hits

Barnearbeid

Det er ikke sjelden en hører om hvor slitsomt det er å ha barn. SÅ mye arbeid! Evig husvask, oppvask og klesvask blir det av det å ha små mennesker i hus! Ja det er anstrengende å ha en familie, men kan vi gjøre det enklere for oss selv med rett innstilling? Forfatteren og trebarnsfaren Tom Hodgkinson oppfordrer foreldre til å "Bring back Child Labor!" -med en dose ironi selvfølgelig. Jeg tror han har et poeng...
Noen ganger kan fjellene med skittentøy virke uoverstigelige.  Illustrasjon av min talentfulle venninne Judith Carnaby

Hvorfor har de aller fleste av oss den innstillingen at husarbeid er noe negativt? -Et evig slit. Et monotont slavearbeid uten like, noe som man gruer seg til å gjøre og gjerne utsetter eller prøver å true overtale andre familiemedlemmer til å gjøre, evt. betale for å ta over?

Jeg tenker at det har nok litt med at i vår tid arbeider gjerne mamma og pappa mye, så det er klart man bare rett og slett er sliten etter en lang dag på jobb. Men jeg tror også det muligens har noe med hvordan man ser på det. 
De fleste jeg har snakket med om dette sier at husarbeid kommer liksom i veien for det andre som man heller vil gjøre. Som for eksempel kvalitetstid med familien.
Men hva om husarbeidet kan være kvalitetstid med familien?

Ja, for vi foreldre glemmer gjerne det faktum at vi har noen fantastisk flinke og villige små hjelpere rett foran nesen vår. Det stemmer. Gratis hushjelp. 
-Jeg skal henge opp tøy jeg. Hvem har lyst til å være med?  "JEEEEEG!!!"




Helt i fra ettårsalderen har barna våre vist interesse for å ta del i husarbeidet, og etter det jeg har opplevd som tidligere barnehageansatt, så er dette helt typisk for de aller fleste barn. Med en gang de er sånn nogenlunde stødige på beina, så fyker de rundt med feiekosten eller støvfilla med verdens største glis om munnen. De ELSKER husarbeid. 

I barnehagen ble det til og  med ofte krangling om hvem som skulle tørke av bordet før maten!
De små bleiebarna vil så gjerne arbeide at de stapper vaskemaskinen full av diverse saker som ikke nødvendigvis hører til i en vaskemaskin, skyller iphonen til mamma i do osv i desperate forsøk på å føle at de bidrar med noe. Fantastisk hjelpsomme er de faktisk, og det fra naturens side!


De proffe kles-opp-hengerne våre. "RISTE godt må man!"


Så hvorfor ikke utnytte det? Hvorfor ikke legge litt energi i å inkludere dem i vaske og rydderutiner så tidlig som overhodet mulig slik at arbeidet blir fordelt? Barn elsker oppgaver! Så lenge oppgaven er tilpasset barnets alder og evne, og de får følelsen av å mestre noe, så ser de slett ikke på husarbeid som noe negativt eller kjedelig. Snarere tvert i mot! 


"Work or play are all one to him, his games are his work; he knows no difference."  -Rousseau, Emilie



Når var det egentlig at vi voksne mistet denne evnen til å nyte litt god gammeldags fysisk arbeid?

Jeg for min del syns det er kjipt å gjøre husarbeid helt alene mens de andre gjør noe annet. Det føles ensomt og kjedelig. Klart at noen ganger vil jeg bare ha alle ut av huset slik at jeg kan få vasket over gulvene en gang uten å ha to unger som sklir rundt på det våte gulvet, men for det meste så syns jeg husarbeid blir så mye hyggeligere når man gjør det til en felles greie.

Så hvorfor ikke prøve? Sett på Yellow Submarine med the Beatles etter middagen, dans, syng og ta oppvasken sammen. En oppgave til hver, vaske, tørke og sette bort. Syng høyt og le sammen. 
Eventuelt gi toåringen en støvkost, sett på litt Lady Gaga mens dere danser bort støvet i leiligheten. Du skal se at de kommer til å trygle om å få tørke støv igjen! 
 -ok ok, det høres jo sykt klisjé ut, men er du klar over hvor GØY dette er for smårollinger? Og derav blir det automatisk gøy for mamma og pappa. Det føles ikke som slavearbeid lenger.

Våre små på henholdsvis (snart) 2 år og 3,5 år, ELSKER å vaske av bordet, fylle oppvaskemaskinen, henge opp tøy. Til og med støvsuging er superartig!

Det eneste vi må passe på er at det aldri blir noen tvang eller en selvfølge at de SKAL hjelpe. For misforstå meg rett: barn har godt av å jobbe og ha oppgaver, men de har også rett til fri lek og til å bestemme over egen tid så langt det lar seg gjøre. Jo yngre de er, jo mindre ansvar bør de føle, mener nå jeg i hvertfall.  De skal ikke føle at mamma og pappa liker dem bedre hvis de vasker gulv liksom. 

Et råd til: Prøv å ikke hvine "OJJ så flink du er!" hele tiden... det straffer seg gjerne senere når higen etter ros og klapp på skulderen blir hovedmotivasjonen.
Bare la dem være i fred og nyte sin egen stolthet over det de gjør. Et "Du har tørket av hele bordet!" som bevis på at du ser dem, holder i massevis. De trenger ingen applaus for kunne å nyte det å arbeide altså. 
(Sam)arbeidsglede!



Barna våre sier ytterst sjeldent nei til å gjøre husarbeid. I hvertfall ikke hvis vi inviterer dem med på arbeidet  leken med en positiv tone:
"Jeg skal støvsuge! Hvem har lyst til å være med?" funker av en eller annen grunn mye bedre enn: "Kom og hjelp meg med å støvsuge!"  Eller enda mindre effektivt: "Uff det er så skittent her, nå MÅ vi støvsuge..." -den slo ikke like godt an.
Hold fokus på det positive! -Samarbeid, mestring og hygge!

Noen ganger trenger vi ikke spørre engang. Så fort vi begynner å rote i skittentøyskurven, så er de trofaste medarbeiderne på plass og drar ut samtlige klær på gulvet og blander dem i en haug.
Trikset da er å puste rolig og ikke skjelle dem ut for kaoset de lager. De vil jo bare hjelpe! (lettere sagt en gjort, jeg vet, men det er så verdt det å prøve!)
Omdirigering av energien og hjelper-ånden deres er mye bedre.

I steden for da å rive seg i håret over kaoset og rope "NEI hold opp da jeg holder på å sortere!" kan man jo prøve seg med et:  "Å se der, du henter jo også skittentøy!  La oss se om vi kan finne alt det hvite tøyet i kurven!" 

Jeg vet det ikke fungerer hver eneste gang, og noen dager vil ikke en toåring noen verdens ting, bare fordi at de er nettopp to år... men jeg anbefaler alle slitne foreldre der ute å "utnytte" det potensialet og arbeidsgleden som ligger i barna deres! La dem inspirere deg! Jeg tror (håper hvertfall!) også at det vil lønne seg veldig når barna blir større. Kanskje det eneste tenåringen din gidder å gjøre sammen med mamma og pappa blir nettopp det å ta oppvasken sammen på fredag etter middagen, fordi at det har vært en positiv tradisjon siden han var liten?


Og bare sånn for ordens skyld: jeg har vaskehjelp en gang i uken, (frem med høygaflene og av med hodet mitt!!!) sånn i tillegg til barna mine, og er ikke flau over det. Jeg er bare ikke effektiv nok til å vaske gulv når jeg er gravid hele tiden! Og uansett hvor flinke barna mine er, så er de enda flinkere til å skitne til... Men jeg håper å kunne slutte å måtte outsource til fremmede så snart ungene blir større ;)



Misliker du husarbeid eller syns du det er hyggelig?
Er det greit å rekruttere en toåring til å gjøre husarbeid syns du?
Liker barna dine å hjelpe til hjemme? Hva er favoritt-oppgavene deres?


14 kommentarer

Kjempefint innlegg! Her har alltid Teo elsket å hjelpe til med husarbeid. Vi gjør det til en hyggelig greie. Han vasker flisgulvene, jeg vasker tregulvene. Han tørker støv, jeg støvsuger. Han VIL hjelpe til, og blir nesten fornærmet hvis jeg vasker gulv uten han :) mestringsfølelsen har alt å si for sånne små. Ikke minst få tilliten som ligger i det og få lov til å gjøre "voksenoppgaver"! Her prøver jeg å gjøre husarbeid til en positiv greie, og håper at vi vinner på det i lengden :)

Veldig bra innlegg! Før jeg fik barn var jeg fast bestemt på at barna skulle være med på husarbeidet. Men det er så lett å glemme. Og så går det så mye fortere når jeg gjør det selv.Men barna syns faktisk det er veldig gøy å være med, så takk for at du minte meg på det. i kveld blir det kesvask-party i heimen.Ps: Jeg har også vaskehjelp. Sssshhhhh.

Jeg er så enig med deg (igjen)!! Det kommer an på humøret om jeg liker husarbeid eller ikke.. Jeg liker å stelle og ordne, og jeg liker å ha det rent og ryddig. Men ofte blir det et ork fordi jeg er sliten eller føler meg alene med alt arbeidet (vi kvinner kan jo kunsten med å skremme bort andre med at de ikke gjør ting på vår måte et du..) eller at vi aller helst skulle gjort noe annet. Når sønnen min på 9mnd blir eldre kommer jeg til å inkludere ham i husarbeidet. Da blir det musikk og null kritikk på støvtørking og det som er. Tror det er viktig både for at barna skal føle at de bidrar, mestrer og for å lære til de blir voksne. Når jeg var lita likte jeg å tørke støv og ble faktisk lei meg når jeg ikke fikk hjelpe til.

Det er foresten ikke noe galt med å ha hushjelp. Skulle jeg gjerne hatt selv med 100% jobb og familie. ;)

Ang. vaskehjelp: Jeg leste en gang at det å outsource med husarbeid er en måte å dele rikdommen sin på. Vaskehjelpen trenger penger, du har penger, og så lenge du ikke utnytter arbeiderne dine (jeg mener her: ringe kl. 4 om morgenen, ikke gi dem lønn når du skal) så ser jeg ingenting feil med det, etterpå er jo alle gladere :)

Jeg oppdaget også at jenta mi var en flink liten hjelper i ettårsalderen. Så nå er det kjempegøy å hjelpe til med å tørke bord og henge opp tøy. Tørke bord er absolutt favoritten. Jeg vurderer å kjøpe et lite feiebrett, så kan hun snart feie opp brødsmulene etter seg selv når hun har spist. ;) Det blir vel ikke alltid helt som jeg har tenkt, men jeg tenker at jeg må "smi mens jernet er varmt" når det gjelder den her interessen for husarbeid.

Takk Monica:) Så flott, jeg håper også at vi får noe tilbake senere for det å inkludere dem nå. Men uansett om de blir like uhjelpsomme som alle typiske tenåringer, så har jeg i allefall velvillige hjelpere NÅ og det sier jeg ikke nei takk til.

Tusen takk! :) Ja det er alt for lett å glemme det! Akkurat derfor jeg skrev dette innlegget, fordi det gikk opp for meg at jeg hadde glemt meg litt. Skal bli enda bedre på å inkludere jentene fremover :) hehe, er det rart man er litt redd for å snakke om vaskehjelp mtp Marte-gate :P

Ja enig i at det kommer an på dagsformen om det er moro eller ikke med husarbeid:) Høres ut som en bra plan du har ;)

hehe, den var snaisen! Nei vi har faste arbeidstider en gang i uken hvor vaskehjelpen kommer og tar gulvvask og badet, og han (heia likestilling!) får godt betalt :)

hehe, så koselig:) Hva er det med filler som fascinerer dem sånn? Våre eeelsker også å tørke av bordet :) Lillesøster henter ofte feiebrettet og kosten selv og begynner å feie under bordet! :D Ja jeg håper og tror at hvis en gjør det til noe positivt og hyggelig i barndommen, så vil det hjelpe når de blir eldre.

Jeg har lest litt om Montessori, menst fordi jeg ønsker å se det i forskjell til min egen erfaring med Steinerskolen, og i begge disse filosofiene både i barnehage og skole så er dette med deltakelse i hjemmet viktig. Denne bloggen skriver om det mye bedre enn jeg noen gang kunne sagt det: http://thefullmontessori.wordpress.com/tag/work/Lykke til med siste innspurt før Lillebror ankommer! :)

Jeg har også tenkt å nevne Montessori-pedagogikk, men du, Anonym, gjorde det først :) Ikke i tvil om at deltakelse i familieliv er viktig, spesielt når barn selv setter pris på at vi voksne lar dem hjelpe oss.

Jeg er ikke så veldig glad i husarbeid nei:P Men jeg gjør selvføgelig masse husarbeid hver dag likevel. 2-åringen her i huset går rundt med vaskefilla.. tar fram moppen eller vil støvsuge.. Han vil også vaske ting eller hjelpe og brette.. det blir som regel mer jobb på oss.. men kanskje like greit å la ham prøve så slipper vi trassanfall.

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere