hits

SOLODEBUT

12.04.2013 - 16:08 29 kommentarer

Plutselig kjenner jeg ånden komme over meg, og angsten som har hatt et klamt kvelertak rundt strupen min de siste ukene, løsner litt på taket. Dette skal jeg klare. I dag skal jeg ha solodebut: Jeg skal ut av huset med hele ungeflokken for første gang  alene.

Klokken nærmer seg ti på formiddagen. Jentene skal være i barnehagen om en halvtime. De to har allerede rukket å servere flere saftige trassanfall, lillebror har produsert den første av dagens tretten bæsjebleier. ( Sånn, da var det  ordet på plass i søkemotorene..)

Jentene forsvinner inn på hjemmekontoret hvor de absolutt ikke skal leke, men i steden for å løpe etter dem, velger jeg å benytte øyeblikket til å få et forsprang. Jeg hiver på meg klærne, pusser tennene mens jeg koster litt rouge på kinnene mine, binder på meg bæresjalet, kler på Lillebror, og kler lillebror på meg. Dropper å gre håret og hiver på meg en lue.

Det har nå gått hele TI minutter, og jeg har ikke et sekund å miste. Det dødsblikket til førskolelæreren når vi kommer for sent, det vil jeg helst unngå. Spesielt  i dag.

Når jeg er ferdig, finner jeg jentene som leker mor og barn inne på kontoret. Lillejenta har klart å klemme seg oppi vippestolen til Lillebror (som heldigvis viste seg å være ganske stabil) og sitter bom fast og hyler mens Storejenta forsøker å røske henne ut av stolen.

Jeg får dratt henne ut av vippestolen og kler på begge jentene. Nå mangler det bare yttertøy. Men før det må jeg bare kjapt inn på et annet rom for å si noe til Tyskeren. I mens forsvinner søstrene inn på badet. Et minutt senere kommer Storejenta hylende inn til oss.
"R skrudde på VANNET!"
Javel, sier jeg. -Og?
"Vi satt i badekaret, og R skrudde på vannet!"
Dritt.

Okay, ikke mist fokuset nå. Pust.
Av med alle klærne og på med nye.
"NEI IKKE DEN STRØMPEBUKSA! JEG VIL HA SKJØRT OG BADEDRAKT!"
Jeg megler og inngår kompromisser. Hun får ha på seg søsterens klær. Fordi at det er visst innmari kult med for små klær? What ever. Heller litt korte bukser enn badedrakt i april, spør du meg.

De neste minuttene ble litt tåkete, men jeg husker at Tyskeren hjalp meg på med støvlettene, før jeg snublet ut av ytterdøren med alle tre barna, alene.

Jeg setter jentene i vogna, og de finner ut at de skal motivere meg til å gå ekstra raskt til barnehagen... "JEG VIL HA MAT! MAMMA JEG ER SUUUULTEN!" skriker de akkurat i det nabogubben går forbi og ser på meg med et blikk som sier:  kanskje du burde fóre de ungene dine av og til?

Igjen megler jeg. -det er snart lunsj i barnehagen. Hvis vi går nå, så rekker vi det!

Ute regner det. Jeg trasker av gårde med to i vogn og en på magen. Jeg har på meg en rød regnkåpe og en enda rødere lue. Paraply har jeg glemt, men det driter jeg i, for jeg vet strengt tatt ikke hvordan jeg skulle klart å holde en paraply med denne gjengen på tur.

Ti minutter igjen. Jeg øker tempoet. Trasker igjennom regnpyttene mens jeg regelmessig kaster et blikk nedover på Lillebror som henger på puppen inni sjalet. Værsåsnill ikke våkne opp! ber jeg.
Jepp det stemmer. Må man så må man. Det ammes on the go. Hands free.



Da vi kommer frem til barnehagen, er det helt stille utenfor. Ingen foreldre eller barn som myldrer foran inngangen. Vi er sene. Veldig sene. Jeg får øye på en av førskolelærerne til Lillejenta i vinduet. Hun skuler bort på meg mens jeg går "the walk of shame" bort til inngangsdøren.

Så skal jentene opp av vogna, og vogna skal låses med sykkellås. Plutselig blir jeg blind. Det svir i øynene. Hva i helsikke? Jeg blunker som en galning og får synet tilbake. Jeg kjenner etter i pannen. Enda en svetteperle treffer øyet mitt. Ja det stemmer. JEG SVETTER JO SOM EN GRIS. Ikke nok at jeg skal komme for sent, men jeg kommer attpåtil til å stinke som et svin når jeg endelig får levert jentene.
Bare sånn FYI: jeg som pleide å løpe orientering har ALDRI svettet like mye som jeg gjør nå som småbarnsmor...

Inne i garderoben til småbarnsavdelinga river jeg av Lillejenta yttertøyet og dytter henne  (så kjærlig som det går an å dytte noen) bort til døren. Åpner opp og klistrer på et smil mens jeg prøver å virke mindre andpusten enn det jeg er. "Ha ehhn fihhn dahhg lillemohhr! Seehhs etterpåhh!"
Læreren hennes hever et øyebryn.

Videre. Storejenta skal opp i tredje etasje. TREDJE for helsikke. Jeg har på meg tre lag med klær ("vår" du liksom..) pluss en baby i bæresjal og regnjakke over. Svettesituasjonen blir nok ikke noe bedre etter dette.

Vi peser oss opp trappen og inn på avdelingen hvor jeg blir møtt av intet mindre enn to førskolelærere og en assistent som alle gir meg samme blikket. "Shame.On.You".
Jeg kjenner svetten renne i nedover pannen igjen.
"Jaeeh jeg vet jeg er eeh, litt sen menneh, ja dere skjønner det er første gangen jeg er ute med alle tre samtidig ogeeh.." Jeg stopper.
Jeg har nettopp innsett noe. Jeg klarte det jo. Storejenta løper for å klemme en av de ansatte og det ble ikke noe hadet-drama engang.

Begge jentene er levert, og Lillebror sover enda. Så jeg driter i å forklare meg noe mer til de ansatte. Jeg bare smiler, sier hadet og trasker ut av barnehagen mens jeg føler meg som selveste supermamma. Eller, ok greit, kanskje kusinen til supermamma eller noe sånt. Supermamma ser kanskje litt heitere ut. Hun går sikkert med hæler, og svetter ikke fullt så mye.

Men who cares. I DID IT!  Det er kanskje  ikke en prestasjon å ha  barn, men dærsken, av og til føles det som en prestasjon å ha med dem å gjøre.


Fornøyd med debuten. Svett, regnvåt og sliten, men stolt. 



Hvordan gikk det med dere andre to- og trebarnsmødre da dere var alene ute på tur med alle ungene for første gang? Lett som en lek, eller tett på katastrofe?



29 kommentarer

Mrs. Smith

12.04.2013 kl.17:36

Sorry, Jona, men jeg fikk svettebrøt av å bare lese dette!:PDu er god!

Anonymous

12.04.2013 kl.17:48

Det som beundrer meg mest, Jona, hvor i allverden du finner tid til å skrive?Og hver gang jeg leser, så smiler jeg uansett om hva du blogger her. Du er helt fantastisk!!

DillasDag

12.04.2013 kl.18:05

Herregud, du er så dreven! Å amme i bæsesjalet på farta?? Har aldri tenkt på at det er en mulighet engang! En dag skal jeg bli like pro som deg:)

Nina

12.04.2013 kl.19:18

jeg syns du er hot nok jeg! kusinen til supermamma du liksom. GODT JOBBA :D
Nå har jeg vært 2 barns mor i 4 dager, og var ute av huset idag med barna og gubbe! Ikke i form og ikke sjans i havet for og klare og ha med meg de alene. Ihvertfall enda ;) hehe.Men all ære til deg som var ute med alle de små :) Morsom lesing dette !! keep up the good work :)
WOW! You're good :DKjenner alt for godt til følelsen. Nå er det lengste jeg har gått, rett utenfor leiligheten, i 15 min. Det var mer en nok for meg! :P

Anonymous

12.04.2013 kl.20:33

Min debut med de tre små var fra barnehagen til parkeringsplassen, en distanse på omtrent 30 m. Jeg prøvde å ta meg god tid og ikke stresse for å unngå scener der andre foreldre og de ansatte stirrer på trassige unger med medlidenhet i blikkene. Dette til ingen nytte, en hylende 2 åring overdøvet en skadefro 3- åring med en unormal ondskapsfull latter. Blikkene var der, men jeg la ikke merke til dem pga svetten i øynene (merk: det var minusgrader ute). Så jeg vil påstå at orientering bare er peanuts i forhold til ekstremsporten vill-trilletur-i-regn-pga-sent ute- greien din. Vi tar det som trim. Nå har jeg noen ukers erfaring med barnehagehenting og svetter ikke fullt så mye alltid...Mvh Kristin ( takk for anonymtipset;-))

underveis

12.04.2013 kl.20:59

Du - det er klart at dette er en kjempeprestasjon! Livet både med og uten barn er fullt av masse prestasjoner - hver dag. Du skal ha ros og honnør og alt som er.(det var jo ikke det jeg mente.., det var mer det at selve det å HA barna, ha barn - er mer en gave - riktignok stappfull med utfordringer - enn noe vi setter igang og presterer selv helt alene vi voksne. Men mye å jobbe og streve med er det jo....)Gratulerer. Du klarte det, jo. Jeg har aldri opplevd strenge førskolelærere pga leveringstidspunkt. Jeg har alltid tenkt at det bestemmer vi selv som foreldre (bortsett fra hvis de skal på tur selvfølgelig). Husker ikke når jeg dro ut med alle tre alene første gang - men Lillebror her var jo så "enkel" og godtok "alt" det første året - så det var de to som løp og kunne protestere som var utfordringen i hvertfall. Lykke til med neste tur! Heia deg.

Anonymous

12.04.2013 kl.21:07

Du er flink :):) gøy å lese :) er det en spesielt tid se må bære i barnehagen ? Annerledes enn i Norge? Snakker barna tysk? Inspirert av bloggen din :):)

Jona (Mammalivet i Berlin)

12.04.2013 kl.21:11

Først av alt, bare så det ikke blir noen misforståelser her: jeg linket til innlegget ditt fordi jeg syns det er så bra!:) Og jeg forstår hva du mener. :) Og når det gjelder de strenge ansatte i bhg, så er det snakk om at de mener barna bør komme innen en viss tid slik at de blir med på morgenrutinene, eller i det minste rekker lunsjen :P Men vi syns det er viktigere at de får tid med oss på morgenen, for vi har faktisk tid da. Og det er jo det beste de kan få : tid med mamma og pappa. :) Ja jeg føler også det er de store som er mest utfordrende! :) takk :)

Beate

12.04.2013 kl.21:35

Du har herved en ny leser, og en stor fan! Du er rå :) Har litt større barn nå, men kjenner meg så godt igjen i alt du skriver. Klem fra Beate

Pia

12.04.2013 kl.22:53

Ha ha, husker ikke helt åssen det var, men husker at jeg grudde meg veldig, ja. Åssen skal jeg klare dette, lissom? Men så går det ei stund, og så blir det plutselig et kakestykke. Eller piece of cake, som vi sier her i Norge.

Kristine Tønnevold Davidsen

13.04.2013 kl.02:01

Jeg husker da jeg skulle ha med to stykker ut. Og de lånte jeg bare. En gutt på 6 1/2 år som skulle leveres i barnehagen til et bestemt klokkeslett. 0930 tror jeg det var. Og en sørdeles aktiv gutt på 2 år. Minsten skulle stelles og kles, nisten til eldste skulle smøres, eldste måtte ha en tykk genser med i bhg, og den måtte letes fram. Yngste satt ikke i ro, så jeg trædde på han et og et plagg innimellom matpakkesmøring og alt annet som skulle gjøres. Eldste kledde seg heldigvis selv. Men for sikkerhets skyld likte ikke han hull, så det ble litt styr mex den tykke genseren underveis....... Attpå skulle vi innom butikken og kjøpe yoghurt som eldste skulle ha med i bhg. Men vi klarte det, alt sammen, vi kom tidsnok. Den dagen glemmer jeg aldri!!! Etter det har jeg full forståelse for alle mødre/fedre som kommer seg velberget ut døren tidsnok!!! Med både barn og seg selv presentabelt kledd!!! Har en venninne som er alenemor til tre aktive gutter på 6 1/2, 5 1/2 og 20 mnd. Hun er min store helt!!! Var der i forgårs og hjalp til litt. Det går i ett hele tiden. Ikke snakk om noe slaraffenliv i sofakroken der i gården!!! :-)

Anonymous

13.04.2013 kl.14:10

Hei!Det er helt fantastisk å lese innleggene dine, spesielt dette. Jeg er mamma til 2 gutter på 3,5år og 4mnd. Jeg hadde litt angst for første gang jeg skulle bringe/hente storebror etter fødselen til nr 2. Jeg virkelig kviet meg. Storebror har en tendens til å springe vekk og bli helt hysterisk når vi skal hente han i bh. Han vil overhodet ikke hjem! Man føler alle blikkene rundt seg når man med tvang sleper han (jeg greier ikke bære han lenger) vekk fra bh. Hvordan skulle jeg håndtere dette med en baby med meg i tillegg?! Når jeg pratet med mannnen min, som er roligheten selv så kunne han virkelig ikke skjønne at jeg gjorde så mye oppstyr rundt dette. Vi hadde jo trossalt bare to unger. jeg kjente det varmet i hjertet mitt når jeg leste dette innlegget, for det er en bragd disse "enkle" tingene, og det var ikke bare meg som hadde disse tankene, følelsene og høye pulsen. Fortsett med å skrive om disse hverdagslige utfordringene:-)Ida

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:09

hehe takk. Jo, som sagt: jeg ammer handsfree -når Lillebror går med på det. Og skriver eller leverer i barnehagen i mens.. :P Første gangen vi fikk barn ville det aldri falt meg inn at det gikk an. Men nøden lærer en naken kvinne å spinne :P

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:12

hehe, ja det går an. Med en god del øvelse, vel å merke. Jeg så ikke så lur ut de første gangene jeg prøvde :P

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:12

hahah takk :P

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:13

hehe, nei Lillebror er snart 4 uker gammel han, og dette var første gangen jeg turte å ha med alle tre ut på tur. Du har god tid ;)

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:15

hehe:P takk takk. Det er himla styr ja. Jeg tør nok ikke å begi meg ut på større eventyr helt enda. Denne turen var nok action ;)

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:19

Hei Kristin ;) Hehe, det hørtes vilt ut! All ære til deg! Håper jeg også snart takler levering og henting bedre, med litt mindre svette:P

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:22

Takk takk. Føltes som jeg vant i marathon nesten :PDet er ingen spesiell tid de MÅ være der innen. Men de ansatte er likvel ikke særlig blide på oss hvis vi dukker opp midt i lunsjen liksom. Og det skjønner jeg jo. Det forstyrrer jo rutinene til gruppen. De fleste barna er der rundt 7-8 om morgenen. Vi er der i 10 tiden, hvis vi er raske ;P Men jeg syns det er godt for ungene å ha god tid hjemme om morgenen. Jentene snakker tysk og litt islandsk.

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:23

Oj takk, så gøy da Beate!

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:25

Ja jeg har grudd meg noe sykt til dette. Jeg visste jo at jeg kunne klare det på et vis. Spørsmålet var bare hvor mye bestikkelser, trassanfall, svette og tårer det ville koste... :P Gikk sånn tålig greit vil jeg påstå. Blir nok..eh.. *annerledes* etter hvert får vi håpe :P

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:26

oj hjelpes det hørtes travelt ut! Men herlig fred så flink og snill venninne du er! Heldig venninnen din er som har deg:)

Jona (Mammalivet i Berlin)

14.04.2013 kl.15:29

Tusen takk Ida :) Ja jeg kjenner til den derre "jeg skal IKKE være med hjem" -leken... Treåringen vår tar den også ofte. Og det er vel grunnen til at jeg ikke har turt å dra med Lillebror og hente dem alene i bhg enda :PTakk for at du deler!

Sirkusprinsessen

14.04.2013 kl.21:31

Phu, blir svett av å bare sitte her å lese! Kjenner meg veldig igjen her ja, men kan heldigvis si at det blir nok bedre etterhvert når minsten blir større. For det var mest i starten av min trebarnsmorkarriere at det var kaos, det roet seg etter noen månder. Den aller første gangen jeg skulle avgårde med alle tre gikk det faktisk strålende: http://sirkusprinsessen.blogspot.no/2012/02/mamma-er-du-supermann.htmlMen en annen morgen mistet jeg et av barna på veien: http://sirkusprinsessen.blogspot.no/2012/03/ting-gar-ikke-alltid-som-det-pleier-og.html

Drømmelykke

14.04.2013 kl.22:58

Jeg må si at jeg vet ikke om noe annet liv enn dette. Da min første ble født var det rett ut for å levere bonusen i barnehagen og han MÅTTE være der til halv ti. Ingen babyerfaring og baby som IKKE skulle ligge i vogn ( bæresjal visste jeg ikke at eksisterte en gang!) + en seksåring som hadde sterke meninger om det meste ;) Må si jeg kjenner meg igjen i alt du skriver her og slike dager dukker stadig vekk opp innimellom! Skrev faktisk akkurat om det selv senest i dag :) Ha en fin kveld, supermamma! :)

Anonymous

16.04.2013 kl.00:01

Jeg er imponert!! Brukte uker, eller kanskje måneder, for å mote meg opp til å min eneste med ut på tur alene. 3? Da hadde jeg nok ringt for assistanse!

Diaperdivadiary

16.04.2013 kl.13:45

Jeg har bare TO, men barnehageHENTINGEN (pappa leverer.. og de gangene jeg må gjøre det.. da dør jeg av utmattelse etterpå!)pleier som regel å bli en katastrofe. Må ta med bestikkelser for å gjøre det gjennomførbart! :-)Syns du ER definisjonen på Supermamma jeg!

Skriv en ny kommentar