hits

Tyske foreldre raser over boken jeg kjøpte




«Å la en baby gråte alene er ikke å trene den til å trøste seg selv», hevder motstanderne av søvntrening, «det som skjer er faktisk at de gir opp å uttrykke sine behov.»

 

"Alle barn kan lære seg å sove" heter boken som for tiden får knallhard kritikk i Tyskland. Akkurat nå foregår det en underskriftskampanje mot salget av boken.


Tyske foreldre har fått nok

Boken som først ble utgitt for drøye ti år siden, har blitt solgt i over 700.000 + eksemplarer, og ble utgitt på nytt i oppdatert versjon i 2006.

Boken handler om barns søvn og hvordan man kan løse søvnproblemer hos de små. Første del av boka består av generell info om søvnforskning og hvor mye søvn barn egentlig trenger. 

Men så kommer delen som får Tyske foreldre til å rase: søvntrening.

"Denne metoden er rett og slett grusom, og det burde ikke spres propaganda for den! Til og med Ferber har distansert seg fra sine opprinnelige metoder" sier en av foreldrene som har skrevet under kampanjen


Søvntreningsprogram

Boken "Alle Kinder können Schlafen lernen" inneholder et detaljert program for småbarnsforeldre, hvor målet er å få barnet til å sove hele natten, eller i det minste klare å sovne på egenhånd når de våkner i løpet av nattetimene. Kort forklart, så ligner opplegget i boken på en modifisert og litt "mykere" versjon av den mye omtalte Ferbermetoden. Den mye omstridte Ferbermetoden innebærer blant annet å la barna gråte uten trøst i opptil en halvtime for å trene barna til å sove hele natten. Det som gjør saken interessant, er at Ferber, som var inspirasjonen til metoden i boken jeg kjøpte, nå har distansert seg fra sine opprinnelige anbefalinger, og har gitt ut en meget redigert nyutgave av sin egen bestselgende bok. 


"Alle barn kan lære seg å sove" (Jedes Kind kann schlafen Lernen) inneholder tabeller som viser hvor mange minutter man skal trøste barnet, før man går ut av rommet og blir der i x antall minutter, uansett om barnet gråter.

De første dagene av programmet, er det snakk om å la barnet gråte i 1 minutt alene, for så å øke til 3 minutter i løpet av tre dager. Man får gå inn til barnet etter den bestemte tiden, men da kun for 1 minutt, for så å gjenta prosessen til barnet sovner av seg selv. Dette kan gjerne ta opptil flere timer per kveld å gjennomføre. I boken hevdes det at de fleste barn vil sove mye bedre allerede etter tre dager, men at det kan ta opp til to uker før den endelige effekten vises.

 

"Følg med på klokken når du går ut av rommet fordi minuttene kan føles lange. Døren kan være stengt til du går inn igjen. [...] Når du går inn kan du snakke med barnet og stryke, men du må aldri ta barnet på fanget eller tilby hjelpemidler som smokk eller flaske. Barnet skal heller aldri sovne mens du er inne på rommet." -utdrag fra boken "Alle Kinder können schlafen lernen". A. Kast-Zahn & H. Morgenroth



Vi prøvde

Denne boken har vi altså i bokhylla vår. Vi kjøpte den i et desperat forsøk på å hjelpe vår eldste datter med å sovne om kvelden og sove bedre, da vi ventet vår andre barn. Storesøster var 1,5 år gammel, jeg var høygravid og utslitt etter mange måneder med konstant avbrutt nattesøvn. Vi var bekymret for hvordan vi skulle takle overgangen til å bli tobarnsforeldre når vi var utslitte og hadde dårlig samvittighet for at vi var veldig reduserte og ble fort frustrerte på dagtid.


Bestselger

Den omstridte boken er en bestselger, og den hadde hundrevis av positive omtaler der ute fra foreldre som sa at dette ble deres redning når ingenting annet hjalp. Så selv om jeg ikke følte meg så sikker på om dette var veien for oss, hadde jeg et håp om at vi skulle få det bedre.


Tvilen

Den første natten var som forventet, helt grusom. Jeg tror jeg fikk til sammen tre timer søvn, spredt utover 10 timer med vekselvis 1 minutt gråt og 1 minutt trøsting. Vi var forberedt på at det ville bli tøft, for det stod det i boken, men likevel kjente jeg en tung klump i magen som sa meg at dette ikke var i tråd med det jeg følte var best.


Det er her jeg skulle ønske jeg hadde kvinnet meg opp og stolt på magefølelsen. Men vi var førstegangsforeldre, og fikk så mye velmente råd om at "dette er bare noe alle må igjennom", eller "det er naturlig at barn gråter, men det betyr ikke at man skal la dem herske over familien".  Jeg følte jeg i det minste måtte prøve det først, før jeg kunne gjøre meg opp en mening om søvntrening. Dessuten var vi så utslitte at en bok som lovet å binde ende på alle søvnproblemer ble vanskelig å motstå.


Vendepunktet
 

Den tredje natten med søvntrening satt jeg sammenkrøllet på gulvet utenfor rommet til jenta vår med en diger gravidmage. Alt jeg klarte å tenke på var hvor mye jeg ønsket at klokken skulle tikke fortere slik at jeg kunne gå inn og trøste henne som gråt der inne. Jeg hadde bare vært inne to ganger den kvelden, og så for meg enda en lang og vanskelig natt. Men så skjedde det noe som jeg aldri vil glemme.

 

Gav opp
Den såre gråten døde langsomt ut, og til slutt var det bare stille snufsing jeg kunne høre fra det lille rommet. Jeg ventet til det ble helt stille, før jeg listet meg inn døren for å se om hun sov. Da jeg gikk inn, ble jeg møtt av et blikk som gjorde noe med meg. Hun lå der, lys våken, men ansiktet hennes skremte meg. I et par sekunder stirret hun tomt på meg med uttrykksløse øyne, før hun la hodet ned på prinsesseputen sin og lukket øynene.



Jeg gikk ut på stua og gråt. Endelig hadde hun lært å sovne, selv. Vi hadde jo klart det! Men jeg var ikke glad. Jeg gråt fordi at jeg var helt ødelagt av dårlig samvittighet. For selv om boken hadde forsikret meg om at barnet mitt skulle lære seg å trøste seg selv, og at det jeg nettopp hadde opplevd, var et bevis på at metoden fungerer, så føltes det på ingen måte som en seier for mammahjertet. Det var noe ved måten hun så på meg, som fikk meg til å forstå at ikke denne metoden passet for hverken henne eller meg.

Hun hadde ikke lært seg å trøste seg selv. Jeg tror hun bare gav opp å søke trøst hos meg.

 

Etter denne natten sovnet Storejenta av seg selv uten gråt, og sov stort sett hele natten. Vi var glade for natteroen, men inni meg boblet det av dårlige følelser.

 

Sykdom er unntakstilstand
Noen uker senere ble hun syk, og i boken stod det at dette var unntakstilstand, og at man ikke bør gjennomføre søvntrening i slike perioder. Den uken var vi der for henne og trøstet henne hver gang hun våknet om natten. Jeg var så sliten at jeg ofte sovnet inne på gulvet på barnerommet om natten, men jeg var glad for at de dårlige følelsene hadde roet seg.

Da jenta vår ble frisk, var jeg på ingen måte klar for en ny runde med søvntrening. Vi kjempet oss heller igjennom noen uker med kjempelange leggerutiner og en del oppvåkninger om natten. Jeg har informert meg om alternativer til skrikekurer og vi står alltid opp og trøster hvis et av barna våre våkner om natten. Når jeg tenker over det nå, så føles det ganske rart å ha denne boken med tabeller over skrikekurer stående i hyllen. Men jeg forstår også veldig godt dem som prøver det ut. Jeg har vært den desperate, søvnløse mammaen jeg også. 

 

Jeg støtter kampanjen
Nå foregår det altså underskriftskampanje mot denne boken i Tyskland. Over 4400 tyske foreldre har skrevet under og krever nå at forlaget skal stoppe salget av en bok som fremmer søvntreningsmetoder som de mener er helsefarlige for barna. Jeg er enig med dem, og har signert kampanjen mot boka som vi kjøpte for tre år siden.


Får vi riktig informasjon? 

Det er egentlig ganske utrolig hvordan prinsippene faller som fluer når man får barn. Nye verdier kommer til, man lærer å stole på seg selv og finne sin egen vei. Jeg dømmer ikke dem som prøver ut søvntrening. Jeg har jo vært der selv. Men jeg lurer på om vi egentlig får nok informasjon om konsekvensene av slike opplegg. Både i Norge og i Tyskland har jeg for eksempel blitt fortalt av helsepersonell at jeg for all del IKKE skal samsove med barna mine, og at jeg ikke skal amme babyen i søvn, selv om det finnes haugevis av forskning og undersøkelser som konstaterer at det er ufarlig, og faktisk veldig sunt for både mor og barn.


Søvntrening anbefalt?

"Anbefalt av barneleger og foreldre" står det på forsiden av boken som det nå protesteres i mot. Men anbefales den virkelig fortsatt? Det er tydelig at det finnes tusenvis av foreldre som IKKE anbefaler den. Og de barnelegene som tidligere har anbefalt denne boken burde kanskje oppdatere sine kunnskaper og se på hva nyere forskning rundt temaet beviser.

 

Jeg har i løpet av de siste månedene brukt utallige timer på research omkring temaet søvntrening, skrikekurer, mating etter skjema ol, og jeg gleder meg til å snart dele hva jeg har funnet med dere. Senest i går fikk jeg tak i en rykende fersk, gigantisk oppsummering av over førti forskningsrapporter om sønvtrening og skjema-mating av barn. Å lese den gjorde meg bare enda sikrere på at jeg ville skive under kampanjen mot «Alle barn kan lære seg å sove». Det er tid for en endring i allmenne holdninger i henhold til skrikekurer og søvntrening mener jeg. Helsepersonell som er i kontakt med mødre og barn bør bli ordentlig oppdatert på hva forskningen egentlig sier oss.

 


 

 

Synes du vi får tilstrekkelig informasjon på helsestasjon/sykehus mtp søvntrening?
Har du lest søvntreningsbøker eller prøvd skrikekurer og lignende programmer? Hvordan gikk det?

Hva tenker du om at slike metoder er allment godkjente og ofte blir anbefalt av helsepersonell?



 

22 kommentarer

Jeg er glad for at uansett hvor sliten og desperat jeg har vært så har morsinnstinktet vært sterkere.. :)

Selvom jeg har fått min dose med gode "kurer" servert jeg også, så har jeg gjort som jeg mener var best selv :)

Og det er ingen som trenger hjelp til å sovne til de er konfirmanter uansett :)

Den metoden jeg halvveis prøvde et partre kvelder var "opp ned" metoden som innebærer at man skal trøste barnet, være der osv. Men det skal legges ned hver gang det er rolig.. gråter det skal det taes opp igjen og trøstes til det er rolig før det legges ned igjen.. Og sånn gikk jo kveldene.. :) virket det :)

Jeg er helt enig med deg Jona. Er rett og slett forbanna lei rådene og skrikekurer som etter min mening er gammel info. Og jeg har aldri følt det naturlig å gjøre sånt mot barna. Har vært fristet til å prøve i desperasjon men heldigvis som med deg har mammahjertet visst bedre. Vi må bare tørre å stole på oss selv og drite i (nesten) alle råd. Er skremt av at dagens helsesøstre og andre fortsatt anbefaler dette. På tide de våkner opp. Og hurra for deg som gjør research på dette! Har lest litt på lykkelig barndom om dette og da følt meg trygg på å ikke bruke ferber metoden og ikke være redd for at babyen skal bli bortskjemt! :D:D

Jeg - som tysk mor - støtter kampanjen IKKE!

Kanskje vi er glad og lykkelig at begge barn sovne alene fra nesten første dagen (og hvis de er sunn!), uten å amme eller bære. Vi har aldri prøvd "Ferbermetoden", men vi har ritualer. Det fungerer i 6 av 7 natter.

Hvorfor jeg ikke støtter kampanjen?! For jeg tror at det er ikke den riktige veien å forby bøker.

Det handler om oppklaring og alternativer.

Det finnes så mange bøker på market jeg støtter ikke. Så mange som sier noen helt annet jeg og mange andre anbefaler for barn. Så mange bøker som "forårsaker" problemer - kanskje.

Jeg vet mange som liker boka "Jedes Kind", og mange (særlig de som har ikke lest den...) som liker den ikke. Jeg kjenner den ikke og derfor kan jeg ikke dømme.

Men aldri forbyr boka!!!

Helt enig. Vil mye heller anbefale Elisabeth Pantleys bok "Søvn uten gråt". Viktig at de som strever får gode alternativer til gråtekurer. Det finnes mange andre alternative metoder som fungerer, bare synd at det eksisterer lite kunnskap omkring dette på mange av helsestasjonene.

er enig i at man ikke skal la små ligge og gråte alene. Men støtter forsåvidt opp om å ikke ta ungene opp - men kose med dem mens de ligger i seng, og sitte på gulv ved siden av seng osv. Samsove har jeg alltid anbefalt. Når baby sover, skal ikke mamma vaske gulv, sette på åtte maskiner, tømme oppvaskmaskin - alt dette kan hun gjøre mens baby sitter i vippestol/henger i sjal, eller få sin verre halvdel (om hun har en) til å ordne. Mamma og baby skal hvile sammen. :)

Kommentaren min fra insta:

"Så fantastisk å se at foreldrene protesterer mot den! Jeg har alltid fulgt min egen magefølelse og alltid vært veldig sterkt i mot gråtekurer. Jeg har en kompis som er barnepsykolog, og han sier at de ikke er i tvil om at slike gråtekurer kan være skadelige for barna nå i dagens samfunn, men han sier også at det er vanskelig å få andre fagfolk til å høre på det. Man må rett og slett gå sakte for å endre tankegangen gradvis. Selv når de viser forskning som viser at barna får endringer i hjernen av å gråte alene er det vanskelig å nå ut til enkelte. Frustrerende!"

Jeg sljønner ikk den motstanden jeg, mot å høre på ny forskning og akseptere at ting endrer seg når man vet mer. Sånn er det jo med alt. Før i tiden brukte man ikke barneseter heller, og alle barn skulle ligge på magen å sove. Sånn er det jo ikke nå, og det aksepterer folk.

Jeg synes altså det er helt horribelt at slikt er akseptert og blir anbefalt.

Og jeg synes ikke helsestasjon er gode på det der. Mange blir jo anbefalt slike ting på helsestasjon og. Det er jo bare flaks hvis man møter en god, oppdatert helsesøster.

Vi har verdens beste da, hvis ikke hadde det nok blitt litt "krasj" mellom meg og vedkommende. (Vi har opplevd det en gang og, hun var grusom, jeg kuttet egentlig ut hele helsestasjonen pga. det. Men så fikk jeg tilbud om å komme til hun vi har nå isteden, anbefalt av en venninne, og det er jeg glad for nå!)

Jeg får litt grøssninger bare av ordet søvntrening jeg.

Vi foreldre liker å sove sammen med hverandre, men ungene skal liksom ligge alene og gråte? Jeg kjenner det blir veldig sært.

Lydia: Jeg skjønner hva du mener Lydia. Men de ber ikke om å forby boken helt. Bare at forlaget slutter å selge den utgaven som er i salg nå. Jeg har snakket med noen av dem som er aktive i kampanjen, og de ønsker at forfatterne skal revidere sin bok og forhåpentligvis komme med en mer oppdatert versjon. Selv Ferber har jo nå gått tilbake på mage av sine opprinnelige anbefalinger fordi at han ser hvor alvorlige konsekvenser søvntrening av denne typen fører til.

Ritualer er supert! Det trenger selv vi voksne :)

Veldig bra at du tar opp dette! Det er merkelig at så mange har en oppfatning om at små babyer skal være i stand til å sove selv, sovne selv, trøste seg selv osv når de er prisgitt oss i ett og alt. Det er feil å kalle babyers og små barns oppvåkninger for et søvnPROBLEM for det er ikke et problem, men helt naturlig.

Det er forferdelig å få for lite søvn over tid og man blir desperat. Derfor er det bra at stemmer som din når ut og informerer!

Vi bysset og ammet i søvn de første månedene, men etter hvert ble vi usikre på om det var det som var riktig eller om vi burde begynne å venne lillemannen til å sovne av seg selv. Denne byssingen tok veldig tid, han våknet stort sett når vi la han ned og han begynte jo å bli ganske tung å bære på i lengden. Noen skrikekur var aldri aktuelt, det føltes rett og slett helt feil å ikke trøste når mini gråt. Vår løsning ble etter hvert å ta opp og roe når han gråt, for så å legge ned igjen når han var rolig.

Det med søvn er så vanskelig, man føler seg så hjelpesløs når det står på som verst. Ikke syns jeg det var lett å finne god informasjon om temaet heller. Stort sett ble det til at mannen fant informasjon ala skrikekur og jeg fant informasjon som var på den helt andre enden av skalaen. Som førstegangsforeldre blir man ikke noe klokere av det der. Mini sovner nå stort sett greit, og som regel gjennom natten (de siste ukene i alle fall). Så metoden vi har kommet til gjennom magefølelsen har i alle fall fungert for oss. Jeg skjønner imidlertid at man er villig til å prøve skrikekuren når man er i totalt mangel av søvn og i grunnen er ganske desperat. Det er ikke uten grunn at det å frarøve noen søvnen er en torturmetode...

Jeg er sterkt tilhenger av å følge magefølelsen når det gjelder det meste, også dette. Det er dine barn, så hvorfor pine seg gjennom noe som føles helt feil?

Vi har aldri gjennomført noen hardbarket skrikekur med våre tre. Men vi har på et tidspunkt (ca 3-4 mnd alder) bestemt oss for å gradvis innføre leggetid. Og vi har gått igjennom noen dager der vi har gått mye inn og ut av rommet, strøket på dem, gitt dem smokken, pakket dynen tett rundt og gått ut igjen. Døren på gløtt så de skulle høre at vi var der, og vi lot det aldri gå mer enn noen minutter. Det eneste prinsippet vårt har vært å unngå å ta dem opp etter at de har vært lagt. Og der var vi temmelig standhaftige med alle tre.

Jeg kan ikke snakke for andre, men dette har fungert godt for oss. Jeg er ikke tilhenger av å la unger ligge å skrike en halvtime på lukket rom, men jeg mener samtidig at å sovne i egen seng eller vogn, uten amming, bæring, byssing eller flaske er noe som kan læres. Rutiner og forutsigbarhet er viktig. Jeg har tvillinger og var særlig avhengig av det med dem; jeg kunne ikke bære eller amme to små i søvn hver dag, og det har heller ikke vært praktisk mulig å legge meg sammen med dem.

Men for å understreke; vi snakker søvntilvenning innenfor en trygg og god ramme her altså, ikke la den stakkars babyen ligge og gråte seg i søvn! Og uansett: Det viktigste er å finne det som fungerer best for en selv. :-)

Jeg var ganske desperat en stund jeg også, som alenemor og fulltidsstudent er søvn gull verdt. Det ble litt googling, og der kom bl.a. denne metoden opp. Heldigvis var det også da kommet motstand mot metoden, og jeg kjente også at det ikke var noe for oss. Men, jeg skjønner jo også at folk prøver.

Heldigvis har jeg alltid fulgt hjertet mitt når det kommer til dette, og heldigvis har det også gått veldig bra til slutt. Noen barn sover jo bare ikke, uansett. Her har "oppskriften" vært mye kos, trøsting, og sitte inne til barnet har sovnet. Jeg startet vel dette rundt 8 mnd-alder, da hun begynte å "krangle". Det tok litt tid, men plutselig sov hun av seg selv. Hun var trygg på at jeg var i nærheten... Den første levemåneden sov hun på brystet mitt 24/7. Det var tøft, men min lille datter trenger mye nærhet.

Barn skal ha mye kos og kjærlighet, og klart blir de redde når plutselig mamma eller pappa ikke er der. De kan jo ikke helt vite at vi sitter i stua o.l.

Det er så dumt at noen tror at en metode funker for alle, for alle barn er forskjellige.

June: Høres ut som dere fant en bra løsning. :)
De som er tilhengere av denne søvntreningen argumenterer ofte med at barna vil få problemer med søvn senere i livet om ikke man tar tak i det straks når de er babyer. Lurer på om disse har lest noe i det hele tatt om forskning på området. Alt peker jo i motsatt retning...
Og som du sier, så er det ikke mange årene før vi plutselig mener de sover FOR mye ;)

Charlotte: Ja det er definitivt mye utdatert info som florerer. Derfor forstår jeg at tyske foreldre nå sier ifra om at den boka bør bli stoppet og redigert. Det er jo så mange der ute som er desperate etter gode råd om barn og søvn, og jeg grøsser av å tenke på hvor mange som har lest boken og opplevd det samme som meg...
Nei det går ikke an å skjemme bort en baby -det har du rett i! :)

C.: Ja det er nettopp det at det nå finnes en hel haug av forskning som tilsier at gråtekurer rett og slett er farlige. Så jeg føler det er riktig å i det minste si ifra til dem som gir ut denne boken at informasjonen de tjener penger på faktisk er potensielt helsefarlig. Kanskje noen mener det er å dra det litt langt, men det går ikke an å fortsette å selge boken med teksten "Anbefalt av barneleger og Foreldre" når så mange fagfolk (og ikke minst foreldre) har gått tatt avstand fra denne typen søvntrening.

Enig med deg i at helsestasjonen kan bli bedre på alternativ info om babyer og søvn.
Jeg ble i det minste aldri informert om f.eks fordelene ved samsoving, eller hvor skadelig gråtekurer kan være. Der kan de definitivt friske opp litt! Ellers så er jeg veldig glad for det tilbudet vi får her i Norge. Det er mye flinke folk på helsestasjonene rundt om kring. Håper bare de får opp øynene litt slik at ikke enkelte helsesøstre sitter og anbefaler metoder som er skadelige og har gått ut på dato for lengst.

Veldig godt poeng på slutten av kommentaren din! De fleste av oss voksne liker jo å sove sammen med den vi er glade i! Hvorfor skal ikke små babyer få lov til det samme hvis de trenger det? Det er ingen som kommer og skal søvntrene meg om jeg sover dårlig og våkner mannen min. Nattlige oppvåkninger er helt naturlig. :)

Nina: Ja etter min mening er det helt i mot naturen å la barnet skrike alene. Bare synd at jeg måtte prøve først for å skjønne det.
Når det gjelder det å ta barnet opp, så er det ofte den eneste måten de roer seg på.
Mine babyer har så og si aldri roet seg hvis jeg kun strøk på dem mens de lå i sengen.
Hvis ikke jeg tok dem opp og holdt dem litt eller ammet dem, så bare hylte de videre.
Sånn sett, så ser jeg ikke noe galt i det å ta barnet opp om de gråter om natten.

Men vi slår aldri på lyset eller prater noe særlig, og forsøker på den måten å holde et klart skille mellom natt og dag.

Veldig bra at du som er lege støtter samsoving! Vi trenger flere av deg ! :)
Og så fint at du er flink til å minne mødre på at de må hvile seg. Tror alt for mange mammaer stiller skyhøye krav til seg selv når de får barn. Kroppen trenger mer hvile når man har fått en baby. :)

Tresmå: Ja jeg stusser også på det at folk mener man skal gå i gang med søvntrening bare noen uker etter fødselen. De har jo ikke søvnproblemer i det hele tatt. De sover akkurat som babyer skal sove. I hvert fall de aller fleste av dem, og de som sliter med å finne roen trenger mamma og pappas kroppsvarme og trøst.

Anna: Ja det er en veldig slitsom jobb til tider og man føler seg ganske hjelpesløs.

Lillebror og Lillesøster har vi måttet bære i søvn til de ble 3 måneder minst. Men til gjengjeld har jeg nå en 6mnd gammel klump som sovner kjempefint om kvelden og våkner et par ganger ila natten for amming -akkurat som de skal gjøre.

Nei det finnes ikke nok informasjon tilgjengelig. Det er jeg helt enig i! Jeg skal forsøke å få skrevet mer om dette temaet i løpet av de neste ukene, og finne gode ressurser med info om babyer og søvn som jeg kan legge ut her.

ToPlussTre: ja man kan jo spørre seg hvorfor jeg pinte meg igjennom noe som føltes feil. Jeg tror mange førstegangsforeldre føler seg rådville når det kommer så mange meninger fra kjente og kjære om hva som er best osv. Man er veldig sårbar den første tiden, og det er lett å la seg overtale av dem man respekterer og ser opp til.
Kanskje vi som er erfarne mødre kan forsøke å være aktive støttespillere for nybakte foreldre?
Ved å fortelle dem å lytte til magefølelsen, og vise dem til kilder for god informasjon om barns søvn og slikt, så kan de finne sin egen vei. Det prøver i alle fall jeg på med mine venninner som er gravide eller nettopp har fått barn. :)

Faste rutiner og leggetider er jo veldig milde rettesnorer og jeg tror ikke det er så dumt for barna. Men igjen, så må man vel ta med i betraktningen at søvnbehovet til babyer under 6 mnd kan variere med 8 timer pr døgn. Så det er ikke alltid at samme leggetid vil passe, og det endrer seg fort fra dag til dag. Jeg merker på Lillebror at han smått og smått nærmer seg en fast leggetid, og da prøver jeg å ha ham klar for sengen litt i forveien. Det fungerer fint for oss,

Lillebror ble bært og bysset ved leggetid de første tre månedene, men nå har han funnet ut (helt av seg selv) at det går an å sovne i sengen også. Så det *må* ikke nødvendigvis søvntilvenning til fra vår side. Men igjen, sånn har det vært hos oss, og det er ikke slik hos alle:)

Marita Jakobsen: Ja det er forståelig at folk prøver ut gråtekurer når de ikke finner alternativer, eller hvis søvntrening blir tredd over hodet på dem fra alle kanter.

Ja det er klart at små barn trenger mamma og pappa veldig mye. Jeg hadde Lillebror klistret på meg hele døgnet de første månedene. Ikke fordi at jeg selv syns det var så stas å måtte ha ham med på do...men han sa klart ifra om at han ikke ville være uten meg.

Nå er han absolutt på vei til å bli en selvstendig liten gutt (til tross for alle som mente at han kom til å forbli super-klengete frem til han giftet seg siden jeg bærte så mye), og jeg står fast ved troen på det at nærhet og tilgjengelige foreldre fremmer god utvikling, trygghet og selvstendighet hos barnet :)

Herregud, så godt du skriver, Jona! "Hun lå der, lys våken, men ansiktet hennes skremte meg. I et par sekunder stirret hun tomt på meg med uttrykksløse øyne, før hun la hodet ned på prinsesseputen sin og lukket øynene."

agreenerheart.wordpress.com: Tusen takk! Det var snilt sagt. Elsker å skrive :)

Åh. Jeg er enig i det meste du skriver, jeg. :) Men jeg vil gjerne si dette: Det mest befriende å lese i dette innlegget var paradoksalt nok at du faktisk gjennomførte en skrikekur.

Det gjorde nemlig jeg med eldste og, men det gikk faktisk udramatisk bra. Hun gråt i fem minutter første kvelden, to-tre minutter andre kveld og ingenting tredje kveld. Hun har siden vært en drøm å legge. Jeg vet ikke om jeg fortrengte viktige, store omsorgsfølelser som mamma, men helt ærlig så hadde jeg ikke så vondt av dette.

Med denne lillebroren derimot. Jeg bærer ham fremdeles i søvn noen kvelder og han fyller 1år25 . oktober. Han har villet ha/fått pupp og nærhet fullsfullstendig ubegrenset, og dier enda om natta.

Poenget mitt er kanskje at det er ikke bare barna som er ulike. Jeg vokser og endrer meg jeg også. Men jeg har valgt å ikke dvele ved at jeg gjorde noe med eldste som jeg ALDRI kunne gjort med lillebror. Jeg synes faktisk som sagt, det funka med store. Jeg følte meg trygg på at hun forstod at hun er elsket og at hun trøstes når hun er lei seg på tross av skrikekur. Hun var vel og merke rundt ett år da jeg gjorde det.

Derfor var det altså litt godt å lese den delen av innlegget ditt. Jeg har nemlig forstått at det er fullstendig uglesett nå, og føler meg dum som gjorde det, og enda dummere fordi jeg ikke sliter med dårlig samvittighet for det i ettertid. .

Helena

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere