hits

Mobbing eller Humor?


Hakeslepp var reaksjonen da jeg fikk høre uttalelsene til en kjent norsk komiker og mamma for noen dager siden. Sort humor og ironi er noe av det som får meg til å le mest, og det å spøke om tabubelagte temaer syns jeg ofte kan være forfriskende og avskrekkende, men jeg lurer virkelig på hva som fikk Sigrid Bonde Tusvik til å tro at det hun gjorde var morsomt. Det samme gjelder teamet bak Tordsag Kveld fra Nydalen (TKFN). Er dette virkelig humor? Er folk bare for nærtagende, eller var det riktig med en offisiell unnskyldning?


Det hele begynte da Sigrid i sitt TV-program "Sigrid blir mamma" fortalte om hvor redd hun var for å få et barn med Downs Syndrom. Hun forteller at hun gikk langt for å forsikre seg selv om at barnet hun bærte på, ikke hadde et ekstra kromosom. Hun har også vært åpen om at hun garantert ville tatt abort om det hadde vist seg at barnet hadde downs. Allerede etter disse uttalelsene begynte folk å reagere, men etter forrige ukes sending av humorprogrammet fra Nydalen, fikk komikeren virkelig kjenne på reaksjonene. 

Gjengen bak Torsdag Kveld fra Nydalen er kjent for å ta opp tabubelagte temaer på en humoristisk måte. Denne gangen spøket Sigrid og Brungot om Downs Syndrom. Hun i rollen som komikerikonet Anne-Kat Hærland, og Brungot som Jan Thomas. 
" Du er jo helt ute da, Jan Thomas. Fy f... Har du Downs syndrom, eller?"   Var en av replikkene til Sigrid.

I ettertid har foreldre til barn med Downs reagert kraftig i media og forlanget en unnskyldning fra komikeren. Jeg har fulgt diskusjonen med stor interesse, og fant dette blogginnlegget av en mor til en jente med downs, hvor en del lesere forsvarer Sigrid og det som bloggforfatteren kaller mobbing av folk med Downs. Personen bak kommentaren sier:
"
Jeg er blond... og må til stadighet tåle blondinevitser - uten at jeg skriker høyt om det! Bare for å sette ting helt på spissen!"

 Er dette en innstilling mange har? Er det helt greit å spøke om hva som helst, uansett på hvilken måte, så lenge man kaller det for en spøk? Og er blondinevitser likestilt med nedlatende sketsjer om mennesker med Downs som blir sendt på riksdekkende TV? Eller er begge deler like ille, og bør vi kanskje regaere like sterkt på blondinevitser, tjukkevitser, innvandrervitser?
 Jeg lurer på hva konsekvensene hadde vært om temaet for TKFN hadde vært "afrikanere" eller "kvinner" i stedet for downs. Hadde vi reagert på samme måte? Hadde det vært like mange som forsvarte Sigrid og de andre i programmet da?

Som sagt så er jeg en person med sans for beksort humor og ironi , men akkurat denne saken fikk meg til å tenke over hvor grensene går. En gang var det faktisk et kjært familiemdlem som selv har Downs, som tok meg på senga med ordentlig selvironi, og jeg lo godt sammen med vedkommende. Akkurat den hendelsen syns jeg bare var fin og morsom, men denne saken med Sigrid har fått meg til å tenke mye over dette med humor vs respekt.
Selv spøkte jeg gjerne om den gigantiske babymagen jeg fikk da jeg var gravid med Lillebror og de sjuskete, rare mamma-antrekkene jeg brukte de første, slitsomme ukene. (*kremt...og bruker enda..) Men likevel syns jeg ikke det var så morsomt når andre folk i fullt alvor begynte å fortelle meg at magen min var ALT for stor, eller at  eller at jeg bar på uoppdagede tvillinger -for så å kalle det en spøk. Ikke det at babymage-vitser er likestilt med Downs-syndrom -på ingen måte. Men jeg kjente selv på det, med min uvanlig store mage og alle vitsene som kom, at bra humor handler for meg om timing og respekt. De beste komikerne jeg vet om, har evnen til å se hva som er sømmelig i ulike situasjoner, og på hvilken måte man kan være morsom uten å såre andre.  Etter reaksjonene å dømme, gjorde Sigrid og TKFN en skikkelig bommert på det området, og såret mange, men jeg hevder ikke at det er forbudt å spøke om visse ting for det om.


Det viktigste som jeg syns har blitt sagt av foreldre til mennesker med downs, er noe  trebarnsmamma Tove Margrethe Fjellvang Lie, postet på facebooksiden sin: 
" Sigrid Bonde Tusvik, du kan gi deg nå! Du trenger ikke å fortsette å snakke nedlatende om eller harselere med Downs syndrom. Visst har vi ytringsfrihet i landet vårt, men vi snakker om en svakere stilt gruppe som også ser på programmet ditt og forstår"

Etter at en uttalelse fra Fjellvang Lie til Romerikes Blad i dag tidlig om Sigrids opptreden, har komikeren lagt seg langflat og sier at hun er lei seg og at hun har stor respekt for barn med spesielle behov.

Så nå har unnskyldningen folk krevde kommet, men jeg lurer fortsatt på hvorfor Sigrid i det hele tatt var med på en slik sketsj hvis hun har så stor respekt for mennesker med spesielle behov, og om denne unnskyldningen kom fordi hun først nå har insett hvor grensa går, med tanke på hvaslags humor som sømmer seg på TV. Mange av dem hun snakket om sitter faktisk og ser på, og jeg lurer på om hun tenkte nøye igjennom det før hun gikk på scenen, eller om hun antok at personer med Downs "bare sitter og ser på Kaptein Sabeltann" som det ble sagt...

_________________________________________________

Så du Sigrid på Torsdag Kveld fra Nydalen? Hvordan reagerte du?
Er det greit å spøke om personer med spesielle behov på den måten eller er dette mobbing?
Hvem har hovedansvaret for etikkproblemet her -Er det TV2 eller Sigrid?

19 kommentarer

Jeg er så enig med deg!! Jeg har også blitt sjokkert av dette og lurer litt på den unnskyldningen...hvor dypt stikker den. Som hos deg er favoritthumoren sort humor og ironi, og TKFN har vært et favorittprogram i mange år men dette synes jeg er leit.Jeg kan kjenne meg igjen i redselen for at det skal være noe galt med barnet - men jeg tenkte først og fremst på om det kunne være skader/tilstander som ville gjort barnet mitt vondt. Hvordan liv et barn med en funksjonshemming vil få, omgivelser, tilpasninger, mobbing osv.. Når man får et barn må man jo være klar for å være der for det uansett "tilstand." Mener jeg!Jeg har selv en medfødt skade med korte/rare fingre og tær (man vet ikke hvorfor det oppstod). Dette byr på veldig få problemer i hverdagen, det har jo vært sånn hele livet og jeg har opplevd lite mobbing/kommentarer. Og jeg kan godt bruke galgenhumor eller tulle med meg selv, og har mye selvironi på andre omrråder i livet. Men dersom andre prøver å tulle på mine vegne med fingrene mine - da blir pulsen høy og underleppa rister rimelig kjapt... Jeg har ingenting å gå på når det gjelder det der. Har mange ganger lurt på hvorfor jeg takler det slik - men det handler nok om at JEG må få sette premissene for hvordan man kommenterer dette. Det er jo en sårhet der innerst inne, selv om jeg ikke ønsker at det skulle vært annerledes - dette er jo en del av meg. Og jeg kan veldig godt skjønne at de som er født med Downs, og deres nærmeste føler det slik i denne situasjonen. Her har TKFN-gjengen dummet seg ut!

Den "men hva med MEG!!! JEG er jo x (i dette tilfellet blond) og folk gjør narr av meg for det, hvorfor snakker vi ikke om DET! Det er forferdelig men jeg klager ikke så hold kjeft" holdningen er utrolig bred og virker å dukke opp over alt for tiden. Jeg begynner personlig kraftig lei av den nå. Jeg bor for tiden i Australia hvor flyktninger for tiden nettopp fikk gjennomgå i valgkampen, og når rike, hvite australere (eller andre, for all del) klager over den ene gangen de hadde en vond erfaring med en flyktning for så og bestemme seg for at alle flyktninger er uverdige av asyl og verdighet, og i visse tilfeller også setter dette på lik linje med "motsatt rasisme", da er det himle med øynene tid.Jeg vet at det ikke er snakk om samme ting her, og jeg prøver ikke å si eller implisere at de er det samme, men poenget mitt er som Frk. Lie sa, at det er et veldig viktig maktforhold med her, som bare blir feid under teppet. Det er IKKE det samme å gjøre narr av noen som står på en lignende linje som deg, som det det er å rett og slett sparke ned på de som kanskje ikke en gang kan forsvare seg selv. I begge tilfellene kan spøken bli møtt både positivt og negativt, og det er ikke en absolutt regel at det ene er galt eller det andre er riktig, men det er ikke det samme.

Eg reagerte veldig på utsagnet til Sigrid ang. abort dersom babyen hadde hatt downs syndrom. Eg hadde i utgangspunktet gleda meg til å sjå serien hennar, men etter den kommentaren fikk eg heilt avsmak. Det er virkelig milevis frå min eigen ståstad, og eg må sei at det er heilt tragisk dersom folk trur at ein berre kan slenge rundt seg med slikt oppgulp og forvente at det skal gå upåakta hen. Ytringsfriheita vi har her i landet er ein stor verdi som vi må verne om, men eg synest det blir misbruk når den blir brukt til å fremme eit sorteringssamfunn.

Jeg så dessverre ikke sekvensen som omtales her, men etter gjengivelsen å dømme har både Sigrid, TKFN og TV2 dummet seg ut etter min mening..Sigrid har på en meget flau måte trampet i salaten, mens det etiske ved det synes jeg den eller de som har det redaksjonelle ansvaret for programmet må ta på sin kappe. I fall det er et "demokratisk" program der alle komikerne sitter i redaksjonen/bestemmer, så må alle ta sin del av ansvaret, ikke bare Sigrid.Med fare for å være moraliserende nå, så synes jeg personlig det er en smule rart at Sigrid, som relativt "nybakt" forelder harselerer såpass med bla. naturen på små babyer/barn på denne måten. Jeg kan iallfall si for min del at da jeg selv var i prosessen med å bli mor endelig tok inn over meg hvilket mirakel det er å få et friskt barn, og hvor ydmyk man burde være overfor akkurat det.

så ikke programmet, men utifra hva jeg opplever ved dette blogginnlegget: smakløst.

Dette hørtes ille ut. Det er noe med forskjellen på å sparke oppover og nedover her i samfunnet.

Kjære Jona, eg har vore trufast følgjar lenge no, og du har rørt meg mange gonger med orda dine. I dag redda du dagen! Eg er tvillingmamma til to fantastisk herlige to år gamle gutar, dagane er travle, skittentøyskirga full og i krokane lever hybelkaninene det glade liv. Legoen flyt, og slåstkampar vert utkjempa. Som i dei fleste heimar, likar eg å tru. Den eine ei kruttønne av dimensjonar, men med eit hjarte av gull og ein trillande fin latter. Den andre med det mest smittande gode smilet eg har sett, den beste klemmen i verda og down syndrom. I kvardagen gløymer me ofte at han har downs, det er liksom berre ein del av han. En del som er med på å gjere M til M! Men som ikkje definerar han åleine.Den siste veka har derimot vore tøff for mammahjertet. Diskusjonane har rasa på facebooksida til NNDS. Saka har nådd media. Sigrid har unnskylda, på ein ok måte. Tv 2har beklaga at nokon OPPLEVDE det som mobbing (og sa i grunn med det at me opplevde det feil, det var ikkje det det var), ein unnskyldning var det iallfall ikkje!! Og det er nesten like provoserande som innslaget på torsdagskveld var! Nokre mammaer/pappaer til barn med downs har skrive gode blogginnlegg om fortvilelsen som rår hjå mange av oss. Dessverre med mange uvitande og sårande kommentarar under. Kommentarar under avisartikler er eg så å sei slutte å lese, det er så mange innlegg prega av det eg vil sei er dårlege holdningar og uvitenhet, som gjer for vondt å lese. Derfor Jona, derfor redda du dagen. Med ditt innlegg, og din støtte og vilje til å forstå. Takk! Eg synest tidleg ul debatten er skummel. Eg synest sorteringssamfunnet me går i mot høyrest trist og fargelaust ut. Eg synest det er tankelaust av ein profilert og anerkjent komikar går ut å seier at ho ville ha teke abort om babyen hadde hatt downs. Både fordi eg er redd for at det gjer det meir godteke å sei og meine det, og fordi det er vondt å høyre. At nokon tenkjer at mitt barn kanskje ikkje burde funnest, på grunn av det eine ekstra kromosomet. Verdas beste M! Kvifor?? Eg veit ikkje mykje om Sigrid sitt privatliv. Men eg har vondt for å tru at ho kjenner personar med downs. Kanskje ville ho følt det annleis? Det er lov å håpe. Også håpar eg for guds skuld at den vesle jenta hennar ikkje får/har noko spesielle behov. Silje

Veldig bra og betimelig skrevet, Jona! I dag er ironien og humoren som ledes an av voksne på sosiale medier og på fjernsyn en god kilde til at andre voksne og ungdom kan spøke med alt, å være "politisk ukorrekt" er liksom det som er kult og heller nesten ikke "vågalt" lenger. Alt skal være lov, og grensene ophevet. Det er først når en gruppe mennesker kan ha offentlig selvironi, som for eksempel slik 2. og 3.generasjons innvandrere fra Bagladesh, Pakistan og India kan gjøre i England eller de homofile kan gjøre i vestlige land hvor de endelig har like rettigheter som de heterofile at spøken er ok, synes jeg. Men å spøke med for eksempel Downs syndrom på den måten som ble gjort her, er forkastelig. For øvrig takk for en veldig bra blogg, du har en god penn!

Jeg er enig med deg, og synes Sigrid har gjort dette feil. Det med å skulle beholde eller ikke beholde et barn på grunnlag av om barnet er "normalt" eller ikke kan jeg være enig i at er en privatsak, og det må være opp til hver enkelt. Men da kan man også holde det privat, og la være å mobbe (eller spøke med) de som velger annerledes enn seg selv.Jeg har et barn, som overhodet ikke var planlagt, og dukket opp noe ubeleilig. Men alikavel var barnet veldig velkomment, og ønsket når graviditeten oppsto. I mitt tilfelle så lenge barnet var "friskt" . Men det jeg legger i et friskt barn, er som en over her, at barnet slipper å leve med smerter livet igjennom. Jeg kjenner mange med Downs syndrom, og mener ikke dette er en sykdom, og tror ikke disse vakre og glade menneskene går igjennom livet med smerter. Men jeg tror det gjør de vondt å høre slike kommentarer, de er nemmelig ikke dumme. I Norge er jo ikke selektiv abort lovlig, men her finnes det tydeligvis unntak. Fordi mange på død og liv vil ha et "normalt" barn. For noen (de fleste liker jeg å tro) vil et ønsket barn være velkomment, uavhengig om det er en gutt eller jente, med eller uten downs. Sigrid glemmer kanskje at babyen hennes fremdeles er, nettopp en baby. At barnet kan ha avvik fra normalen og kreve ekstra oppfølging kan fremdeles forekomme. Og isåfall vil hun nok synes lignende kommentarer er like sårende selv.

Jeg har ikke sett den aktuelle episoden, men har fått med meg litt av debatten i ettertid. Jeg synes du har mange gode poenger og uttrykker de på en meget bra måte. Jeg tror mange kan bli flinkere til å tenke gjennom hvordan det de sier/tuller med vil oppleves for de det gjelder. At noe slikt har gått igjennom sensuren på TV2 høres jo egentlig helt merkelig ut.Når det gjelder Sigrid, synes jeg til tider hun er forfriskende ærlig, men også at hun i enkelte tilfeller går litt for langt. Hun sier for eksempel en del ting om det å skulle bli mamma som jeg ikke hadde satt pris på om min mamma hadde sagt, men vi får da håpe at barnet kjenner sin mor, hennes humor og væremåte så godt at hun ikke er i tvil om at hun er et ønsket barn hvis hun en gang skal se serien.

Jeg elsker bloggen din. Du skriver godt, er ærlig og reflektert. Kudos til deg!

Jeg har også vært fan av TKFN så jeg syns dette var dumt. Jeg tror også at alle mødre kjenner seg igjen i det å være redd for at det er noe galt med barnet når de går gravide. Jeg kjenner flere som har tatt fostervannsprøve, men da på basis av at de hadde høyere risiko for å få barn medfødte syndromer og ville være forberedt på det hvis det viste seg å være tilfellet.Dette med at Sigrid tok mange ultralyder og fostervannsprøver er jo hennes valg, og ikke noe jeg kan kritisere føler jeg. Men sett i sammenheng med sketsjen på TKFN så ble det hele ganske ubehagelig.Veldig fint at du deler din historie her. Tror det er mange (inkludert meg) som ikke har så lett for å sette seg inn i hvordan det er å være født annerledes. Da er det flott når folk som er i den situasjonen tør å være åpne om det og fortelle hvordan det oppleves! takk!

Ja det er definitivt mye i det Lie sier. Dette er et spesielt tilfelle som jeg føler det blir veldig rart å sammenligne blondinevitser med. Jeg blir lei meg når jeg tenker over at det har vært folk med downs (kanskje til og med barn med DS) som har sett på programmet og fått servert et budskap om at de er dumme eller utskudd i samfunnet. Det er tydelig at ikke komikerne eller TV2 har tenkt grundig nok igjennom dette på forhånd syns jeg.

Jeg respekterer ærligheten hennes ang downs og abort. Det er sikkert mange som tenker slik som henne. Men likevel så gjorde det vondt i hjertet å høre, og jeg kan ikke si at det gir meg særlig lyst til å følge med på programmet. Kanskje jeg er for nærtagende og ikke burde dømme henne kun på grunnlag av denne ene tingen? Jeg vet ikke. Men forstår hva du mener altså!

Ja jeg har i ettertid tenkt at -det kan da ikke være at TV2 visste om denne sketsjen når de faktisk sendte det... men kanskje var fult klar over det og sendte det likevel for å skape kontroverser? Hvem vet. Jeg syns i allefall det var en trist dag i TV2's historie altså. Jeg vet ikke hva som motiverer Sigrid for å drive på sånn. Jeg ønsker henne alt godt som ny mamma, men jeg håper hun har lært av dette at det er ikke bare bare å balansere på den fine linjen mellom humor og mobbing/uthenging, og at hun tar det innover seg at det man gjør på riksdekkende TV har konsekvenser.Selv føler jeg til tider et skummelt tungt ansvar og jeg er "bare" blogger. Kan ikke forestille meg hvordan det ville føles for meg å gå lufta i en såpass stor TVkanal. Jeg hadde gjort mitt ytterste for å holde tunga rimelig rett i munnen og passet på å være respektfull om jeg skulle uttale meg om andre mennesker. Tror ikke det er noen enkel oppgave, men det overrasker meg at denne humorgjengen ikke så hvilken soleklar smell det var de frivillig gikk på.

Tusen takk for en flott kommentar, og takk for at du deler av dine tanker! Veldig godt å høre en som faktisk har et barn med downs at dette innlegget opplevdes som et godt bidrag i denne diskusjonen. Jeg aner ikke om Sigrid kjenner noen med Downs og det har jeg kanskje ingenting med, men etter at hun har gått såpass sterkt ut med sine meninger og tanker rundt dette, så må jeg innrømme at jeg blir nysgjerrig. Jeg er glad for at vi har den abortloven vi har i Norge, men jeg er enig i at et sorteringssamfunn er en trist tanke og at det å sortere bort så og si alle barn med medfødte utfordringer ville være å misbruke denne makten som vi har over det ufødte livet.Igjen takk for kommentaren din!

Ja jeg er helt enig i at det kan være utrolig helende og sammensveisende med selvironi. Men som du sier, det er snakk om Downs Syndrom, og uansett så gjorde de det på en særdeles støtende måte. At noen ser det som humor kan vi ikke endre på, men jeg syns det er viktig at både foreldre med downs-barn og andre sier klart i fra at dette er ikke materiale som sømmer seg på TV. Takk for kommentaren og komplimentet -det er motiverende med slike tilbakemeldinger!

Ja det er akkurat det! Det er en privatsak og hvis folk vil at man skal respektere deres valg ang abort og downs, så er det bare logisk at de selv skal respektere den andre siden nok til å ikke kringkaste slike nedsettende ting og kalle det for humor. Det er i hvertfall min mening...Ja i grunnen er den abortloven ganske forvirrende og litt absurd. Jeg er glad for at selvvalgt abort ikke er forbudt, men jeg har likevel mange spørsmål ang dette som jeg ikke vet om jeg noen gang vil finne fornuftige svar på. Hvorfor er det lov å vente til 12 uke med abort? Hvorfor får noen lov og andre ikke? Hvorfor er det ikke støttet av staten med tidlig Ultralyd, men helt lovlig og akseptert å betale for det selv? Det er mye motsigelser og mange faktorer som spiller inn her. Ang Sigrid og hennes datter så håper jeg bare at hun er bevisst på at det hun selv gjør som komiker og offentlig person, kommer til å være noe datteren i mere eller mindre grad må leve med når hun blir større. Akkurat det der plager meg ofte ang bloggingen. Hver eneste gang jeg legger ut et nytt innlegg er det hundre ting å tenke på og vurdere.

Jeg har ikke fått med meg noe av det her. Det har hendt at jeg har fått med meg deler av dette omtalte programmet med Sigrid, og jeg oppfatter henne som en impulsiv person som kanskje noen ganger snakker før hun tenker. Det jeg har sett av henne i bruddstykker har fått meg til å le fordi hun er så uredd og rett frem. Men hadde jeg sett det du skriver om her, så tror jeg nok at jeg hadde funnet av knappen ganske så fort. Uansett er det redaksjonen som til syvende og sist har ansvaret for hva som sendes på TV. Uten at det skal ta ansvaret bort fra aktørene. Tanken din om at dette ble sendt for å skape en reaksjon hos seerne er ikke så utenkelig. Slikt skjer hele tiden i media. Personlig syntes jeg det er en uting å utheve en spesiell sak eller en person for å skape grunnlag for økende inntekter.Media er og blir media, så slikt får man nok aldri bukt med. Det jeg ikke liker snur jeg ryggen til istedet for å ergre meg grønn over en sak eller en person.Jeg liker meg mye bedre i bl.a. bloggen din og koser meg glugg ihjel når du tar frem humoren.Ønsker deg en fin søndag Jona. ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere