hits

Ti ting jeg aldri hadde forventet




Hvis noen hadde fortalt meg at jeg kom til å gjøre disse tingene (og enda flere merkelige ting) når jeg ble mamma, så hadde jeg sannsynligvis bare ledd av dem.
Det er mange prinsipper som har falt, men det som overrasker meg mest, er de merkelige små ting som har blitt luksus, og de ekle tingene som jeg nå ser på som en helt normal del av livet. 

1. Lyve for barna.
Jepp jeg lyver så det renner. Ikke om de store, viktige tingene, men det vanker noen hvite løgner. 
-mamma kan jeg få sjokolade? 
-vi har ikke sjokolade (sier jeg til tross for den 70grams plata med edelbitter sjokkis som alltid ligger i veska) JEG har sjokolade. Ikke "vi"....


 

 

2. Gå med gravidebukser -når jeg ikke er gravid. 
Det er merkelig hvordan man på slutten av graviditeten gleder seg noe infernalsk til å endelig kunne gå med vanlige klær,
men likevel ender med å gå med gravidebuksen de tre første månedene etter fødselen. De superstretchy buksene med ubegrenset plass til magen så behagelige at jeg tror jeg glemte hvorfor man egentlig gidder å gå med vanlige jeans. 

 
Ikke-gravid dame med  gravidebukser .... (og himla fashionable bæretøy)

3. Bli hoppende glad over en babypromp.
Det var et merkelig øyeblikk da jeg feiret en babypromp med hurrarop og applaus den første gangen. Jeg hadde aldri forventet å reagere slik, men herlighet for en glede! Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å reagere som om jeg hadde vunnet 100 000 på et skrapelodd på grunna av utslipp av tarmgass når jeg ble mamma, så hadde jeg nok sett mørkt på fremtiden. Men alle som har hatt en kolikkbaby vet hva jeg snakker om. Promp er jo GULL for en baby som har vondt i magen. Alt blir så mye bedre etterpå. Jo mer promping  -jo bedre! 

 




4. Få en barnevogn-fetisj. 

Før jeg ble gravid, syntes jeg det var så flaut å høre på mammaer som snakket så inni hampen engasjert om barnevogner. Alle funksjonene, lufthjul, demping,design, aluminums understell. -seriøst? Det er en VOGN liksom. Holder det ikke at den triller både fremover og bakover og ikke er selvantennelig? Ahh, nei. Så fort gravidehormonene begynte å raide kroppen min, våknet min egen brennende interesse for disse skyvbare kjøretøyene. Jeg kunne sitte i timesvis og gjøre research, snakke med likesinnede mammaer og plaget vettet av mannen min med peilinger om hvilken merker som egentlig var best. Man vet man er litt for opptatt av barnevogner når man har eid oppimot ti stykker på fem år, og stadig ender med å sitte  og surfe og sikle på de nyeste, heteste modellene, selv om man på ingen måte har råd eller bruk for et nytt kjøretøy for arvingen. 

5. Se på en dotur alene som en slags meditasjon
Hvis du så bildet jeg postet for noen dager siden på FB siden min, så beskriver det normaltilstanden her i huset ganske godt.
Mamma har så og si ALLTID dopublikum. To tilskuere i front, som stirrer meg ned med glassblikk og en spinnvill baby på fanget. Alternativet er hylekor utenfor den lukkede døren, eller at noen presterer å falle ned trappen eller tegne på seg selv med den sprittusjen som jeg har lett etter i et år, på de 60 sekundene jeg har for meg selv der inne. MEN, når barna sover eller blir tatt hånd om av andre, og mamma får gjøre sitt i fred.... da er det plutselig som om baderommet forandrer seg til en japansk hage med solnedgang, fuglesang og klosteraktig ro som jeg aldri la merke til før jeg ble mamma.

6. Rope klokken 7 om morgenen
Før jeg ble mamma så brukte jeg som regel ikke stemmen min før det hadde gått noen timer siden jeg stod opp.
Jeg er et uhelbredelig b-menneske, og jeg liker ikke snakk, musikk eller skriking på formiddagen. Jeg var rett og slett stum helt til jeg fikk i meg mat og kaffe.
Nå derimot. Nå er det meg selv som hyler ut i en nådebønn før hanen galer når jeg blir bråvåknet av to sirkusartister som tar salto på ryggen min. 

7.  Betrakte butikkturer alene som en ferie
"Kan vi kjøpe dette mamma?" 
Jeg titter ned på hendene hennes som holder frem en pakke hold in nylonstrømper, to pakker sognemorr og vakumpakket flesk i biter.
"Uhm... nei??"
"HVORFOR IKKEEEEE? AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHRG!" 

Oh yes. Det slo meg aldri før hvor utrolig avslappende sted et supermarked kan være. Uten barn. For når man vet hvordan det er å trille en handlevogn lastet med over 30 kilo barn imellom hyllene mens de henger over kanten og rasker til seg tilfeldige varer som jeg må plukke ut, en etter en før jeg kommer til kassa, så blir en alenetur på Rimi som en All Inclusive ukestur til tropiske strøk.

 8. Alltid ha vesken full av kjekssmuler, brukte plaster, bittesmå hårstrikk og andre forstyrrende elementer. Seriøst. Jeg finner aldri det jeg faktisk leter etter i vesken min lenger.  Jeg kan stå der ved kassa på supermarkedet og grave forgjeves etter bankkortet i over ti minutter, og alt jeg klarer å fiske opp er små, støvete biter av bokstavkjeks eller en plastikktomat.

9. Frivillig ta i mot andre menneskers busemenn
Ok, dette er ekkelt. Men hvor mange av oss har ikke gjort dette? Når toåringen står der og rekker deg en pekefinger med en
busemann på størrelse med en drue, så går det ikke an å bare si "nei takk". Noen må jo sørge for at biologisk avfall blir forsvarlig eliminert. Lar man det bli opp til toåringen, så blir det enten klint på skjorta mi eller fortært av dem selv. -Noe jeg jeg helst vil unngå. Så da finner jeg frem et tørkepapir da. (Hvis jeg mot formodning greier å finne det i veska mi.) Og tar i mot snørret. Frivillig. Yess!




10. Glede meg til alt dette
Ja det høres kanskje ut som jeg ikke er helt riktig i hodet, men jeg går faktisk og legger meg om kvelden og ser frem til det kaoset som kommer i morgen. Jeg ligger der helt utslitt etter å ha tørket snørrete neser, rengjort små rumper,  vasket opp melk fra gulvet og gnikket bort uidentifiserbare flekker fra kåpen min, og likevel syns jeg det er helt ok at i morgen vil bringe mye av den samme galskapen. 

 

 


Hva gjør du etter at du ble mamma, som du aldri hadde trodd du ville gjøre?

 

 

18 kommentarer

Jeg er blitt en racer på å fiske ut busemenn (med nesesug, q-tips og fingre), og er i tillegg flink til å fortelle andre foreldre at ´du, nå har du en gylden busemulighet her´ hvis jeg ser at deres avkom har noen lett tilgjengelige kladeiser....

Har også meldt meg inn i bæresekten tettinntil.no (gullet hater fortsatt elastisk sjal men aksepterer meitai og angelpack, gull verdt når den gjennomgooglede nyinnkjøpte barnevogna står å støver ned pga vognnekt).

Har vært på butikken 1 - EN - gang alene siden fødsel for snart 5 mnd siden, det var skummelt og herlig!

Takk for blogg forresten, fant tyskertøsa for snart et år siden og har kost meg inne hos deg i dagesvis siden da :-)

Hehehe måtte humre litt her. Jeg trodde vel aldri jeg skulle sitte på do med babyen i bæreselen :o eller at jeg skulle bli så fullstendig avhengig av henne. Trodde jeg skulle være litt ´kulere´og ikke syntes det var noe stress å dra i fra henne. Men den gang ei ;)

"Holder det ikke at den triller både fremover og bakover og ikke er selvantennelig?" -

seriøst, det og busemann på str med drue... jeg ler så jeg griner :D

HERLIG, Jona! You rock <3

Glamourlegen: Haha busemann business! :P
Åh ja... den perfekte vogna, som ikke blir brukt. Vi kjøpte en emmaljunga vogn til 2.mann og hun hylte som besatt hvis vi la henne i den. Det var ikke før hun var nesten et år gammel at hun sov i vogn for første gang.

Ja de første månedene etter fødsel fikk jeg også heftig angst ved grønnsaksdisken og måtte ofte bare snu midt i handelen. Men nå går det greit å være borte fra ham i opptil halvannen time. Og DET er jo luksusferie!

Takk for at du har fulgt med så lenge! Så utrolig hyggelig!
Og jøss...tenk at det er nesten et år siden jeg begynte å blogge. Sprøtt!

G: Jepp. bæresjalet og babyen ble ikke tatt av de første tre månedene her, så han var virkelig med på *alt* :P
Ja jeg trodde jeg skulle bli tøffere for hvert barn, men det ser ut til at jeg blir mer og mer hønemor!
Kanskje det er en fin ting? Babyen klager ikke akkurat på at jeg IKKE drar ut om kvelden ;P

Nina: Takk fine ! Det gleder meg!
Og det med busemannen er ikke en overdrivelse. True story!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne å gråte av et skrubbsår på et annet menneske. Og jeg gjør ikke det nå lenger, men første gang min datter fikk skrubbsår, var det både hun og jeg som gråt. Det har blitt noen knall og fall etter det, og vi blir tøffere begge to :P

En annen ting er at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle sette SÅÅÅ pris på et varmt måltid.. For himmel, det har vært mye kald middag som har blitt spist innimellom slagene..

Iselin: uffda... ja det er lett å bli über-empatisk når man er mamma. Jeg føler hjertet mitt blir revet ut hvis f.eks barna er ordentlig syke og har vondt.

Ja det er sant! Varm middag og varm kaffe!! DET er luksus.

Du er fantastisk! Morsom -og sann- lesing å lese på en onsdag :) Gleder meg!

Jeg trodde jeg skulle klare å være mer konsekvent. Men jeg gir ungen så og si alt som ikke er helseskadelig i de værste minuttene i løpet av dagen. Får til og med sitte å røre i gårsdagens suppe som fortsatt står på kjøkkenbenken - mens jeg lager dagens middag... yeei... :p

Vigdis: haha HERLIG Vigdis! Her renner tilståelsene på og jeg DIGGER det!
Jeg syns du er snill mamma som lar ungen røre i gårsdagens suppe. Det gjør jo ingen verdens ting. Du får laget middag og barnet syns jo det er knallgøy. Heia deg!

Hei! For et herlig innlegg!

Jeg har jo bare vært mamma i 3 måneder ennå, så har ikke gjort så mye annet enn å glede meg VILT OG EKSTATISK over promper og bæsjebleier. Og jeg STORKOSER meg med bleieskift, DET overrasker meg:)

Og så overrasker jeg meg selv med at jeg prøver å begrense mangden klær. Jeg blir helt stressa av at jeg må pakke bort nydelige klær tilogmed før jeg har rukket å ta av prislappen enkelte ganger.

Men du! Jeg tror du har skrevet om det tidligere... Det er kanskje ikke så veldig lenge siden heller, men jeg finner det ikke igjen... Men kunne du kasnkje ha skrevet litt om introduksjon av fast føde til smårollinger? He er nå 3 måneder, og jeg har begynt å lese meg opp på temaet:) Du har jo gjort det tre ganger, liksom, så kan ikek komme på noen andre det er mer lurt å spørre enn deg:)

Gro: Takk!
Ja bleieskift er jo egentlig bare kos! I hvertfall frem til de begynner med fast føde. Da forandrer duften seg brått og det kan ta litt tid å venne seg til ;)

Her er innlegget jeg tror du tenker på:
http://mammalivet.blogg.no/1379784816_for_tidlig_med_fast_f.html

Og jeg har et annet innlegg ang. introduksjon av fast føde på (den evig lange) to-do lista. :)

Jeg ante virkelig ikke hvor mye husarbeid som hørte med. Hvor mye vasking, hvor mye klesvask (og det fortsetter jo - nå har jeg en gjeng mellomstore som har ganske store klær og som trener og greier!) og alt det der. Men det går jo bra, det blir en vane. Jeg visste ikke hvor lite jeg kom til å sove i mange år. Greit å ikke vite. Jeg visste ikke hvor mange kilo barn jeg klarte å bære på en gang - ganske mange - og hvor stramme overarmer man faktisk får av å ha en ett-til-toåring på hofta i en årrekke (stadig utskifting av ettåring...). Jeg visste at jeg er god til å organisere - men jeg forestilte meg ikke hvor mye jeg kom til å trenge organiseringskunnskapene.

Og jeg visste vel ikke hvor mye redd og bekymret jeg kom til å bli.

Viktigst - jeg hadde ikke skjønt at det å ha barn ikke var noe jeg skulle "greie", "en prestasjon", noe jeg skulle lykkes eller mislykkes med. Ikke en prestasjon - men et liv. Et liv vi lever sammen som best vi kan hver dag.

underveis: Ja jeg kaller arm-musklene mine for baby-biceps for en grunn! hehe. Det tar på å bære på disse småtrolla som ikke er så veldig små lenger.
Veldig fin tanke på slutten der. Tror mange (inkludert meg som ofte glemmer det) kunne hatt godt av å endre tankesettet og heller se på livet med barn som akkurat det det er: et liv med barn. Ikke en konkurranse eller en prestasjon.
Selv om det ofte føles som en prestasjon å komme seg igjennom de tyngste dagene ;)

Kjempemorsom liste :)

Men har du sjekket om barna er allergisk mot melk?

Du nevner promping og kollikk, noe dommen var for våre barn før mor hardnakket oppfordret til allerigtest.

Alle våre 3 barn var allergiske mot melkeprotein, og mamma kunne ikke engang ha smør på brødskiven mens hun ammet. Melkeallerigen gir luft i magen (oppblåst/hard mage) og promping er løsningen. Eller å ikke gi dem melkeproteiner.

Våre barn vokste det av seg etterhvert. Fra 1 år og oppover tåler de mer.

Claes: Takk for omtanken! Ja jeg har tenkt på det med melkeallergi før. Jeg prøvde ut å holde meg borte fra absolutt alt som inneholder melk i noen uker da Lillebror hadde kolikk. Desverre så så det ikke ut til å hjelpe. :/
Nå har heldigvis både kolikken og derav den værste prompingen gått over for en god stund siden :)

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å bli så utrolig følsom for alt mulig rart! "Hverdag" av Louis Jacoby på radioen: tårene triller, Kasper henter fram en av mine favorittbøker fra jeg var liten: Klarer ikke å lese fordi tårene triller - og hver gang jeg skal prøve å synge Teddybjørnens vise klumper stemmen seg helt og det kommer ikke ord, bare tårer i øynene. For ikke å nevne gamle forvirra damer på butikken, nyfødte babyer eller rørende reklamer på TV! Hormonenes forbannelse :P

Så utrolig kjent, jeg kunne lett skrevet mange av de samme tingene selv. Jeg hadde "fri" fra de to store for to uker siden mens jeg laget bursdagskake til frøkna som ble tre år og det ble nesten så tille at jeg slet med å konsentrere meg. Det er skikkelig snodig.

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere