hits

PERSPEKTIV: Hvordan er det å være en "Oljefrue"?

28.10.2013 - 11:25 15 kommentarer

Hilde er mamma til to små barn og har en mann som jobber i oljebransjen. Mannen hennes har i perioder vært borte på arbeid i opp til 200 døgn i året. Ofte går det flere uker, kanskje en måned hvor hun alene har ansvar for både hus og barn, mens mannen er på arbeid i Nordsjøen eller i utlandet. Jeg har snakket med Hilde om hvordan hun opplever det å være Oljefrue og «alenemamma» på deltid.

Intervjuet med Hilde er en del av min nye bloggserie: PERSPEKTIV. Jeg vil med jevne mellomrom snakke med mødre som har ulike erfaringer med mammalivet. Gjennom intervjuer med disse mødrene vil jeg belyse ulike måter å leve med barn på.

Hilde og mannen hennes har en sønn på 2,5år og en datter på 1,5år sammen. For noen uker siden, møtte jeg Hilde over en kopp kaffe og snakket med henne om hvordan det er å være en «Oljefrue».




Hvor lenge har mannen din hatt denne reisejobben?

-Han fikk jobben like etter at vi giftet oss. På den tiden hadde vi ikke fått barn enda, og det var få negative sider ved reisejobben for oss.

Hvorfor tok han en slik jobb?

-Fordi at både han og jeg trivdes med ordningen, og så var det en godt betalt jobb. Han elsker å reise og treffe nye mennesker, og jeg trives godt i eget selskap ?i begrensede perioder selvfølgelig! På denne tiden jobbet vi fulltid begge to, og var veldig glade for at vi i en alder av 21 fikk etablert oss raskt, og kjøpt oss et hus. 

Hva tenkte dere om jobbsituasjonen hans da dere fant ut at dere skulle bli foreldre?

-Vi ville gjerne at han skulle få redusere antall reisedøgn fra rundt 200 i året til litt under 100 og slik ble det heldigvis. Han trivdes som sagt i jobben, og jeg var forberedt på å være en del alene med babyen. Han reiste vanligvis bort i 2 uker, maks 4 og så var han hjemme i noen uker mellom reisene. Da ville han ha god tid til å være pappa. 


Planla du å gå ut i arbeidslivet igjen når barna ble litt større?
-Ja, vi så for oss at jeg var hjemme med barna og han fortsatte i reisejobben frem til ungene kunne begynne i barnehagen, men da ville han kutte enda mer ned på reisedøgn eller vurdere å finne en annen stilling slik at jeg kunne jobbe utenfor hjemmet.

Hvordan var livet som nybakt mamma med bortreist mann?

-Det gikk egentlig overraskende fint. Sønnen vår var en «snill baby» hvis det er lov å si det slik? Han var i hvert fall rolig og sov mye. Jeg syns det var godt med alenetid for meg selv om kveldene, og vi tre koste oss veldig når mannen min var hjemme. Forresten, så hadde mannen min faktisk tre måneder i permisjon med begge barna.

Hilde og familien bor i en stor enebolig i et barnevennlig boligfelt. De har familie i nabolaget, og barna tilbringer ofte tid hos besteforeldrene.

Hvordan er det å ha familien så nærme?

-Det er veldig godt å ha familie i nærheten. Det er alltid mulig å be om hjelp hvis jeg skulle trenge litt avlasting, sier Hilde. ?Og så må jeg jo skryte litt av svigermor. Når hun er barnevakt så vet jeg at de er i gode hender!

Et drøyt år etter at sønnen deres ble født, fikk Hilde og mannen en datter. Hun forteller at hun merket godt overgangen til å bli tobarnsmor med en mann som arbeider borte. 


-Datteren vår hadde en helt annen personlighet enn broren. Hun var mye urolig om kveldene, og jeg brukte mye energi på å få henne til å sovne. De første månedene gråt hun mye på kveldstid og det var ganske slitsomt å være alene med to små barn på de kveldene. Jeg tenker at det er jo mange aleneforeldre som har det på akkurat samme måte, og de fleste av dem klarer seg jo bra, så dette må jeg også greie. ?Ikke det at jeg er alenemor i den forstand, for jeg har jo alltid mannen min som mental støtte, og han er jo hjemme i lengre perioder. Men når han er borte, så ligger jo på en måte alt ansvaret på meg.  




Hvordan var det å gå gravid mens du hadde en liten 1åring som ikke gikk i barnehage?

-Det var en utfordring, men jeg klarte meg ganske greit det meste av tiden. Likevel kom det til et punkt i slutten av graviditeten hvor jeg følte at det ble for mye. Det var den eneste gangen jeg har bedt mannen min om å komme hjem tidligere enn planlagt.

Kom han hjem da?

-Ja han gjorde det, og det var en stor hjelp. Vi er veldig takknemlige for at de på jobben hans viste stor forståelse. Egentlig skulle han reise ut igjen kort tid etter, men så kom det noe uventet i veien og han ble sykemeldt.

-Jeg må innrømme at jeg ble ganske lettet da han måtte bli hjemme lenger enn planlagt, ler Hilde.
-For selv om det jo var dumt at han måtte bli sykemeldt, så var det veldig godt for meg å ha ham hjemme de ukene. Jeg var jo ikke i form og skulle snart føde.

Det blir jo et slags avstandsforhold når man er borte fra hverandre såpass mye. Hvordan er det med kontakten mellom dere når han er bortreist? Får dere snakket sammen hver dag?

-Vi har faktisk daglig kontakt, så det går egentlig fint å holde kontakten. Han har ikke alltid mulighet til å snakke på telefonen, men vi skriver mye til hverandre på nett. Uten den muligheten hadde det nok vært vanskelig.

Hva slags praktiske ting må du tenke på i hverdagen?

-Jeg kan for eksempel ikke finne ut at vi er tomme for melk og brød klokken åtte på kvelden, sier Hilde og ler. ? For da er det ingen som kan stikke på butikken og ordne opp! Innkjøp og alt mulig annet må planlegges i forveien og times nøye. . Og så blir man jo veldig låst, på en måte. Alt må planlegges veldig nøye når man ikke har mulighet til å fordele oppgaver i hverdagen mens den ene er vekke.  




Hvilke negative sider har reisejobben for dere som familie, sånn foruten at dere er adskilt over lengre tid?

-Det kan fort føles tungt å ha hundre prosent ansvar for barn og hjem, alene i flere uker og noen ganger så hadde det hjulpet med bare en ti minutters pause. Det er dager hvor jeg tenker «dette går jo kjempefint» men det er også dager innimellom hvor jeg er så sliten at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare meg frem til leggetid. Sannheten er at jeg vet ikke alltid helt hva jeg selv synes om situasjonen, for det kommer helt an på dagsformen.

Hva syns folk rundt dere om at mannen din er borte så mye?

-Det er mange som spør jo «hvorfor har dere det sånn egentlig?» men da svarer jeg at vi trives faktisk med denne løsningen. En ting som har irritert meg litt er at folk er kjempenysgjerrige på hva han driver med og han får mye oppmerksomhet og ros for det, mens den jobben jeg gjør ikke er noe folk er så interessert i. «Hvor skal du reise nå i verden?» spør de gjerne mannen min. «Oj så spennende, du er flink!» Jeg blir liksom stående på sidelinjen og lurer på om ikke den innsatsen jeg gjør blir lagt merke til. Det er klart at han gjør en kjempejobb, men vi er to som jobber hardt. Noen ganger hadde det vært fint å også få litt anerkjennelse fra folk for det som jeg gjør. Jeg har faktisk en veldig stor og viktig jobb med to små barn som skiller 13 måneder i alder! Det er ikke så gøy å høre «å stakkars, stakkars deg, du ser sliten ut!» Det hadde vært hyggeligere å høre «så flink du er som klarer dette!» Jeg vil mye heller ha støtte og ros enn sympati, for det er jo ikke synd på meg.

Hva er viktig for deg at folk får vite om deres situasjon?

-Mange lurer kanskje på om mannen min ser barna veldig lite. At barna får for lite tid med pappaen sin. Men det stemmer ikke når man ser på helheten. De ukene han er hjemme, så er han hundre prosent til stede for meg og barna. Han er bare pappa og de får hans fulle oppmerksomhet. Han er en veldig flink og engasjert far!

Tror du at alle familier kan takle at en av foreldrene reiser mye, eller må man ha spesielle forutsetninger for å trives med en slik ordning?

-Det er vanskelig å si. Jeg er i hvert fall en person som trives veldig godt i eget selskap, så jeg syns det er deilig å kunne bruke kveldstimene på akkurat det jeg har lyst til mens mannen er bortreist. ?eller, man kan jo ikke akkurat dra på byen eller ta en vill fest når man har ansvaret for barna alene, men det er helt greit for meg. Så lenge han ikke er borte veldig lenge! En gang var han borte i fem uker og da merket vi at det går en viss grense for hvor lange reiser vi og barna takler.



Hvordan tenker dere i forhold til fremtiden? Skal mannen din fortsette å ha reisejobb?

-Ja, akkurat nå så er det slik at jeg har fått en studieplass på universitet, og det studiet vil jeg gjerne fullføre. Han kommer til å fortsette i en stilling med en del reising, slik at vi har råd til at jeg studerer, men antall reisedøgn har vi kutta mer ned på. Før reiste han typisk i to uker og var hjemme i to uker.  Sånn som vi har det nå, så kan det gå 1,5 måned mellom reiser, og da er han bare borte i to uker. I mellomtiden arbeider han en del lokalt for firmaet. Akkurat denne ordningen syns jeg er helt topp!

Hva er det beste ved å ha en partner som reiser mye?

 

-For oss så er det jo det at vi trives godt med denne rutinen. Han er glad i å reise og liker jobben sin, og så gir jo en slik stilling grei økonomisk sikkerhet, -selv om vi ikke vasser i penger akkurat, som noen kanskje tenker når de hører om jobben hans. Barna og jeg koser oss når vi er alene, selv om det er slitsomt til tider, og når pappaen er hjemme, så nyter vi tiden sammen ekstra godt. 

 

Har du en partner med reisejobb?  Hvordan opplever du det? Hvilke fordeler og ulemper ser du?

(Hvis ikke -kunne du tenkt deg en slik løsning?)

 

Ps: hvis du har lyst til å være med på Perspektiv-serien (eller har tips til meg om andre mødre)  og fortelle din historie -send meg en mail! 

15 kommentarer

JunePune

28.10.2013 kl.12:20

Nesten som å lese om meg.. Bare at her er mannen borte nøyaktig 4 uker i slengen og hjemme i 4.. som er turnusen..

mye alene, mye ansvar og ekstremt mye sliten i borteperiodene.. Har familie i nærheten her også, men alikevel ingen å be om avlastning uten å mase :/

Ulempene er at ungene er ekstremt knyttet til meg, og det er kun jeg som er god nok.. uansett om han er hjemme eller borte..

Men han er superflink å prøve iallefall, og er god på husarbeid og middagslaging når han er hjemme ;)

Og så er lønna bedre enn hva han kunne fått på land.. Noengang..

Hilde

28.10.2013 kl.15:21

WOW, så rart å lese om seg selv :P

Hege

28.10.2013 kl.21:43

Mannen min har reisejobb. Han jobber 4 og en halv uke

Og er hjemme i 3 og en halv. For min del er

det alltid deilig de første dagene etter han har dratt, men så blir det fryktelig ensomt...

Det er tøft for et forhold å ikke kunne prates når man ønsker.. Jeg liker heller ikke så godt å være alene, og et ofte "husredd". Det som likevel er den største utfordringen er å skulle venne seg til hverandre igjen når han kommer hjem! Jeg har jo mine rutiner her, og så kommer han plutselig å roter det til?? ;-) nei, da kan det fort bli litt dårlig stemning i heimen :-P vi har ikke barn, men jeg kan ikke se for meg at jeg orker å ha han så mye borte når vi evt får barn.

Tone

28.10.2013 kl.21:59

Synes dette var et veldig flott intervju :) Virker som ei dame med masse stå på vilje, og ikke minst egne ambisjoner!

Men noe som "irriterer" meg en smule er når du skriver "delvis alenemamma". For det er hun ikke. Tror jeg snakker for flere "orntlige alenemammaer" når jeg sier at har man to inntekter, og ikke minst er så tilstedeværende i periodene med fri så kan det overhodet ikke sammenlignes med oss som må nøye oss med det vi får til som kun en person. ;-)

Jona -Mammalivet

28.10.2013 kl.22:11

Tone: Takk :)
Ja jeg tenkte på det og derfor brukte jeg det ordet i hermetegn, fordi at det er jo ikke det samme som ordentlig alenemamma. :) Grunnen til at jeg brukte ordet i det hele tatt, er at Hilde sammenligner seg selv (i intervjuet) på en måte med aleneforeldre, men samtidig ikke. Hun sier jo at det ikke er samme greia, men at hun tenker at hvis de klarer det, så klarer hun det. :)

Jeg har ENORM respekt for aleneforeldre. Hver gang jeg er alene med mine barn i lengre perioder så tenker jeg på dem som gjør dette hver eneste dag. Og så kommer jo faktumet at de må forsørge barnet/barna økonomisk i tillegg. Og alle bakymringene og avgjørelsene, oppdragelsen og sykdomsperioder. Hjelpes. Tar av meg hatten for den jobben dere gjør!

Marianne RG

29.10.2013 kl.11:18

Interessant å lese! Gleder meg til flere innlegg i denne serien!

Tyskerfrua

30.10.2013 kl.11:13

Nei, ikke enda :) Jeg og kjæresten er jo vandt til å være ifra hverandre, da vi hadde avstandsforhold tidligere - og det syntes vi begge gikk veldig bra. Nå som vi planlegger flytting til Norge og snart skal starte med jobbsøkingsprossessen er det oljebransjen som ligger høyest på lista hans. Nå har jo ikke vi barn, så det blir jo litt annerledes for oss :)

Thea

30.10.2013 kl.12:22

Hei, denne serien likte jeg!! Og hva med a skrive om hun som kommenterer over her som er alenemamma? Jeg synes det er slitsomt nok å være småbarnsmor selv om jeg har mann liksom....

Jona -Mammalivet

30.10.2013 kl.14:53

Thea: Ja det er i allefall et tema som jeg vil ha med!

Anne Lise

30.10.2013 kl.15:02

Godt å lese om andre i liknede situasjon. Her er heldigvis mannen ikke borte i uker og måneder(ennå). Vi er så heldige at han er hjemme noen døgn hver uke. Som styrmann er de få jobber nær hjemme, så også jeg må belage meg på at han kommer til å være mer borte etterhvert... Godt å høre at det ikke bare er negativt at pappan er borte i perioder :)

C.

30.10.2013 kl.18:44

Heh, jeg tenkte det samme som "Tone" over her ang. bruk av alenemamma. Det er tross alt veldig forskjellig. Jeg har virkelig kjent på det etter at min kjære mann døde, det er jammen meg en elt enorm forskjell å være helt alene.

Men fin serie!

Jona -Mammalivet

30.10.2013 kl.20:28

C.: takk:) ja som Sagt har jeg den største respekt for alenemødre og jeg forstår at det kan tolkes som at jeg mener at det er det samme som å ha bortreist mann. Men det mener jeg ikke. :) Derfor har jeg brukt ordet i hermetegn. Det har blitt virkelig utfordrende å skrive uten at noen føler at jeg uttrykker meg feil. Nå snakker jeg generelt og ikke kun om dette innlegget. Jeg gjør alltid så godt jeg kan for å holde meg til en respektfull tone og ordbruk. Likevel vil det alltid være noe som noen ikke syns er greit.
Akkurat dette tilfellet forstår jeg jo men jeg håper at dere alenemødre forstår at jeg ser opp til dere og ikke tar lar det ta ifra dere lesergleden:) alt godt til deg og dine!

Tone

30.10.2013 kl.22:39

Huff, fikk litt dårlig samvittighet da, jeg mente det ikke som kritikk av DEG, og jeg skjønner jo hva hun mener ;) Men jeg hører ofte venninner og bekjente si ting som "jeg er alenemamma i dag, mannen jobber sent". Da vet du, DA må jeg ofte telle til 10.

Men jo, jeg kan gjerne stille om det er flere enn Thea som er intressert. Men jeg tror jeg bor på en annen kant av landet enn du gjør :)

Jona -Mammalivet

30.10.2013 kl.22:51

Tone: Ingen grunn til dårlig samvittighet kjære deg! :) Jeg ville bare forklare at det er en himla sleip og fin linje man balanserer på som blogger, og at jeg prøver alltid å se ting fra alle mulige vinkler for å forsikre meg om at jeg ikke tråkker noen på tærne. (Med mindre jeg VIL gjøre noen som fortjener det litt hete i topplokket -men det er sjelden jeg vil det hehe.)

Ja, altså jeg ser den at man absolutt ikke er alenemamma hvis mannen jobber overtid. Det er vel ment som en overdrivelse, men likevel -ser godt at det er irriterende og potensielt sårende for dem som faktiks ER i den situasjonen og vet akkurat hva det betyr.

marlene

06.04.2014 kl.10:34

Samboren min jobber på sjøen og turnusen hans er 4, 4. Det er tungt i noen perioder spesielt når han borte under jul, bursdager og andre store hendelser. Det er også veldig kjedelig at det kan 2-3 dager før jeg hører noe fra han, slik at jeg går alltid litt bekymret over at det har hendt noe. de første 2 ukene, savner jeg han slik at det er sunt for forholdet, de neste 2 er mye værre og de er vanskelige å takle uten tårer og fortvielse Men så kommer han hjem og vi har det like fint slik at det er en vane sak.

Skriv en ny kommentar