hits

Styrker og Svakheter




Hvordan vil du beskrive deg selv som mamma? Hva er dine styrker og svakheter? Dette spørsmålet fikk jeg av en venninne for en stund siden og jeg ble litt overrasket over mine egne svar. Svake sider fant jeg fort, for disse tenker jeg jo mye på i hverdagen og vil bli bedre på. Men de sterke sidene måtte jeg grave litt etter. Jeg vet jo at jeg er en god mamma, men å sette ord på det var litt utfordrende og samtidig veldig godt! Det var flere av venninnene mine som var med i samtalen, og alle hadde forskjellige svar. Det var bare et lite og uhøytidelig spørsmål, men det ble en veldig interessant samtale ut av det.

For hva er jeg egentlig dårligst på? Og på hvilke områder er jeg god? Og ikke minst -hvor ærlig tør jeg å svare..?

Her er mitt svar :

Svakheter  (og hvordan jeg jobber med disse):

  •  Når jeg blir veldig sliten eller er veldig sulten, forsvinner den ellers så store tålmodigheten min. Da skal det ingenting til før jeg føler at hodet mitt holder på å eksplodere, og det holder ikke å bare telle til ti. Noen ganger må jeg faktisk gå på et annet rom for å samle meg. Noe så lite som et veltet melkeglass kan slå meg helt ut av balanse hvis ikke jeg får nok søvn og mat, og jeg merker at jeg blir ganske bråsint. Men jeg gjør selvfølgelig mitt beste for å ikke brøle over et spilt melk eller havregrøt på vinduene. (Selv om det jo har hendt!) Det som pleier å hjelpe er å ta to minutter alene og få følelsene ut av kroppen. Push-ups eller spensthopp funker som regel greit. Det høres kanskje merkelig ut men, jo mer energi jeg får brukt, jo bedre føler jeg meg. Endorfinrus mot stress!


  • Jeg er ikke alltid det beste forbildet når det kommer til rydding. Tilstanden i huset er som regel et bilde av hvordan jeg har det. Hvis jeg er stresset, har en dårlig dag eller programmet er fullstappet, så ser man det på rotet rundt meg. På dette området sikkert veldig mange som er mye flinkere enn meg. Jeg prøver og prøver, men når energinivået er på bunn, prioriterer jeg å hygge meg med barna og slappe av når jeg kan. Likevel så merker jeg at jeg føler meg noen ganger som en altfor lat mamma når det kommer til å holde huset pent. Spesielt når fireåringen spør om ikke jeg skal ta oppvasken. Da er det kanskje på tide å skjerpe seg...



  •  Jeg blir lett distrahert. Mobiltelefon, pc, radio og slikt er ting som kan avlede meg helt, selv midt i leken med barna. Dette er noe jeg skammer meg litt over. Jeg husker selv hvordan det føltes når de voksne ble helt fraværende mens de lekte med meg da jeg var liten. Men likevel har jeg blitt en sånn mamma som ofte står med telefonen i hånda når jeg absolutt IKKE skulle bruke den. Jeg tror jeg må inngå en avtale med barna om at telefonen skal bli i skuffen så lenge vi leker, og at laptopen slåes helt av mens vi bygger duplotårn.

 

  • På dårlige dager har jeg fort for å se alt i et negativt lys. Jeg prøver selvfølgelig å ikke la det gå utover ungene, men de merker det jo likevel når mamma er nedfor, og blir trist for alt og ingenting. Har jeg en dag med mange dårlige nyheter, nedturer og kjip stemning, blir jeg helt grå og energiløs. Jeg smiler lite, selv når det skjer noe gøy, og jeg engasjerer meg ikke like mye når barna vil ha meg med på lek. Selvfølgelig må jo barna lære å akseptere at mamma ikke er superhappy bestandig, men jeg forsøker å ikke la disse dagene dra meg helt ned, mest for min egen skyld. For når kvelden kommer etter en sånn dag, så gnager det i samvittigheten uansett om jeg vet at barna tåler at jeg er litt lei meg. Jeg forsøker å øve meg på å være ekstra takknemlig de dagene. Jeg prøver å se alt det gode jeg har, som ikke har blitt borte, selv på de tyngste dagene. 
     
  • Jeg får fort dårlig samvittighet. -ja det er faktisk en svakhet noen ganger. Når jeg gjør feil som mamma, har jeg lett for å henge meg opp i det og dvele ved fortiden. Det er ikke akkurat en fordel å ha alle feilstegene man gjør hengende over seg. Vi har jo samvittighet for en grunn, og det er godt at man innser sine feil, men jeg prøver å tenke at man kan ikke gjøre mer enn å be om unnskyldning til dem det gjelder og forsøke å forbedre seg. 






Jeg kunne ramset opp en hel haug av flere svakheter, som det at jeg er et uhelbredelig B-menneske som det såvidt går an å snakke til før jeg har fått i meg kaffe og det merker barna, at jeg er dårlig på å takle bråk, selv om jeg vet at det selvfølgelig hører til når man har barn, at jeg er distré og glemmer avtaler (tannlegen? oj, var det i dag?), og at jeg sliter såpass med konsentrasjonen i uoversiktlige situasjoner at jeg gjør alt jeg kan for å unngå å dra på butikken med tre barn alene. 

puh... skal vi snakke litt om hva jeg er god til nå?

Styrker: (ja nå får janteloven bare gå og ta seg en bolle...)

  • Jeg er flink til å se barnas behov. Jeg vet ofte lenge før de vet det selv, at de trenger en matbit, et vannglass eller bare en kosestund på sofaen. Jeg er god til å forutse situasjoner som kan bli stressende, og det er alltid meg som har telling på hva som må pakkes hvis vi drar bort. Det har skjedd at mannen min spør "hvorfor har du pakket denne?" og jeg svarer "Vent og se. Vi får bruk for den." Jeg er også blitt god på å lese barnas følelser, og jeg hører fort forskjell på om Lillebror er sulten, trøtt eller bare kjeder seg litt når han begynner å uttrykke seg. (Les: skrike) Akkurat det er veldig praktisk, for da slipper vi å gå igjennom hele lista med mat, bleieskift, kos, bæring og legging, og kan hoppe rett til den delen som faktisk hjelper der og da. Det funker dårlig å prøve å legge en guttebass som bare ville ha noen å leke med, for å si det slik. Jeg er også oppmerksom på barnas behov når de har "trassepisoder". Jeg prøver å se på slike episoder som uttrykking av følelser og ikke en maktkamp. Hvis jeg klarer å få barna til å forklare hvorfor de ble så opprørte, (ikke Lillebror da, siden ordforrådet hans er begrenset til ma-ma og ba-ba) så pleier det å hjelpe veldig på temperamentet deres og de roer seg fortere.
  • Jeg er kreativ. Jeg ser ofte annerledes løsninger på konflikter eller problemer i hverdagen. Når barna krangler om en leke, og det ikke fungerer å hjelpe dem å mekle, så kjører jeg kanskje i gang en liten grimasekonkurranse midt i krangelen, for å løsne på den dårlige stemningen før vi jobber videre med å løse problemet. Jeg har også hatt flere samtaler med barna foran godterihylla på butikken hvor vi (ganske høylytt) uttrykket vår felles frustrasjon for butikkdama over at lørdag (godteridagen) bare kommer ÉN ussel gang i uka.




  • Jeg er en mester i distraksjoner. Det hjelper litt å ha studert teater og være trent i teatersport når isbilen står og plinger for harde livet rett utenfor huset vårt klokken 19.15, midt i uka. Sist gang var det julestemning i hus da isbilbjellen ringte. Mens Storesøster hardnakket krevde å få gå ut og se, så kjørte jeg i gang med julesanger og snakket om hvordan bjellelyden minner meg om julestek, kakemenn og pakker. Lillesøster og jeg begynte å leke at vi pakket inn gaver til hverandre mens jeg sang en småforkjølet versjon av "White Christmas" så høyt jeg kunne for å overdøve den hersens isbilen. Snart var isbutikken på fire hjul glemt, og Storesøster pakket inn en duplodame med rufsete hår i et kjøkkenhåndkle og ønsket meg GOD JUL!
     
  • Jeg er opptatt av sunt kosthold, og enda viktigere: et godt forhold til mat og kropp. Jeg snakker aldri negativt om kroppen min foran barna. Jeg spør ikke barna "var mamma fin nå?" men sier heller "Å nå føler jeg meg fin!" Egentlig forsøker jeg å ALDRI snakke negativt om kroppen min i det hele tatt, men det går sånn halvveis. Jeg jobber med saken! Ellers er det ikke sukker på menyen unntatt på lørdager, og da i begrensede porsjoner. Er vi i en bursdag eller selskap på fredagen med en haug av kaker og godis, så koser vi oss heller med popcorn på lørdag, så ikke hele helgen blir en sukkeroverdose. Jeg er flink til å finne på sunne oppskrifter som alternativer til sukkerholdig mat som is, kake og godteri. Jeg introduserer barna for mye forskjellige matvarer, og er egentlig ganske stolt over at Lillebror ELSKER å gnage på squash og at Lillesøster klapper i hendene når det er fisk til middag. 

  •  Jeg er raus med nærhet. Selv om jeg ofte føler at det blir overveldende når jeg slites mellom tre personer, så gjør jeg mitt beste for at alle barna skal få den kosen og nærheten de behøver. Når mannen er borte, så tar leggerutinen gjerne to timer, siden alle skal få ha mamma litt for seg. Først Lillebror, så Lillesøster, og tilslutt er det kos og synging med Storesøster. Jeg tilbyr alltid en klem når barna er sinte, frustrerte eller lei seg. Jeg bærer Lillebror i bæretøy hver dag, og Lillesøster bæres når hun føler for det.
  •  Jeg er sta. Jeg gir meg ikke før jeg har forsøkt absolutt alle alternativer og har gitt det jeg har å gi. Det er en god egenskap, både når barna tester grenser og tegner på vegger og klistrer servelat på vinduet, hvis jeg får ammetrøbbel eller da vi hadde baby med kolikk som gråter i timevis og trenger å bli holdt og bysset.

Jeg er også uhøytidelig, glad i rollelek, flink til å gi ros når det passer, varm, forståelsesfull og konsekvent. Og ikke minst så lar jeg ikke noen fortelle meg hvordan jeg skal være mamma i følge dem selv, men følger heller hjertet og fornuften.

Ahh? det er deilig å fortelle om hva man faktisk får til!



Hva er dine styrker og svakheter som mamma?
Hva må du jobbe mest med og hva er du mest stolt av?

Ps: drit i janteloven! SKRYT av deg selv!

 


 

 

20 kommentarer

ALDELES korrekt, janteloven kan gå og legge seg! Tror du er en skikkelig super mamma, for ikke å snakke om person. Positive sider ville ikke være positive om de ikke hadde en negativ motsetning, dette ordtaket har jeg enten nettopp funnet på, eller så har jeg lest det et sted. Høhø... :) Jeg er jo ikke noen mamma, men kjenner meg veldig igjen i en del av punktene dine, særlig det du skriver om samvittighet... jeg får lyst å begynne å gråte når jeg tenker på ting jeg har dårlig samvittighet over, selvom jeg VET det er dumme småting som bare jeg husker på. Synes positiv-listen din er genial, spesielt ELSKER jeg at du har satt opp sta som en positiv egenskap :D :D :D I'm with you!

Du er så genial! Og for et skrivetalent du er.

Jeg har fått så mye ut av å lese bloggen din. Fikk tvillingjenter i mai i år, og du var med på å forebygge noen tunge stunder. Det som hjalp meg mest var å lese at den første tiden er unntakstilstand. Det var så godt å høre at det er slitsomt, uforutsigbart og tungt til tider, men den positiviteten din gjorde at jeg tenke "Dette går jo over". Ting blir virkelig lettere etterhvert!

Takk for deg og din blogg! Og ja, jeg tror på alle dine sterke sider. Fikk også noen tips til sider som kan bli sterke hos meg i mammarollen :)

Sterke sider:

Nærhet og kos med begge ungene:) Alenetid med hver og en.

Ser behov før de vet det selv.

Svake sider:

Tyr til lette matløsninger litt ofte.

Utålmodig (noe man absolutt ikke kan være som mamma, men det kommer seg:))

Så fint du har skrevet, og så reflektert du er over deg selv :) Tror det er veldig bra jeg, å se både sine gode og dårlige sider. Å vite at man ikke er feilfri, men bra nok :)

Jeg elsker barna mine og er god på å vise dem det, tror aldri de har følt seg ikke elsket. Samtidig er jeg god på å være streng, sette grenser og være konsekvent, noe jeg mener er viktig. MEN jeg kan ha forferdelig kort lunte når jeg er sliten, og jeg blir ofte fornærma når f.eks. eldstemann heller vil til pappa enn til meg.. så det må jeg jobbe med :)

Nina: Takk gode deg!
hehe, fint ordtak det! Ja jeg har ofte blitt fortalt at jeg har en LITT for overaktiv samvittighet og at jeg godt kan justere den ned et par hakk og fortsatt forbli helt menneskelig og empatisk...
Men det er ikke så lett når det kommer til barna! De fortjener jo det aller-aller beste jeg har å gi, så da blir jeg veldig lei meg de gangene jeg føler at jeg ikke har vært god nok. Men, som sagt, en mamma som drukner i dårlig samvittighet over fullt av småting som barna forlegst har tilgitt og kommet over, er heller ikke så bra. Jeg får jobbe videre med den biten ;)

Ja det er ofte bra å være sta!

Marie: Tusen takk! Det er så hyggelig å høre at folk faktisk får noe ut av å lese det jeg skriver! Blir veldig glad av å få vite at det jeg har skrevet har hjulpet deg! :)

Marianne RG: Så bra! Jeg kan nok bli bedre på den alenetid med hvert barn-delen. Det er bare litt vanskelig når jeg er så mye alene med alle tre ;) Må prøve å være litt kreativ der og finne på noe lurt! Takk for at du delte:)

Fru Thoresen: Takk! Ja det er litt skummelt men samtidig merkelig befriende å snakke om sine dårlige sider! Og det å fokusere på det man er god på er noe jeg tror mødre (og da spesielt oss som bor i jantelov-land) har veldig godt av :)

"Og ikke minst så lar jeg ikke noen fortelle meg hvordan jeg skal være mamma i følge dem selv, men følger heller hjertet og fornuften."

Herlig, Jona! Det synes jeg er det aller viktigste :) Takk for at du deler :)

(Klem fra mamma som brølte "hel*te" når matboksen gikk i golvet og fruktmosen spruta over hele trappa da vi skulle av gårde til barnehagen i morges, men som litt tidligere storkoste seg med lillebror på fanget og lot han dele frokosten sin, og passet på å sette ekstra pris på hvor fint storesøster klarte å ordne seg selv om morgenen i dag - gjør mitt beste for å ta vare på hverdagsøyeblikkene!)

Svakheter - kort lunte når jeg er sliten, det kjenner jeg meg igjen i. Og noen ganger snakker jeg for mye. Og sikkert mye annet.

Styrker - kjenner barna mine godt, kjenner behovene deres, er mye tilstede, stiller krav til ungene, er en god organisator, lager skikkelig mat, er kreativ, prøver å passe på at ungene får mye tid til både fantasi, utfoldelse og ro - ikke bare voksenstyrte og planlagte ting.

Fantastisk innlegg!!

Men litt på sidelinjen - hvaslags bæretøy bruker du til lillebror nå? :-)

Cecilie: Tusen takk Cecilie!
hehe, jeg forstår godt den frustrasjonen når alt plutselig går på tverke. Vi hadde noen veldig uforutsette kriser på morgenen i dag, og det er ingen enkel sak å forbli kul og laidback når det er tre mot en. Hadde en skikkelig kaosmorgen for å si det mildt..
Ja de fine hverdagsøyeblikkene er det som gjør det hele så herlig!

underveis: Ja det er nok minst like viktig å kjenne seg selv som det å kjenne ungene og deres behov tror jeg. Jeg blir som sagt helt uforskammet irritert når jeg er sulten, så jeg må rett og slett passe veldig på å holde blodsukkeret i sjakk. Merkelig hvordan noe så basic som sult kan gjøre meg til en trassete og sur mamma...

Det høres ut som du har mange gode mammakvaliteter. Jeg kunne godt blitt bedre på å organisere ting tror jeg.
Det er så herlig å lese om alles forskjellige styrker og svakheter. Heia mangfold!

Ida: Tusen takk !
Jeg bruker boba 3G bæresele fra morsmelka.no (har skrevet innlegg om den) og så har vi en ergobaby-sele som mannen er veldig glad i. :)

Mammatiltogutter

Mammatiltogutter

Klapp til deg ! Du skriver jo råbra ! dette fikk meg faktisk til og tenke litt på mine styrker og svakheter .

-Svakheter : Som du , blir lett distrahert av mobilen, datan, tv/radio.

-Er jeg sliten og sulten så er tempramanget mitt kort ! prøver som du og ikke "brøle" om det blir sølt et eller annet. men da storebror søler ut drikket sitt for 3,4 gang og jeg er på mitt laveste i energi nivå er det neimen ikke enkelt !:((

- får fort dårlig samvittighet ://og går å tenker og dveler over ting lenge.

- veit ikke om dette er styrke eller svakheter men det kommer helt an på situasjonen men " om du gjør slik så får du ikke ...? eller blir du med meg på badet så får du en salt stang ( siste der brukt idag tidlig før bhg)

og en hel haug med andre ting sikkert !

Men det jeg er FLINK til som verdens beste mamma for mine barn er : Masse kjærlighet, nærhet, omsorg, kreativ i lek,ser behovet til ungene lenge før de ser det selv .

Mammatiltogutter: takk takk, og klapp tilbake! Det virker som du er veldig reflektert og klar over dine styrker og svakheter. Ja det kan være kjipt når man dveler for mye ved de tingene man ikke får helt til, men da hjelper det å dra frem listen over det man ER god til, og gi seg selv et klapp på skuldera, så er det enklere å jobbe med resten tror jeg :) Heia deg!!

Kjære Jona,

jeg har lest bloggen din lenge og må bare nå endelig skrive til deg om at jeg synes du skriver helt fantastisk! Innleggene dine har gitt meg inspirasjon og mammaglede til fortsatt å prøve å være den beste mammaen i verden for barna mine- hver eneste dag- selv om det er dårlige dager innimellom da jeg er sliten og utålmodig.

Takk for nok en kjempebra post idag! Et spørsmål: Jeg har to tette og det blir dessverre lite alenetid på hver. Det vil jeg gjerne bli bedre på. Men det er vanskelig for begge er skikkelige mammadalter og krever å være med meg hele tiden. Har du noen tips? Hvordan får du de andre barna til å vente på tur mens du legger èn og èn med litt alenetid til hver?

To tette: Tusen takk! Det var veldig fint å lese!
Jeg er ikke langt i fra perfekt på dette med alenetid med hver. Kommer nok aldri til å bli det heller, men jeg prøver å bli litt bedre :) Jeg bruker rett og slett litt bestikkelser som barnefilmer når jentene mine ikke leker greit nok sammen til at jeg kan gå og legge Lillebror i fred. Da slenger vi på en Pippi-film på laptopen og gir dem litt nøtter og drikke så de kan kose seg i en halvtime mens jeg legger minsten. Jeg har selvfølgelig alltid døra på gløtt, så jeg kan løpe inn på stua hvis de trenger meg. Så tar jeg med Lillesøster og har noen minutter med henne alene mens Storesøster leker i fred eller ser ferdig filmen. Så har enten Lillesøster sovnet, eller venter i sengen mens jeg pusser tenner og steller Storesøster for kvelden. Det går også an å la Lillesøster se film mens jeg bader Storesøster når Lillebror har sovnet.
I helgene tar Lillesøster noen ganger en middagslur og da har vi tid til å ha et barn hver hvis vi vil det :)

Jeg må innrømme at jeg får litt dårlig samvittighet hvis det blir for mye skjermtid på dem på kvelden (30-45min rett før leggetid kanskje), men å legge alle tre samtidig har jeg gitt opp. Kanskje det går seg til etter hvert, men jeg gjør det jeg må for at alle skal ha det greit akkurat nå :)

Ha ha, du høres veldig lik meg, både når det gjelder styrke og svakheter;)

Og apropos ammeinnlegget over her - jeg har amma til sammen i over åtte år... (fire ulike barn, da...)

Pia: Sier du det? Så morsomt!

Ang amming: Dæven så flink du er! Du har sikra deg riiiimelig godt mot brystrkeft da. En av superfordelene ved amming! ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere