Nå skulle de ha sett deg

06.11.2013 - 15:47 35 kommentarer


Nå skulle de ha sett deg. De som snakket høyt om at jeg gjorde deg en bjørnetjeneste.

Du som ikke klarte å finne roen på noen annen måte enn å bli båret rundt i timevis av mamma og pappa da du var mindre. Du som ikke kunne finne søvnen uten å bli gynget av mine taktfaste skritt. Du som har alltid sovet ved mammas side helt fra du kom til verden hjemme på soverommet vårt. Du som ikke skjønte vitsen med en vugge eller sprinkelseng og som hylte ut etter mamma hvis hun ble borte fra synsfeltet ditt i mer enn ett minutt. Og jeg som fikk høre at du ville bli en klengete gutt. En uselvstendig og usikker liten stakkar, hvis jeg ikke lot deg være mer alene. De sa at du måtte læres opp til å tørre å være for deg selv og bli selvstendig. De mente bare godt med det, men jeg gjorde som du ville, og ikke som de sa. Jeg gav deg det som jeg følte at du trengte. Jeg tok sjansen på at du ville finne veien selv.

Se på deg nå. 



Du åler deg bort fra meg i så høyt tempo at jeg blir sittende og måpe. For noen uker siden var du overhodet ikke mobil og ville helst henge på mamma hele dagen. Mamma var universets senter og alt måtte utforskes fra mitt fang. Nå suser du rundt etter søstrene dine og kunne ikke brydd deg mindre om hva mamma holder på med. Du forsvinner rundt hjørnet og pludrer lykkelig for deg selv mens du leter etter ting som kan tygges på. Helst sånne spennende ting som strengt tatt ikke bør has i munnen. Og så sovner av deg selv, du ofte helt uten videre på steder du pleide å avsky fordi du var alene: i vogn, i bilstolen og i sengen. Helt uten mammavarme eller pappakos. Alt dette gjør du, helt uten oppfordring, trening eller tilvenning. Det er forbløffende for meg å se hvordan du bare vet hva neste steg på veien er.

Du trenger fortsatt tid på mamma eller pappas fang innimellom, og noen ganger trenger du påfyll av bæring og det å få sove tett inntil et bankende hjerte, mens mamma går og går. Men du er ikke redd for å vandre på egenhånd. Du er full av mot, og ofte blir du rett og slett sint hvis mamma avbryter deg når du nettopp har funnet en spennende avis å gomle på eller elektrisk utstyr å leke med. Du vil vandre selv, finne selv, og oppdage i fred. 




Du vandrer lenger og lenger bort fra meg, helt frivillig og veldig lite klengete.

Se på deg nå.

 

 

35 kommentarer

Suse

06.11.2013 kl.16:39

Ja!!!!

Helt enig!

Vi må høre på det hva hjertet sier og ikke folk der ute som ikke kjenner oss og barnet!!

Takk for dette innlegget!

Suse

Carina

06.11.2013 kl.17:27

Herlig! Se på han da;) Ja, de mener det jo godt..men hvorfor dette veldige fokuset på adskillelse? Skjønner godt at de små vil sove på mammaen og pappaen sin jeg!

Marit

06.11.2013 kl.19:03

Jeg tror de blir selvstendige og trygge av mye nærhet. Plutselig vil de opp og ut i verden. Når de er klare. Og så vet de at mammas og pappas trygge fang er der når de trenger det.

C.

06.11.2013 kl.19:09

Heh, ja, vi har fått høre det samme mange ganger.

Men med min logikk, og egne erfaring, så er det tvert om.

Ungene blir trygge av nærhet!

Vi har alltid båret, samsovet, vugget og vært nære. Særlig min yngste var helt avhengig av meg og nærhet. Men de finner sin egen vei! Ungene vet best.

Vi har kjempetrygge unger, selvstendige ("etter alder"), og harmoniske. Selvsikre, sosiale og utforskende. Det går av seg selv med nok trygghet og nærhet.

Nina

06.11.2013 kl.19:46

flott gutt! :) du har nydelige barn, Jona. Sånn av nysgjerrighet; er det utslettet i ansiktet du tror kan være allergi? Eller har han bare fine røde kinn til vanlig? Vanskelig å se på bildene :)

charlotte

06.11.2013 kl.19:56

JAA vi må høre på barna våre! Kjenner meg så igjen med alle meninger og såkalte"gode"råd som folk har. Det kan de bare kysse meg ett visst sted med. "Trene lungene"feks. SPY!! Min gutt er bare 5 mnd så han er ikke så mobil som din,men elsker å samsove, bæres osv.... og ja man får pepper for at gu han kommer til å bli så bortskjemt. Men se på din lille gutt! Vi vet best selv:):)

Karoline

06.11.2013 kl.20:32

Hei, jeg får høre akkurat det samme av min egen mor, at jeg ikke må la min 2 mnd gamle gutt sove oppå meg hele tiden. Da lærer de ikke sove på egenhånd sier min mor. Men min sønn sover alene i sin egen seng om natten og i vår seng hvis han vil det og han finner søvnen på egenhånd :) Jeg lar han sove oppå meg når han vil om dagen :) Koser meg med han når han har det godt og sover på oss!

Så er mektig lei av å høre fra andre at de vet hva som er best for mitt barn. La foreldre finne ut hva som er best for deres eget barn.

underveis

06.11.2013 kl.20:45

Nemlig. Sånn er det. Det er min erfaring også. Og alle unger er forskjellige - vi må være lydhøre for hva som er akkurat denne babyens behov i denne fasen. Det er å gi grunnlag for en god utvikling, for selvstendighet og trygghet. Min midterste holdt jeg rundt hver natt fra ca ni til seks i fem måneder fra hun var fem til hun var ti måneder. Hun trengte det. Hun måtte "fylles opp" med den nærheten. Jeg er glad jeg forsto det og at jeg var trygg nok til å blåse i alle råd og gjøre det.

fuglemamma

06.11.2013 kl.21:01

Ja! For slik er barna. Fint at du minner oss på at magefølelsen vår stemmer

artigforkidsa-Hege

06.11.2013 kl.21:07

YEY!

Heia lillebror!

Og heia deg Jona, som følger hjertet og magefølelsen, det pleier å funke det ;)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.21:22

Carina: Jeg har heller aldri skjønt det helt. Hvorfor skal babyen på død og liv drilles i å være selvstendig og alene når den er rykende fersk og ny i denne verden? Makes no sense to me :)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.21:23

Marit: som jeg skulle sagt det selv! :)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:13

C.: Har samme erfaring som deg! fikk høre akkurat det samme med Lillejenta. "hun kommer til å bli bortskjemt og folkesky". eh.. tvert om. Så åpen og sosial og folk kommenterer det hele tiden hvor omtenksom og god hun er, spesielt mot yngre barn :) Nærhet er gull!

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:16

Nina: Han har litt røde kinn til vanlig, men nå er de ekstra røde pga utslett. Det er der han har mest utslett for tida. Han blir ofte veldig rød etter at han har spist.

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:19

charlotte: Ja jeg tror det må være den største (og styggeste) myten: at de må trene lungene sine. De har da ligget i ni måneder i livmoren og trent de lungene sine ved å puste fostervann. Tror de klarer seg rimelig fint og har sterke lunger uten å skrike seg hese for å si det slik.
Går ikke an å skjemme bort en liten baby! Stå på du og bær i vei Charlotte:)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:20

Karoline: To måneder gammel, og så ny i en fremmed verden. Da skjønner jeg inderlig godt at han trenger å ligge tett inntil mammas hjerte for å finne roen. Gjør det du gjør, og gjør det med den aller beste samvittighet, det stemmer jeg for! :)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:35

underveis: ja helt enig. Glad for at jeg også var trygg nok på dette da jeg fikk mine to yngste som trengte ekstra mye nærhet. Det er ikke alle babyer som trenger like mye av den nærheten, men de sier som regel klart i fra, på den eneste måten de kan (gråt) hvis de ikke får det de behøver. Jeg er en av dem som syns at babygråt skal tas på alvor, men har ofte blitt ledd av for at jeg spretter opp hvis min nyfødte baby knirker litt. Mange reagerte også på at jeg bærte Lillejenta konstant i et halvt år etter fødselen. Samme med Lillebror. "Blir du ikke lei?" "ikke la babyen din sjefe med deg" "Han blir aldri vant til andre mennesker på den måten". Særlig..

Ikke alle liker å bære og samsove, men alle kan være enige om at det er noe i oss som bare knyter seg skikkelig når vi hører en liten baby gråte, og det går alltid an å gi nærhet på den ene eller andre måten. Det er godt å føle at man kan gi dem akkurat det de trenger og ikke tenke på at man kommer til å ødelegge dem med "for mye kos og nærhet" for det tror jeg ærlig talt ikke går an.

Mine to yngste er akkurat slik du beskriver. Nesten hele det første året går til å fylle opp med denne nærheten, og så plutselig en dag er de klare for å møte verden og vil helst at jeg gir dem mye plass og frihet.

Jeg leste forresten nettopp en forskningsrapport som samlet nyere forskning på tilknytningsomsorg og det å reagere på babyens behov for nærhet VS det å "trene" dem opp. Resultatet var klinkende klart: søvntrening ol. kunne være svært skadelig og føre til allslags psykiske problemer for mor og barn, og tilknytningsomsorg, samsoving ol. fostret selvstendige, trygge barn som opplevde betydelig mindre adferdsproblemer og psykiske problemer senere i barndommen. Det å følge barnets behov og gi mye nærhet og ikke bedrive "søvntrening" viste seg å være ekstra viktig for de barna med særskilt store nærhetsbehov. De som fikk disse behovene møtt var de som statistisk sett klarte seg best senere i oppveksten. ahh...Digg når fakta backer opp magefølelsen! :)

Jona -Mammalivet

06.11.2013 kl.22:36

artigforkidsa: Takk gode Hege! og GRATTIS med enorm suksess med det rosa prosjektet! Knallbra!

Mumsemamma

07.11.2013 kl.00:36

Som om jeg skulle sagt det selv! Vakkert skrevet <3

underveis

07.11.2013 kl.08:56

En ting vi også må huske på er at det kommer vonde og vanskelige tider for alle. En eller annen gang. Faser som er tøffe å komme gjennom. Dager som vi nesten ikke klarer. Da må vi ha noe å gå på, det er da vi må ha fylt opp i gode tider, eller vi må ha nettene for å fylle opp for å komme gjennom vanskelige dager. Jeg var så velsignet glad for at toåringen min kom og sov inntil meg hver natt den gangen for mange år siden da jeg hadde en nyfødt baby og en svært dårlig /syk storebror som tilsammen tok alle krefter og all tid på dagtid. Hun greide seg bra om dagen midt oppi dette - hun var selvstendig og sterk, men hver natt var hun baby og fylte opp. Nyfødt på ene armen, toåring på den andre. Det var jeg så glad for!

Kristina

07.11.2013 kl.10:02

Hei! Å Tusen Takk for et kjempe fint innlegg! :D det gjorde meg varm å glad helt inn i hjertet! ♡

Jeg får daglig beskjed fra alle rundt meg om at jeg har "ødelagt" sønnen min på snart 4mnd.. han er av typen "litt" over middels glad i nærkontakt og pupp, de 2, 5 første mnd brukte jeg på å amme han ca 20 timer i døgnet, da han nektet alt annet.. men da gjorde jeg det, for det var hva han klart å tydelig ga beskjed om at han trengte♡ men nå i dag nekter han å ligge alene, han vil fortsatt ha pupp oftere enn "normalt" og han bruker meg som smokk.. nå har pappaen hans gått fra meg, så jeg bor hos mamma å pappa, dette er vanskelig! Da de hele tiden sier at han ikke skal få sovne til puppen, at han må ta smokk (noe han nekter) å de sier at jeg må slutte å amme!

Derfor ble jeg nå så utrolig glad for dette innlegget! Det viser at jeg ikke nødvendigvis har "ødelagt" sønnen min! :) at det faktisk er håp for han også ♡

Tusen takk for alle de fine innleggene dine, Jona!! :) ♥

Ønsker deg å dine en fin dag! :)

Fru Jacobsen

07.11.2013 kl.10:42

Så skjønn, frøkna mi på 7 mnd er ikke helt der enda. Ligger mer og mer for seg selv på gulvet, men vil gjerne ammes i søvn enda. Men siden det er siste babyen så er det helt greit enda :)

Jorunn Olsen

07.11.2013 kl.11:44

Vet du ! En slik mor som deg har jeg også vært. Mine barn er nå 16 og 21. min sønn flyttet hjemmefra da han var 15 får å kunne gå på skole. Det fungerte så bra. Enda de er "store" nå er modern rett bak ryggen deres. Dette vet de, og gjør at de tør å prøve fordi at de har et sikkerhetsnett. Det du gjør er å skape trygge barn ! Fortsett slik du !

hanne

07.11.2013 kl.12:48

Hurra for magefølelsen og en lillebror som har fått oppdage verden i sitt tempo!

Jeg har full tillit til at vi, som medmennesker og spesielt som foreldre, vet hvordan vi skal vise omsorg for mennesker vi er glad i og da spesielt barna våre som jo er det kjæreste vi har. Om vi bare tør å kjenne etter så tror jeg vi har instinkter nok til å vite hva vi skal gjøre : )

Jeg har selv to barn som har fått og får sove så nære de vil og bysses og koses så mye de har behov for (det overrasket meg forresten veldig når jeg fikk barn nummer to at det var så enorme forskjeller mellom dem på hva de hadde behov for av nærhet - ingen tvil om at vi er født med individuelle forskjeller!).

Men det jeg egentlig lurte på var; får du virkelig mange kommentarer på dette? Jeg tror aldri jeg har hørt noe negativt om at vi samsover/bærer mm. (eller kanskje jeg ikke hører etter???). Om noen sier noe så er det min erfaring at det er vår foreldregenerasjon som uttrykker at de synes det er så flott at dette nå er så godtatt og at de kunne ønske de ikke hadde hørt så mye på helsestasjoner ol når de hadde små barn men fulgt innstinktet og hatt barna nære seg. Nå er jo du en offentlig person som står opp for det du mener er riktig for dere i offentligheten (noe vi som leser bloggen din nyter godt av - takk for det!) og det gjør jo sikkert at du får langt flere kommentarer hva på hva du gjør enn meg, men min erfaring er altså at de fleste synes det er flott med denne utviklingen (om man kan kalle det det) og at de andre eventuelt ser ut til å holde kjeft om det.

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.13:31

hanne: Ja jeg har fått en del kommentarer på dette. De fleste er positive, eller holder munn, som du sier, men jeg får likevel kommentarer (både fra fremmede, på bloggen og fra bekjente) som antyder at barn blir bortskjemt og dårlig rustet til å takle verden. De ser på måten jeg er med barna som "overbeskyttende" eller noe i den duren. Og så har jeg også fått kommentarer som antyder at samsoving er livsfarlig. "Jaja, hvis du tør å ta den sjangsen så..." ikke noe artig å bli indirekte beskyldt for å sette barna i fare med vilje. Heldigvis har vi som lever slik gjør med barna forskning som backer opp magefølelsen, så jeg lar det ikke plage meg så veldig mye hva andre sier :)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.13:33

underveis: Veldig bra sagt. Så godt at toåringen visste hvor hun skulle hente påfyll av nærhet og styrke <3

Camilla

07.11.2013 kl.13:38

Nydelig!!!:)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.13:44

Kristina: Klart det er håp for ham! Jeg er jo ingen allviter eller professjonell, men det er vanskelig for meg å tro at man kan "ødelegge" et spedbarn med nærhet! Tvert i mot! :)
All den forskningen jeg har lest på dette med å gi nærhet i steden for å "trene" opp selvstendigheten til barna, peker i den retning at det er veldig godt for barnas selvfølelse og trygghet å gi dem mye nærhet. Leste faktisk at de babyene som trenes til å skrike seg i søvn, for så å sovne alene uten gråt, ikke nødvendigvis lærer seg å "roe seg selv". Forskerne kaller det heller "lært hjelpesløshet". Babyen gir rett og slett opp å uttrykke behovet for nærhet og trøst. DET er trist og ødeleggende i mine øyne. Samtidig så har jeg prøvd den metoden selv en kort periode, og har forståelse for at man kan bli desperat og prøver ut alt mulig rart for å få søvn.

Til dem som er negative til at babyen av og til "bruker deg som smokk" kan du fortelle at brystvorter er originalsmokken og at silikonsmokker er en etterligning. Brystvortene våre er anatomisk perfekt utformet for barnets munn og forårsaker ikke skjeve tenner, men fremmer derimot utvikling av musklene i kjeven, munnhulen og former seg etter ganen. Ingen smokk kan måle seg med en brystvorte, -men jeg er ikke smokkemotstander altså. Har smokker i hus vi å:) Men videre kan man forklare at det er få barnehagebarn som henger i puppen hele dagen lang, men mange sliter med å begrense smokkebruk. Sånn sett så ser ikke jeg noe problemer med å trøste en liten baby med pupp i steden for smokk:)
Veldig leit å høre at du har det tøft akkurat nå. Du er sterk! Aldri tvil på at du er den beste mammaen for din baby. Stå på! Sender deg en varm klem!

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.13:46

Fru Jacobsen: Det kommer nok! Plutselig så suser hun også av gårde :) Lillebror ammes også ofte i søvn, men har plutselig blitt vognelsker og sovner fint uten pupp eller smokk hvis vi triller i noen minutter! Og han som HATET vogna for noen mnd siden. Ikke har jeg trent ham opp til å like den heller. Vi bare prøvde for å se om han ville her om dagen, og plutselig var han klar :D Ja kos deg med siste babyen. Ingen hast eller stress for å "bli stor". De viser det selv når de er klare for neste steg:)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.13:48

Jorunn Olsen: Takk Jorunn! Godt å høre slikt fra noen "på den andre siden" av småbarnsårene :)

08.11.2013 kl.12:58

Så fint å lese! Takk skal du ha. Hilsen førstegangsmor med en liten pjokk akkurat nå sovende i bæresele på meg. Det er jo hyggelig også, da :)

Rita

08.11.2013 kl.23:00

Så utrolig godt skrevet! Og dette er nøyaktig samme erfaring som jeg har gjort meg med min sønn som ble født for snart 1 år siden. Han trivdes aller best tett inntil meg den første tiden og fikk høre disse kommentarene hele tiden. Du skjemmer han bort, han blir en mammadalt, han blir atfor avhengig av deg. Helt ubegripelig hvordan noen kan si slike ting når han bare var noen uker gammel.. Etter hvert gav jeg blaffen i alt og fulgte hans behov og min magefølelse og det funket jammen gull! Siden har jeg alltid gjort det som føles rett for oss og det har alltid vært det som fungerer best :)

Jona -Mammalivet

09.11.2013 kl.11:30

Rita: Takk Rita! Ja jeg har heller aldri forstått hvordan noen kan være redde for at en liten baby skal bli bortskjemt av nærhet. Det er jo et grunnleggende behov for et lite barn, i likhet med mat og søvn. Ikke nekter vi dem de tingene, så hvorfor nekte dem å bli bært og bysset? Nei, stå på du!

Linn

10.11.2013 kl.12:31

Nydelig skrevet!

Florisa

10.11.2013 kl.21:28

For et herlig innlegg! Helt enig med deg, trygghet og nærhet gjør de små bare fortere selvstendige og trygge :)

Skriv en ny kommentar

hits