hits

Språkkarusellen: Fire språk i hjemmet

07.11.2013 - 15:19 35 kommentarer

 

Er det ikke tungvint, er det vanligste spørsmålet jeg får om vår families flerspråklighet. Svaret er ja, og nei. Det hender at det blir litt krøll på tungen eller at jeg ikke finner ordene på mitt morsmål. Noen ganger sklir det helt ut og jeg prater i vei på tysk før jeg forstår hvilket språk jeg bruker, men for det meste så nyter vi det å bruke fire språk i hverdagen.  Jeg har fått mange spørsmål og ønsker angående et innlegg om språk i vår hverdag. Beklager at det har tatt tid, men her kommer en ikke-så-kort forklaring av vår spicy språksuppe:

Slik ser språkkarusellen vår ut: Mannen min snakker utelukkende tysk til barna, og tysk til meg når vi er med barna. Vi to snakker engelsk med hverandre når vi er alene, siden det var «vårt språk» da vi ble sammen, og vi har derfor en spesiell tilknytning til det språket. Jeg forsøker å bruke mest islandsk (mitt morsmål) når jeg er alene med barna, (det blir fort en del tysk når ting skal forklares nøye) og norsk når vi er sammen med norsksnakkende, siden jeg selv er tospråklig. Jeg bruker også tysk når jeg snakker til mannen foran barna, og også når vi er rundt tyskere, for både min egen del og deres. Puh? Ble dette forvirrende? Det fungerer overraskende greit i hverdagen!

Barna våre har tre språk, og bruker dem i varierende grad. Hovedspråket til jentene er fortsatt tysk, men de forstår islandsk og har begynt å snakke mye norsk. Den islandske familien vår i Norge snakker islandsk til barna, så der har vi ekstra støtte til morsmålet deres.  Jentene svarer meg som regel på tysk eller norsk når jeg snakker islandsk til dem, men når de er rundt andre islandske barn en stund, så ruller det fort mange islandske ord og setninger. Lillebror som har begynt å bruke ord som «Mamma» og «Baba» relativt konsekvent, (liker vi å tro i hvertfall?) men det morsomme er jo at de ordene kan jo være både tyske, norske og islandske. Det blir uhyre spennende å se om han vil snakke tysk med pappa, eller svare oss begge på norsk.


Vi har som mål at barna skal forstå våre morsmål, og vi ønsker å holde tysken til jentene ved like, men siden jeg selv er oppvokst tospråklig og ikke har bodd på Island siden jeg var 10år, så har jeg senket ambisjonene om at de skal snakke mitt språk flytende. Jeg fortsetter å lære dem språket mitt ved å bruke det i hverdagen, men jeg merker selv at det ofte kan være lettere å finne ordene på både tysk og norsk hvis ting skal gå raskt eller forklares i dybden. Hvis barna mine forstår mitt språk og klarer å ha enkle samtaler med familien vår på Island når de blir større, så sier jeg meg meget fornøyd. Om de vil fordype seg i språket mitt senere, lar jeg være opp til dem.

Ofte stilte spørsmål:

1.     Hvordan orker du å styre med så mange språk?
-jeg er en språkelsker, og lærer fort nye språk. Jeg synes det er spennende å kunne bruke mange språk, og har en følelsesmessig tilknytning til morsmålet mitt. Derfor føles det for det meste ikke som et ork, men en berikelse å bruke alle språkene våre i hverdagen.

2.     Blir det ikke styrete og forvirrende med mange språk?
-det kan nok høres litt forvirrende ut for andre når de er rundt oss, men for oss så er det helt naturlig at pappa snakker tysk til barna og jeg bruker mest islandsk. Det blir også helt naturlig for meg å slå over til norsk når vi er rundt folk som ikke forstår islandsk, siden norsk er et av mine to hovedspråk og jeg er oppvokst med det.

3.     Hvordan lærer dere barna å snakke tysk/islandsk?
-jeg bare babler i vei og det samme gjør mannen. Det er ikke noe konsekvent opplæring, men daglig bruk av morsmålene våre, og det ser ut til å fungere ganske bra. Jeg forsøker selvfølgelig å være tydelig og snakke sakte hvis jeg bruker kompliserte islandske ord, men jeg føler at jentene forstår det aller meste jeg sier på islandsk. Jeg leser en del bøker og synger islandske barnesanger, men det gjør jeg mest fordi jeg syns det er hyggelig og ikke fordi jeg føler at jeg må gjøre det for å styrke språket deres. Men det er absolutt en fordel å lese, synge og se filmer på morsmålet hvis man vil gi barna litt ekstra næring til språket!

Jeg ser mange fordeler ved det å snakke flere språk. Det er praktisk å ha i baklomma når man er ute og reiser eller når man går ut i arbeidslivet. Mannen min som snakker både engelsk, norsk og tysk, nyter godt av dette i sitt arbeid og har dette som en ekstra fordel. For meg har det vært utrolig viktig å kunne hans språk, både for å kunne støtte han i å lære det til barna, og for å kunne kommunisere med familie og andre når vi er i Tyskland. Slik verdenen vår utvikler seg nå, så ser jeg på det å snakke flere enn ett språk mer som en nødvendighet enn bare en luksus. I mange yrker stilles det faktisk krav til å kunne flere språk. Derfor er jeg veldig takknemlig for at vi av naturlige grunner har fire språk i vår familie. Det har også en stor emosjonell verdi for meg å kunne bruke mitt eget språk med barna, og jeg vet selv av erfaring at det føles herlig å kunne forstå og uttrykke meg når jeg er på besøk i hjemlandet.

Selv om jeg ikke har bodd på Island siden jeg var 10år og er oppvokst i Norge, så føles det likevel mest naturlig å snakke islandsk til mine små. Det hender at jeg snakker tysk med minstemann når jeg er alene, men det føles litt merkelig og ikke helt like dypt som på mitt eget språk. Noe av det som har overrasket meg mest med tanke på språkene i familien vår, er at det føles veldig unaturlig å snakke norsk med barna, men jeg gjør det siden det fungerer godt når vi er rundt norske venner.


Det er viktig for meg at barna føler en viss tilhørighet til min kultur og familien vår på Island. Det samme gjelder for mannen min og Tyskland, så vi kommer til å fortsette å gjøre så godt vi kan for å holde alle språkene våre levende i fremtiden.



Er du eller barna dine flerspråklige? Hvordan fungerer dette for dere? Gjør dere noe bevisst for å fremme språkutviklingen?

Har du spørsmål til meg angående dette temaet? ?fyr løs!

 

 ps: Til dere som har flere språk i familien anbefaler jeg boken "Raising a bilingual child" av Barbara Zurer Pearson!

 

 

 

 

 

35 kommentarer

Hanna

07.11.2013 kl.18:42

Åå jeg har håpet på et sånnet innlegg! Synes det er så flott med så mange språk (er litt språknarkoman jeg også) og håper jeg kan lære barna mine så mange så mulig, haha! Blir spennende å se med lillebror, og hvordan det går videre med jentene, hold oss oppdatert! =D (og som alltid, superblogg, loves it!)

C.

07.11.2013 kl.18:45

Jeg ante ikke at dere hadde flere språk, er jo ikke så lenge siden jeg "fant" deg.

Dvs. jeg antok at dere kunne tysk da siden dere bodde der.

Vi har 4 språk selv, 3 talespråk, og tegn.

Fungerer veldig fint! Mannen snakker utelukkende sitt morsmål (fransk) med ungene, jeg snakker utelukkende mitt (aussie-english) med dem. Så er det engelsk mellom oss voksne, sånn har det alltid vært. Vi snakker aldri norsk, jeg skriver det bare. Men de går jo i bhg/på skole og har venner og samfunnet rundt seg. Så de kan jo alle tre talespråkene flytende (i tillegg til tegn). Så har vi tegn "oppå" pga. ene barnet, men der har vi holdt oss til et tegnspråk altså. Så det går alltid i tegn i tillegg til talespråk, men da det samme uansett hvilket talespråk som blir brukt. Hvis vi skulle hatt tre tegnspråk i tillegg tror jeg vi faktisk hadde blitt forvirret nemlig.

Og det er vel nettopp det vi gjør for å fremme språkutviklingen, være konsekvente på vårt eget morsmål. Alle studier sier jo at det er det viktigste for flerspråklige barn, at foreldrene er veldig konsekvente på sitt språk. Og vi har egentlig ikke opplevd at de har vært tregere heller, tvert om er minsten foreks. den på hans alder i bhg som er flinkest til å prate, og de større er langt fremme på fremmedord, komplekse følelser osv. Det skal sies at vi er noen ordentlige skravlebukker hele gjengen og aldri "holder fred" så det bidrar kanskje.

Gjett om jeg er redd fransken blir borte nå etter at mannen min døde, men heldigvis har vi store som tar den delen, og jeg passer på at de bruker det seg i mellom. Men de mangler jo den viktigste kilden.

Det er et fascinerende tema synes jeg!

Og for oss er det også helt naturlig slik vi gjør det. Men det tror jeg det er for de fleste, når det går på så sterke følelser man har for barna sine og det forholdet, så vil man bruke morsmålet sitt. Det går av seg selv. Jeg skjønner at det kan virke forvirrende for fremmede når det går i 4 språk, gjerne om hverandre i en salig blanding, men vi tenker aldri over det.

Mumsemamma

07.11.2013 kl.18:55

Spennende å lese hvordan det fungerer hos dere!

Jeg og mannen har snakket mest engelsk og wollof med hverandre, men så har vi prøvd å snakke mer og mer norsk etter at han kom hit. Samtidig snakker han mandinka som er et annet stammespråk til datteren vår fordi det er morsmålet til foreldrene hans. Så vi er veldig spente på hva hun begynner med når hun starter å snakke. Nå er språkene ofte blandet når vi prater sammen....

Line

07.11.2013 kl.19:43

Så kjekt dere har det! Jeg er selv vokst opp tospråkelig (norsk og tysk) og er i dag som 21-åring UTROLIG glad for det!!! Det har gjort mye lettere for meg i livet og kommer nok aldri til å være en ulempe! Jeg valgte tysk på skolen (hehe, litt lat?) og har hatt store fordler der! Der lærte jeg også å skrive tysk bedre, så var ikke helt "bortkastet"! Så bare stå på og lær ungene så mange språk som mulig! Det tar gjerne litt tid før de klarer å skille språkene fra hverandre, men det kommer :)

Jeg har aldri bodd i Tyskland, men glir rett inn som tysker når jeg er der. Er så klart noen ord her og der som en tysker ikke ville brukt på samme måte, men folk står og måper når jeg forteller at jeg er fra Norge og aldri har bodd i Tyskland :)

I tillegg er ingenting så kjekt som å kunne få prate tysk med noen som IKKE kan norsk her i Norge, vekker alltid et smil det :)

Anita

07.11.2013 kl.20:18

Hei, interessant innlegg. Jeg tar gjerne imot råd fra deg eller andre på vår situasjon. Både jeg og min mann er norske og vi har en datter på 8 mnd. Vi vil gjerne at hun skal lære seg å snakke godt engelsk fra hun er liten. Har bodd mange år i usa og snakker språket flytende (selv om det ikke faller like lett nå som jeg er tilbake i norge). Jeg og mannen min snakker endel engelsk sammen, men mest "fjas" ala what's for dinner. De mer ordentlige samtalene tar vi på norsk. Er redd for at datter skal bli helt språkforvirret når vi snakker engelsk og norsk om hverandre. Bør vi i faste situasjoner bruke engelsk, f.eks når vi spiser eller er på badet, eller kanskje ha faste dager hvor vi bare snakker engelsk? Eller fortsette som nå? Om noen har erfaringer eller råd så mottas de med stor takk.

Nina

07.11.2013 kl.20:46

synes det er kjempebra at barna dine lærer flere språk! Det er jo som kjent mye enklere å lære nye språk som barn, i forhold til som voksen. Nok en tommel opp :)

Ann

07.11.2013 kl.20:52

Wow! Imponerende!! Det må være flott for barna å lære flere språk!

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.20:58

Hanna: Takk Hanna :) hehe, ja det er utrolig gøy med språk! Jeg skal holde dere oppdatert på språkfronten ;)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.21:11

C.: fascinerende med tre talespråk og et tegnspråk! Ja jeg kan tenke meg at jeg hadde blitt forvirret av å høre dere snakke sammen, men som du sier så blir det jo helt naturlig innad i familien :)

Ane

07.11.2013 kl.21:11

Dette er første gang jeg kommenterer her, etter å ha vært trofast leser lenge. Synes du skriver mye interessant, og særlig dette er spennende! Er student, og har ingen barn selv, men språk kommer alltid til nytte! Har selv studert i Frankrike, og snakker dermed fransk i tillegg til norsk og engelsk. Har alltid vært klar på at når jeg selv får barn, så skal jeg prøve - så godt det lar seg gjøre - å snakke både norsk og fransk til dem. De jeg har nevnt dette for synes ofte det er dumt, og argumenterer med at "det er krevende nok for barn å lære seg norsk alene". Her er jeg uenig - for barn trekker til seg ord og språk som "svamper", og det er i denne alderen at språk virkelig setter seg. Takk for mange fine og interessante innlegg!

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.21:24

Mumsemamma: oj! Nå kjente jeg at jeg må google både wollof og mandinka! Så utrolig spennende altså. :)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.21:28

Line: Så gøy å høre! Håper ungene våre vil sette like stor pris på det. Fireåringen klarer å skille helt mellom språkene, og toåringen er forbløffende flink til å bruke mye norsk i barnehagen og hovedsakelig tysk hjemme, selv om hun kanskje ikke forstår helt hundreprosent hvor skillet går :)

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.21:30

Anita: Hei! Akkurat dette har jeg ingen erfaring med, men jeg kan tenke meg at det ville hjelpe å snakke engelsk regelmessig på bestemte tider eller dager. I hvertfall ikke blande språkene, men holde klare skiller. Kanskje noen andre kan svare deg bedre på dette:)

Anita

07.11.2013 kl.21:39

Tenkte å kjøpe boken du anbefalte også, leste preview på den (som du skjønner så sniker engelsken seg inn i språket mitt hele tiden, norsk språkråd hater nok sånne som meg) og virker som den kan være nyttig for oss også.

PS: flott blogg, gir meg mye glede og inspirasjon, liker godt å lese om betraktningene dine om det å være mor/ha barn.

Jona -Mammalivet

07.11.2013 kl.21:40

Ane: Hei! Så hyggelig at du legger igjen spor da :)
Jeg bekymret meg litt for dette med norsken da vi skulle flytte hit i sommer. Jeg var redd for at enda et språk ville bli for mye for jentene, men de har blåst meg bort med hvor fort de lærer! Fireåringen snakker som en foss og alle bare måper! Tre måneder tok det før slusene åpnet seg og hun forstår alt og kan gjøre seg hundre prosent forstått i barnehagen. Jeg trodde at toåringen kom til å stoppe opp litt i sin språkutvikling, men hun har fortsatt i samme tempo med nye tyske setninger hver dag og norsken kommer snikende. Hun forstår allerede alt i følge de ansatte i bhg, og det er nok ikke lenge til hun begynner å prate som en foss hun også:) Så jeg tror absolutt ikke at et ekstra språk gjør noen skade. Tvert i mot :)

Sara

08.11.2013 kl.05:18

Fantastisk flott innlegg Jona! Jeg har vært nysgjerrig på dette selv, men har ikke spurt deg. Jeg lurer på, snakker Tyskeren islandsk? Synes det er veldig fint at dere snakker forskjellige språk i hjemmet og utenfor. Ikke bare er det fint sånn at dere kan kommunisere med alle deler av familien, men tror også det å kunne flere språk fra tidlig alder vil kunne hjelpe de med å eventuelt lære andre språk senere i livet hvis de skulle ønske det.

Selv har jeg blitt oppvokst i flerspråklig hjem: koreansk, norsk og engelsk (som kanskje er litt rart siden begge foreldrene mine er norske, men jeg er koreansk født og adoptert). Og som universitetsstudent har jeg studert hebraisk, arabisk, japansk. Har også vært i forhold med en som var japansk-nepalsk, og vi snakket en kombinasjon av engelsk og japansk med hverandre, mens hjemme hos foreldrene hans snakket de nesten bare japansk men alle kunne nok nepalsk til å snakke med familien der, kanskje litt lignende deg og barna dine mhh til islandsk? Tingen var at selv om de kunne snakke nepalsk så var nok ikke det formelle skriftlige helt på nivå med jevnaldrede i Nepal, og det er jo kanskje ekstra forståelig med tanke på forskjellige skrift systemer osv også.

Petra

08.11.2013 kl.09:56

Artig innlegg! Jeg er også tospråklig, har vokst opp med engelsk mor og foreldre som bare snakket engelsk med hverandre hjemme. Det er jo en kjempefordel med flere språk og jeg vil at sønnen min skal få den samme fordelen. Dessuten ville det føles svært merkelig å være hjemme hos min familie, hvor alle snakker engelsk seg imellom, om han lille ikke kunne snakke samme språk som resten av oss. Grandma kan selvfølgelig flytende norsk, men allikevel ? jeg vil ha engelsk! :)

Jeg snakker bare engelsk med ham, også når andre er i nærheten (når han blir litt eldre skal jeg heller fokusere på det med å være høflig og snakke norsk rundt norsktalende). Jeg syns vel egentlig pappaen og jeg bør snakke engelsk oss i mellom også for å hjelpe til, men det er så uvant at jeg klarer sjelden å opprettholde det lenge.

Jeg er ordentlig spent på om jeg klarer å lære ham engelsk, og ikke minst om han har lyst til å bruke det når han blir større. Han blir to i januar og han har ikke vært spesielt tidlig ute verken på norsk eller engelsk, men det kommer bare flere og flere ord for tiden. Det er jo som du sier om ?mamma? og ?baba?, mange ord kan tolkes både som norsk og engelsk. ?Soh? kan være sko eller shoe, og ?tatoo? er jo enten traktor, tractor eller begge deler :) Vi syns i hvert fall det er kjempegøy å observere at han forstår begge språk, vi kan snakke til ham og be han gjøre ting på begge språk og han reagerer "riktig". Han har også flere ord som helt klart er engelsk, så jeg satser på at det går veien. Jeg må bare være konsekvent og ikke gi opp. Vår fordel er jo at de får engelsk på skolen og overalt rundt dem i samfunnet, så engelsk bør være lettere å lære ham enn f.eks islandsk eller tysk :)

Lykke til med språkene! :)

Jona -Mammalivet

08.11.2013 kl.14:55

Sara: hehe liker at du kaller ham "Tyskeren" :D Kallenavnet mitt på ham har tydeligvis slått an :) Men ja, nei han snakker ikke mye islandsk. Men han forstår veldig mye av hverdagspraten! Han har planer om å lære seg mer da, slik at han kan snakke litt mer islandsk med familien! Det gleder jeg meg til!

Så stilig at du har vokst opp med tre språk! Kunne foreldrene dine koreansk, siden sier du har vokst opp med det? Imponerende i såfall :)

Ja barna mine snakker lite islandsk hjemme, men når vi er på Island og de er rundt andre barn på samme alder, så triller det fort noen fraser. Blir ikke helt korrekt, men jeg tenker at vi kommer til å tilbringe mange lange ferier der oppe fremover, så da kommer det nok mer. Eldstejenta kommuniserte fint på islandsk med en av våre slektninger som er et år eldre enn henne. Stor stas for meg å se! :)

Jona -Mammalivet

08.11.2013 kl.14:58

Petra: Så gøy å høre hvordan dere gjør det med språk i familien :) Det høres ut som din lille er godt på vei til å bli tospråklig!

ps: beklager at det dukker opp spørsmålstegn i teksten din her hvor du har brukt andre tegn. Det er en eller annen bug i systemet som forandrer hermetegn og bindestrek til: ?
Skal sjekke opp i det!

Wanda

08.11.2013 kl.16:15

Jeg er oppvokst i Norge, men er egentlig tysker. Foreldrene mine snakket (og snakker) utelukkende tysk til meg og søsteren min, så vi kan begge flytende tysk og norsk (og engelsk). Jeg får veldig ofte spørsmål om hva som er "førstespråket" mitt og hvilket språk jeg tenker på. Det irriterer meg så veldig, fordi jeg tenker på tre forkjellige språk, alt etter hvor og med hvem jeg befinner meg. På skolen tenker jeg engelsk (går på International Baccalaureate linjen), hjemme på tysk og når jeg er med norske folk så tenker jeg på norsk. Og når jeg er trøtt så mikser jeg alle tre språkene, både i tanke og tale. Komplisert for mange andre, naturlig for meg. Allikevel pleier jeg å svare tysk, fordi når jeg er ekstremt stresset eller blir vekket midt på natten, så snakker jeg tysk, uansett hvilket språk jeg blir tilsnakket på, noe som kanskje gjør det enda mer merkelig? Flerspråkelighet er en flott da mener jeg :)

Jona -Mammalivet

08.11.2013 kl.19:12

Wanda: spennende! Jeg er ganske lik deg mtp hvilket språk jeg tenker på. Det kommer som regel an på situasjonen. :) Hmm.. jeg klarer aldri å svare helt sikkert på hva som er førstespråket mitt. Jeg tror liksom at jeg er like god i norsk og engelsk skriftlig. Litt bedre i norsk muntlig enn engelsk. Så kommer islandsk og tysk. Bedre på muntlig islandsk men vet ikke hvilket av de to språkene jeg skriver best. Hadde vært artig å ta en test hehe!

sarah

09.11.2013 kl.21:42

Her har vi "bare" to språk ;) Norsk og fransk. De to største snakker flytende i begge språk (det hjelper veldig at besteforeldrene fra Frankrike besøker oss ofte, det frisker opp språket til barna). Jeg snakker BARE fransk til dem, aldri norsk, det føles svært unaturlig. De snakker naturligvis bedre norsk enn fransk siden det er jo bare meg her i Norge som snakker fransk til dem (og de hater å se på TV, så det blir lite læring der :P ). Det fungerer veldig bra, gutten min på 7 år er så utrolig stolt å kunne to språk, og han synes det er veldig artig at vi har et "hemmelig" språk vi kan snakke sammen når han ikke vil at nordmenn skal forstå ^^

Jeg har også observert at han er veldig "språkbevist", og det ser ut at han lærer engelsk veldig lett.

Jona -Mammalivet

09.11.2013 kl.21:51

sarah: Hei! Gøy å høre at det er så mange flerspråklige! Ja de er ganske stolte våre også :) Fireåringen elsker å bruke språkene sine og hun er så kry over at hun er så god i norsk allerede. Mye mestringsfølelse å hente der:)

Maria

10.11.2013 kl.14:09

Hei! Et skudd i blinde her kanskje men eg leste nettopp kommentaren til C over her og håper dette ikkje er for seint: I vår familie har vi også engelsk, fransk, norsk og tegnspråk å forholde oss til og det ville vert så fint å høyre litt om dine erfaringar...:)

Takk for fin blogg!

Anna

11.11.2013 kl.21:23

Jeg vokste opp som flerspråklig, med norsk far og filippinsk mor. Flott å lese om andre som oppdrar flerspråklige barn! Er så mange som kvier seg eller gir opp fordi de er redd barna blir forvirra....Har hørt historier der jeg pratet med en salig blanding av språk, men det gikk seg til tilslutt. Flerspråklighet er en fantastisk fordel :-)

Helen B. H.

12.11.2013 kl.09:37

Min familie tror jeg overgår språkkaoset fullstendig!

Jeg er norsk/engelsk (og studerte spansk da jeg traff han jeg giftet meg med), giftet meg med en spansk mann og vi fikk to barn, barna snakker da spansk, norsk og engelsk. Vi ble skilt, jeg er nå gift på ny med en dansk/tysk mann og vi har nå også to barn sammen, og han har ett barn fra før (som snakker dansk). Tilsammen har vi nå fem barn som mestrer engelsk, norsk, tysk, spansk og dansk!

Mack

12.11.2013 kl.11:07

Flott å høre at det er andre som også lærer ungene sine flere språk. Utrolig hva unger får med seg i forhold til voksne (meg inkl).

Hos oss snakkes det engelsk i dagligtale, vår datter snakker russisk med mor, norsk med vennene her i Norge og ukrainsk med vennene i Ukraina. Vår datter går 2 mnd på skole i Ukraina, deretter 2-3 mnd her i Norge.

Selv om jeg var skeptisk til at hun skulle lære 4 språk med bla forskjellig tegnsetting (norsk, russisk kyrillisk og ukrainsk kyrillisk) så har det gått aldeles utmerket. Hun går nå i 3. klasse og synes det er spennende å kunne lese/skrive på flere språk og flere alfabet.

Faktisk er jeg misunnelig på henne - skulle ønske jeg hadde fått samme mulighet da jeg var barn.

Jona -Mammalivet

12.11.2013 kl.12:47

Anna: Ja det er synd at mange kvier seg for å bruke alle språkene sine i familien. Jeg tror det er nesten utelukkende fordeler ved å være flerspråklig. Noen barn kommer litt senere igang med språket, men de fleste tar igjen sine jevnaldre veldig raskt når språkene først har blitt sortert :)

Jona -Mammalivet

12.11.2013 kl.14:57

Mack: Hei! Så forfriskende med en pappastemme her inne!
Så spennende at datteren din går på skole i to land. Er dette noe som kan avtales med skolen i Norge? Jeg visste ikke engang at dette var en mulighet.
Imponerende at datteren din har lært seg tre forskjellige skriftspråk og fire talespråk. For en rikdom!

Hannah Velle

12.11.2013 kl.20:20

Jeg vet om en familie på fire, hvor mor er norsk, far er halvt norsk/amerikansk (vokst opp i USA) og de bor i københavn - hvor de små barna er født og bor nå. Under en middag jeg var på, kunne mor si en setning på norsk, et barn svarte på dansk, et på engelsk og faren på engelsk. Slik vekslet de på å bruke alle 3 språkene alle mann og det var superfascinerende og det lå så utrolig naturlig for dem å bruke alle språkene også. Det var helt herlig å høre på, så det er bare å fortsette å bruke alle språkene dere har. Ingen ulempe i det :-D

Jona -Mammalivet

12.11.2013 kl.21:22

Hannah Velle: hehe, det hørtes skremmende kjent ut. Det er akkurat slik det er her. Det går i tre-fire språk i løpet av en middag :)

Mack

12.11.2013 kl.22:08

Hei igjen!

Ville bare si det er flott for min datter å kunne ha muligheten til å gå på skole i to land, men det har ikke vært helt enkelt å få det til med skole etc her i Norge.

Vi fikk til en avtale etter mye om og men - måtte nærmest "bevise" at hun ikke ble hengende etter de andre i skolegangen. I tillegg får vi alltid brev fra NAV om at rett til barnetrygd bortfaller når hun ikke går på skole i Norge, dvs at vi alltid må dokumentere at hun er i Norge mer enn 50% av året.

Vi bruker ItsLearning endel, samt at hun får pensum fra Ukraina når hun er i Norge.

Hittil har hun ikke hatt noen problemer med å følge begge lands undervisning. Og så lenge min datter trives med en slik løsning så ønsker vi å fortsette med det.

Spesiellinor

13.11.2013 kl.09:59

Spennende å lese om! Kommer fra et tre-språklig hjem selv, men endte opp med å bli bare tospråklig :/

Det gikk til fordi mamma er filippinsk og pappa er norsk, mamma snakket filippinsk til meg da jeg var liten og mamma og pappa snakker engelsk sammen. Han har hele tiden snakket norsk til oss, men da jeg begynte i barnehagen nektet jeg å snakke filippinsk til mamma og svarte henne bare på norsk. Til slutt ga hun opp. Men jeg skulle veldig gjerne ønske idag at jeg kunne filippinsk. Håper dere klarer å holde på alle språkene :) Er sikkert lettere når begge er fremmedspråklige, og dere "samles" jo uansett alle på tysk.

Jona -Mammalivet

13.11.2013 kl.14:25

Spesiellinor: Ja jeg har ofte tenkt på å gi opp, men klamrer meg fortsatt til håpet om at barna skal vokse opp og i det minste forstå morsmålet sitt. :) De svarer meg på norsk eller tysk, og det er jo litt kjipt for meg, men jeg gir ikke opp. Ja det er litt lettere nå som mannen min også må jobbe litt mer for å holde tysken til barna ved like. Da er vi liksom to som har samme oppgave og det er litt godt :)

Hege

14.11.2013 kl.11:08

Gutten vaar har ogsaa fire spraak: norsk med meg, nederlandsk med faren, tysk paa skolen pluss engelsk (en time i uken i bhg., engelsk paa skolen pluss en time ekstraundervisning paa grunnskolen og naa bilingual klasse paa gymnaset (som du nok vet, er det gymnas fra 5. klasse her i Tyskland). Det tok litt lengre tid enn for enspraaklige barn för han begynte aa snakke, men naa fungerer det glimrende med alle disse spraakene.

Skriv en ny kommentar