Babyen bør få bestemme

27.11.2013 - 14:53 183 kommentarer




«Det er dumt å la dem sovne ved brystet.»  «De har ikke vondt av å grine litt før de sovner» påstander som dette har herved blitt vitenskapelig motbevist.

Det er mange foreldre, familemedlemmer, venner og helsearbeidere som i beste mening, anbefaler oss småbarnsforeldre å drive søvntrening og annen systematisering av babyens spise og søvnmønster. Det heter seg at man, ved å bruke ymse metoder, for å forme babyens sove -spise og sosialiseringsmønster, forebygger utvikling av dårlige vaner, som f.eks mye gråting våkennetter og urolighet. Men en splitter ny forskningsoversikt som kom ut i september i år, konstaterer at vi ikke forebygger eller forbedrer noe særlig med slike metoder. Slik opptrening, og da spesielt søvntrening, har i beste fall ingen effekt, men fører i mange tilfeller faktisk til problemer for foreldre og barn.

Beviser at vi bør ta babygråt på alvor

Da jeg leste den ferske forskningsoversikten til Pamela S. Douglas og Peter S. Hill, ble jeg så utrolig glad, fordi oversikten beviser det jeg forgjeves har prøvd å diskutere med både leger og andre som har sine tvil om både nattamming, bæring og samsoving. Artikkelen som Douglas og Hill har samenfattet, heter så mye som Behavioral sleep interventions in the first six months of life do not improve outcomes for mothers or infants: a systematic review, og vi kan nesten si at tittelen snakker for seg selv... Oversikten tar utgangspunkt i et bredt spekter av internasjonale forskningsresultater (43 artikler inkludert norske stuider) som har fokus på dette med opptrening av babyer, spesielt med tanke på søvn og mating. Det de så på, var om det har noen hensikt å trene babyer til å bli mer tilfredse og uavhengige ved å f.eks amme/gi flaske etter (våre oppkonstruerte) tidsskjemaer, sove til faste tider som vi bestemmer, sovne selv uten vår nærhet, ikke sovne ved brystet/med flasken, og det å la dem sove alene.

Tilknytningsomsorg fører til mindre gråt

I forskningsoversikten kommer det blant annet frem at barn som blir ammet lite eller ingenting, som blir bært/holdt lite og får «søvntrening», i gjennomsnitt gråter mer og trives dårligere enn barn som jevnt over får mer fysisk kontakt, amming etter barnets ønske og ingen søvntrening. Det er altså i alle fall ingen fare for mer urolige barn hvis man lar babyen styre showet og responderer på deres signaler. Forskningsoversikten kunne også avsløre at mødre som ammet/gav flaske etter skjema istedenfor å følge babyens egne tegn, hadde høyere risiko for fødselsdepresjoner. Barna til disse mødrene hadde også dårligere kognitive og akademiske resultater enn de barna som ble matet etter egne signaler, da de ble testet ved 5, 7, 11 og 14-års alder. 

Flere viktige funn i forskningen:

-Lurt å amme i søvn: Det å skille søvn og amming (ikke la barnet sovne ved brystet eller amme om natten) ved 6måneds alder, innebærer stor risiko for ammetrøbbel og opphør av amming(melkemengden går f.eks drastisk ned) før mor og barn er klare for fullstendig ammeslutt.

-Søvntreningsopplegg fører til mer gråt: Søvntrening før 12 ukers alder kan føre til lengre perioder med søvn, men fører i gjengjeld til betydelig mer gråt.

-Ikke dårlige vaner av oppvåkning: Hyppig oppvåkning om natten blant babyer som blir nattammet, resulterer IKKE i søvnproblemer for barnet når det blir større. 

-Uheldig å mate og sove etter skjema: Søvn og mating etter faste skjema (istedenfor å følge barnets egen varierende rytme) i de første levemånedene, utgjør en betydelig risiko for atferdsproblemer hos barnet ogdobbelt så mye gråt som hos babyer som får regulere mat og søvn selv.

-Nattamming gir bedre søvn: Mødre som samsover og ammer om natten våkner oftere enn de som ikke gjør det, MEN har mindre risiko for fødselsdepresjon, og rapporterte bedre søvnkvalitet enn de som ikke nattammet og samsov. En av de gjennomgåtte studiene viste faktisk at mødre som nattammer får mer søvn totalt enn de som ikke nattammer.

-Samsoving (utført på en trygg måte) gir lavere risiko for krybbedød: på bakgrunn av 43 forksningsrapporter om babyer og søvn, konkluderer Douglas og Hill med at risikoen for krybbedød øker når man plasserer barnet i en egen seng, på et eget rom alene. Samsoving, (utført på forsvarlig måte) innebærer en lavere risiko. 

-Søvntrening har ikke gode utfall: Det å gripe inn i babyens egen, naturlige søvnrytme, eller det å «ta kontrollen over søvnen» f.eks det å gjøre søvntrening for å øke antallet  barnet sover om natten, lengde på lurer osv, resulterer i høyere stressnivåer og angst hos foreldre, og kan også forårsake verre søvn og mer søvnproblemer for barnet.

 

Det finnes ikke bortskjemte babyer
En slik oppsummering har jeg ventet lenge på! Endelig har vi et entydig, forskningsbasert resultat som sort på hvitt forteller at babyer nyter godt av at vi reagerer på deres kommunikasjon (gråt) med nærhet og enda mer nærhet. Nå har vi altså «beviset» for at det ikke går an å skjemme bort et lite barn ved å la dem være nær oss. Og fordelene ved det å gi mye nærhet og unngå søvntrening viser seg faktisk å påvirke barnas utvikling langt ut i skoleårene!



Så hva bør vi liksom gjøre da?

Forskerne bak denne oppsummeringen mener, basert på de 43 forskningsartiklene de har tatt utgangspunkt i, at søvntrening ikke har noen hensikt, og at det i de fleste tilfeller skaper mer problemer og kan lede til dårlig tilknytning, angst, depresjon og ammetrøbbel. Vi bør, i følge Douglas og Hill, heller satse på å følge barnets signaler, mate dem når de selv vil ha mat, la dem sove når de selv vil (om mulig med, eller nær oss) og være våkne når de selv ønsker. Det å kjøre et fast tidsskjema som vi selv har funnet opp, vil ikke skape mer trivsel hverken for oss eller babyen, selv om det kanskje gir oss foreldre en falsk trygghet i en kaotisk hverdag. Det er ikke noe galt i det å f.eks planlegge tid for en formiddagslur for babyen hvis du forventer at han eller hun vil være sliten til et visst tidspunkt, men rytmen til de små forandrer seg fra dag til dag. De vokser og utvikler seg, og vi må forsøke å henge med i svingene og lytte etter deres signaler i steden for å gi etter for presset utenfra om at de f.eks burde kunne sove alene/ til faste tider. Behovene til en baby er i stadig endring, og det er lurt å være fleksibel og slippe taket på de strenge opptrenings-regimene og mateskjemaene.

Motstridende råd fra helsepersonell 

Er det ikke litt merkelig at vi til tross for så mye beviser, fortsatt har veldig mange leger og helsesøstre som anbefaler oss det å kjøre «søvnopplegg» med modifiserte gråtekurer, (ut i 5 min, inn til babyen i 5 min ol) og at vi gjerne må starte med nattavvenning ved 6mnd selv om babyen viser at han/hun ikke ønsker dette? Hvorfor blir det sett på som «feil» å følge babyens egne signaler og behov? Er det fordi det kan være upraktisk for oss voksne?

 Jeg har selv fått høre at jeg bør flytte Lillebror inn på et eget rom snart. Hvorfor? spør jeg da. «Fordi han må lære seg å sove alene nå slik at det ikke blir et problem senere» svarer de da. Det samme gjelder nattammingen. «Det kan bli en dårlig vane.» Unnskyld, men siden når har amming blitt en dårlig vane? Etter min mening så er det hårreisende at en lege kan finne på å si noe så utrolig misinformerende om amming.

Og dette med at babyer på død og liv skal sove alene, stiller jeg meg kritisk til. Hvorfor kaller vi det egentlig for «et problem» hvis en baby eller et lite barn ikke vil sove alene?

Spørsmålene jeg ikke får svar på

Jeg liker ikke å sove alene. Mannen min vil helst ikke sove alene. Og de fleste av mine voksne venner forteller at de ikke liker det når partneren er bortreist fordi at de sover dårlig uten dem. Hvorfor forventer vi da at et lite menneske som er helt avhengig av vår hjelp, skal digge det å sove helt for seg selv? Ja og så skal de helst sovne uten vår hjelp og i hvertfall ikke ammes eller bysses i søvn! Såpass må de jo klare alene etter hele fem-seks måneder utenfor livmoren...Er dette virkelig en logisk tankegang? Vi foreldre deler seng med hverandre (selv når vi kun skal sove..) så hvorfor er det feil at et menneske som kun har vært noen måneder på denne jorden, vil ha noen nær seg om natten? Er det ikke bare menneskelig å ville tilbringe natten med andre personer for å føle seg trygg? Akkurat disse spørsmålene får jeg sjelden svar på.

«Men du vil vel ikke at de skal ligge i din seng til de er tenåringer?» spør folk gjerne i stedet. 

Vel, jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet at det ikke vil bli noe problem å få en trettenåring til å være på sitt eget rom, og at samsoving ikke fører til atferdsproblemer. (Artikkelen til Douglas og Hill kan jo alltids refereres til...) De fleste tenåringer jeg kjenner, gjør sitt aller beste for å utvikle en naturlig uavhengighet av foreldrene sine. De er med andre ord ikke særlig hypp på å dele seng med mamma og pappa. Selv ikke de som har samsovet som barn.

Hvorfor deler jeg dette?

Jeg deler dette med dere fordi jeg er så glad for at vi endelig har håndfaste bevis for at tilknytningsomsorg har store fordeler og ikke fører til dårlige vaner eller problemer. Jeg ønsker ikke å skremme noen, eller utpeke noen som dårlige foreldre. Vi gjør alle så godt vi kan, og med de beste hensikter. Det vet jeg! Jeg sier ikke at alle barn nødvendigvis lider skade av å sove alene eller noe slikt, (jeg har til og med selv drevet med søvntrening en gang!) men jeg er sterkt i mot det at mange leger og helsesøstre anbefaler søvntrening og mating etter strenge skjemaer, som om det er den eneste riktige veien. Kanskje ikke det skader, hvis vi er heldige, men dette er ikke for barnets beste. I allefall ikke i følge hele 43 forskningsrapporter som ble oppsummert og sammenlignet av Dr. Douglas og Dr. Hill. 

All babygråt bør etter min mening, tas på alvor.  Det å følge barnets signaler og deres naturlige (veldig svingende) døgnrytme, ikke er «galt» og fører ikke til dårlige vaner. Tvert i mot, så er den grusomme, sviende følelsen man kjenner når man hører sitt barns gråt en veldig god pekepinn for oss for hva vi bør gjøre: Være sammen med dem. Trøste, kose og bære istedenfor å telle antall timer med søvn. Jeg vet det er ufattelig slitsomt til tider, og jeg er ikke alltid så forbanna lykkelig når jeg opplever lange våkennetter med barna. Men jeg angrer ikke på at jeg er der for dem, og jeg stoler på hjertet mitt, pluss 43 forskningsrapporter. Det ikke er skadelig å høre på babyen sin og tilrettelegge skjemaene våre etter babyenes behov i stedet for hva vi forventer av dem.

Forventer for mye av babyer

Jeg føler at vi haster oss for mye i samfunnet vårt når det kommer til mating og søvn hos de aller minste. Babyer skal liksom sove alene, spise når vi har bestemt at det er mat, og slutte å få bryst når helsestasjonen nevner nattavvenning, men vi glemmer kanskje å ta en titt på barnet vårt. For babyens ønsker, er faktisk babyens behov, og ikke manipulasjon av oss voksne. Vi glemmer at de for noen måneder siden levde inne i mors liv, hvor de aldri kjente sult, sov akkurat når det passet deres behov, og aldri følte seg alene. Derfor setter jeg så stor pris på Douglas og Hill's ferske forskningsoversikt, som ber oss roe ned tempoet litt og innse at babyer har viktige behov som ikke alltid passer inn i våre skjema og forventninger. De sier det som babyen min alltid har visst.


Er du redd for å skape dårlige vaner ved å respondere på alle babyens signaler? Er du redd for å bli sett på som "hysterisk" hvis du tar opp babyen med en gang hun/han gråter?
Har du fått høre at du skjemmer bort babyen din med for mye amming/bæring/samsoving/nærhet/respons på gråt? 
Hva tenker du om det at helsestasjoner ofte anbefaler det å kutte nattamming ved 6 måneders alder, til tross for at dette beviselig fører til ammetrøbbel og/eller ammeslutt før mor ønsker det?
Burde vi fått en slags reform i de offisielle anbefalingene om mat og søvn for babyer? 

Kilde: Douglas PS, Hill PS.  Behavioral sleep interventions in the first six months of life do not improve outcomes for mothers or infants: a systematic review.  J Dev Behav Pediatr 2013; 34: 497-507.

 

183 kommentarer

underveis

27.11.2013 kl.15:25

Jeg er helt matt av alle opplegg for å "oppdra" babyer - eller kjøre kurer og alt som er. Babyer kommer ikke feilprogrammert - og så må de liksom gjennom en omprogrammering. Nei. De kommer fullstendige sånn som de er - og så skal de få utvikle seg og lære gjennom kjærlig omsorg. Sakte eller raskt. Det er avhengig av babyen. Og alt det der om at en burde begynne med ditt og datt FØR det er på tide for å venne barnet til ditt og datt FØR TIDA! Det er jeg også så lei av. (For det budskapet fortsetter nemlig - også med store barn). En skal jo ikke overkjøre barnet med å begynne FØR.

Jeg har studert og forsket innenfor faget pedagogikk i det meste av voksenlivet - men jeg har lært mest av å ha tre veldig forskjellige barn. Det er bra at forskningen viser et mer nyansert bilde - slik du skriver - men det viktigste er at foreldre må stole på seg selv og lytte til sine egne barn - og la ting ta tid. Det tar tid å leve. Det tar tid å være menneske.

Sara

27.11.2013 kl.15:29

Spennende! Da har jeg kanskje gjort noe riktig alikevel! :) mødrene i to generasjoner over meg var fryktelig engasjerte (ikke på en positiv måte) i hvordan jeg utførte mammarollen da sønnen min var fersk. Det var godt ment da. Jeg samsov og nattammet, tok han opp når han gråt osv.. Kan telle på fingrene hvor mange våkennetter det har vært :) har selvfølgelig våknet for å amme, men babyen sovnet somregel igjen :) guttungen er i dag en trygg og god fireåring som aldri har hatt noen problemer med legging eller soving gjennom natta :) godt med litt oppbacking av forskningsresultater og da ;)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.15:30

underveis: Ja jeg er hjertens enig med deg. Det er nettopp derfor jeg hørte englesang da jeg leste denne oppsummeringen fra Douglas og Hill. Spesielt sluttordet som oppfordrer foreldre til å SE barnet sitt og lytte til det, i stedet for å kjøre alle disse programmene og skjemaene. De understreker også at noen ganger er det underliggende problemer bak mat-eller søvnstress, og da bør man heller prøve å hjelpe barnet med dette og utelukke fysiske årskaker osv, i stedet for å tenke at man bare skal omprogrammere barnet sitt med et fast opplegg som man får anbefalt fra andre mennesker. Jeg gir gjerne råd til andre mødre hvis de lurer på ting om f.eks amming eller søvn, men jeg understreker alltid at -dette var slik det fungerte *hos oss* for *våre barn* og det er ikke sikkert dette virker for ditt barn. Men nærhet er jeg alltid på hugget for å promotere. Der innrømmer jeg at jeg har min mening og den kommer ikke til å endre seg. Ikke ble den svekket av en slik forskning heller :)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.15:35

Sara: Jeg tror de fleste mødre gjør mye "riktig" og bra, fordi at de kjenner barna sine best:) Og de som gir råd, gjør det jo som regel i beste mening, slik du sier. Det er bare det at denne tanken om at babyer må trenes opp til å bli ordentlige mennesker, henger igjen fra femtitallet da mødre ble separert fra barnet rett etter fødsel på sykehuset og kun fikk se dem hver fjerde time på dagtid for amming og i HVERTFALL ikke om natten. Da skulle mor liksom sove og "nyte det å være i fred" mens babyen hylte på et annet rom... stakkars kvinner, og stakkars babyer. Ikke rart at det gikk dårlig med ammingen :/

Ine

27.11.2013 kl.15:50

Hurra for et grundig og fint innlegg fra deg, Jona!

Anne

27.11.2013 kl.15:51

Jeg liker så godt alt det du skriver! Jeg har fått høre at jeg gir for fort respons på gråt, at det er "koselyder". Det er forøvrig de eldste i familien som påstår det, men jeg kjenner min baby best!

Når det er sagt, så er helsesøster og lege veldig fornøyd med rutinene til babyen, siden hun oppfyller de typiske "kravene" . Dvs hun sovner i syvtiden og sover natten gjennom, får mat ca hver 4 time. Men dette har den lille jenta mi regulert helt selv. Jeg merker at alt forandres fra dag til dag, og behovene forandres. Det har har vært mange ganger jeg har tenkt "Hæ, sulten igjen?!" Eller "What, skal du sove mer? Etter 3 timers formiddagslur?". Men for meg spiller det ingen rolle, hun får sove når hun vil selv om noen påstår at det ødelegger nattesøvnen. Noe det forøvrig aldri har gjort! Så lenge jeg har en blid og fornøyd jente slik vi kjenner henne, er jeg fornøyd uansett hva jeg "skjemmer" henne bort med. Phew, mye på hjertet og mange anførselstegn! :)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.15:59

Anne: Ja det er klart du kjenner din baby best:)
hehe, jeg har fått spørsmål fra helsestasjon, leger og diverse andre om ikke babyen min hadde begynt å spise grøt, helt fra han var 4mnd... jeg bare svarte at -jo han spiser og trives. Men grøt har egentlig ingen av mine barn vært særlig begeistret for før de nærmet seg 9-10mnd. Likevel har de klart seg helt fint og jeg får som regel svært begeistrede tilbakemeldinger om utviklingen deres på helsesjekker :) Samme er det med sovingen og ammingen...de lurer på om han sover igjennom natten og om vi "jobber i den retning". eh... hæ? "Vi sover som regel bra alle sammen" sier jeg bare da. Man lærer seg å unngå de betente temaene når man ikke orker å overbevise folk om at det går an å oppdra barn ved å lytte til behovene deres :)
Og ja, jeg har heller ikke opplevd at mer søvn på dagtid ødelegger nattesøvnen til Lillebror. Er vel heller omvendt!

Vilde

27.11.2013 kl.16:42

Du sa det - takk <3

Ingrid

27.11.2013 kl.18:37

Hurra! :D

27.11.2013 kl.19:09

Jeg pleier aldri kommentere på blogger, men dette innlegget ( de fleste av dine innlegg) fortjener en kommentar. Utrolig bra skrevet:D Godt å lese, så utrolig lei av alle " gode" råd jeg ikke har bedt om;)

Vesla

27.11.2013 kl.20:36

Åh, amen og TAKK! Tror jeg skal ta med den rapporten på neste kontroll og GNI den i fjeset på helsesøster om hun begynner å snakke om forebygging av uvaner igjen...

Sovebebibloggen

27.11.2013 kl.20:45

Jeg har noen familiemedlemmer som liker å påpeke at jeg duller mye med He, og at jeg ikke burde amme i søvn og sånn, men jeg lukker ørene og fortsetter med mitt. Jeg liker å tenke at nå som jeg forløpig bare har én å passe på, og faktisk har kapasitet til å ta henne opp av vogna når hun gråter på tur, så gjør jeg det:)

Og angående det å amme i søvn... Her i huset, er det det eneste som funker, assistert med smokk ved senere oppvåkninger, så inntil vi finner er mer effektiv metode, så blir det sånn.

På 4-månederskontroll med He, stilte jeg helsesøster noen spørsmål rundt mat, og fortalte at jeg kunne tenke meg å starte en myk overgang til fast føde nå, men der avviste hun meg blankt og sa at jeg fikk værsågod å vente til 5,5 måneder... Så fra nå av kjører jeg samme strategi som jeg ser du har beskrevet til Anne i en kommentar over her:)

Jeg liker så godt disse omfattende innleggene dine. Bloggen din er et aldri så lite mammaleksikon for grønne førstegangsmødre som meg:)

F

27.11.2013 kl.20:57

Og så er det de som får motsatt beskjed på helsestasjonen. Poden sov gjennom natten 6-8 timer i strekk ved 4-5 mnd (heldig for meg), men helsesøster mente vektøkningen var for dårlig og ba meg begynne med nattamming. Jaja, jeg ville ikke være dårlig mor. Resultatet ble lite amming, men oppvåkning hvert 20 min natten gjennom i mnd 6,7 og 8. Når det er sagt ble samsoving fort avsluttet her i huset fordi jeg ikke klarte å sove selv pga hyppige oppvåkninger også før. Det må jo også være lov?

C.

27.11.2013 kl.21:02

Hell yes!

Takk og takk for at du legger det ut. Fantastisk.

Jeg har alltid vært en av DE mødrene, som lyttet til barna mine, som fulgte magefølelse og innstinkter.

Så lærte jeg etterhvert, gjennom forum online foreks., at vi praktiserte attachment parenting. Som jeg altså ikke anta hva var, men når jeg leste om det så jeg jo fort at det stemte. Vi respekterer barna, responderer på gråt (altså kommunikasjon), samsover, nattammer og langtidsammer, bærer og er mye nære, disse babyene bor jo nærmest på oss i sjal de første mnd, vi har myke verdier, er "crunchy".

Så opplevde jeg forskjellen på å bare fortelle om hva vi gjorde vs. å kalle det attachment parenting. Alle de som da automatisk "avskrev" meg og tenkte at ungene gjorde som de ville og styrte oss og livet vårt så vi var helt på bærtur. Jeg sluttet raskt å kalle det noe som helst, bare forteller om hvordan vi gjør det, det fungerer mye bedre.

Vi hadde en helsesøster når mini var liten som var et mareritt.

Når jeg sa vi brukte BLW og ikke ga grøt sa hun at han kom til å både kveles og bli underernært. Flott det.

Dermed sluttet jeg på helsestasjonen. Vi tok 1 års kontroll hos vår fantastiske fastlege, og når hun hørte om helsesøsteren og at vi hadde kuttet ut hs pga. henne så anbefalte hun en annen helsesøster hun kjente der, og ringte og ordnet så vi kom på hennes liste isteden. Og hun er jo helt fantastisk! Hos henne har vi hatt ekstra kontroller, jeg ringer/mailer og spør hvis jeg lurer på noe jeg tror hun kan hjelpe med osv. Det er helt utrolig at det kan være slik forskjell.

Jeg er jo ikke akkurat redd for å si hvor David kjøpte ølet til de som evnt. måtte blande seg i hvordan jeg gjør ting. Så selv om jeg har fått kommentarer på at jeg ikke må "skjemme bort" babyene med nærhet eller ta de opp så fort osv. så har det ikke påvirket meg. Jeg er trygg på valgene mine og,absolutt ikke redd for å ta diskusjonen hvis noen mener noe annet.

Det var en jordmor på sykehuset som sa at jeg ikke måtte ha mini i sjalet hele tiden da han var 2 dager gammel (!), for da ville han bli bortskjemt og avhengig. Jeg spurte henne om hun hadde fått jordmortittelen sin på internett. Legen min (fantastiske gynekologen som fulgte meg gjennom hele svangerskapet) var der, og hun klarte ikke la vær å le, sa da lo jeg og, jordmoren gikk litt raskt ut og var litt hard med døren. Så da lo vi enda mer. :D

Jeg synes så absolutt vi trenger, og BURDE få, en reform i det offentlige rundt dette ja!

Kristin

27.11.2013 kl.21:03

Fint innlegg!

Leser det mens jeg ligger i senga og ammer minstemann i søvn:)

Dette er også min erfaring, nå når jeg har nr 3. De to andre sluttet veldig tidlig å nattamme. Men så sluttet de dessverre helt å amme når de var 10 mnd gamle, og det er jo alt for tidlig.

Så jeg er sikker på at nattammingen er viktig for å opprettholde ammingen.

Også den kosen da, med å kjenne de små beina som varmer seg på meg om natten!

Ingen barn er like og ingen foreldre er like-nettopp derfor er det så viktig å føle aksept for at det finnes flere måter å oppdra/oppfostre barn!

Ane

27.11.2013 kl.22:01

Dette har jeg på en måte "visst" en stund og stadig fått bekreftet i de snart to årene jeg har vært mamma. Etter at datteren min var født tenkte jeg, som så mange andre, at jeg skulle lage rutiner, gjerne pumpe melk og gi flaske, få til fast leggetid osv. Jeg følte også et visst press fra enkelte venner ganske raskt etter fødselen, at nå burde jeg sørge for "å komme meg ut" og ikke bli helt stuck. Men det ble jeg. For min unge ville ha pupp hele tiden, sov best på eller nær meg, jeg fikk ikke til å pumpe - og dermed bestemte jeg meg for å forbli plantet i ammehjørnet av sofaen så lenge det ble krevd av meg. Det tok ca 6 mnd. Nattammet til 8 mnd, da sluttet hun av seg selv, men amming i søvn holdt jeg på med til hun var halvannet. Vi har aldri forlatt henne gråtende når hun skal sove, men sittet ved sengen og gradvis over i rommet ved siden av. Denne utviklingen har vi brukt tid på.

Vi har en utrolig trygg, sosial, våken og interessert jente som stort sett sover som en stein fra 19 - 7. Bortskjemt? Ja, kanskje, men hun er tross alt enebarn (enn så lenge). Jeg har mange ganger tenkt at en del av det skyldes denne starten hun har fått. Svigerinnen min drev "søvntrening" fra ungene hennes var et par måneder, og syns nok jeg/vi har dillet vel mye med ungen vår. Men hennes barn er store (skolebarn) og står fremdeles opp flere ganger på kvelden. Billig poeng, kanskje, men ... I'm just saying!

Bra innlegg - takk for at du setter fokus på viktige ting.

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:25

Anonym: Tusen takk for det!

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:27

Vesla: Forebygging...blæh. Si at du forebygger angst og depresjon med all den nærheten ;)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:31

Sovebebibloggen: Ja her har amming i søvn også vært det eneste som har fungert smertefritt mens de var små. Lillebror blir fortsatt ammet i søvn og men da sover han godt også ;) Det er så deilig å ha vitenskapen i ryggen også når det gjelder alle disse tingene som mammahjertet bare vet at er det beste for mitt barn. Tror jammen jeg skal printe ut rapporten og spørre et par barneleger om de er interessert i litt ny viten ;)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:37

F: huff, det hørtes slitsomt ut. I denne forskningen som jeg snakker om, nevnte de faktisk at når det oppstår problemer som f.eks dårlig vektøkning, så bør foreldrene få hjelp med dette, og da helst ikke igjennom noe fast "program" fra øvre hold. De mente man heller bør forsøke å hjelpe foreldrene se an akkurat sitt barn og tilpasse en metode som passer for det barnet.

Det å måtte vekke barnet om natten for å amme uten noe suksess hørtes ikke noe artig ut :/

ash

27.11.2013 kl.22:39

FANTSTISK!! at du fokuserer på dette og jeg er ♥ enig!! jeg har samsovet med 3 og nattammet med 3 og da har glid over helt av seg selv bare minsten i gjenn (og han tviholder jeg på)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:53

C.: Det høres ut som vi har litt lik erfaring med tilknytningsomsorg. Eller, helt i starten med første barnet så hørte vi uvitende på nesten alle råd, til og med om skrikekurer :( Men etter noen måneder begynte mammatigeren i meg å kjempe tilbake. Jeg kjente at det var så mye som føltes helt feil for meg, og mannen min følte det samme. Vi begynte å tørre å gjøre litt mer slik vi følte va best, og da andre barnet kom var vi blitt veeeldig attachment-foreldre, selv om jeg ikke hadde lest så mye om det. Men i løpet av de første månedene med nr2. i hus, bestemte jeg meg for å informere meg skikkelig om denne måten å leve med barn på, og fant ut at det var utrolig mange der ute som bærer, samsover, langtidsammer osv, og at de stortrives med det og oppdrar veltilpassede og lykkelige unger. Så siden den gang har vi bare tatt alt etter magefølelsen, og spedd på med litt oppløftende forskning som dette her når tvilen setter inn, eller diverse utenforstående instanser prøver å fortelle oss at vi skjemmer bort barna eller lager dårlige vaner. -og det føles DEILIG å vite at nå finnes det en flott artikkel der ute (Douglas&HIll) som det går an å slå i bordet med hvis folk bekymrer seg. For det er det verste for meg. Ikke kritikken. Det er når folk som bryr seg om oss faktisk bekymrer seg for at barna og vi skal slite på grunn av måten vi oppdrar dem på. Da får jeg veldig vondt av dem, og vil gjerne gi dem betryggende fakta å lene seg på. -nå har jeg det :D

haha, jeg måtte fnise litt av den episoden om bæringen av nyfødt baby. Bortskjemt? Seriøst? Jeg bærte Lillesøster fra fødsel til hun ble 8-9mnd nesten konstant. Men så plutselig en dag bestemte hun at det var vogn eller krabbing som var tingen. Helt uten trening av noe slag. Tilfeldig? neipp, trokke det. Hun var bare klar :)
Ja jeg skulle ønske at de som møter foreldre med babyer i helsevesenet kunne roe seg litt på denne pushinga. De er babyer for søren. La dem være babyer litt da.

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:57

Kristin: Ja vet du, jeg fikk meg selv en ganske stor aha-opplevelse da jeg leste den artikkelen.. fordi at vi drev jo med nattavvenning på Storejenta, like før produksjonen min gikk så drastisk ned at hun ble veldig frustrert og nektet å ta brystet. Amminga tok da plutselig slutt rundt 6-7mnd alderen, og jeg var knust. I ettertid ser jeg jo at det er høyst sannsynlig at nattavvenningen var det som var katalysatoren for en veldig brå og trist ammeslutt for oss.
Ja, det er sant. Det finnes ingen fasit, og det er nettopp det som blir sagt av Douglas og Hill. SE barnet ditt og de individuelle behovene -ikke hør på allslags råd om "kurer" og "opplegg". Gi babyen det h*n ber om, så går det som regel veldig bra! :)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.22:59

Ane: Det er som å lese om meg selv. Det du beskriver om opplevelsene dine etter fødselen av førstefødte. Bare det at jeg nok bukket under presset i større grad enn hva du gjorde. Cudos til deg som bare hørte på babyen og benket deg i ammehjørnet! Det gjorde du nok veldig lurt i!
Takk for fin kommentar Ane.

Daniela

27.11.2013 kl.23:00

jeg har en sønn på 11 uker, han sover på eget rom og sover fra 21/22 helt til 06/07 på morningen. Mat og sover da videre til 9.

Jeg ammer ikke. Jeg gjorde de første ukene, men så har melken min avtatt og han får nå erstatning.

Han gråter svært lite.

Og vi merker på han og på oss at det å sove for seg selv og ha skapt rutiner gjør søvnen mye bedre for begge parter!

Det var ikke noe jeg planla før han kom eller har jobbet så veldig mye for å få til.

Det har bare blitt sånn!

Men hva sier det om meg da? Betyr det at babyen min blir utrygg og får for lite kjærlighet?

Ikke bare ammer jeg ikke, men vi har søvn rutiner på han FØR han er 12 uker!

Jeg er ikke imot amming, samsoving og kos! Tvert i mot. Men syns ikke noe bør fremstilles som det "rette" eller det "gale"

Her på Sandaker

27.11.2013 kl.23:03

Vi har visst skrevet om det samme vi:)

Noen ganger kan det virke som om tiden rett etter man får barn først og fremst er et race i å komme fortest mulig inn gamle rutiner og opplegg. Som om barna er hunder vi fortest mulig vil dressere inn i rutiner tilpasset vår voksenverden. Og de som klarer det, er liksom flinke. Det vil jeg ikke gå med på!

En klok tobarnsmamma som jeg var i barselgruppe med sa at "man gjør det man må," da jeg så vidt turte å fortelle at det eneste stedet Barnet sov var oppå pappaen og meg. Og så enkelt er det rett og slett. Man gjør det man må for at barnet, og resten av familien, skal ha det bra, og dagene skal gå rundt. Samsover, nattammer, vugger og ammer i søvn.

Anne

27.11.2013 kl.23:09

Mine barn som nå begynner og bli ganske store, samsoving og fikk spise når de selv ville helt tilde var mellom to og tre. Resultatet var trygge unger, som når de ble store nok, synes det bar veldig stas og sove på eget rom. Tror nærhet avler trygghet. De får fortsatt sove hos oss om de er syke og vil det. Og noen ganger bare for kos. Vi har har aldri stresset med strenge regler, og jeg tror jammen vi har sovet mer og bedre enn alle dem som kjørte hardt på rutiner.

Det er jo et tankekors at helsepersonell som er offentlig ansatt ikke må forholde seg til oppdatert, forskningsbasert kunnskap, men presentere utdaterte metoder. Man er ganske sårbar som førategangsforeldre, detvtar litt tid og lære og stole på seg selv og kommunikasjonen med egen baby.

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.23:17

ash: hehe, som om jeg skulle sagt det selv. Tviiiiholder på sistemann. Stakkars han kommer til å måtte flykte fra sengen vår når han begynner på skolen. hehe, neida ;)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.23:20

Daniela: Hei! Dette skrev de også om. De skrev at mødre som ikke ammet, men kun gav flaske, og hadde barn som sov hele natten, rapporterte like god søvn og trivsel som de som nattammet og samsov. :) Det de fokuserte på var de negative utfallene av søvntreningsopplegg og faste matskjema, men det hørtes ikke akurat ut som dere driver med slikt. Så lenge babyen din trives og vokser godt så hadde ikke jeg bekymret meg. Og dessuten så kan nærhet gis på andre måter enn via amming, f.eks ved bæring i sjal. Stå på du og kos deg med babyen din. Og gratulerer så mye som nybakt mamma!

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.23:23

Her på Sandaker: Neimen, uæææ! Freaky! Nå har jeg jobbet med dette innlegget leeenge og fikk endelig skrevet ferdig i dag. For et sammentreff! Men så herlig at vi er flere som setter lys på dette da! :D Var inne og leste hos deg. Veldig fint innlegg!
Ja, det er akkurat sånn. Man gjør det man må.:)

Jona -Mammalivet

27.11.2013 kl.23:30

Anne: Ja jeg er veldig med på tanken om at nærhet avler trygghet. Slik er det jo for oss voksne også. Når vi får være mye sammen med partneren vår eller venner, og opplever å få den nærheten vi trenger av dem, føler vi oss trygge og trenger ikke å klamre oss til dem.

Ja det var dette jeg ikke visste da jeg fikk mitt første barn. Jeg trodde de som jobbet på legesenteret og helsestasjonen var oppdaterte, visste alt og visste best. Men den gang ei. Det er utrolig skummelt å ta de første stegene og bli en forelder som tar egne valg og gir blaffen i råd og meninger fra øvre hold, men jeg tror det lønner seg. Veldig!

Livet i Casa Didriksen

27.11.2013 kl.23:49

Fint innlegg. Vi har nok fulgt mye av det, men med vår vri og gjort det som passer oss. Men jeg lurer på om du vet om det er gjort noe lignende for større barn? For jeg mener, når de nærmer seg to så har i allefall jeg behov for å få både seng og soverom tilbake. Og jeg finner det både innlysende og logisk at en baby skal få styre de basale behoven med søvn og mat selv, men skal man la en ettåring gjøre det? Jeg synes babytiden er ganske grei med tanke på dette, men på et eller annet tidspunkt må man få de litt samkjørt med resten av familen, og det er ikke alltid "det går av seg selv".

Anna

28.11.2013 kl.00:07

Jeg er så uendelig glad og lettet over at du deler dette!

Min datter er snart 7 mnd, og blir fortsatt ofte ammet i søvn, nattammet, bært i bæreselen hvis hun er urolig, styrer dagsøvnen (stort sett) selv, sover på rommet vårt (samsov hver natt de første 4 mnd).

Jeg har flere venninner med babyer på samme alder. Ofte har jeg gått hjem med en rar følelse i kroppen. En følelse av at jeg må bli mer strukturert, få faste måltider, faste sovetider på dagen, begynne med ammeavvenning på natten osv osv. Dette har kvernet rundt, og noe av det har faktisk også dessverre (dog noe halvhjertet) blitt utprøvd. Jeg har rett og slett gitt etter for presset, og begynt å tvile på min egen overbevisning og intuisjon over hva jeg mener er best for min baby.

Derfor blir jeg så glad for at du skriver dette innlegget, og IKKE MINST at du baserer det på forskning. Takk for det, gode du! <3

Adrianna

28.11.2013 kl.00:37

Så hærlig å lese denne type forskning. Og du skriver veldig fengende. Jeg har siden min baby var 6 uker prøvd å ha rutiner på ting og hadde vel planlagt å ha han på eget rom når han ble tre mnd. Nå er han 5 mnd og vi har samsovet hver eneste natt. Jeg har både byssa og ammet han i søvn hver kveld og ja, han styrer vel alt i mye større grad enn det jeg forventet. Meen. Jeg har kanskke en litt mer krevende baby. Han er veldig oppmerksomhetsyk iallefall. Og for at jeg skal sitte igjen med energi må jeg prioritere å sove. Jeg gidder jo ikke å springe frem og tilbake annen hver time bare for å putte i smokk eller amme. Og når jeg først har våknet er det kjipt å ligge våken å ikke få sove til neste opp åkning. Da sover jeg faktisk heller mye bedre med babyen å ammer i halvsøvne. Og generelt på dagtid blir det mye byssing og bæring. For uansett hvor sliten man blir av å bære på en naby kan man gange det med hundre om man heller skulle høre på skriking. Skriking er ikke bare usunt for babyen men sykt slitsomt for de fleste å høre på. Da vil jeg heller roe han ned å hjelpe litt til med å finne roen. Uansett så vil jeg bare si at det er godt å høre at ikke alle andre har babyer som sover 14 timer i strekk uten mat, smiler og gjør alt etter planen.

Martha

28.11.2013 kl.00:45

Fantastisk! Barn må få gjøre ting når de er klar for det!

Kanskje ikke så relevant men mi datter på fem,sluttet med bleier når hun var klar for det. Kanskje noen mnd senere enn de andre i hhennes gruppe i barnehagen, men hun har heller ikke hatt uhell. Kun to-tre ganger der det ikke var tilgang på toalett. Hun er også født sent på året.

Dette har resultert i lite uhell og jeg har spart timevis med pottetreningtid.

Så barna må få være klare og ikke bli styrt av det andre mener er rett osv.

Veldig flott at du publiserte dette innlegget, gleder meg til nr 2 kommer, da skal det bæres å koses med god samvittighet :)

Nyfar

28.11.2013 kl.08:07

Nok en som mener veldig mye om hvordan andre skal organisere seg. Og en som ikke vet at barn flest har en mor OG en far.

Stine

28.11.2013 kl.09:05

Hurra! Og tusen takk! Lurer meg på om det var du som skrev noe om at babyer som får respons raskt når de begynner å gråte, gråter betraktelig mindre i løpet av døgnet? Det har jeg testa ut nå, med fjerdemann, og det stemmer så langt! Nå er han 6 uker :)

mari

28.11.2013 kl.09:28

Sier det igjen; Halleluja!!! Er gravid med nr 4 og har termin i januar, og det fryder meg å høre at det jeg har gjort den de tre første fortsatt er gjeldende, nemlig å lytte til mammahjertet og ikke alle andre. Jeg har fått høre masse rart både av helsesøstre og andre som sikkert mener det godt, og jeg skal innrømme at med førstemann fikk det meg til å tvile på om det jeg gjorde var godt nok, men med 2-3mann bare jattet jeg med og smilte. ÅÅÅh som jeg gleder meg til å bære nyfødtnurk igjen, koooooose og nyte og snuse inn den deilige babylufta.

Takk for et informativt og godt innlegg, som alltid:)

Forvirretmamma

28.11.2013 kl.09:55

For et flott og informativt innlegg. Jeg er så enig med deg! Det er vanskelig å være ny mamma og forholde seg til så mye motstridende informasjon både fra internett og helsesøster/helsepersonell.

Vi har derimot en utfordring hjemme nå og jeg hadde håpet på et råd fra deg som har så like tanker om hvordan man skal forholde seg til barn/babyer! Vi har en sønn som nå er like gammel som din minste gutt (8 mnd). Han har vært mye våken på natten siden han ble født, og hadde også en tøff overgang til livet utenfor magen (som du så nydelig skriver i et annet innlegg) med mye gråt og bæring de første 3 mnd. Vi har samsovet mye med han og han har fått pupp når han ville både på dagtid og nattetid. Nå tør jeg ikke lenger å ha han i sengen om natten etter at han en natt krabbet over oss og stupte i gulvet da vi sov (vi våknet av et hyl). Han sover nå i sengen sin ved siden av oss og vi har senket sengebunnen slik at han ikke klarer å klatre over. Jeg har imidlertid nå begynt å jobbe igjen og han er mer og mer våken på natten (kanskje fordi jeg er mer borte på dagen? samvittigheten gnager...), noe som har ført til at jeg har blitt helt utslitt på jobb og ikke klarer å gjøre det jeg skal på dagen. Pappaen har derfor gitt han flaske noen netter slik at jeg skulle få sove litt ekstra. Vi har blitt rådet til å kutte ut nattammingen både fra helsesøster og andre som argumenterer for at han da vil ha mer pupp på dagen. Han vil ikke lenger ha pupp på dagen, bare på natten når han er trøtt. Har du noen råd til meg? Jeg går med dårlig samvittighet fordi jeg er borte fra han, men vet jo også at han har verdens beste pappa som koser seg sammen med han på dagen.

Kristine

28.11.2013 kl.10:00

For et fantastisk innlegg! Vi har fått høre masse om hvor avhengig sønnen vår kom til å bli av amming, samsoving og bæring - men han er trygg og fornøyd og nå kommenterer folk hvor fornøyd og trygg han virker. Vi er født med et naturlig instinkt som forteller oss hva vi skal gjøre, å følge det instinktet vil i de fleste tilfeller være det mest riktige.

Tilknytningsomsorg handler ikke egentlig om amming eller samsoving, men om å følge egne instinkter og babyens behov. Fra naturens side er det som oftest amming og samsoving som er babyens behov - men flaske og egen seng kan like gjerne være tio. Jeg tror akkurat dette går tapt i kommunikasjonen av hva tio er og derfor vil mange mødre som ikke har kunnet amme eller samsovet (men gjerne ønsket det) føle seg angrepet når det blir så mye snakk om langtidsamming og samsoving.

Tine

28.11.2013 kl.10:09

Så deilig at du skriver om disse temaene, Jona. Jeg heier på deg!

Her er jenta vår blitt 15 mnd og jeg ammer henne fortsatt, også på natten. Hovedårsaken til nattammingen er at jeg har ønsket å fortsette ammingen (særlig da hverdagen ble hektisk med jobb og bhg), og ville ikke risikere å miste melken. I utgangspunktet sover hun nå i egen seng, og etter kveldsamming er det far som står for leggingen - som foregår relativt smertefri, somregel. Likevel må jeg jo innrømme at hun gjerne blir liggende inne hos oss etter å ha fått pupp i 12-1-tiden, for det er mindre stress og mer kos, før neste amming noen timer senere.

Jeg tror ikke dette er noe for alle, men det fungerer for oss og jeg er kjempe glad for at jeg faktisk får til ammingen og etter så lang tid fortsatt har melk. På tross av dette så kjenner man jo på det at man ikke burde la barnet sove i vår seng lenger, eller amme nå, særlig ikke om natten, for det skulle man jo ha sluttet for lenge siden, i følge "alle". Heldigvis lar jeg ikke følelsen av at jeg ikke burde hindre noe vi ønsker og som fungerer godt.

Det er viktig å snakke om, og viktig å bli tatt ut,

så igjen; Heia Jona. Takk skal du ha!

28.11.2013 kl.10:12

Veldig bra skrevet og er så enig med deg. Tilknytning tar tid og krever respekt,omsorg og kjærlighet. Gråt er ikke "bare" gråt...det er barnets eneste måte å kunne kommunisere på. Et baby kan aldri bli bortskjemt....det er vår oppgave som foreldre å bli kjent med babyene våre og ut fra det bli kjent med deres språk ( forskjellige gråt ) og dekke deres behov :) Nærhet er et primærbehov for oss mennesker... Fra baby - voksen-til gammel.<3 Gi en klem eller et smil.. Det koster så lite,men betyr så uendelig mye <3

Florisa

28.11.2013 kl.10:13

For et flott innlegg Jona! Og jeg er sååååå enig med og kjekt at forskning er enig også :)

Jeg fikk råd om å både amme etter klokken og søvntrene av helsesøster da eldste vår var nyfødt i 07. Jeg skulle liksom kun amme hver tredje time, på ulikt bryst i kun 10 min. Vi skulle for alle del ikke samsove og når babyen var 3 måned, skulle vi liksom sovetrene og 6 mnd. helt slutt på nattamming. Vi ble jo selvsagt usikkre nå ekspertene gav slike råd, men fant heldigvis fort ut at dette ikke føltest rett. Så vi bar i sjal, samsov og ammet etter hennes behov. Med de neste to har vi gjort det på vår måte fra starten av, myyye bedre :)

Nærhet gir trygghet!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.10:26

Livet i Casa Didriksen: Det jeg personlig tenker, er at en langsom overgang er mest skånsom for alle parter. Akkurat denne oversikten til Douglas og Hill, handler i hovedsak om babyer da. Jeg har lest en del om eldre barn og dette med overgangen til å sove alene osv, men det er et så stort og komlisert tema at jeg ikke kan svare utfyllende nok på det her og nå.
Helt sånn personlig, så føler jeg at det nesten alltid går over av seg selv, bare i et annet tempo enn hva de fleste voksne forventer. Jeg kjenner mange som har samsovet fra fødsel og til barnet begynte på skolen (da gjerne bare delvis på slutten), og overgangen til egen seng og eget rom gikk smertefritt, men dog ganske langsomt. Hvis ikke det plager stor eller liten at det går langsomt, så er jo det topp å bare la det gå seg til av seg selv. Hvis man samsover i et år og så plutselig sier stopp, må man nok belage seg på en litt humpete overgang i de fleste tilfeller. Men det går an, og det finnes masse historier og erfaringer der ute. Blir nok et eget innlegg utav dette temaet etter hvert! :)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.10:38

Anna: Ja det er da man merker at man bare må finne sin egen vei med sin baby -når man kjenner at forsøkene på å programmere babyen sin til å følge vårt skjema, føles feil. Det er noe som skurrer, og man kjenner i hjertet at dette er ikke det beste for mitt barn. Da tror jeg virkelig ikke at det er heldig for hverken liten eller stor å fortsette å slite seg igjennom slike programmer, bare fordi at noen utenfor mener at man bør det.. Så lenge babyen og foreldrene trives og barnet utvikler seg fint, så er det ingen grunn til at vi "må" eller "burde" avvenne, trene opp eller systematisere barnets rytme. Jeg selv har jo en slags dagsplan som jeg legger opp for meg selv, og legger inn tidslommer hvor jeg antar at Lillebror vil være trøtt eller sulten, men jeg finner meg i det å endre hele planen min hvis han plutselig har behov for mer/mindre søvn eller vil spise til uventede tider. Mange roper høyt om at barn trenger trygge voksne og grenser, når jeg forteller at jeg lar ham bestemme når han vil spise og sove. Men i mine øyne finnes det ikke noe tryggere for en baby enn det å vite at de vil få alle behov dekket, uansett når de oppstår. Grenser har vi også nok av, men de er det flest av på andre områder. Mat og søvn syns jeg hvert enkelt menneske skal få regulere selv. Jo, vi har faste leggetider for Lillebror om kvelden, men hvis ikke han er trøtt da, så blir vi oppe litt lenger i steden for å legge oss med en skrikende baby. Det er altså ikke fullt kaos og anarki vi driver med, men en slags ramme som justeres fortløpende etter babyens svingende behov. Vi trives veldig godt med dette, og vi får mye bemerkninger for hvor rolig og fornøyd Lillebror er. :) Jeg støtter deg fullt ut i det å finne din egen vei, Anna! Følg instinktet, og ikke minst, informer deg om tilknytningsomsorg og finn et støttenettverk innen dette. Det er så utrolig godt å føle at man har noen i ryggen som tror på at du gjør noe bra for babyen din! Lykke til!

Forvirretmamma

28.11.2013 kl.10:41

Ops-brukte feil(gammel) emailadresse i forrige innlegg

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.10:46

Adrianna: Ja alle babyer er forskjellige :) En ting som denne forskningsoversikten også kunne avsløre, var det at babyer som har svært stort nærhetsbehov (de som ofte blir kalt "klengete" eller "vanskelige" babyer) er de som nyter aller best av det når foreldrene gir mye nærhet og lar barnet utvikle seg i sitt eget tempo. Disse babyene har blitt testet senere i livet, og de fikk mye bedre resultater enn klengete babyer som hadde blitt søvntrent. De som hadde fått lite nærhet og fikk søvntrening, hadde diverse sosiale problemer, spesielt ift det å knytte seg til andre mennesker. Derfor anbefaler disse forskerne jeg omtalte i innlegget mitt, at vi dropper strenge program og faste måltider for små babyer. Det er kun noen få fordeler og alt for mange ulepmer ved slike opplegg.

Jeg har selv hatt to barn av den "klengete" typen. Barn som krever mye nærhet, og som mistrives hvis de blir nektet det. Jeg har f.eks bært både Lillesøster og Lillebror det første halve året, og så og si aldri hatt dem i vogn før de ble 6-7mnd. Men da plutselig, ute av ingenting så elsket de å sove i vogn, og finnes ikke folkesky eller nervøse. Så jeg tror veldig på dette med at nærhet avler trygghet hos barn. De fleste babyer trenger bare litt mer tid. :)

Marianne

28.11.2013 kl.10:47

Hei Jona!

Har fulgt med deg på bloggen en stund og har både blitt rørt og ledd mye av det du skriver og særlig diktene som du av og til skriver. Du skriver godt og engasjerende. Dette inlegget er jo helt fantastisk :-) Og jeg er så glad for at du har studert dette så nøye, det gir veldig troverdighet. Kanskje du burde holde noen tilknytningsomsorg - mamma - info - kvelder eller seminarer eller noe?? Jeg hadde kommet, garantert :)

Har også lest en del rundt om tilknytningsomsorg og praktiserer det jeg føler i mammahjertet mitt selv, men gud så gøy det hadde vært om noen hadde arrangert dette!!!

Klem Mariane :-)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.10:48

Martha: Hei, ja jeg har hørt mange fortelle det samme om bleieslutt. De bare introduserte potte og toalett, men presset ikke eller drillet barnet. Og så plutselig en dag bestemte barnet selv at de var klare, og vips! Bleiefri uten stress og konflikt. Merkelig hvordan vi så ofte antar at vi må lære babyer og barn det å utvikle seg. Det gjør de jo av seg selv hvis vi bare støtter dem og lar dem få den tiden de trenger. Det tenker i alle fall jeg :)

Siri Embla

28.11.2013 kl.10:50

Takk! jenta mi er akkurat 6 mnd... og dette var akkurat det eg trengte å lese idag etter å ha vore på helsestasjonen og fått ei lekse om at ho burde sove i egen seng og kutte ned på amming om natta... Føler meg litt sjokkskada når eg får slike "lekser" i ansiktet- og ikkje fikk mulighet til å svare for meg. Ho meinte at samsoving auka faren for krybbedød- men slik eg har forstått det er det motsatt. Ho var kanskje ei av dei som vart fødd på 50-talet uten nærhet, dessverre.

ny mamma

28.11.2013 kl.11:06

Tusen takk for dette! Men jeg lurer på - den forskningsrapporten, gjelder den bare til 6 måneder? Jeg synes nemlig det har blitt vanskeligere å forklare at babyen blir ammet i søvn (og at jeg dermed må være hjemme og legge ham - hver kveld) og at han ofte ender i senga vår i løpet av natta nå som han er sju og en halv måned. Nå synes andre liksom at han burde vært nattavvent og at jeg burde kunne gjøre ting på kvelden - men i stedet har han en fase med ordentlig separasjonsangst og trenger meg så veldig om kvelden og natta, i tillegg til at jeg ikke føler (i det hele tatt) at han er klar for å slutte med nattpupp, selv om det jo hadde vært særdeles behagelig for meg. Jeg stikker ut noen timer etter at han har lagt seg noen ganger, men kan ikke dra på julebord klokka seks, på overnatting eller ut på byen til langt på natt. Og det er egentlig helt greit for meg, men jeg føler på at andre synes jeg skjemmer ham bort og "lar ham kontrollere" meg. For de fleste virker å være enige om at "man ikke kan skjemme bort barn under 6 måneder", men når de er 7 mnd da? 8? Blir de plutselig manipulerende da? Det virker nesten som om noen mener det. Jeg hører på barnet mitt og ikke på disse andre, men jeg føler meg litt mislykka og kjedelig noen ganger. Skjønner også at de ikke forstår, for jeg hadde aldri trodd på forhånd at jeg ikke kunne gå ut en hel kveld eller overnatte borte etter nesten 8 måneder. Men det kan jeg ikke. Og når den hikstende babyen blir rolig og myk i kroppen inntil meg med de små føttene inn under dyna mi, da er det verd det.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.11:06

Nyfar:
Hvis du mener det er behov for en oppklaring på hvorfor jeg ikke omtaler fedre i dette innlegget, så kommer den her:
Hvis man leser tittelen på Douglas og Hill's artikkel, ( Behavioral sleep interventions in the first six months of life do not improve outcomes for *mothers or infants*: a systematic review) så ser man at her har det blitt forsket i hovedsak på mor og barn. Derfor kan ikke jeg omtale far-barn forholdet og vitenskapen bak det i dette innlegget hvor jeg omtaler forskning som tar for seg nettopp *mor og barn* forhold.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.11:08

Stine: Gratulerer med mammatittelen og din lille sønn!
Ja det kan stemme at jeg har skrevet noe om det før :)
Anbefaler deg å ta en titt på innlegget mitt om Dunstan Baby Language. Det hjelper så utrolig mye med å forstå nyfødtes lyder og signaler! :)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.11:10

mari: Ja man lærer fort når man får nr.2 og 3. Men kanskje noen førstegangsmammaer får litt ekstra mot i brystet til å tørre å gå sin egen vei når de leser slik forskning. Jeg håper det :)
Lykke til med forestående fødsel!

Silje

28.11.2013 kl.11:48

Gud bedre, hva med å bare være mor utfra ens eget hjerte? Babyer er ikke maskiner, de er alle forskjellige. Jeg er ingen fan av hverken forskningsrapporter eller oppskrifter på å være forelder. Dessuten blir det hele unyansert når man på død og liv alltid skal sammenlikne flaske vs bryst. Hva med flerlinger? De mates ofte med flaske, de synkroniseres gjerne og de sovet tidligere på eget rom. Det er ingen forskning som viser at de kommer dårligere ut enn enlinger. Stol mer på deg selv!

Sara

28.11.2013 kl.12:27

Jeg er ikke uenig i noen ting som ble konkludert fra rapporten eller det du har skrevet Jona, men jeg synes det er verdt å understreke at det å kunne la babyen bestemme slik som anbefalt her er en privilegiet ting, som veldig mange mødre i land uten for slike velferdsland som Norge ikke har muligheten til. De har kanskje lyst, men det er ingen mulighet økonomisk. De som hevder barn bør gråte seg selv til søvn har jeg ingen ting til overs for - og jeg er ikke en gang mor selv. MEN, det er også mange som kanskje føler de ikke har noe valg annet enn å tvinge på rutiner, nettopp fordi de er i sosioøkonomiske situasjoner som ikke tillater de å være hjemme med barna slik de ønsker, og det har jeg veldig sympati for.

Selv ble jeg kastet på barnehjem de første 6 månedene av livet mitt, ingen amming, ingen samsoving etc. men jeg vil like å tro at det som skjedde etter den perioden i livet mitt var like så formativt for resten av livet mitt som de første (litt brutale 6). Kognitivt burde jeg også være ok, da jeg er doktorgradskanditat osv. Det samme til en mye større grad kan sies om niesen min som var på et barnehjem i Etiopia i 3 år før hun kom til Norge. Det var forferdelige ting som skamming av babier når de veltet mat utover bord og linjal slag på hendene deres når de ikke ville slutte å gråte, men etter et tøft første år i Norge men tilvending og språk problemer har hun blitt et av de mest blide, utadvendte og selvstendige barna jeg noen gang har møtt. Så selv om jeg har ingen tvil om at forskiningen stemmer, vil jeg også like å tro at det ikke ødelegger barna til et ureparerbart punkt dersom den første tiden er mindre enn ideel.

Torill

28.11.2013 kl.13:30

Hei Jona!

Først av alt; takk for alt det fine du deler. Jeg identifiserer meg veldig med deg( noen år eldre da...)- fikk to tette gutter med 15 mnd mellomrom ( de er nå 3 og 4) og vi bor i Tyskland . De vokser også opp med to språk. ( pappa er norsk)

Jeg fulgte også magefølelsen helt frem til kolikkbarn NR. 2 ble 10 mnd og fortsatt ikke ville sove på kvelden. Reservene begynte å forsvinne og jeg var bare dødstrøtt. Mannen min er svært mye borte så kampen ble min alene... Da fikk jeg råd fra barnelegen og helsesøster+ venninner om at jeg måtte ta KAMPEN... Og det prøvde jeg- i flere mnd- sånn av og på. Jeg kan i hvert fall si at ingenting ble noe bedre av det.... Jeg hadde konstant vondt i magen på kveldene og du får jo ikke akkurat slappet av med en god bok eller tv når du hører barnegråt!!

Så jeg ga opp- lot han være våken lenger enn storebroren- så fikk han heller sove i 2 timer midt på dag... I dag legger han seg ca 1930 og kommer snikende til mamma og pappa mellom 0200 og 0400. Vi nyter det alle 3. Broren på 4 kommer inn på morgenen. Han vil helst sove alene- så alt skjer automatisk tenker jeg!

Jeg ville bare si at mammahertet og magefølelsen er den man skal følge... Fint at studier endelig bekrefter dette:-)

Takk for mange fine og interessante innlegg!

Klem Torill

RPS

28.11.2013 kl.14:39

Flott post, den rapporten må jeg få lest. Dessuten skal jeg oppdatere et gammelt innlegg i min egen blogg med lenke hit.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.15:11

Forvirretmamma: Uff jeg kjenner igjen den gnagende samvittigheten...Jeg begynte på et studie og hadde deltidsjobb da Storejenta var ca to mnd, så det var ganske tøft på samvittigheta til tider. Men det å gjøre noe for meg selv var også godt. I alle fall den jobben, den gav meg mye tilbake. Men, når det er sagt, så er det veldig vanlig at babyer våkner mer om natten når mor går ut i jobb igjen! Det har jeg fått bekreftet både av jordmødre, helsesøstre og mange venninner. Barna må rett og slett ha litt tid til å venne seg til den nye hverdagen. Og de søker trøst og trygghet hos mamma om natten. Samtidig så er gutten din akkurat i den fasen hvor de blir mobile, og da er det også typisk at man ser en periode med mer nattevåk fordi de lærer så utrolig mye nytt. Min gutt har også hatt noen våkne kvelder/netter hvor han bare MÅ opp og bevege seg litt før han kan sove igjen. Slik var det med de andre to også, men det gikk over etter en stund. :)
Jeg håper du klarer å være snill mot deg selv og ikke la samvittigheten ødelegge for deg. Nå får han masse kvalitetstid med pappaen sin, og det er jammen ikke dårlig det! Eldstejenta vår var mye hjemme med pappa (han hadde mesteparten av permisjonstida) og de har alltid hatt et spesielt tett bånd og et nydelig forhold.
Det jeg gjorde da jeg kom hjem til min tulle på dagen, var å gå inn på et mørkt soverom, hadde litt hudkontakt og bare koste. Da ble hun ofte rolig nok til å amme :) Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ammehjelpen. De er der for oss, uansett hva vi måtte lure på om amming, og de har garantert hjulpet flere enn deg med samme problemstilling før! De kan være en fantastisk støtte i sånne tunge perioder!
Masse lykke til videre og husk at du er den beste mammaen for din baby. Det at du gjør deg så mange tanker om dette viser bare hvor mye du bryr deg. Jeg håper dere finner ut av det. Stor klem!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.15:15

Kristine: Ja der sa du noe viktig! Det er ikke bare amming og samsoving det handler om! :) Det handler om å se sitt barns behov og prøve å møte dem. Om man gir flaske eller ammer er ikke hovedsaken. Det er tilknytningen, nærheten og det å lære seg å tolke babyens signaler som er greia :)
Ja jeg har merket det hver gang jeg snakker om amming eller samsoving. Det er mange som blir opprørte og føler at jeg utpeker dem som dårlige foreldre. Men det er ikke det jeg sier. På ingen måte. Jeg har selv gitt flaske og hatt baby i egen seng på eget rom i en periode. Jeg vet at det ikke alltid går som man ønsker. Og noen ønsker ikke å amme i det hele tatt, men kan likevel være svært nære og trygge foreldre! :)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.15:18

Tine: Takk Tine! Ja det er sant, det er ingen én metode som fungerer for alle. Det var jo nettopp dette som ble understreket i forskningen. Faste programmer og tidsrammer for nattavvenning eller søvntrening passer dårlig for barn flest. Det fører som regel til mer trivsel hvis man tilpasser seg den enkelte baby sine behov. :) Derfor syns jeg det er så synd at helsestasjoner landet over anbefaler nattavvenning i hytt og pine uten at det egentlig har særlig målbare fordeler. Egentlig tvert i mot.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.15:19

Anonym: Så fint sagt!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.15:22

Florisa: Hjelpes. Det høres ut som du har truffet på akkurat de helsesøstrene som jeg skulle ønske kunne lese denne rapporten... Hvordan i all verden kan vi f.eks være så skråsikre på at alle babyer får nok næring med akkurat 10min på hver side hver tredje time? De er jo ikke roboter! Nei, den infoen er utdatert og henger igjen fra femtitallet da babyer skulle programmeres til å passe våre behov. Syns det er på tide med en liten oppdatering på den fronten...
Herlig å høre at dere til tross for veldig misinformerende råd, likevel var trygge nok til å gå deres egen vei og følge barnets signaler og behov!

PippiWannabe

28.11.2013 kl.16:05

pippiwannabe.blogg.no

HALLELUJA ;) Dette har jeg også ventet på i lang tid! Har alltid selv ment at babyer ikke kan skjemmes bort! Jeg ammet mitt barn når det var sultent både natt og dag og tok han opp når han gråt og lekte med han gulvet når han var glad! Å sove opp på mammaen sin er det beste en baby vet, så dette var bare en del av hverdagen ;) I dag er han nesten fire år, og jeg tror at det har hatt god virkning. Man er nødt for å se hvilke behov hvert enkelt barn har. De passer ikke alle sammen i samme boks av 'helsestasjon-rutiner'

Utrolig bra innlegg!!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.16:12

Marianne: Hei! Hjertelig takk for veldig hyggelig tilbakemelding Marianne. Setter stor pris på det.
Hehe, seminarer faktisk. Det var en fiffig idé! Jeg kan avsløre så mye som at temaene svangerskap, fødsel, tilknytning og amming engasjerer og interesserer meg såpass at jeg kommer til å fortsette å lære, både via egenstudier, kurs og kanskje skole etter hvert. Så det jeg skal aldri si aldri! Jeg elsker jo å dele informasjon om disse temaene siden det ofte er til stor hjelp og trøst for andre mødre. : )

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.16:18

Siri Embla: huffda! Det var leit å høre at du hadde en slik dårlig opplevelse! :(
Altså, hvis noen hevder at forskning tyder på at samsoving (utført innen trygge rammer) fører til økt krybbedødfare, så tar de feil. Det finnes nok av forskning som motsier dette. I aller verste fall, så viser forskningen at det er like trygt som at barnet sover i egen seng. Men jevnt over, så finnes det mer resultater som tyder på at samsoving er litt tryggere faktisk. Så lenge det blir utført på en forsvarlig måte. Trygg samsoving har jeg også skrevet om, men jeg tror jammen jeg må smelle ut et innlegg om all misinformasjonen som florerer om samsoving, for det er ikke lite!
I mellomtiden foreslår jeg at du trekker pusten dypt og gir deg selv et klapp på skuldera! For det finnes nok av professjonelle helsearbeidere som er veldig for samsoving, så ingen kan si at det du gjør er "feil". :)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:20

ny mamma: Jeg forstår deg godt. Jeg har det på samme måten akkurat nå. Mange forstår ikke hvordan jeg kan være fornøyd med å være hjemme om kvelden (for det meste) fordi at babyen min på 8mnd trenger meg. Men det jeg vet er at denne perioden som regel går over i løpet av et par måneder, og da vil det ikke være en tid jeg angrer på å ha tilbrakt med ham.
Begge søstrene hans klarte seg fint uten mamma om kvelden da de rundet 12mnd og jeg kunne gå ut og kose meg uten dårlig samvittighet fordi jeg visste at vi begge var klare for det.

Akkurat denne forskningsrapporten handler i hovedsak om babyer fra 0-6 mnd ja. Men det finnes en haug av annen forskning som viser de store fordelene ved å gi eldre babyer og småbarn akkurat så mye nærhet som de ønsker. Et eksempel er denne: http://psycnet.apa.org/journals/amp/34/10/932/ -som forteller hvordan en smårollings (toddler) tette tilknytning til mor har stor (positiv) påvirkning på hans videre utvikling. PDF filen må kjøpes da. Skjønner godt hvis ikke alle er like nerdete som meg og gjerne shopper forskningsrapporter ;P
Men uansett, Douglas og Hill's sammenfatning av de 43 forskningsrapportene viser jo hvor enormt effektivt og viktig det er å ta babyens signaler på alvor, og jeg tviler på at den positive virkningen opphører ved 7mnds alderen:) Og NEI jeg tror ikke noe på at babyer plutselig blir manipulerende ved 7-8mnds alder. Det er nok andre, mer praktiske grunner til at forskerne her satte strek ved 6mnd.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:26

Silje: Ja det nettopp derfor jeg likte denne rapporten så godt. De konkluderer rett og slett med at det ikke har noen hensikt å kjøre sove og spiseopplegg på babyer, nettopp fordi at babyer har individuelle behov. Denne rapporten dreier seg i hovedsak om "sleep interventions" og mating etter fastsatte skjemaer. Ikke amming vs. bryst, selv om de også fant en del interessante ting om dette.
De fraråder skrikekurer og strenge matingsskjema fordi det har lite eller skadelig effekt å sette et barn i et utformet system som ikke er tilpasset nettopp det barnet.
Det stod ingenting i rapporten om at flaske er "feil" eller at alle må amme. (og jeg blir ærlig talt litt matt av at alt må tolkes den veien, for slikt skriver jeg ikke.) De fraråder bare det å tvinge babyen inn i faste spise og sovemønster som de ikke har valgt selv.

Mamma til 5

28.11.2013 kl.20:29

Jeg er en godt voksen mamma. Synes i utgangspunktet det er flott det du skriver, men forskning er forskning? Det er som regel mange forskningsresultater om de samme emne - med store sprik. Det finnes andre forskningsresultater som viser helt andre ting. Nok om det.

Alle mine barn har blitt ammet mye og lenge. Men når man har mange barn i forskjellige aldersgrupper, er man nødt til å lære barn forskjell på natt og dag! Hvis man i store deler av tiden er alene med barna, og skal følge større barn opp med fritidsaktiviteter, leksehjelp, klær, mat og omsorg om dagen (for de sover om natta), kan man ikke "holde det gående" gjennom natta selv! Vi foreldre trenger også søvn - for å kunne være gode omsorgspersoner om dagen. En utslitt, trøtt mor er som regel ingen god mor. Og kan fort bli en syk mor. Alle trenger søvn.

Mine barn har også blitt ammet om natta - hvis de har hatt behov for mat. Men helst ville (noen av de) bruke mamma som en 70 kilos smokk! Jeg har ingen problem med å se at et lite barn heller vil ligge og smatte på puppen, og kjenne på kroppsvarmen hos mor, fremfor å måtte ligge i en egen seng med en plastik-smokk! Men hva med mamma? Mamma trenger søvn om natta for å fungere om dagen. Det er ikke alle mammaer som greier å sove når de blir brukt som smokk. Derfor må barnet også lære seg forskjell på natt og dag - og ikke selv få styre døgnrytmen fremfor alt.

Det vil sikkert fungere der man er to foreldre (eller andre voksne) som sammen kan ta seg av barnet / barna, eller hvis man har bare ett barn, og kan sove om dagen, hvis barnet sover. Men teorien fungerer ikke (over tid) der man er helt (eller delvis) alene om omsorgen, og det er flere barn i flere aldersgrupper.

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:37

Sara: Ja du har et poeng. Jeg har stor sympati for dem som føler at de tvinges til å kjøre diverse drillingsopplegg på små babyer. Det føles neppe godt for mammahjertet. (eller pappahjertet for den slags skyld)
Denne rapporten tar utgangspunkt i foreldre i utviklingsland. Det kunne jeg kanskje presisert bedre, men nå tar jeg utganspunkt i det at jeg skriver for et norskt publikum.

Jeg presiserer også i innlegget at jeg på ingen måte ønsker å utpeke noen som dårlige foreldre, eller hevde at noen har ødelagt barna sine hvis de har vært innom slik "opptrening" av babyer. I såfall så hadde vel mitt første barn vært rimelig ødelagt etter at vi selv matet etter skjema og drev søvntrening i en periode. Heldigvis er det ikke slik.
Jeg skriver alltid tekstene mine fra hjertet og ønsker ingen noe vondt med dem. Det vil alltid være noen som føler at de ikke blir inkludert, tilsidesatt eller til og med fornærmet.Noen ganger har jeg sittet i opptil flere dager og gått over innleggene mine tusen ganger og forsøkt å tenke -er det noe som kan såre noen her? Er det noen jeg glemmer? Men det er umulig å tilfredstille alle krav i et og samme innlegg. Det er for mange forskjellige mennesker som leser, og det må jeg bare godta.
Men hvis man ikke ønsker kritikk kan man ikke si noe, gjøre noe eller være noe. ;)

Ja, jeg er helt enig med deg i at det er ikke nødvendigvis slik at barn blir ødelagt av episoder i babytiden. Det hender desverre, og det skal vi ikke stikke under en stol! Men det kan også gå andre veien hvis de får trygge omsorgspersoner, eller at omsorgspersonene endrer på sine vaner.

Historien du forteller om niesen din beskriver noe av det vakreste jeg vet: hvordan nærhet, kjærlighet og tilknytning kan lege nesten alle sår. Takk for at du delte dette!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:42

Torill: Hei Torill! Så morsomt med en tysklandsmamma som leser da:)

Ja jeg husker selv den vonde følelsen i magen da vi forsøkte å ta den "kampen" med vår eldste datter. Det varte ikke lenge, for jeg holdt ikke ut. Hun begynte å sove igjennom natten da, men så ble alt skrudd tilbake neste gang hun ble syk. Så det var ikke verdt det for oss å la henne gråte eller ligge alene på rommet og rope på oss halve natten.

Godt å høre at det har gått så bra med dere. For en jobb du har gjort med babyen din. Kan ikke forestille meg hvor slitsomt det har vært for både dere foreldre og den lille å ha kolikk så lenge!
Takk for at du delte din historie Torill!

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:42

RPS: Send meg gjerne en mail. ang rapporten. ;)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:45

PippiWannabe: Ja der sa du noe! Ikke alle barn passer inn i den samme helsestasjonsboksen! Det er nettopp det forskerne konkluderte i her. ..uff jeg føler jeg nesten snakker HS ned i gjørma, men noen må jo si ifra når det florerer såpass mye feilinformasjon som forårsaker stress og bekymring, tenker jeg. Ikke alle helsesøstre krever skrikekurer altså, bare så jeg får sagt det. Det finnes flotte, informerte og hjelpsomme helsesøstre. Skulle bare ønske de kunne påvirke resten litt ;)

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.20:56

Mamma til 5: Hei!
Forskning er forskning ja. Men jeg likte denne godt, fordi at den er en motvekt til all den informasjonen om skrikekurer og diverse som leger (for eksempel) begrunner med forskning.
Fint å få litt (ehem, 43) rapporter som kan oppsummeres med at nei, det er ikke lurt å kjøre strenge program som strider imot babyenes individuelle behov. :)

Det stod ingenting i rapporten om at det beste er å ligge hele natten og være en menneskelig smokk.Men, de konkluderer i at vi kan neppe gi *for mye* nærhet. Vi kan med andre ord ikke skjemme bort en baby med "for mye" pupp eller "for mye" bæring f.eks.

Selvfølgelig må vi foreldre kjenne på hvor våre egne grenser går. Jakten på en god tilknytning til babyen skal ikke gå på liv og helse løs, det tror og håper jeg at de fleste forstår. Men i rapporten står det faktisk at de som lar babyen styre mest selv, meldte om høyere grad av trivsel og bedre søvn. (Hos seg selv også.)
Men som du sier, forskning er forskning. Dette er ingen magisk oppskrift. Bare en himla god motvekt til argumentene om at man skjemmer bort babyer ved å reagere på gråt.

Nå er det slik at jeg har en mann som jobber langt unna hjemmet. Jeg er for det meste alene med tre barn mellom 0 og 4 år i ukedagene, så jeg vet at det ikke alltid lar seg gjøre å tilfredstille hvert minste behov til alle døgnets tider. Men jeg har ingenting i mot det å bære og bysse i søvn, eller samsove og amme om natten, fordi at det er dette som roer min baby raskest og gir mest mulighet for hvile for meg. Det er det denne forskningsoppsummeringen hanlder om -det å satse på babyens rytme og finne lommer for egen hvile i den. Ikke omvendt.

28.11.2013 kl.20:58

Kom tilfeldigvis over dette innlegget og følte for første gang for å kommentere på en blogg. Jeg er 23 år, og har ikke barn. Men kjæresten min er oppvokst i Portugal, og jeg kan tydelig se en helt annen, avslappet livsstil og kultur i hans familie. De lever mye mindre luksus enn vi i Norge, og har f.eks. ikke internett og bare så vidt en telefon i farens hus. Der har ingen egne soverom, alle sover på madrasser på gulvet på hemsen, både lillesøstra på 10 år, pappan og mamman, og til og med meg, kjæresten min og broren hans når vi er på besøk. Av og til tar vi madrasser ned i stua og sovner til en god film hele gjengen. Og herlighet, så mye kjærlighet som det er i den familien har jeg aldri sett lignende her i Norge. Gleder meg til å få barn og kan oppdra de på samme måte :) Tviler forresten sterkt på at de noen gang har hatt noe opptrening i sove- og spisemønster ;)

- M

Jona -Mammalivet

28.11.2013 kl.21:00

Anonym: oj, det må jeg si. For en ære å få din jomfru-bloggkommentar :) Og for en hyggelig atmosfære du beskriver. Det virket som et herlig familieliv!

Sofie

28.11.2013 kl.22:53

Å nå ble jeg så glad! En utrolig flott, beskrivende og riktig artikkel! Jeg har lest mye om dette temaet jeg også, og det er mange meninger der ute som overhodet ikke stemmer med måten jeg ønsker å oppdra mitt barn på. Agnes har blitt 1,5 år nå, og er ei veldig harmonisk og fin jente som nesten aldri gråter. Fra hun var født har hun alltid sagt fra på sin måte, og jeg har prøvd å tolke som best jeg kan som førstegangsmor. Det er det lureste jeg har gjort; nemlig stole på magefølelsen, at jeg vet best for mitt barn og ikke helsesøstre som foreslår at hun skal gråte seg i søvn. En utenkelig ting å gjøre for meg. Det strider mot alt jeg tror på, så jeg har veldig vanskelig for å forstå de som gjør dette.. Alt av mat, søvn, amming og sånt har gått veldig greit for oss. Vi har ikke pressa henne til noe som helst, verken ene eller andre veien, og det tror jeg har vært noe av grunnen til at det har gått så bra! :)

Marianne

28.11.2013 kl.23:33

Tusen takk!

Vet ikke hvor mange som til stadighet kommenterer at frøkna vår er bortskjemt fordi vi er der med en gang hun gråter. Gjett om de skal få lese dette innlegget neste gang det blir et tema ;)

maria esther

28.11.2013 kl.23:45

jeg synes at det er best at babyen bestemmer selv når og hvor skal han/hun mattes, og jeg har en liten gutt som sover sammen med meg og for meg er bedre og lettere at han sover med brystet og velger når han skal ha matt, alt går greit og vi stor trives. så jeg tror at alle må bestemme hva er det som er greit for de og babyene sine.

Sara

28.11.2013 kl.23:46

Jona, jeg synes du treffer en fantastisk balanse faktisk, mellom det å skrive fra hjertet og det å ikke være provoserende bare for. Og slik jeg tenker, så hadde det ikke hatt noe å si om jeg synes det du skrev var støtende, for det er din blogg, og som leser må jeg jo respektere det (som jeg gjør). Jeg har jo som sagt veldig annerledes erfaring selv, i tillegg til at jeg ikke har barn, men jeg er fortsatt enig i dette. Jeg synes også at det er helt klinkende klart fra dette (og andre innlegg) at det ikke er noe "slik MÅ DU oppdra barnet ditt" over det du har skrevet, men heller bare du som uttrykker glede og lettelse over at dine tanker og praksis har blitt validert.

Mine anekdoter - og det er jo kun det de er, om meg og niesen min - var ikke ment som noen "motargument" mot forskningen du skriver om her, men det er jo sant at historien om niesen min hadde en veldig lykkelig fortsettelse etter den forferdelige starten :)

Linn Therese

29.11.2013 kl.08:59

Halleluja ,kunne ikke fått sagt det bedre enn deg ,akkurat set samme mener jeg selv . Hva gjør andre mødre i jungelen feks.? Jo de har barnet inntil seg hele tiden ,sier seg selv att det er det naturlige å gjøre . Kjenn etter på magefølelsen når du skal Evt legge barnet alene i egen seng ,føler du det er helt feil ,ja så er det feil. Syntes folk må stole mer på morsinnstinktetcog magefølelsen enn på de som har oppskrift på grine og hyle kurer. Forskning har også vist at barn som griner seg i søvn over lengere tid ,blir mer urolige og har mer problemer med tilknytning. Håper mange leser innlegget ditt å stoler mer på magefølelsen og babyens mønstre . Ja til samsoving . Flott innlegg !

Anniken

29.11.2013 kl.09:10

Først: Jeg digger bloggen din! Jeg liker at du skriver godt gjennomarbeidede innlegg som er relevante for flere. Supert arbeid!

Når det gjelder review-artikkelen du henviser til her, kan jeg egentlig ikke se at den kommer med noe nytt i forhold til dagens praksis. Det er vel de færreste leger eller jordmødre som anbefaler at man driver "søvntrening" med spebarn? Eller at man skal mate etter klokka? Slik jeg har forstått det var dette vanlig praksis i Norge for et par generasjoner siden - på 50- og 60-tallet- men i dag får vel de fleste nybakte mødre beskjed om at babyen selv bør regulere matinntaket?

Jeg tenker at det er viktig å holde tunga rett i munn når man leser slike artikler. Konklusjonene i denne artikkelen omhandler babyer opp til 6 måneder. Denne artikkelen konkluderer derfor IKKE med at man ikke kan eller bør innføre rutiner for søvn og mat på for eksempel en 10 mnd gammel baby. Den kritiserer jo nettopp tidligere artikler for å gjøre lignende feilslutninger - altså å overføre funn for barn i en aldersgruppe til barn i en annen aldersgruppe.

Vet du om noen lignende studier fra Norge? Det hadde vært spennende! Jeg ser at de inkluderer en studie gjort blant nybakte mødre i Stavanger, men denne er dessverre ikke longitudinell.

For øvrig synes jeg det er viktig å ha en viss grad av ydmykhet overfor helsepersonell. Selv prøver jeg i hvert fall å være bevisst på at selv om jeg kjenner mine barn best, er jeg verken utdannet jordmor/lege/helsesøster/fysioterapeut og at de fleste i helsevesenet følger faktisk nasjonale retningslinjer. Håper jeg i hvert fall! Kanskje jeg har vært heldig med de jeg har møtt.

Ida Fjeldberg

29.11.2013 kl.09:28

Veslejenta mi er nå 3 mnd og hun har en rimelig fast døgnrytme, litt fordi jeg har skapt en fin rytme for henne. hun gir signaler på enkelte tider av døgnet om at hun vil ha mat, og det er omtrent på samme tid hver dag. hun sover lenge om natta, i sin egen seng, men får sove litt på meg på dagen, siden jeg også trenger nærheten til henne. Det at det blir mer gråt av det klarer ikke jeg helt å forstå.. Veslejenta mi gråter nesten ikke i løpet av dagen, noen dager! men jeg er vell bare heldig med den kanskje? Hun får selvfølgelig kjempemasse kjærlighet, og elsker å sitte på fanget. Men hun er også veldig glad i å ligge på et teppe på gulvet å få sprelle med bein og armer mens jeg eller kjæresten min ligger ved siden av. Men om hun gråter midt på dagen, er mett og er tørr, og om det fortsetter når jeg tar henne opp, så er det som regel at hun er trøtt, så da sovner hun etterhvert på brystet når jeg legger meg litt ned og koser med henne. Så jeg vil si i forhold til artikkelen, at begge deler går fint ann. Ha en ganske greit fast døgnrytme, samtidig gi dem all kjærlighet og omsorg de trenger for å føle seg trygge og elsket :)

MorTil2

29.11.2013 kl.09:49

Bra skrevet, gode poeng og ikke minst, jippi for at du kom over den artikkelen. Jeg tror jeg har funnet et ny blogg å følge! Hilsen mor til 2 (og jordmor)!

Inger

29.11.2013 kl.10:06

Jeg har tvillinger (premture 7 uker før termin, nå snart 7 uker ute i verden) og lar de styre døgnet som de vil, selv om "alle" gir råd om å samkjøre de for å gjøre det lettere for oss foreldre. Jeg lytter heller til barna mine, som tross alt er to helt forskjellige små mennesker, så får vi heller være litt slitne foreldre, men det varer jo ikke evig! Jeg har forresten lest boka "Sove uten gråt" av Elisabeth Pantley, og hun har omtrent samme poeng som forskningen viser. Barn blir ikke trygge av å gråte seg i søvn - de forstår jo ikke hvorfor ingen trøster. Klart et gråtende barn sovner tilslutt, men det er jo av utmattelse, ikke av at de skjønner at de skal sove nå. Ja, jeg er sliten av og til når den ene avløser den andre med amming og flasking, men de skriker veldig lite. De søker etter nærkontakt, og sover veldig godt på brystet til enten mor eller far, eller andre som er på besøk. Og det må de få lov til, da får klesvasken være, gulvet være flekkete, middagen bli litt forsinka... Er ikke lett å gi nærkontakt til begge to når jeg er alene hjemme, derfor synes jeg det er best at de ikke er "samkjørt" og etter skjema, for da får begge to mest mulig oppmerksomhet fra min side. Av og til er de samkjørte, og det er da jeg blir stressa, for da gråter den ene mens jeg er opptatt med amming/flasking. Mammahjertet gråter når de lille må gråte fordi jeg ikke har flere hender...

Ingrid

29.11.2013 kl.10:12

Tusen takk for denne fine bloggen! Jeg har lest den et par måneder, og siden jeg har en baby på 6 måneder finner jeg alltid noe relevant og inspirerende her. Og så syns jeg du er et ordentlig sunt forbilde! Det du skriver er reflektert og fullt av kjærlighet til ungene dine. (Etter å ha skrollet nedover bloggen til fotballfrue tidligere i dag morges så var det herlig å komme hit og bli minnet på at det fins bloggere som har en helt annen innstilling). Takk igjen!

K

29.11.2013 kl.10:31

Jeg skulle virkelig ønske at dette hadde blitt skrevet om før jeg fikk min lille jente. Som mamma for første gang var jeg veldig usikker på hva som var "riktig" og i likhet med mange andre fikk jeg tips og råd fra de rundt meg! da jeg fortalte at vi hadde vesla i senga vår fordi hu ikke ville sove med mindre hu lå helt inntil mamma fikk jeg høre at dette burde vi prøve å få slutt på så fort som mulig, da var hun ikke 2 mnd en gang, det ble lagt ut om hvor vanskelig det kom til å være å få henne til å sove i egen seng senere og vi ville vel ikke ha en bortskjemt unge?!? så man måtte bare gjøre seg litt hard og hoppene det.. Dette gjorde at jeg ble enda mer usikker, og vi prøvde å ha vesla i sin egen seng noe som første til mye gråt, jeg endte opp med å ha henne i sengen vår og hu sovnet med en gang, så prøvde vi igjen i egen seng og slik gjorde vi noen ganger før jeg fant ut at dette orket jeg ikke og vi fortsatte å ha henne i senga vår. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne skru tilbake tiden og bare ha henne i min seng og ikke stresse med det, jeg angrer sånn på at den lille jenta mi ble liggende i senga og gråte, selv om det ikke var lange stunden jeg holdt ut. For det som faktisk skjedde en liten stund etterpå var at snuppa plutselig ville sove i egen seng, det begynte å bli varmere om natta og plutselig ble det bare naturlig å legge henne i senga si og hu sovnet med en gang.. Tenk om vi bare hadde ventet til hun var klar, det hadde vært så mye enklere <3 Nå er hun 9 mnd, sover på eget rom ettersom hu sover bedre da, sover stort sett hele natta, men dersom hu våkner og ikke roer seg da hu får smokken, så kommer hu opp i senga til mamma ja ;)

Jeg er hvertfall helt sikker på at dersom vi får en baby til en gang så kommer jeg så absolutt ikke til å stresse med rutiner av noe slag og jeg skal absolutt bære mer <3

Thea

29.11.2013 kl.12:34

Dette blogginnlegget fikk meg til å begynne å gråte. Er nok litt hormonell enda siden jeg er førstegangsmamma og babyen er en måned. Vettu. Jeg har ikke nok melk til å amme. Og jeg tør ikke samsove fordi jeg sover så urolig om jeg først sovner at jeg er redd for å legge meg oppå babyen. Og jeg er i tillegg kjemperedd for krybbedød. Jeg når det er sagt så elsker den lille gutten min, og jeg vil han alt vel. Jeg vil bare si at jeg tror alle mammaer vil det beste for babyen sin, men dette blogginnlegget fikk meg til å føle at jeg gjør alt feil, og at jeg er verdens dårligste mor. Det finnes mange måter å være foreldre på.. Vi prøver alle så godt vi kan.

Haldor ramp

29.11.2013 kl.13:13

Her virker det som du trekker resultatene litt langt, at disse tingene ikke er nyttig før 6mnd betyr ikke at de ikke er nyttig etter 6mnd. Det er jo stor forskjell på en på 4 og 7 mnd, og er vel ganske logisk at det ikke nyttet å lære opp spedbarna til å skulle sove.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.13:21

Haldor ramp: Ja for meg er det logisk at man ikke skal trene spedbarn til å sove. Men det er tydeligvis mange leger og helsearbeidere som likevel anbefaler det. Har møtt nok av dem selv, og det har ført til mye forvirring og dårlige opplevelser. Spesielt da jeg fikk mitt første barn og var veldig usikker. Jeg syns det er fint at de har forsket på dette. Det finnes så mange som mener at spedbarn MÅ ha opptrening fordi at de ellers vil få problemer når de blir 7-8mnd eller eldre. Men i følge disse rapportene stemmer det altså ikke. Syns det er en god bekreftelse på det som jo egentlig burde vært en selvfølge.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.13:29

Sara: Godt å høre at du ser slik på det! :) Det er jo greit hvis folk er uenige, noe annet ville jo vært rart. Noen vil jo som sagt alltid finne noe ved det jeg skriver som de henger seg opp i og tolker på sitt vis. Men det som gjør meg oppgitt er når de av tekstene mine som er ment som opplysende i ren glede over å dele noe positivt, og ikke "belærende", blir oppfattet som bedømmende, eller som et sort/hvitt bilde av hvordan man "skal" være mamma. Akkurat det jobber jeg SÅ hardt for å ikke gjøre, men likevel er det alltid noen som leser et eller annet mellom linjene som egentlig ikke står der. Sier jeg noe om amming, så får jeg svi, sier jeg noe om flaskemating, jo så får jeg høre det også. Jeg kan fint leve med det, men jeg liker best at folk heller da sier seg uenig enn at de f.eks legger ord i munnen på meg osv.

Jeg følte ikke at du gjorde noe slikt altså. Du formulerer deg på en saklig måte som gjør at det blir gøy å ha en samtale med deg, og uansett om du hadde funnet noe støtende, så tror jeg du hadde klart å si ifra på en ok måte. Slikt setter jeg så utrolig stor pris på, siden jeg på min ende av skjermen jo jobber knallhardt med å holde en god tone, uansett hvor sterke meninger jeg har om ting og tang :)
Nei, jeg tok ikke anektdoten om din niese tok jeg som et positivt eksempel på at det ikke automatisk er for sent å gi barn gode oppvekstvilkår. Uansett om de har hatt en tøff babytid, så finnes det heldigvis alltid en sjangse for å lege de sårene de har :)
Takk for at du er med på denne diskusjonen, Sara!

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.13:32

Linn Therese: Ja det stemmer, det finnes også nok av de rapportene som viser at selv ikke eldre barn kommer godt ut av det å gråte seg i søvn. De vil naturligvis tåle det å tilpasse seg mer struktur enn de helt nyfødte, men det å nekte dem nærhet i forbindelse med søvn, er jeg skeptisk til.
Takk Linn Therese:)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:31

Anniken: Hei!
Jo, vi har absolutt kommet et godt stykke på vei. Vi beveger oss bort ifra den femtitallsholdningen om at alt skal være superstrengt etter skjema osv, men (og det er et stort men) likevel så hører jeg fortsatt hele tiden fra venner og bekjente at de har fått anbefalt diverse søvnopplegg med deres spedbarn, og at de fikk beskjed om å f.eks amme kun i 10 min på hver side, hverken mer eller mindre, og maksimalt hver tredje time. (Dette har jo flere av kommentatorene her også fortalt). Jeg har i tillegg selv opplevd gang på gang at helsepersonell grøsser ved ordet "samsoving" og regelrett forteller meg at barnet mitt kommer til å dø av krybbedød hvis ikke jeg slutter! Det syns jeg ikke noe om. Har disse helsearbeiderne egentlig informert seg om trygg samsoving og all den forskningen som foreligger om emnet? Har de aldri hørt om økedøgn? Hva med det faktum at man faktisk nesten MÅ kjede-amme den første uken etter fødsel for at melken skal komme i store nok mengder? Hva om babyen bare liker best å spise et lite måltid hver andre time? Hva om de ikke vil ha mat om natten og trives og vokser greit med det? Det er så mange faktorer som ikke blir tatt hensyn til, og det fører som regel bare til angst og stress for foreldrene, og muligens dårlig utvikling hos barnet.

Jeg tror jeg holder tunga rimelig godt i munnen i innlegget mitt, siden jeg f.eks forteller at resultatene om søvninngrep gjelder før 12. uke. osv. Og selv om de har sett mest på denne gruppen mellom 0 og 6mnd, så konkluderer forskerne med å si at søvntrening og skjemamating ikke er hjelpsomt for "infants", (se tittelen på forskningsrapporten) altså mener de at disse funnene også kan overføres til barn som er eldre enn 6mnd. De omtaler i hele rapporten "infants" som den gruppen som er i fokus, og den medisinske definisjonen på ordet "infant", er som følger: " the human young from the time of birth to *one year* of age." (http://medical-dictionary.thefreedictionary.com/infant)

Du sier noe om ydmykhet. Jeg setter umåtelig pris på det helsetilbudet vi har i Norge, og den hjelpen som jeg har fått oppigjennom. Jeg har møtt mange utrolig forståelsesfulle og flinke mennesker i helsevesenet. Men det jeg ikke liker, er når budskapet om opptrening av babyer spres igjennom f.eks helsestasjoner, og gjør foreldre usikre på seg selv. En mor som kanskje har hørt på babyens signaler og ammer/gir flaske ofte, får kanskje høre at hun må følge et 4.timers-skjema "fordi at det er best". Men jeg tror ikke noe på at det finnes faste skjemaer som alle babyer kan trives med. Der har helsevesenet litt å hente mtp tilpassing av det enkelte barnets behov. Selv om mange er flinke ( Hurra for dem!) og anbefaler foreldre å følge babyens rytme, er det fortsatt veldig mye opptreningsråd i sirkulasjon.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:38

Ida Fjeldberg: Hei Ida. For meg høres det ut som du og datteren din har funnet en fin rytme som fungerer for begge :) Det som blir sagt i denne forskningen, er ikke det at rytme eller rutiner er "feil" og at det er fritt kaos som gjelder. Men de fastslår at de fleste barn og mødre har bedre resultater med det å følge babyens spise og soverytme, og finne sin egen struktur i det. Ingen har helt like dager med babyen sin, og det er nettopp dette som forskningen betegner som normalt og sunt for mor og barn. Jeg vil på ingen måte si at vi nå har funnet en fasit. Vi har bare fått en bekreftelse på det at streng søvntrening og strenge mateskjemaer, jevnt over ikke skaper bedre utfall enn det å gå mer etter babyens ønsker.

Lillebror på 8mnd har funnet sin egen rytme med to lurer pr dag (som regel) og liker å spise til visse tidspunkt. Så da legger jeg opp dagen min slik at han kan sove når han som regel er trøtt og spise når han som regel pleier å være sulten. Det kan jo glatt kalles for en rytme eller et "program" for denslags skyld. Men, det er et program som ikke går *imot* babyens behov, men tilpasser seg rundt dem - akkurat som den rytmen du og jenta di har funnet :)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:39

MorTil2: Tusen takk:) Ja jeg ble veldig glad da jeg leste denne artikkelen. Endelig litt håndfast motvekt til skrikekur-anbefalinger. Vedlig moro å ha en jordmor som leser. Håper jeg hører mer fra deg!

Per

29.11.2013 kl.14:43

Nattamming etter en viss alder gir mye råtne tenner. Det er jo ikke akkurat uproblematisk?

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:45

Inger: Først av alt: for en jobb dere gjør! Jeg har alltid sett veldig opp til tvillingforeldre, for makan til stor jobb... jeg klarer ikke å forestille meg hvordan jeg skulle klart meg med to babyer.
Ja, boka til Pantley er gull! For min del så kunne de helst ha delt ut den på helsestasjonen til nye foreldre. Den viser alternativet til opptrening av babyer, og gjør det mulig for både foreldre og barn å finne en egen måte (uten så mye gråt) å trives med det altomveltende kaoset som råder med ny baby i hus.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:45

Ingrid: Tusen hjertelig takk Ingrid, så hyggelig at du liker tekstene mine :)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.14:49

K: Det er som å lese om meg selv med første barnet. Jeg var også usikker, og fikk mye velmente råd. Som jeg hørte på. Desverre! Det ble mye utprøving av alenesoving og planlegging av måltider, men ingen av oss trivdes med det. Det ble bare mer angst som førte til enda mer dårlig samvittighet. Til slutt, etter mange måneder med stress, så bestemte vi oss for å bare gi henne det hun ba om, og jammen sov hun plutselig greit på eget rom da hun var rundt 1 år og gjør det fortsatt. Noen ganger kommer hun inn i vår seng tidlig om morgenen og koser der frem til vi står opp, men den kosen ville jeg aldri vært foruten! :)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.15:00

Thea: Kjære Thea, jeg får helt vondt i hjertet. Jeg kjenner meg sånn igjen. Den panikken som råder i de første ukene er noen ganger uutholdelg. Og så alle rådene i hytt og pine som gjør at man bare føler at alt blir feil. Slik hadde jeg det også.
Men kjære deg, jeg vil at du skal vite at denne forskningen ikke dreier seg om en "fasit" på hvordan en skal være mamma. Dette innlegget beskriver bare funnene, som konkluderer i at det ikke har noen fordeler å presse en liten baby inn i faste mat og soverutiner. Det er ingen som sier at de som ikke ammer er dårlige mødre eller har barn som ikke trives.
Tvert i mot, så forteller jeg jo at funnene viste at mødre som gav flaske og hadde barn som sov greit om natten, hadde like veltilpassede babyer som dem som samsov og ammet.
Det er mange måter å være foreldre på, -ja absolutt! Dette er jo det som forskerne understreker med denne rapporten. Funnene de gjorde var det at skrikekurer og strenge matskjema ikke forårsaker noen forbedring for mor og barn.

Saken handler altså på ingen måte om bryst vs. flaske eller at alle "må" samsove for å få et lykkelig barn.
Jeg håper du leser dette svaret, for det er vondt å høre at du oppfattet teksten som så sårende. Du er den beste mammaen for akkurat ditt barn, og du kommer til å finne din vei sammen med babyen din, som passer for akkurat dere.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.15:11

Per: Har du noe konkrete bevis på dette? For det kunne ikke tannlegen min gi meg da vårt barn (som nattammet) fikk hull. Det finnes derimot forskning som beviser det motsatte: at nattammende barn ikke nødvendigvis har mer tannråte enn de som ikke ammer. Fakta er at de fleste barn opplever å få et hull en eller annen gang, og noen er mer utsatte en andre pga genetiske faktorer. Hvis man opplever at et barn på over 1år er svært utsatt for å få karies, og det barnet nattammer eller får flaske om natten, vil det i de fleste tilfeller være best å nattavvenne , men fortsette amming på dagtid hvis ønsket.

"So here is my conclusion ? in general, night-nursing does NOT increase the risk of a child getting cavities enough to cause parents to intentionally wean their babies at night. You may have other reasons to do so, but do not wean at night in order to decrease cavities. If your baby night-nurses it is prudent to brush his teeth thoroughly first thing in the morning."
-Dr. Sears-

Mer info her:
http://www.askdrsears.com/topics/feeding-eating/breastfeeding/faqs/breastfeeding-and-cavities
og her:
http://www.naturalchild.org/guest/lisa_reagan.html

Sofie

29.11.2013 kl.15:34

Kjekt å lese! Her har far vært den som har sagt; skal ikke prøve og bare la henne grine litt for og så gå inn. Nei! Har vært imot den metoden og vil alltid vær. Ammet henne til hun var 13 mnder, også på natten, nå er hun snart 17mnder og sover rundt. Dette skjedde av seg selv og er STORfornøyd med at jeg aldri hørte på helsesøstre som nesten tvinget meg med nattmatavvenning! Sa til slutt bare til dem når de spurte hvordan hun sov at hun sov rundt, så slapp jeg det maset mer :)

Anniken

29.11.2013 kl.15:53

Ok, for å oppklare. Slik jeg ser det handler dette om to ting:

1) Nasjonale retningslinjer

Rådene fra offisielt hold når det gjelder amming og soverutiner for spebarn ligger tett opptil konklusjonene fra review-artikkelen du viser til. Jf. Helsedirektoratets brosjyrer om amming: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-hefte-is-2092/Sider/default.aspx og samsoving: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/trygt-sovemiljo-for-spedbarnet/Publikasjoner/trygt-sovemiljo-for-spedbarnet.pdf

Ergo kommer ikke artikkelen med noe nytt i forhold til etablert praksis. Noe som for øvrig ville vært rart i og med at det er en review-artikkel som bare sammenfatter tidligere studier, men som ikke selv har nye funn? Når det gjelder det du sier om at resultatene kan overføres til babyer over 6 måneder også, kan jeg ikke se at det er tilfelle i denne artikkelen?!? De sier da ganske eksplisitt at de tar for seg forskning som gjelder babyer opp til 6 måneder? Altså at forklaringsvariablene - søvntrening og skjemamating ? gjelder for babyer fra 0 til 6 mnd, men at utfallsvariablene ? effekt av søvntrening og skjemamating på gråt og søvn- og atferdsvansker også, selvsagt, kan gjelde eldre barn. Konsekvensen må jo nødvendigvis komme etter årsaken..

Det siste skal jeg ikke være for bastant på siden jeg ikke lenger har tilgang til artikkelen i sin helhet, men bare abstract.

2) Hva ansatte på barselavdelinger og helsestasjoner faktisk formidler til mødre

Altså: det at artikkelen ikke kommer med noen nye funn er jo ikke ensbetydende med at alle helsearbeidere faktisk følge rådene som er gitt nasjonalt. Dersom nybakte mødre får beskjed om å mate babyene sine etter skjema er det trist ? sånn bør det absolutt ikke være! Sånn sett er vi vel egentlig enige der.

Når jeg snakker om ydmykhet ble dette kanskje dårlig formulert. Jeg snakker ikke om at man blindt skal stole på helsesøstre som kommer med råd fra en svunnen tid. Det var heller en kommentar til de mødrene som kjører sitt eget løp uavhengig av nasjonale retningslinjer som er utformet pba av godt dokumentert kunnskap. For eksempel mødre som FULLammer barna til de er ett år eller ikke følger vaksinasjonsprogram fordi «de kjenner sine barn best». Sånn sett passet ikke denne kommentaren inn her ? jeg ser den!

God helg!

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.16:07

Anniken: Takk for grei oppklaring av hva du mente.
Jeg er enig i det at de nasjonale retningslinjene *på papiret* er gode. Men i praksis blir det desverre veldig ofte ikke slik man ville håpet på, og mødre blir anbefalt metoder og opplegg som absolutt ikke er tråd med hverken forskningen som her er omtalt, eller de nasjonale retningslinjene. Der har vi et stykke å gå.

Altså, alle forskningsresultater kan tolkes forskjellig, og man kan jo forsåvidt velge å se fullstendig forbi dem også, eller stole mer på annen forskning som sier det motsatte. Slik er det alltid.
Men i denne rapporten omtaler de gruppen de snakker om som "infants", hvor den medisinske definisjonen er: 0-12mnd. Hvis forskerne var fast bestemt på at disse resultatene på ingen måte kunne overføres til et barn på f.eks 7mnd, så ville jeg tro at de da hadde latt være å bruke definisjonen "infant" utallige ganger, og attpåtil ta det med i tittelen på artikkelen sin. Men jeg skal ikke påsta at jeg med hundre prosent sikkerhet kan si at min logikk stemmer!

Noen spør hvordan jeg kan antyde at resultatene kan overføres til barn over 6mnd. Vel, forskerne konkluderer med det at søvntrening i de første 6mnd faktisk har mange negative utfall, og få eller ingen positive. Da kan jeg igjen spørre dem som tviler, -hvordan kan man være skråsikker på at den negative virkningen av skrikekurer og strenge matskjema "opphører" , helt plutselig ved 7mnd? I mitt sinn virker det veldig lite sannsynlig. Spesielt med tanke på hvor mye annen forskning det finnes der ute, som beviser fordelene (og de nærmest ikke eksisterende ulempene...) ved tilknytningsomsorg, også for barn over 12mnds alderen. :)

God helg til deg også, Anniken og takk for gode innspill!

Rakel

29.11.2013 kl.16:43

Kjempebra skrevet!! =) Dette er god musikk i mine ører både som mamma til en liten en på snart 6 mnd, og som barnevernspdagog med en forkjærlighet for utviklingspsykologien og fokus på god og trygg tilknytning. Tommel opp for både deg og Douglas og Hill :-)

karo

29.11.2013 kl.17:26

Viktig med en balanse synes jeg. Babyen trenger er nærhet m.m samtidig trenger foreldrene søvn for bå være gode foreldre på dagtid også. Jeg tror ikke det gjør noe at barnet gråter litt så lenge man er tilstede og ikke barnet blir "forlatt". Men som mange har nevnt er det viktig å følge hjertet. Jeg er generelt skeptisk til diverse forskningsrapporter.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.17:57

karo: for meg så blir det å tilpasse meg den lille babyens behov det å følge hjertet. Når jeg har vært for sliten, så har jeg bedt folk rundt meg om avlastning. Er heldig som har hatt den muligheten. Vet at ikke alle har det. Jeg er også generelt skeptisk til forskningsrapporter, og av de knappe 150 som jeg har lest i år (som alle handlet om baby/barn, småbarnsernæring og/eller tilknytning) så er dette en av de som står ut i mengden på grunn av det positive budskapet.

samsovern

29.11.2013 kl.19:24

Antar menn også får komme inn her.....i alle fall så er jeg en godt voksen slik en...som har fått ei jente i moden alder. (Hun er 14 mnd nu). Vi hadde den situasjonen at mor ikke ville ha ongen i senga om natta, men det ville jeg. Så fa'r (jeg..# laga et dynereir ved puta på min 90 cm madrass og der bodde jentungen de seks første månedene. Selv ble jeg etterhvert veldig god å ligge ganske urørlig på siden om nettene.

Jeg fant denne måten å samsove veldig praktisk. #og hyggelig# Slapp å stå opp for å legge dyna bedre på ongen eller sjekke hva det var hvis hun laga uventede lyder. Og hver tredje time var det bare å dytte jenta ut i mørket og bort til mor for pupping...for så å få henne lempa tilbake når jenta var mett.

Jeg sov godt, ongen snorka og sov..og mor sov sålenge vi ikke kom over på hennes madrass.....utenom puppetid

Men alt godt tar en slutt....og jenta ble større og begynte å røre mer på seg....så etter seks måneder var jeg redd hun kunne rulle ut av senga mens jeg sov. Og da havna hun i egen seng på mor sin side....#Til fars store savn...) Merkelig nok sov hun godt fra første natt der også.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk første halve året så tett opp til dattera mi. Tror det var trygt og sundt for oss begge.

Karin

29.11.2013 kl.19:54

Fint å følge magefølelsen:) men jeg må påpekeen ting: mat/grøt bør de ha pga jern og B12 noe som ikke finnes i morsmelken. Flaske barn får fast føde fordi grøten holder sem mette lengre uten å være fetendes. Så det er ikke fordi de skal anvendes pupp/flaske det anbefales. Ny forskning viser også at alle barn bør få dette fra 4 mnd for ikke å få vitamin og mineralmangler da de fleste mødre nå til dags ikke nødvendigvis spiser nok under graviditeten av det heller og lagrene dems går fortere tomme enn tidligere antatt.

Nattavvenning ved 6 mnd anbefales for munnhygienen først og fremst. Og da kan man jo ta det når tennene er der. Dette er fordi morsmelk og erstatning kan gi mye tannråte om de får det om natten. Videre begynner babyens hukommelse og bli bedre rundt 6 mnd, og det er med tanke på dette de snakker om dårlige vaner.

Jeg ønsket å nyansere debatten her. Det er nemlig slik at jeg mener alle må få gjøre det pådrn ømåten de synes funker for seg og sin baby, det er det som er det riktige. Ett av mine barn har jeg tatt kampen med, 3 netter senere sov han gjennom. For han var dette riktig, og etterhvert som han er blitt større ser jeg tydelig trekk ved ham at han er avhengig av regler og rutiner. Minstemann har jeg ikke hatt behov for å styre med, søvn avler søvn hos han. Mat derimot måtte gis etter klokka. Han sa aldri i fra om at han var sulten. Havna på intensiv pga underernæring uten at han gråt en eneste gang. Jeg lot han sove om natten siden han gjorde det fea dag en, fulgte hans tempo, noe som i hans tilfelle ble veldig feil.

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.22:01

samsovern: Ja klart at menn er meget velkomne her! (selv om bloggtittelen kanskje ikke akkurat ser slik ut)
Så fint å høre at dere fant deres egen løsning på sovingen. Det er jo nettopp dette som er hele essensen i å se barnets behov, samtidig som man jo selvfølgelig må ta hensyn til sine egne grenser.
Jeg syns det er supert når pappaer tar til ordet her inne, så tusen takk for din kommentar!

C.

29.11.2013 kl.22:12

Samsovern, jeg må bare si takk for at du delte! Det var en nydelig skildring. Mannen min elsker også samsoving og synes det er verdifull tid med barna det også. <3

(Kanskje fordi fedre ofte jobber og ikke ser barna hele tiden slik som de fleste mødre gjør i starten?)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.22:16

Karin: Hei. Her må jeg si meg veldig uenig. Dette med at barn bør få fast føde ved 4mnd er ikke noe helsemyndighetene anbefaler. Nå har helsedirektoratet nettopp oppdatert sine anbefalinger om fullamming, hvor de *understreker* at den nye studien fra Bergen som handlet om B12-mangel *på ingen måte* gjelder normale, friske spedbarn. Fullamming til 6mnd anbefales altså fortsatt for friske spedbarn (som ikke har noen tegn til forsinket fysisk utvikling). Jeg syns det var leit med den artikkelen i VG om B12- undersøkelsen, fordi at den fikk det til å høres ut som det var farlig å fullamme i 6mnd og gjorde mange mødre bekymret. Dette stemmer altså heldigvis ikke.

Jeg vet ikke om du så det jeg skrev om tannråte og nattamming over her, men jeg har linket til artikler skrevet om akkurat dette emnet. Det konkluderes med at det ikke finnes noen direkte sammenheng mellom tannråte og nattamming. Unntatt i de tilfellene hvor et barn er arvelig utsatt for å få mye hull i tennene. Da kan det være lurt å vurdere nattavvenning. Både for flaskebarn og ammede barn.
Det at babyens hukommelse blir bedre er nok riktig, men jeg ser ikke hvorfor det blir sett på som en dårlig vane å nattamme. Det er et vestlig fenomen å avvenne om natten så tidlig som ved 6mnd. Men det finnes nok av barn i Norge som blir nattammet til de er over året, og som likevel sover greit uten amming når de slutter.

Jeg mener også at alle foreldre er selv ansvarlig for hvilken måte de gjør ting på, og at det selvfølgelig vil være gigantiske sprik pga individuelle forskjeller. Mitt første barn kunne sovne så fort jeg la henne i en vogn, de to andre hylte som om det var verdens ende når jeg la dem i vogna da de var nyfødte. Da bærte jeg dem heller til de var klare for vogna. Så ja jeg er helt enig i at vi må se an barna våre og tilpasse oss deres behov. Det er nettopp derfor jeg skrev dette innlegget om denne forskningsrapporten som i sin konklusjon sier at det er lurt å følge det enkelte spedbarns signaler i steden for å følge oppsatte program for å trene dem. :)

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.22:16

Karin: Her er forresten link til helsedirektoratets oppdaterte anbefaling om fullamming :)
http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/trygt-a-fullamme-til-6-maneder.aspx

Sara

29.11.2013 kl.23:35

Jeg synes ikke det skal være din jobb å hele tiden måtte vektlegge eller til og med forsvare deg og det du skriver ved å understreke at det er dine meninger og ting som fungerer fint for din familie, ikke noen manual om hvordan andre SKAL leve deres. Det er jo veldig implisitt i hele den frivillige naturen av det å komme til en blogg og lese den ut av sin frie vilje, men for hva det er verdt synes jeg du gjør en knall jobb med å forbeholde deg saklig, sivil og vennlig, selv når det kommer til mer ad hominem angrep som jeg synes er helt upassende (heldigvis er det ikke opp til meg hva som passer og ikke hehe). Du gjør en kjempe fin jobb med den balansen altså, jeg blir bare litt lei meg over å høre at det er noe du sliter med til tider ut av frykt for å støte eller fornærme folk.

Takk for at du skriver og lar meg være med i diskusjonen Jona. En venn av meg som bor i USA og nettopp hadde Thanksgiving med en masse slektninger han ikke her noe til felles med politisk (og derfor grudde seg litt i forkant) kom med et godt poeng: du kan ikke overbevise noen om noe hvis ikke du er villig til å bli overbevist om noe selv. Jeg føler dette stemmer for ting utover det politiske også, hvordan skal man kunne ha en debatt og lære noe andre noe hvis man ikke er villig til å lære selv? Jeg sier ikke at folk skal forandre på det som fungerer for de fordi de kommer hit og leser det du skriver, men i det minste kan man jo ta med seg at "ååh ok det er sånn Jona og familien hennes gjør det, da har jeg lært det", og ikke "nå blir jeg fortalt hvordan jeg skal gjøre ting".

Jona -Mammalivet

29.11.2013 kl.23:41

Sara: Fantastisk, du har skjønt det jeg prøver å skape her. takk!

Fru Jacobsen (@frujacobsencom)

30.11.2013 kl.12:05

Hei.

Så flott innlegg, her har jeg gått mot strømmen med alle mine tre. Svigermor sa jeg fikk unger som blir krevende og maipulative og alle barn skulle gjøres med på samme måte, for det gjorde hun. VEL, jeg gjorde IKKE som hun sa. Og hun må nå "bite seg i tunga", for når vi er ute med svoger og hans barn som har blitt oppdratt etter helsestasjon råd, så er det våre barn som får mest skryt over at de er så rolige og ikke sutrer og klenger. De er trygge og snille. Og sover godt om natten. (Barna er jevngamle med svogers). Storebror ble bysset i søvn til han var stor og sover godt om natten og helt alene nå som 5 åring, Storesøster ble trillet i søvn og sov i vognen mye av natten i sine første 2 år, for det var der hun sov best, og sover nå fint i egen seng. Lillesøster på 8 mnd, bysses og ammes i søvn når hun vil det, og ei ei trygg frøken som elsker å våkne kl 04. for litt pupp og samsoving resten av natten.

Foreldrene må stole på seg selv, og sitt eget instinkt, også får helsepersonellet som sier noe annet dra dit pepper'n gror :)

Karoline

30.11.2013 kl.14:40

Superbra :) <3 dette burde generasjonen over oss lese!!

:D

30.11.2013 kl.19:21

Ååååå, tusen takk for at du delte dette! Skulle gjerne lest om denne forskningen et par år tidligere, men deilig å få bekreftet at det har vært riktig å (for det meste :S) følge magefølelsen istedenfor alle andre sine råd! :D

Stoltenbergen

01.12.2013 kl.20:50

Fint at du har funnet et forskningsprosjekt som bekrefter dine egne tanker og følelser rundt et tema. De fleste blir det. Når et forskningsprosjekt underbygger noe man antar fra før, har man en tendens til å tro mer på dette enn andre prosjekter. Det er helt naturlig.

Jeg er verken enig eller uenig med det du skriver i din blogg.

Denne er forøvrig artig: http://joyreactor.com/post/436920

Jona -Mammalivet

01.12.2013 kl.20:57

Stoltenbergen:
fin den ;)
Det er jo sånn med forskning. Skal vi se meget kynisk på det, så er det bare noe vi konstruerer. Men så er det engang slik at vi som får barn må forholde oss til helsevesenet på diverse sjekker og kontroller, og disse menneskene forholder seg til reguleringer basert på vitenskap og forskningsrapporter. Så da er en slik rapport grei å ha i bakhånd, enten man er skeptisk til forskning eller ei. Da får man kanskje noen til å lytte i steden for at de sender deg hjem med en plan som de hevder er den eneste rette. Hvis de er så himla hypp på forskning liksom, da kan de få ta en titt på Douglas og Hill :)

Rachel

01.12.2013 kl.21:13

Hadde ikke kommet på hva jeg er spesielt takknemlig for denne Thanksgiving - selvsagt er det din blogg :-)

Jona -Mammalivet

01.12.2013 kl.21:21

Rachel:
Kjære, gode Rachel. Takk!
Tipper det er riiimelig mange som er takknemlige for DEG og den utrolig viktige jobben som du gjør;)

Inger heilien

01.12.2013 kl.21:53

Kjære deg Rachel. Det er så utrolig godt å lese. Igjen takk. Klem fra Inger.

Ida

01.12.2013 kl.23:09

Hei!

Sjekk ut denne fantaastiske damen: Jean Liedloff. Ca en times intervju på vimeo.com!

Kime

02.12.2013 kl.05:40

Så deilig å lese dette. Vår lille ble tatt med ks, og i den anledning leste vi en del nyere forskning som viste at man kunne unngå utvikling av allergier ved å introdusere sunne bakterier via mat tidligere enn det som før har vært anbefalt. Når jenta var i tillegg drakk over en liter mme i døgnet og fortsatt ikke var fornøyd ved 3 1/2 mnd ville vi prøve forsiktig med litt grøt. Vi spurte selvfølgelig hs om råd og fikk til svar at "all forskning som var riktig fikk de vite først. Og dette hadde hun ikke hørt om så dette måtte vi ikke finne på å gjøre". Da jeg nevnte at hun i tilegg drakk mer enn anbefalt mengde og enda ikke var fornøyd, ( over en liter væske blir tungt for nyrene og kan være skadelig), fikk vi også til svar at vi måtte gi henne mindre. Gi en baby som allerede ligger under gjennomsnittet i vekt MINDRE mat??? Alt dette hørtes feil ut i mine mammaører, og jeg kunne da vel ikke gi min sultne datter enda mindre mat? Vi valgte og starte forsiktig med grøt ved 3 1/2 mnd. Magen hennes reagerte aldri negativt på det, mengden mme pr døgn gikk ned og vi fikk en mye blidere unge.. vi spurte på 4mnds kontroll hs nr2 om dette, dette var vår faste hs og ikke vikaren vi spurte sist. Og hun var veldig positiv til grøten og mente vi gjorde helt riktig.. etter møte med hs nr 1 som var så negativ valgte vi å lytte til oss selv, og det var nok det lureste vi har gjort. Hvis det de sier på helsestasjonen er det eneste rette, hvorfor sier de da totalt forskjellige ting???:)

Jona -Mammalivet

02.12.2013 kl.11:14

Kime:
Ja det var et godt spørsmål! Jeg har fått en god del tyn fra leger og HS fordi jeg noen ganger gir blaffen i deres anbefalinger og gjør min egen research og velger å stake ut vår egen vei, ut ifra det som passer for min baby. Men de kan jo ikke akkurat hevde at de sitter på "det eneste riktige svaret" når de hele tiden sier hverandre imot?
Når det er sagt, så må jeg bare understreke at jeg setter stor pris på helsetilbudet i Norge. Vi er HELDIGE. Virkelig! Men det betyr ikke at man skal være fullstendig ukritisk. For da jeg ble født, var jo de offisielle anbefalingene heeeelt annerledes, og vi grøsser jo av f.eks det å la babyer sove på magen i dag. Lurer på hvilke offisielle anbefalinger vi får i dag, som våre barn vil grøsse av...

Klissi Mandarin

03.12.2013 kl.19:53

Fint innlegg. Jeg har faktisk aldri fått påpakk fra fastlegen min for noe, men helsesøstre og jordmødre (har byttet litt rundt pga. flytting) har fremstått for meg som lite faglig oppdaterte.

Nå er det ikke sånn at artikkelen du refererer til er be all / end all i denne diskusjonen -det er nå engang sånn at eldre mødre med høyere utdanning ammer lengre, samsover mer, har et bedre kosthold etc. etc. som gruppe (altså gjelder ikke dette nødvendigvis på individnivå) enn unge mødre med lavere utdanning. Dermed blir det vanskelig å skille effekten av sosioøkonomisk status fra effekten av intervensjonen, være det seg amming, samsoving eller annet. Høy utdanning er en indikator på høyere IQ, som også er relatert til god sosial kognisjon, dvs. evne til å relatere seg til andre og sette seg inn i deres situasjon. Dermed får barna med samsoving, langtidsamming og god økonomi også kanskje i tillegg bedre sosial respons fra foreldrene. IQ er også genetisk betinget, så disse barna får virkelig i både pose og sekk. Det er nesten umulig å skille alle disse faktorene fra hverandre. Her rakker jeg for all del ikke ned på unge mødre som søvntrener barna sine, men vil bare påpeke at årsaksforhold mellom tidlige forhold og senere utvikling er *veldig* komplekse.

Mht. anbefalinger blogget jeg faktisk litt tidligere i dag om offentlige anbefalinger; håper for guds skyld de ikke reduserer anbefalt introduksjon av fast føde til 4 mnd. Nå er det 6 mnd og folk begynner ved 4 mnd, tenk hvis de anbefaler 4 mnd.. Da blir det banan fra 2.5 mnd sånn som på 70-tallet.. Men det er bra med empirisk funderte oppdateringer, selv om man ikke er enig i alt!

Fin blogg du har :)

Iris

03.12.2013 kl.19:58

Jeg anbefaler en bok som heter "The no-cry sleep solution". Det høres ut som søvntrening, men går litt andre veien. Det er bra med rutiner, men man må skape de "andre veien". Altså, du skal loggføre hva babyen ønsker og når babyen sover best på dagen, osv. I tillegg til at du skal la babyen forsøke flere metoder å falle i søvn på. Dersom man bare lar babyen sovne ved amming, og ikke nattasang, smokk og/eller gåturer, helt uten stimuli, osv. vil man gjøre det vanskelig for seg selv fordi barnet ikke KLARER å finne ut hvordan man faller til søvn uten pupp. Forskning viser at barn ikke bør gråte, uansett, ikke sant? Og det er vi enige i. Men fordi det er enda flere forskingsrapporter som viser at rutiner gir mange fordeler rundt kognitiv utvikling, bør man ha de, men på barnets premisser. Den eneste "søvntreningen" man bør satse helhjertet på er å være ute hver dag før/rundt klokken 14, og ha det rolig og relativt mørkt etter klokken 19.

Jona -Mammalivet

03.12.2013 kl.21:44

Klissi Mandarin:
Hei! Glad for at du får med deg budskapet mitt slik det var ment. -for det er jo ikke slik at denne rapporten er siste punktum og at alle fra nå av MÅ forholde seg til denne. Men, jeg er glad for at den finnes, for den er en fin motvekt til mye rare råd og instrukser fra helsearbeidere som hevder at de baserer sine råd på forskning. Ja, jeg skulle ønske at alle kunne henge litt mer med i svingene, men jeg skjønner at det ikke alltid er mulig. På den andre siden, så har vi jo per dags dato så vanvittig mye forskning om f.eks samsoving og dette med å amme etter barnets behov. Og konklusjonene er som regel at trygg samsoving er positivt for både liten og stor, og at amming etter behov har svært god innvirkning på melkeproduksjon, barnets vektoppgang osv. Hvorfor denne vitenskapen ikke har ankommet alle helsestasjoner, det skjønner jeg ikke. Egentlig så har den vel på papiret ankommet, men det opereres desverre med mye utdaterte anbefalinger for det om...

Ja, jeg er enig med deg i at sosialdemografien har mye å si på slike forskningsresultater. I akkurat denne rapporten så føler jeg at det jevnes litt ut, siden de tar utgangspunkt i så mange forskjellige forskninger og studier. Men det er klart at man alltid kan finne feil og mangler ved en hver rapport.
Nei, det med samsoving, amming og sunt kosthold er heldigvis ikke bare forbeholdt de høyt utdannede og "eldre" mødrene ;) men det nevner du jo også, -det gjelder ikke nødvendigvis på individnivå.

Ang. anbefalinger om fullamming, så er det siste jeg har hørt dette:
Nasjonal Kompetansetjeneste for amming slår fast at fullamming til 6 måneder er trygt - og gjelder fortsatt, og at enkeltstudien som nylig vakte oppsikt omkring B12, ikke gir grunnlag for å endre anbefalingene.
http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/trygt-a-fullamme-til-6-maneder.aspx

Ingvild

03.12.2013 kl.21:47

Jeg har akkurat fått beskjed av sykepleier og lehe om at det var på tide og nattavvenne tvillingene mine. Men jeg føler ikke de er klare, dessuten har jeg vært redd for å miste melken.Så tusen takk for et flott sskrevet innlegg, jeg leste det i akkurat rett tid og dennebekrefter magefølelsen min :-)

Da lar jeg guttene sove i senga inntil min og spise når de vil! Ikke bare det, men jeg kan legge av meg dårlig samvittighet fordi de ikke finner søvnen selv, men får nærhet og kos og pupp når de skal sove :-)

Jona -Mammalivet

03.12.2013 kl.22:15

Iris:
Ja i denne forskningen ble nettopp dette anbefalt i konklusjonen: å bygge opp rutiner etter barnets individuelle behov :)
Mine to yngste har blitt ammet i søvn, Lillejenta til hun var rundt 12mnd og yngste, gutten vår på 8mnd blir fortsatt det. Lillejenta flyttet inn på barnerommet til Storesøster da hun var ca 12mnd og amming for å sovne ble erstattet med vann på flaske og boklesing og kos med pappa. Gikk mye frem og tilbake i starten, men med en myk overgang så gikk det seg til. Det kom selvfølgelig "tilbakefall" da hun var syk eller noe slikt, men alt i alt, så føler ikke jeg personlig at det å amme i søvn førte til noen store problemer, og hun klarte fint å finne søvnen selv uten amming, når hun var moden for det. Men igjen: dette er jo individuelt. :)
Sollys på dagen og mørkt om natten er veldig fine basic-regler som funker fint for oss også.
No cry-boken er gull!

Jona -Mammalivet

03.12.2013 kl.23:35

Ingvild:
Altså, det er så frustrerende dette med de velmente rådene fra helsestasjonen. Hva man blir anbefalt, kommer helt an på hvem man møter føler jeg. Hvis ikke det ligger viktige helsemessige grunner for at du bør nattavvenne, så skjønner jeg ikke helt vitsen, for å være ærlig. :) Tror vi gjør lurt i å stole på magefølelsen når det kommer til slike situasjoner. Hvis dere trives alle mann, og barna vokser og utvikler seg fint, så er det jo ditt valg når du vil slutte å amme om natten! Stå på du, jeg heier på deg!

Tmor

04.12.2013 kl.00:03

Kunne ikke vært mer enig. Har tre barn, har aldri brydd meg med å endre babyen, men fulgt deres rutiner (som endrer seg fra uke til uke) og har aldri hatt noen problemer hverken med det ene eller andre. Bare stress for mor og barn og skulle lage rutiner som ikke er der.

Anna Hammerstad

04.12.2013 kl.00:51

Når vi fikk vår herlige gutt for 3,5 år siden, fikk vi og råd i hytt og pine om hva som var best å gjøre. Da jeg ikke kunne amme pga medisiner, og han var flaskebarn, gikk mating etter skjema, sånn ca. Dog på en måte som passet han, og han måtte ha relativt ofte i begynnelsen. Nærhet fikk han i massevis uten puppen, for han sovnet best vuggende på våre lår. Jeg savner det sånn! Sov ikke i samme seng, men ved siden av meg til han var 7 mnd. Da sa han fra selv at vi forstyrret han, og han forstyrret oss, om jeg kan si det uten å bli misforstått. Var helt riktig tidspunkt, for han sov som en stein fra første natt. Vi kjørte aldri noe regime, men vi var konsekvente på koserutiner om kvelden ved leggetid, og det tror jeg man kan ha igjen for.

Har fulgt min egen magefølelse, og har en trygg, herlig og utrolig kosete liten energibunt med et strålende godt humør! Bleiestopp kommer når han er klar for det. an får gå uten bleie når han ønsker, foreløpig med uhell hver eneste gang fordi han glemmer å si ifra, selv når vi spør. Prøver å forberede han på å slutte, men han er ikke klar, og vi vil ikke presse han.

Vi har nok vært heldige med HS, og faktisk fått skryt for at jeg følger min egen magefølelse! Jeg mener med hele meg at man får trygge, gode unger ved å gi de så mye kos og nærhet de trenger! Og så må man leve med at unger er like forskjellige som behovene de har. Hovedpoenget er vel at babyer ikke manipulerer, de har bare primærbehov, og de bør vi stille så langt vi evner å gjøre.

Jona -Mammalivet

04.12.2013 kl.12:06

Anna Hammerstad:
Ja det er ingenting i veien for at man kan følge babyens rytme hvis man gir flaske:)
Det finnes som sagt mange fantastiske helsesøstre der ute som ser hvor sunt det er for utviklingen at man følger babyens behov. Men det frustrerer meg veldig at det også er mange som anbefaler det stikk motsatte, og kommer med skremmende påstander som får foreldre til å føle seg tvunget til å følge deres råd.
Og ja, det er akkurat det som er poenget: det er snakk om primærbehov. Et spedbarn kan ikke manipulere, og vi kan ikke skjemme dem bort med nærhet!

Live

05.12.2013 kl.01:37

Flott at det kommer stadig nye forskningsrapporter, og et veldig aktuelt tema for alle småbarnsmødre! Jeg personlig bestemte meg for å trappe ned på nattammingen når mine barn begynte med fast føde i tillegg til amming, hyppig oppvåkning på natt gagnet hverken meg som mor, far som også våknet samt babyen som tilslutt sov lengre imellom ammeperiodene på dag enn på natt.. Nærhet, samspill og den viktige tilknytningen brukte vi hele dagen på, og d gjorde vi best som uthvilte... Helsesøster har god faglig kunnskap og baserer sine råd etter helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og har plikt til å jobbe forskningsbasert. Jeg har vært for det meste fornøyd jeg, noen råd har jeg fulgt mens andre ikke passet for meg og barnet mitt, det handler om kjenne hva som er rett for seg. Det er gjort masse studier rundt det med spedbarn og søvn, og blant annet er det funnet sammenheng mellom spedbarns nattoppvåkning og depresjon, hvor man i gruppen mødre med spedbarn som våknet om natten, fant en depresjonsscore som var dobbelt så stor som hos dem med barn som ikke våknet om natten(1364 mødre deltok). Man må ikke glemme mor og familien oppi dette heller og se at det finnes studier som viser andre aspekter.. Andre studier igjen viser at barn med kort søvnlengde før 3-4 år oftere hadde hyperaktivitet og presterte lavere på kognitive tester ved 6 år enn barn med 11 t nattesøvn, og 7 studier konkluderer med at kort søvnlengde kan gi vektøkning hos barn. Men igjen så tenker jeg at man må finne det som er rett for seg og babyen og resten av familien. Søvn er noe av det som blir tatt opp som en stor del av helsestasjonsprogrammet, og det er det en grunn til. Mange uttrykker søvn som en utfordring og for disse er det viktig at helsesøster og lege har råd og gi.. Og disse er etter min mening ikke gammeldagse, men hjelper utrolig mange familier til en bedre hverdag. Selvfølgelig møter man på flere sorter helsesøstre og kansje noen av de har ulike meninger..Men kjempefint for alle dere som brenner for dette, jeg er også for nærhet og at barnet skal få tilfredsstilt dine behov når det ønsker det, men å få tilbake natten skader ikke tilknytningen til barnet såfremt det blir sett, får nærhet og respons av sine omsorgspersoner resten av døgnet. Samtidig vil jeg oppfordre alle mødre til å være bevisst blikkontakt med barnet fremfor å ta frem mobil, nettbrett og tv når barnet er våkent og klar for samspill,DET er viktig det:)

Jona -Mammalivet

05.12.2013 kl.11:10

Live:
Ja, man må jo såklart finne sin egen vei, uansett hva de offisielle anbefalingene er. Det finnes ikke noe perfekt program som passer alle barn, og nettopp det understreker forskerne bak denne rapporten.
Hvis mor og far virkelig ikke trives med nattamming eller samsoving, så blir det jo vanskelig for babyen å trives med det, så da må det andre løsninger til, og det er klart mulig å gi mye nærhet på andre måter :)

Det som bla. ble konkludert i dette sammendraget av 43 rapporter, var at "gråtekurer" og modifiserte utgaver av slike kurer, ikke har gode utfall for de aller fleste babyer. I *beste fall* har de få eller ingen negative utfall, men jevnt over kunne de ikke finne noen forbedring i trivsel ved bruk av den typen søvntrening.
I noen tilfeller av søvntrening fant de at babyen sov litt mer enn uten søvntrening, men det ble også konkludert at søvntrening i gjennomsnitt fører til mer gråt pr,24 timer enn om man ikke søvntrener babyen. Og det viktigste poenget deres var at det gang på gang har blitt bevist at selv om babyene til slutt, slutter å gråte når de blir søvntrent, så er likevel nivåene av stresshormoner hos babyen såpass høye at det ikke anses som fordelaktig for spedbarnet.

Ja, det finnes en del rapporter hvor konklusjonen er den motsatte av Douglas og Hill's rapport, men jeg for min del stoler som regel mer på rapporter hvor et stort antall studier og forskningsresultater har blir slått sammen og hvor alle resultatene blir sett i sammenheng. Derfor syns jeg denne var så fin. Og slik jobber jo helsedirektoratet i Norge også: de endrer som regel ikke anbefalinger før det har kommet mye forskning som konkluderer med samme resultater.

Når det gjelder oppvåkninger og sammenheng med f.eks depresjon, så skriver Douglas og Hill på bakgrunn av disse 43 forskningsrapportene bla dettte:
-mødre som samsover og nattammer, får i gjennomsnitt 45minutter mer søvn enn de som ikke samsover og nattammer, i tillegg til at de har "bedre søvnkvalitet".
-De fant ingen sammenheng mellom hyppige oppvåkninger blandt nattammede barn som samsov og mors økte risiko for depresjon. Resultatene pekte heller i den retning at nattamming og samsoving forebygger depresjon.
-mødre som gir flaske, og som har barn som begynner å sove igjennom natten av seg selv, hadde like høy trivsel og søvn som de som nattammet og samsov. Men dette var altså avhengig av det at barnet sov hele natten, uten søvntrening.

Jeg skulle gjerne sett at helsesøstre og leger bød på et par varianter når de gir råd om søvn.
I følge mine venner og bekjente, og mine egne erfaringer (pluss mange av leserne mine), så blir de fleste anbefalt å nattavvenne, i steden for å se på alternative veier til bedre søvn. Jeg syns det hadde vært veldig positivt hvis foreldre ble opplyst om at det også finnes andre, trygge alternativer, siden nattavvenning ofte fører til at ammingen (også på dagtid) tar slutt før mor og barn er klare for det.

Ja, veldig godt poeng på slutten der! Dette med å innføre skjermfri tid på dagtid kunne vi gjerne hatt mer fokus på. :)

Monica

06.12.2013 kl.13:34

Man bør ikke gi baby mat på natten etter de har fått tenner. Man skal pusse tenner etter kveldsmåltid, og ikke la barnet få ligge med pupp/flaske til de sovner på natten pga syreskader. Man ser ofte at barn som er vant til dette har hyppigere hull i tennene og råtne tenner, men utenom det er det beste å følge barnets behov:)

Jona -Mammalivet

06.12.2013 kl.19:30

Monica:
Ja det er mange som mener at man ikke skal amme om natten etter at de får tenner, men der er helsedirektoratet i Norge ikke enig. De mener at det her helt bra å amme om natten, selv når barnet har fått tenner :)
Sitat fra Helsedirektoratet:
"Det er ikke dokumentert at amming gir hull i tennene. Men når barnet er fylt ett år, bør amming om natten begrenses til to ganger av hensyn til tannhelsen. Denne anbefalingen fra Helsedirektoratet baserer seg på aktuell dokumentasjon og kunnskap om kariesutvikling generelt."
Kilde: http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Amming-nattamming-og-tannhelse/Nattamming-og-tannhelse1.aspx

Altså helt ok å amme om natten etter tannfremmbrudd, med visse forbehold :)

Silje

07.12.2013 kl.09:15

Jeg tenker slik at alle barn har forskjellige behov, så vi må gjøre det som føles rett for den enkelte familie.

Det finnes ingen fasitsvar eller regelbøker å følge når det kommer til barn:)

Eva

08.12.2013 kl.09:21

Jeg syns det er veldig rart at du ikke presiserer at dette handler om barn under 6 mnd. Ser flere av kommentarene her handler om barn over 6mnd. Vi fulgte Karin Napphaug (sovekarin) sine råd fra alle barna våre ble født, og der er anbefalingene å begynne fra 4mnd, men da med å sitte inne hos dem hos holde dem i hånda til de sovner. Alle barna våre sover hele natta igjennom fra de var rundt 9mnd. Jeg kan ikke forstå at det skal være skadelig??

Som sagt, jeg syns du skal presisere at artikkelen handler om babyer under 6 mnd! Ikke "babyer" på 2 år! Da blir det feiltolking av artikkelen.

Ellers skriver du veldig bra.

Jona -Mammalivet

09.12.2013 kl.14:24

Eva:
De presiserer selv at de forsker på søvntrening hos "infants". Den definisjonen betyr 0-1år på engelsk fagspråk, så det blir vanskelig å si at dette kun gjelder til 6mnd når forskerne ikke presiserer det selv i rapporten. De drar nok et par konklusjoner basert på forskningen hos barn fra 0-6mnd. Men, mange av resultatene ble målt både ved 6mnd og senere: leeeenge etter at de var fylt 1år. Altså: søvntreningen ble utført i de første 6mnd men avledningene av treningen, og barnas søvnmønster i fremtiden ble også testet -ikke kun de første testsvarene om de nyfødte. Så slik kan man si at denne rapporten også dreier seg om eldre babyer.

I veldig mange forskningsrapporter blir det dratt konklusjoner som at "hvis dette er slik hos denne gruppen, mener vi at det kan overføres til andre grupper også" ol.
F.eks blir forskning på musehjerner veldig ofte brukt til å si noe om menneskehjerner. (Leste siste en slik sak i går) Det er kanskje litt mer drøyt enn denne forskningen her om søvntrening, men likevel er sånt høyst vanlig. :)
Men hvem vet, kanskje de motbeviser hele dene rapporten om fem år til? Slik er jo forskningsverden. Jeg følger spent med :)

Berit

13.12.2013 kl.21:17

Vår lille tulle regulerte søvn og måltider selv, og hun hadde mye av den samme rytme som de som hadde søvnregime på sine barn. Så jeg fikk etterhvert oppfattelsen av at dette klarer barn fint å styre selv uten innblanding fra oss.

Lykkeligbarndom

18.12.2013 kl.21:54

Flott å lese det du skriver! Jeg er selv fagperson og ansvarlig for Lykkeligbarndom.no Der skriver jeg om mange av de tingene du tar opp her. Lykkeligbarndom er en faglig blogg. Det er også en råd og veilednings-tjeneste til småbarnsforeldre. Gå gjerne inn og ta en titt :)

Hilsen Nina fra Lykkeligbarndom.

Inger Lise Kontochristos

30.12.2013 kl.22:50

Hei!

Interessant å lese det du skriver! Og jeg har pløyd gjennom det meste av kommentarer. Men hva synes du om situasjonen vi befinner oss i? Guttungen amma i 1,5 måned, klarte ikke fortsette pga kink i nakken (hastekeisersnitt/11 dager overtid), endte opp med flaske. Alt vel i cirka 1 måned deretter, sov godt (samsoving) og praktiserte selvregulering på ham. Så begynte utfordringene. De siste 3 ukene cirka har han snudd døgnet helt. Og da mener jeg helt. Han sover ikke fra sent på kveld til tidlig neste morgen, og hvis han sover, er det bare en halvtimes tid. På det verste har vi fått ham i seng klokken 10 på morgenen. Jeg selv har aldri klart å sove på dagtid, så det blir minimalt med søvn. Poden selv kan sove HELE dagen. Noe sier meg at selvregulering IKKE funker i et slikt tilfelle. Det må legges til at han stort sett er blid og fornøyd når han ER våken, med unntak av at han klikker når han er trøtt, noe han ofte er om natta, men han klarer likevel ikke sove. Å la barnet styre alt selv kan sikkert fungere hvis ting er på "g", men i en sånn situasjon nytter ikke det i lengden. Hva ville du/dere lesere ha gjort? Det har tatt meg flere uker å krype til korset og innrømme at dette fikser vi ikke selv, så takknemlig for svar :)

Jona -Mammalivet

02.01.2014 kl.12:02

Inger Lise Kontochristos:
Hei,
det hørtes forferdelig slitsomt ut for alle sammen :(
Nå er jo deres situasjon i utgangspunktet annerledes, siden babyen fikk kink i nakken osv. Jeg er ingen søvnekspert, så jeg vegrer meg for å gi noen konkrete råd i dette tilfellet, men Lillejenta vår hadde vondt i ryggen etter en styrtfødsel (2timer!) og etter behandling hos fysio/osteopat som var spesialist på babyer, ble hun mye bedre, og søvnen ble også forbedret. Kanskje en eller annen behandling for babyen hadde vært noe å sjekke ut?
Håper dere finner fort ut av det!

Line

09.01.2014 kl.20:50

Hei:)

Mulig du allerede har skrevet dette i kommentarfeltet, men hvor har du fått tak i den rapporten? Hadde vært interessant lesning!

Gabriella

22.01.2014 kl.13:27

Hei. Takk för en fin artikel. Jeg har dokk en liten sönn på 6 månader som ammar annan hvar time på nätterna og skriker vanvittigt visst han ikke får melk. På helsesatiojonen annbefaller dom att man bör styra nattammingen lit og jeg längtar etter mer sövn. Hva tenker du om barn som är äldre än 6 månader? Är det föreselligt..? Jeg själv har kört på dealen att lillprinsen bestämmer hva tid han vill spissa sova og kosa men jeg merkar att han begynner og bli mer og mer bevisst om Cause and effect om du skönner hva jeg menar. Unnskyld min norsk, Takk på förhand

Jona -Mammalivet

23.01.2014 kl.10:49

Gabriella:
Aller først, bare en tanke som slo meg: har du nylig begynt å tilbringe mindre tid med sønnen din på dagtid? Det er nemlig kjempemange mødre som opplever at babyen våkner ofte, vil amme mer, og KUN vil ha mamma, når mor og barn plutselig ikke ser hverandre like mye på dagtid. Dette stemte også for meg og min eldste. Det ble en justeringsperiode hvor babyen virkelig måtte "ta igjen" tapt tid sammen med mamma. Det ble til at hun var våken om natten og bare ville kose. Kjempeslitsomt, men det gikk over etter et par uker.

Mine personlige meninger om barn over 6mnd, er muligens litt "out there" for noen, men for veldig mange attachment parenting/ natural parenting/ evolutionary parenting/ -folk (altså foreldre som prøver å følge de menneskelige instinktene og de naturlige måtene å være med barn på) så blir ikke en baby automatisk "mye mer voksen" når de fyller 6 mnd. De er fortsatt veldig veldig små. -De har ikke engang vært like lenge på jorden som de var i mors liv enda. Derfor tenker jeg alltid at det blir feil for meg personlig å forvente av en så liten baby at de skal godta å sove alene. Mange babyer godtar det jo, og da er det helt greit :) Men veldig mange babyer på 6mnd er livredde for å sove alene og protesterer så godt de kan, og da ønsker ikke jeg å la dem være alene. Derfor sover f.eks min 10mnd gamle gutt enda hos meg.

Jeg sier ikke at det jeg gjør er "det eneste riktige" (selv om det finnes nok av forskning som sier at det jeg gjør i det minste ikke er galt..), men, det finnes ingen andre alternativer som jeg kan tenke meg å prøve.

Dette gjør jeg etter at babyen har fylt 6 mnd: Svært lite annerledes enn før! -jeg fortsetter den langsomme, milde nedtrappingen av bryst, mamma-babytid og avhengighet av mor, og alt blir tatt i babyens eget tempo.

Jeg føler selv at et år eller to med veldig mye nærhet, er ikke så mye å gi, når jeg vet hvaslags forhold det bygger opp til barnet. Klart at det er forferdelig slitsomt for meg i blant, og jeg skulle av og til ønske at Lillebror bare kunne sovne alene i egen seng, men det ville vært enda mer slitsomt og ikke minst leit for oss om vi skulle prøvd å få ham til å sove alene eller uten pupp, mot sin vilje.

Av min erfaring, så har barna mine sluttet å trenge nattamminger rundt 12mnd. Da kunne de også legges av far, og mor kunne til og med dra ut på kvelden og natten. Så når jeg nå ligger og banner litt inni meg fordi at jeg syns det er slitsomt noen ganger når Lillebror sparker meg om natten eller må bli ammet i søvn på kvelden, så vet jeg likevel at det nok bare er 2-3mnd igjen med denne ekstremt krevende-nærheten, før han klarer det mye bedre selv, helt uten "tilvenning" eller trening.
Min teori er og forblir den at barn blir tryggere på både foreldrene og seg selv når de får ubegrenset nærhet de første månedene av livet. Men enkelt er det ikke. Driver meg til vannvidd av og til. Verdt det er det. <3

Bias

30.01.2014 kl.17:22

Fint at du er så glad i barna dine. Det føles imidlertid som om du "lider av" en smule bekreftelsesbias. dette er en omfattende og god artikkel som omhandler et menneskes første 6. Mnd. Det å ukritisk benytte dette til å understøtte hvordan du mener barn bør ha det i flere år tror jeg har lite for seg. Artikkelen sier at det går et stort skille ved seks måneder.

Natalie

30.01.2014 kl.23:26

Veldig bra skrevet , støtter deg i alt du skriver og takk for at det er flere som tenker som meg men jeg er ikke like flink å få det med ord som du er her så igjen takk du er god ;)

Jona -Mammalivet

01.02.2014 kl.11:47

Bias:
Ja det er klart jeg har et bias. Dette er en personlig blogg og jeg forteller helt tydelig i innledningen at jeg liker denne forskningen fordi den underbygger det jeg tror. Full åpenhet der altså. Og så har jeg enda til gode å møte en forelder som ikke har behov for bekreftelse ift barneoppdragelse i blandt.

Jeg vet ikke om du har lest hele forskningsrapporten, men de skriver at dette gjelder "infants" og den vitenskapelige definisjonen på "infant" er 0-1år. Grunnen til at de har sett mest på forskning gjort på 0-6mnd gamle, er at dette er det feltet det finnes mest grundig informasjon på.

Og det er ikke uvanlig at forskere selv konkluderer langt utover de faktiske funn (forsøk gjort på dyr blir brukt til å konkludere noe om mennesker f,eks) så det er opp til hver enkelt hvordan de vil tolke dette.
Personlig så ville jeg synes det var meget spesielt hvis babyens behov for nærhet og trygghet i form av kroppskontakt og tilstedeværelse fra mor og far hadde forsvunnet eller blitt drastisk redusert, helt plutselig når de blir 6 måneder gamle.

Ane

05.05.2014 kl.11:27

Åå, jeg skulle ønske jeg hadde lest dette innlegget for lenge siden, men jeg er veldig takknemlig for å ha lest det (og selve rapporten) nå! Puster lettet ut og er endelig litt tryggere på at vår tilnærming til amming og søvn er god og at våre mødre, tanter og bestemødre ikke nødvendigvis har fasiten.

Turid

02.10.2014 kl.00:06

Så spennende å lese! Mye bra her! Har fått mitt tredje barn og kjenner at jeg er mer rolig og har tatt søvn og måltid ettersom datteren min sier ifra. Hun er ei herlig jente som bare sprer masse glede, er rolig og virker veldig fornøyd! Hvorfor skal jeg ville endre på det? Når det gjelder leggerutiner så har jeg prøvd å finne en bedre rutine enn med de forrige to, der jeg måtte være på rommet til de sovnet i laaang tid. Nå har jeg bare stelt jenta, ammet ute i stua og så lagt ho i sin seng på våres rom. Der sovner hun av seg selv, og har ikke klagd på det. Det er to kvelder hun har begynt å skrike og da har jeg lagt meg sammen med ho i våres seng. Jeg trur ikke det er noe negativt at hun klarer å sovne av seg selv i sengen, både fordi hun får masse kjærlighet hele døgnet og at hun ikke viser noen tegn til at hun ikke vil sovne slik. Men jeg vet av erfaring at det er ikke alle babyer som er like lette å bare legge i seng, og da er det kun en ting som gjelder: kjærlighet! :)

Silje Svanevik-Røren

05.10.2014 kl.19:50

Kunne ikkje vært meir enig :) Vi prøvde på grindseng på eget rom fra 3 mnd, men det vart berre meir og meir redsel, grining og separasjonsangst, so no ligge lille gullgutten vår inne hos oss igjen, og då e det ikkje eit pip <3 Søve søtt, trygt og godt og får masse kos :) 6 1/2 mnd.

Hanne

10.10.2014 kl.16:29

hei 😊 følte jeg måtte kommentere her, min sønn er nå 11 mnd så ingen babybaby lenger. Men da han ble født og var en baby skrek han i ett sett, vi fikk aldri til ammingen, han har aldri aldri tatt brystet mitt, selv ette håndpumping, lokking med sprøyte mens han lå inntil brystet, han fikk det bare ikke til. En av sykepleierenr gav oss ammeskjold og det fungerte noelunde i 2-3 uker, da begynnte han å tulle, vri og makke på seg å ble så urolig at han ikke spiste.. Så jeg ble stresset, følte meg misslykket og følte at eg hadde påført han cøliaki (har det selv og har lest at amming kan forebygge). Vi gikk over til flaske.. Ikke samme nærhet og kos for mor men roligere, lettere og mer fornøyd baby. Sovinh derrimot ble ikke bedre... Vi bysset med å uten klær, vi prøvde gang på gang å ligge han til brystet, vi var hos kiropraktor, vi var hos lege, vi prøvde minifom, vi prøvde 5 ulike flasker.. Han skrek å skrek. Vi bysset i vogn, i vippestol, i bilstol, lå i sengen, strøk på han, badet, ikke badet, alt ble prøvd...! Sovnet han så var det i max 20 min - mor og far var ihelsliten !! 😕

Så når eg endelig klarte å ta mot til meg å være streng, holde han fast i armer og bein å bysse sovnet han endelig (han sprella alltid veldig) og sov ganske lenge. Jeg ble en ny person som fikk søvn og babyen hadde det bedre og sov lettere!

Nattmat sluttet han med selv når han var 3 mnd. Sammsovinh turde vi ikke for når vi endelig fikk søvn sov vi så tungt at vi holdt på å rulle over han flere ganger !!! 😖

Han flyttet på eget rom da han var 4 mnd, pappaen røyker så derfor ville eg ha babyen ut av våres rom. Fra den dagen har han sovet hele natten fra ca 19.00-08.30! Og det funker for alle oss ! Å den dag i dag er han en ekstremt fornøyd, snill, blid, lykkelig og tillitsfull gutt !! ❤️ det vi har gjort var det rette for oss, vi måtte ha rutiner som funket for alle å eg måtte "presse" han inn i søvnen.

Kristine

11.10.2014 kl.09:02

Enig i veldig mye her, men ikke alt. Tar du opp babyen med en gang den lager en lyd eller gråter bittelitt bryter du inn i søvnmønsteret til babyen. Alle babyer har en lettere søvn ca en gang i timen. Da kan de fort lage litt lyd, men venter du i 30-60 sekunder så ser du fort at babyen sover igjen. Små babyer trenger masse søvn for å trives og det dummeste vi kan gjøre er å løfte de opp med en gang de gråter bittelitt. Det er helsesøsters råd og det har funka glimrende på våre to barn. De har hatt dagdupper på 2-4 timer siden de var nyfødt. Og alle med barn vet at søvn er utrolig viktig for trivsel hos de små. Mitt råd er å høre litt på forskning, litt på helsesøster, men mest av alt, høre på sin egen magefølelse og intuisjon.

Jona -Mammalivet

11.10.2014 kl.10:31

Kristine:
Jeg hadde ikke rukket å ta opp babyen hvis den bare romsterte litt i 30-60 sekund, så det lar jeg være. Er jeg på et annet rom i huset, så stopper jeg opp og venter bittelitt for å se om de roer seg selv. Hvis ikke det skjer rimelig kjapt så tar jeg opp babyen og koser. :)

tine

11.10.2014 kl.11:20

Kjempe bra innlegg og er så enig med deg.

Får ofte høre at du burde ille ditt og datt, la ungen gråte, det skader ikke la den lille ligge i sengen sin å gråte litt!

Syns sånne kommentarer er fryktelige..Eg og mannen pleier å synge og lese for vår prinsesse og hun sovner fort av det å sover hele natten. Om hun gråter tar vi henne opp for trøst og kos å da roer hun seg og sovner igjen...

Syns ingenting om å la baby ligge å gråte seg i søvn! De gir jo beskjed med gråt for de kan jo ikke snakke og si va de trenger. Og logisk de trenger foreldrene sine, kos, nærhet,mat og gråt for å si ifra om ubehag, om de har vondt osv osv. Så å la baby ligge å gråte seg i søvn er rett å slett slemt! Og skjønner ikke at man blir rådet til det av noen..

Marianne

11.10.2014 kl.21:59

Utrolig godt innlegg. Like aktuelt ett år etter publisering. ;-)

Vi har hele tiden fulgt babyens mønster. Samsovet, ammet, sluttet med amming etter puppenekt og gått over på flaske. Ga nattflaske til 18 måneder for vesla våkna og søkte trøst, kos og mat helt til da. Barnestyrt nattavvenning fungerte best for oss.

Samsov til 2 år. Jeg følte behov for å ha barnet mitt nært meg om natta, og barnet sov best når vi var nærme.

Ved 2år ville hun sove på sitt eget rom (veldig ordrik ung dame) så da avslutta vi samsovingen og flyttet senga over på hennes rom. Det gikk 1.5 måned så begynte hun å vegre seg for sengen om kvelden, våkna på natta og gråt og ville ha mamma. Så nå ved 2 år og 2 måneder har vi flyttet barnesengen inn på vårt rom igjen og gjenopptatt samsovingen.

Jeg tror på å gi omsorg til barna døgnet rundt. Å være forelder er ikke en 07-19 jobb. Man er på døgnvakt, og nærhet/trygghet på natta er noe av det viktigste vi kan gi våre barn.

Hvor lenge vi blir å samsove vet jeg ikke. Men tenker at sålenge vesla uttrykker behov for selskap om natta så får hun det. Får vi flere små etter hvert får vi vurdere om alle skal dele ett rom eller om det blir en forelder på hvert rom. En ting er sikkert, det er at barnets trygghet kommer først.

Jordmor Siri

12.10.2014 kl.12:15

Så bra artikkel! Godt å lese og den gir mye støtte til dem som følger babyens signaler, noe jeg tenker er viktig. Skjønner godt at man kan bli veldig sliten, men det er en del av det å få barn rett og slett. Livet blir litt mer uforutsigbart, men utrolig mye rikere også:)

Vennlig hilsen jordmor Siri

Hilde

30.10.2014 kl.22:18

Takk for fin artikkel! Jeg har lest den før uten å legge igjen spor etter meg, men nå måtte jeg bare takke.

Det er så deilig med forskning som underbygger ens eget instinkt! Har ei 6 måneder gammel tulle som er svært selvstendig i våken tilstand (hun leker seg lenge alene, nesten opp mot én time), men som trenger hjelp til å sovne. Eller, dropp men-et. Selvsagt trenger hun hjelp til å sovne! Hun er 6 måneder! I tillegg er hun svært var for lyder og nye situasjoner, og da trenger hun veldig mye hjelp til å roe seg. Ja, det kan ta opp mot en time å roet henne ned etter at hun er fjernet fra situasjonen som stresset henne (kafébesøk, bilkjøring, kontroll hos helsesøster, o.l.). Å forvente at en baby som ikke har evne til å finne roen i våken tilstand skal kunne sovne selv, synes jeg er litt optimistisk.

Så hvorfor skriver jeg alt dette? Jo, fordi helsesøster på forrige kontroll maste om nattavvenning (som er helt uaktuelt fra min side) og at hun må lære å finne søvnen selv. Jeg bare jattet med og nevnte i alle fall ikke at hun sover i senga vår ennå, og at jeg ikke har noen umiddelbare planer om å sparke henne ut derfra med det første.

Selv om jeg tror jeg er sikker i min sak om min måte å oppdra babyen på, merker jeg at jeg likevel blir usikker etter slike utsagn som helsesøster kom med: "Lærer hun ikke å sovne nå, blir det verre senere."

Min egen mor kommer også med velmente råd, men som jeg aldri kunne tenkt meg å følge. Likevel så kommer tvilen sigende:

- Er hun så sensitiv for fremmede, lyder og nye situasjoner fordi jeg ikke utsetter henne jevnlig for fremmede, lyder og nye situasjoner?

- Hater hun bilkjøring fordi jeg ikke har vent henne til bilkjøring? (Det mest nærliggende er nok å tro hun blir dårlig av bilkjøring og dermed sint, siden hun pleier å spy etter ca 15-30 minutters kjøring.)

- Skriker hun mye fordi jeg responderer på skrikingen hennes med én gang? (Jada, min mor har foreslått at jeg ikke må ta henne opp med én gang hun skriker, for da blir det bare verre. Jeg mener nei. Nå skriker hun nesten ikke lenger, og hun er 6 måneder, just sayin'.)

- Må hun virkelig spise grøt hvis hun ikke liker grøt, men elsker brødskive?

- Vræler hun i vogn fordi jeg ikke har trillet lange turer med henne fra hun var født?

Har flere gnagende spørsmål som svirrer i bakhodet mitt og sår tvil om min egnethet som mor, men så tar jeg til fornuft og ser datteren min som den hun er, at hun vokser og trives og får til alt hun skal kunne for sin alder samt mere til. Noe gjør jeg tydeligvis rett!

(Beklager überlang kommentar. Det er bare så deilig å tømme hodet til noen som forstår!)

Jona -Mammalivet

31.10.2014 kl.09:34

Hilde:
Åhojsann! Her kjenner jeg meg vedlig igjen i tanker jeg hadde som førstegangsmor!

Det er jammen ikke lett å være helt hundre prosent sikker i sin sak når det er første gangen man gjør alt dette. Men likevel så hvisker det en stemme bakerst i hodet at du må gjøre det som er riktig for deg og din baby.

Jeg foreslår at du ber helsesøster pent om noe forskning eller undersøkelser som underbygger diverse påstander om søvntrening. Det har jeg gjort, og fikk til svar at det "bare var allmenn kunnskap". Da visste jeg at jeg kunne slappe av. For det finnes ingen bevis på at babyer "skal" søvntrenes "for ellers går det galt".

Jeg har pr i dag to jenter på 3 og 5 år som har fått all den nærheten de ville ha om nettene mens de var babyer. De flyttet på eget rom da de var ca 1,5-2år, og vi lot dem aldri sovne alene hvis ikke de ville det, sov hos dem hvis de trengte nærhet om natten osv..

Nå går femåringen pent og legger seg selv etter boklesing, (har gjort det i et år nå) og treåringen er godt på vei, og trenger som regel bare litt kos i et kvarter før hun roer seg for natten. Ikke pleier disse å våkne om natten heller, og gjør de det, så er de fornøyde med en klem og å bli fulgt tilbake i egen seng.

Hvor er alle de forferdelige søvnproblemene som helsestasjonen spådde? :P Ikke her i alle fall!

Så jeg bare rister på hodet av alle dommedagsprofetiene folk kommer med når jeg forteller at 1,5åringen vår fortsatt sover i vår seng de fleste netter. -please... vi har funnet ut av det her før, så det går nok bra! :)

Irene - Mitt liv, min hverdag

27.11.2014 kl.00:15

Eg er så enig i dette. Her i huset er det minien som styrer mat og søvn når enn han måtte være sulten eller trøtt.

Får høre mye rart fra forskjellige hold gitt...

Var akkurat på helsesstasjonen med min 5 mnd lille gutt. Og der ble det ein del snakk om mye forskjelligt. Bl.a. amming. Ammer bare på kveld/natt fortiden sa eg pga minien aldri ble fornøyd på dagen og nå får nan i om dagen...og da ble hun ganske paff. For det hadde hun aldri vært borti før pg det var visst rart osv. Og så spør hun om han biter når eg ammer siden han nå har fire tenner. Svarte at joda det hemder han biter litt. Og at eg da kanskje sier au hvos det gjør vondt. Da sa hun bare:

"Hvis han biter, så skal du ikkje si noe, men bare tar du han bort i 30 minutt før du legger ham til igjen. Da lærer han hva som er godtatt og ikkje"

Kristina Hansen

27.11.2014 kl.18:46

Fikk litt noia av å lese dette her. Da jeg ble mor for første og eneste gang gjorde jeg nettopp det, å lage rutiner. Hadde flaskebarn og eneste gang jeg var oppe kl 03 på natten var på sykehuset da de kom med flaske. Hjemme var det mat 8-12-16-19 og 22, for så sove hele natten. Gråt tok jeg med beskjed å vente, var ingen behov å slippe det jeg holdt på med. Har aldri hatt problemer med gråt, nattevåk eller legging. Hadde gjort det samme om igjen om jeg får barn igjen.

Gine Håbrekke

28.11.2014 kl.00:38

Flott innlegg.

Ser at mange får "pepper" for å se og lytte til barna sine. Jeg har bare fått positiv tilbakemelding på det. Til og med på helsestasjon. :-)

Men jeg får jo også spm om hun sover hele natta og om ditt og om datt. Min første natt og kveldsammet jeg til han var over året. Han trengte mye kos og nærhet, typisk fangbarn. Han kommer ennå og vil ha lange klemmer og ligge med hodet på fanget. Han er 13 år nå. :-)

Lillesnupp på 4 mnd er ikke fangbarn. Hun sover natten gjennom og liker best å leke eller prate. Denne gangen har jeg slitt med å holde melkeproduksjonen oppe ettersom hun ikke vil kose på puppen og ikke vil ha mat om natta. Menmen. om det blir slutt på melka nå snart så får det bli det.

Som forkjemper av nattamming, babynærhet og slikt er det litt paradoks at jeg fikk ei snuppe som ikke har de klassiske nærhetbehovene. ;-P Men som du skriver om her så er jo ikke det viktigste samsoving og nattamming og alt det der. Det viktigste er å SE barnet sitt og lytte til behovene som er der. :-)

Helle

28.11.2014 kl.08:23

Jeg blir så glad av å lese dette! Godt å vite at forskningen forteller oss at det var riktig å følge magefølelsen til tross for et visst press utenfra om å gjøre ting annerledes.

Stella

03.12.2014 kl.11:33

Bravo! Kunne ikke ha skrevet bedre om dette temaet selv. Er helt enig, og oppdro barna mine på nøyaktig samme måte selv. Stor suksess! :-)

PS: Små barn elsker å sove sammen med foreldrene til ca fylte fem. Da er det brått slutt.

Janne

26.12.2014 kl.22:53

Takk for saklig og godt underbygget artikkel om søvn, mating og omsorg for de små. Ut fra egen erfaring - der magefølelse og instinkter ble styrende tross andre intensjoner i starten - er jeg veldig enig i dine betraktninger rundt hva som er naturlig og hva som er "misforstått".

Heidi

10.01.2015 kl.11:06

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg!

Lille Theo på 3 mnd sover på vårt rom, dog i egen seng men ved siden av meg. Vi ammer npr han vil på natten og jeg sovner gjerne mens vi ammer, han å! Vi kan amme opptil 4 ganger per natt og jeg mener jeg har verdens snilleste gutt. Han har iløpet av sitt korte liv ALDRI grått på natten.

Får høre at vi sjemmer han bort, men har bare valgt å ignorere det da jeg mener at jeg vet hva som er best for mitt barn!

Når da de samme folkene sier, "gud for en snill gutt du har" tenker jeg, JA jeg vet det, har kanskje noe med at vi begge får en god natts søvn hver eneste natt fordi jeg hører når det er noe han trenger! :-)

kristine

10.01.2015 kl.12:43

Hærlig lesing og kunne ikke vært mere enig:) min første fikk jeg bare ammet til han var fire mnd men til gjenngjeld sov han sammen med meg til han var fire år. hadde han i egen seng når han var litt over året men, varte bare 2dager så hentet jeg han tilbake:) nå er han en flott gutt på syv med et varmt hjerte. det hender en skjelden gang at han sniker seg til oss ut på morgenkvisten men han liker best å sove alene. Mens lille mor som nå er 19mnd, sover sammen med oss og både nattammer og kose ammer. hun sover i sin egen seng fra hun legger seg til vi går å legger oss på kvelden. Våkner hun i mellom så kryper jeg opp i sprinkelsengen sammen med henne til hun sovner igjen. Trangt men hun elsker det:) hvorfor la barna gråte om det ikke er nødvendig lissom. Jeg har tid, masse tid å har jeg ikke så tar jeg meg tid:)

Jona -Mammalivet

12.01.2015 kl.10:58

Heidi:
Hehe, jeg tenkte også ofte på det. At folk mente jeg skjemte bort babyene mine når jeg lot dem samsove, men samtidig fikk jeg stadig høre at jeg hadde så tilfredse og rolige små babyer. Noe må vi ha gjort som funker ;)

Nina Jacobsen

05.02.2015 kl.13:43

Hurra hurra hurra!!!! 43 forskningsrapporter ❤️ Og våra egna mamma instinkter! Og historie! Vi samsover, ammer till 100% når babyn vil, masse nærhet og kos! Vi bruker sjal hele tiden og har ikke vogn. Nærhet = trygghet! Når skall staten og folk flest, skjønne IT? Et tips er å følje FRIABARN på instagram, der kan man lere seg MYE! :) ha en fin dag!

Mor-Vilje

19.03.2015 kl.09:53

Jeg har også fulgt barnets signaler og gitt barnet respons på dette.

Jeg har altså vært ulydig og lite samarbeidsvillig ovenfor barnevernet.

Fordi jeg ikke ville la ungene skrike og spise kun 4 ganger i døgnet.

Ett barn har hatt kolikk i beredskapshjem (m/flasker og skjema) til barnet var 1 år og 8 mnd ; Jeg mener bestemt at ungen er utsatt for tortur. Tortur satt i system av helsesøster, aline spedbarnsenter og beredskapsmor m hattebytte til fostermor.

At ungen har hatt kolikk har profesjonene påstått har skyltes mors rusmisbruk under svangerskapet ; hvilket jeg vet ikke stemmer ; jeg leverte rene prøver under hele svangerskapet. Disse "bevisene" har vært et ikke-tema.

Barnet var 5 dag når det kom til beredskapsmor m hattebytte til fostermor.

Gråter når jeg tenker at dette barnet har vært underlagt et regime som slettes ikke er til barnets besste. Gammeldagse kunnskapsløse folk.

Godt at noen har tatt denne forskningen ett steg videre og er glad for at ungene og foreldrene får være et naturlig team :) Tommel opp.

Ingrid

27.05.2015 kl.20:45

Når jeg føler meg mislykka som mor går jeg inn å leser dette blogg-innlegget :) Så føler jeg meg som verdens beste mamma etterpå :-D Hører svigermors stemme i hodet 'noen barn må gråte seg i søvn' når vi forteller at han hylskriker hver gang vi prøver vogna. Nei da tar jeg bæresela i stedet!

Jona -Mammalivet

22.06.2015 kl.12:08

Ingrid:
Åhh musikk i mine ører! Det er herlig å vite at det jeg deler kan få andre mødre til å senke skuldrene og ha tro på at de selv finner ut av hva som er best for barnet sitt!

Nina

25.06.2015 kl.15:00

Jeg er så enig. Flott innlegg :)

Steph

22.07.2015 kl.22:47

Hei!

Vil bare berømme deg for en flott og godt innlegg. Er førstegangsmor til en sønn på snart 8 mnd og sykepleierstudent - med planer om å bli helsesøster. Har siden lillegutt kom til verden kun fulgt mammahjertet, dvs. Mat når han ber om det, samsoving og mye bæring(min har aldri likt vogna si). Jeg har fått mye kritikk og opplevd mye "baksnakking", fra spesielt generasjonen over meg i nærmeste familie om hvordan jeg velger å gjøre ting. Det har til og med eskalert med at de det gjelder har rett og slett overkjørt meg og tøyd så mange grenser at de personene rett og slett ikke får passe barnet mitt mer.Jeg er også veldig overrasket over at til tross for all ny info og forskning at helsesøstre og leger fortsetter med gammel kunnskap! Nå har heldigvis staten trekt tilbake anbefalinger om skrikerkur for å hjelpe på søvnen (da det faktisk gir hjerneskade!), men jeg ser at vi har en lang vei å gå. Håper på å få kunne være med på en reformendring i fremtiden og

hjelpe, spesielt førstegangsforeldre som oftest er mest sårbare. Igjen Fantastisk innlegg som hjelper veldig på humøret når man ikke får mye støtte fra nær familie eller helseinstanser. Her har tilknytningsomsorg fungert supert - aldri hatt noen problemer med sønnen vår som er tilfreds og glad.

Anna Myklebust

06.01.2016 kl.23:57

Så utrolig bra skrevet - kunne ikke vært mer enig! :) deilig å høre at det er flere enn meg som føler dette her. Får ofte høre at jeg skjemmer bort ungen min, men for meg er det, det eneste rette :)

Birgitte

10.01.2016 kl.12:51

Tusen takk for alt du har skrevet! ble helt på gråten når jeg leste det, kjenner meg igjen på mye. Takk:)

Therese

12.01.2016 kl.20:53

Godt å få noe forskning som peker i en naturlig retning. Jeg liker å lene meg på biologi og stole på at det som føles rett er det. Når det er sakt så flyttet meg og barnefaren ut av rommet til jenta vår når hun var 4 mnd, og hun sov rundt, trygt og godt fra den dagen. Så fikk vi en gutt som vi har gjort alt likt med, men han er en annen type, så han sover enda ikke rundt og er 14 mnd. Så one size does not fit all... Gutten min trenger mye mer oppmerksomhet og nærhet enn jenta hadde behov for, og det er forskjelde vi må ta hensyn til.

Liker at du drar frem at gråt er babyens språk og ikke tortur våpen. Gråt er faktisk designet slik at det skal være den mest irriterende lyden for mennesker, slik at vi skal velge å gjøre noe med det. AKA trøste barnet.

Føler og at helsepersonell må komme seg litt mer i tiden og jobbe med foreldrene ikke mot. Har fått mye unødvendig angst av helsepersonell som kun mener godt... Men det beste man kan si til oppegående mødre er vel, stol på deg selv og bruk biologien din og lytt til hva du føler er rett.

Gjertru

13.01.2016 kl.19:01

Kanon bra ! Akuratt så jeg skulle si det selv .

Vi følger vår lille due på 4 Mnd akuratt etter hennes tempo, tegn som hun gir oss hele dagen.

Hun sover når hun vil, å spiser når hun vil , å gjøre det hun vil når hun vil .

Siden vi lytter til henne, har vi en meget fornøyd baby, hun skriker ikke for vi ser tegnene hun gir oss før hun begynner med det . Å det er bare fantastisk å bli kjendt med det lille menneske . Hun sier så mye til oss :) å vi lærer hver dag .

Skjema, andre sine meninger om alt gir vi rett og slett blaffen i .

Fantastisk 😄

Anita

03.03.2016 kl.15:07

Så bra skrevet. Bygger opp under den magefølelsen jeg har i omgangen med små barn. Fint det med krybbedød ble belyst også, da jeg fikk høre det motsatte for et par mnd siden da jeg fortalte at min nyfødte baby lå i sengen min på natten. Jeg følte det var riktig for å gi han trygghet og ha han nær meg i tilfelle noe skulle skje med han.....

Skriv en ny kommentar

hits