hits

Perspektiv: Alenemamma

 

Dette intervjuet er en del av min bloggserie Perspektiv. I denne serien snakker jeg med mødre i forskjellige livssituasjoner om deres mammaliv. Her kan du lese forrige Perspektivintervju.

Line er 22 år, alenemamma til lille Kasper på 16 måneder og bor på Notodden. Jeg har intervjuet Line om hennes liv som alenemamma.

Hvor lenge har du vært alenemor til Kasper?

Jeg og pappaen til Kasper har aldri vært kjærester, så jeg har vært alenemamma fra han ble født.

Hvilke tanker hadde du om din fremtid da det ble klart at du skulle oppdra barnet uten en partner?

Min første tanke var at når jeg hadde klart å havne i situasjonen jeg plutselig var i, så skulle jeg søren meg klare å gjøre det beste ut av det og. Mange andre har klart det strålende fint før meg, så hvorfor skal ikke jeg klare meg like bra?

Jeg tror likevel ikke jeg var helt klar over hvor utfordrende det ville bli, men selv om situasjonen ikke var slik jeg hadde sett det for meg- passet egentlig det veldig godt inn i fremtidsplanene mine å bli mamma akkurat da. Jeg jobbet som ringevikar, og det året jeg gikk hjemme i permisjon hadde jeg tenkt til å bruke alle pengene jeg hadde på reise, for så å begynne å studere spesialpedagogikk som jeg gjør nå. Bortsett fra det at reiseåret mitt ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt, har det blitt som jeg håpet på. Jeg har til og med fått til tre utenlandsreiser bare i år, både med og uten Kasper!




Har barnet kontakt med far? I så fall: hvordan løser dere dette?

Kasper er hos pappaen sin annenhver helg, og gjerne et par dager ekstra om pappaen har mulighet til det, i forhold til jobb. Det tar ca. 2 timer og kjøre, så istedenfor å møtes på midten og måtte ut å kjøre hver 14 dag, kjører vi nå hele veien hver 4.uke (altså annenhver gang). For min del er dette veldig praktisk. Pappaen til Kasper bor i samme by som min familie og da sover jeg der eller hos venner som også bor der.

Før vi flyttet hit vi bor nå, var han hos far tre timer både tirsdag og torsdag, og annenhver helg. Jeg føler ikke at det er min jobb å si hvor mye Kasper skal få være med pappaen sin når han har lyst til å stille opp og være med sønnen sin, så i hovedsak er det han som bestemmer hvordan samværet skal fungere. Jeg vet at han er en trygg, ansvarsfull og god pappa - så jeg er trygg på at Kasper har det bra når han er der. 

Hvordan løser dere julekabalen? 

I år skal Kasper være der i jula, og selv om det blir litt rart så gleder jeg meg også til å kunne feire jul med familien uten å løpe etter en vilter energibunt av en ettåring hele tida.

Får du mye støtte av familie og venner?

Fra jeg fortalte folk at jeg var gravid og til nå har jeg ikke møtt en eneste negativ holdning fra venner og familie, de har støttet meg hele gjengen, hele veien - og det er jeg veldig takknemlig for.

Hvordan ser en vanlig dag ut hos dere?

Vi står opp i fem-seks tida, spiser frokost og suser rundt. Vi er i barnehagen ca. klokken 8 og så går jeg hjem igjen eller på skolen. På mandager handler jeg og pleier å gjøre husarbeid. Jeg pleier å hente han halv fire og så er det hjem og lage middag, leke litt og bade. Kveldsmat spiser vi klokka seks og så er det tannpuss og kveldsstell før Kasper legger seg mellom 18:15 og 18:45. Noen ganger sovner han ikke før halv åtte men ligger og prater med seg selv. Jeg prøver å legge meg klokken ti hver kveld så jeg får nok søvn.

Hvilke prioriteter har du i forhold til sønnen din?

Jeg prøver så godt jeg kan å prioritere tid sammen med Kasper, og etter barnehagen fram til han skal sove legger jeg for eksempel alltid fra meg mobilen. Husarbeid prøver jeg å gjøre mest av mens han er i barnehagen eller sover, og så er jeg veldig streng når det kommer til sukker. Saft, kaker og lignende får han ikke her, og hvis jeg har lyst på selv passer jeg på å ikke spise/drikke det mens han er i nærheten. I hovedsak er jeg veldig i mot tv-titting og vi hører aller mest på radio, men jeg merker at noen dager når jeg er veldig sliten så bukker jeg under og så ser vi på en film eller på NRK-super, men jeg passer på at vi i det minste sitter sammen. Nå i juletida starter vi hver morgen med en episode av "Jul i Svingen" Ellers prioriterer jeg å være ute når det er vær til det, da blir det mindre og rydde inne og jeg får mer tid til å slappe av på kveldene, og Kasper elsker å være ute!



Hvordan syns du at du blir møtt av samfunnet? -Hvilke positive og negative holdninger har du opplevd?

Dette er nesten litt vanskelig å svare på, for jeg føler ikke at jeg har møtt noen spesielt negative holdninger. Det eneste må være at mange stusset over at jeg lot Kasper sove hos pappaen sin for første gang da han var kun 4 uker gammel, og siden det har han vært der fast annenhver helg. Grunnen til at Kasper var på overnatting hos far så tidlig er at jeg ammet kun i 3 uker, og det gjorde det jo lettere for far å ha ham. Jeg sleit litt med fødselsdepresjoner og, som de fleste andre nybakte mødre, var jeg sliten. Min mening er at i noen tilfeller må man sette seg selv først, for å ha nok energi til å sette barna først.  Dette var da en god løsning for meg for å være mer opplagt når Kasper var hjemme, og så syns jeg det er veldig fint at han har mulighet til å knytte gode bånd med pappaen sin allerede fra han er liten.

De positive tilbakemeldingene handler mest om at folk syns jeg er tøff og flink som tar jobben på egenhånd, og nå også om at jeg nylig har valgt å flytte til en by hvor jeg ikke kjenner noen for å studere. Det er litt vanskelig å svare på dette også syns jeg, for i all hovedsak er de som velger å kommentere på det positive. For meg virker det som om det er blitt mer "normalt" å være aleneforsørger i dag, og derfor er det kanskje ikke like mye reaksjoner på det som det eventuelt var før?

Hva synes du er den største forskjellen på aleneforeldre og dem som har en partner å oppdra barna sammen med?

Den største forskjellen må være at man har noen å snakke med om hverdagen mens man sitter sliten i sofaen etter en lang dag, og så syns jeg det virker fint å kunne ha noen å diskutere med når det kommer opp ting man lurer på i hverdagen - Kasper var litt hjulbeint en stund og det var ikke lett å diskutere hvor ille det var/om det kom til å gå over med for eksempel mamma på telefon. Hun var jo ikke var her og kunne ikke se hvordan han gikk. Dessuten så vil jeg tro man har større mulighet til å være med på egne fritidsaktiviteter når barna sover, hvis man har en partner. Jeg har vært heldig og fått meg barnevakt 3 timer, en gang i uka, men det er også de eneste timene jeg har til å være sosial i studentsamfunnet på ettermiddag eller kveldstid.

Hva er de vanligste spørsmålene du får om det å være alenemor?

Det jeg har blitt spurt om absolutt mest er hvorfor jeg er alene, og da oftest av nysgjerrige mennesker jeg ikke kjenner så godt som er ute etter sladder. Det gjør meg ingenting, men det kan jo bli litt irriterende etterhvert.

Ellers så er det spørsmålet jeg har fått mest hvordan jeg klarer å holde det så fint og ryddig hjemme, men for min del handler akkurat det bare om prioriteringer. Jeg liker å avslutte en dag med å pusle litt med husarbeid og å ha det ryddig rundt meg. Jeg sover også på sofaseng i stua fordi vi bare har ett soverom og det er nok spesielt derfor jeg liker å rydde litt før jeg legger meg.  Hvis jeg ikke hadde likt å støvsuge annenhver dag så hadde jeg heller ikke gjort det.

Jeg har også blitt spurt om hvordan jeg klarer alt sammen - studier, husarbeid, oppdragelse og alt som følger med, men det er ikke noe jeg tenker så mye på. Må man så må man, tenker jeg - og så prøver jeg å gjøre det beste ut av det. Kasper har full plass i barnehagen, og på de dagene jeg er veldig sliten går jeg hjem og legger meg nedpå litt. Jeg har bare undervisning to dager i uka.

Hva synes du er positivt og negativt ved å være aleneforelder?

Det mest positive må være at jeg ikke trenger å prioritere mellom "mann eller barn". All tida mi går med Kasper, det er "oss to" hele tiden og jeg håper at vi med det kan utvikle et veldig godt forhold ettersom han blir eldre. Pluss det at jeg kan bestemme som jeg vil og gjøre som jeg vil med tanke på oppdragelse, middag, leggetider og så videre - ingen å diskutere med.

Det vanskeligste med å være alene er kveldene hvor jeg gjerne skulle hatt noen å snakke med, og øyeblikkene som jeg gjerne skulle hatt noen å dele med akkurat der og da når de oppstår. Det blir aldri det samme å prøve å forklare en morsom situasjon på en tekstmelding, og det er ikke alltid lett å fange dem med et kamera.

 

Hva skulle du ønske at folk flest visste eller forstod om alenemødres (og alenefedres) situasjon?

Vi trenger noen å snakke med. Behovet for å prate med andre om hva Kasper gjør blir helt klart større fordi jeg ikke har noen å dele det med hjemme, og jeg håper at klassevenninne mine bærer over med meg - for det blir en del barne-snakk i pausene merker jeg. Jeg bruker også en del lenger tid på henting og levering i barnehagen og liker å prate med de ansatte der om både Kasper og ting ellers. Det er nok også fordi barnehagepersonellet på enkelte dager er de eneste andre voksne jeg møter.

Noen ganger har jeg også blitt møtt med oppgitthet fordi jeg ikke orker å være med ut en fredag eller lørdag når jeg har barnefri, men det er rett og slett fordi jeg liker å slappe av ordentlig når jeg først har muligheten til det. Det kunne jeg ønske at flere viste forståelse for. Fordi de tror at jeg helst vil være super-sosial fordi jeg har muligheten til det. Det er forsåvidt riktig det, men jeg er heller hjemme med en god middag og film enn ute på by'n.

Og helt til slutt, en ting som jeg tror de fleste kan forstå: det blir noe "offentlig" klaging også, når jeg ikke kan diskutere det jeg irriterer meg over når jeg er hjemme, og da er det deilig å få lufta hodet litt med andre innimellom..

 


 

Er du aleneforelder selv? Kjente du deg igjen i noe? Har du noe å fortelle som du skulle ønske at andre tok hensyn til eller visste om det å være aleneforelder?


Tusen takk til Line som stilte opp for intervjuet! Hvis du vil vite mer om hennes hverdag, kan du lese Lines blogg her.

***Hvis du som leser vil være med på Perspektiv, eller kjenner noen som vil fortelle om sitt mammaliv: send meg gjerne en mail! 

 


5 kommentarer

Syns disse spaltene er kjempeinteressante. Mye mulig fordi jeg selv er mamma. Hadde vært moro å være med på Perspektiv en gang.

Ellers blir bare mer og mer fan av deg Jona!

Tar av meg hatten her. Myyye eldre enn Line, ferdigstudert for lenge siden, har ett stk planlagt barn på 6 mnd med min enda voksnere mann. Når det koker i heimen ser vi ofte på hverandre og sier ´hvordan i all verden klarer aleneforeldre dette?´ Synes Line virker som en fantastisk mamma for gutten sin (og velskrevet blogg har hun visst også - lykke til med eksamensperioden!). Liker denne serien, Jona :-)

Du virker veldig reflektert :) Gøy å lese svarene dine.

Når foreldre krangler foran meg om hvem som tok den forrige møkkableia og så fortsetter å gnåle om hvem som måtte opp iløpet av natta.

Takk Glamourlegen og Eirin! Det er koselig å høre! :)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere