hits

Lekser og lek: hva kommer først, Erna?



Når barna våre fyller seks år, går de fra en hverdag som består av hovedsakelig av læring via lek og fri bevegelse, til tradisjonell undervisning og sitting ved skolepulten. Selv begynte jeg på skole som nesten seksåring, (jeg er født sent på året) og jeg husker at skolestart var et sjokk. Jeg har ikke skolebarn enda, men det nærmer seg, og i lys av statsministerens ord om lekser i nyttårstalen, vil jeg snakke litt om dette med lekser vs lek.

Skolestart var ikke helt enkelt for meg da jeg var barn. Jeg husker hvordan jeg bokstavelig talt hatet å sitte stille ved pulten, og jeg ble minnet på å lukke munnen og holde armer og bein i ro, sikkert fire-fem ganger i løpet av en skoletime. Mens læreren skrev mattestykker på tavla, drømte jeg om det jeg skulle leke da jeg kom hjem. Friminuttene, gymtimene og håndarbeidstimene ble min oase i den nye hverdagen som førsteklassing. Det er faktisk nesten utelukkende disse timene jeg kan huske noe ifra. Jeg husker hvordan læreren viste meg hvordan man strikker rett og vrang, jeg husker de første svømmetimene og hvordan jeg fikk hjelp med teknikken av læreren , jeg husker den gangen vi fikk male med akvareller og at læreren snakket om kontrastfarger og fargeblindhet. Jeg husker best det vi fikk gjøre, oppleve og teste ut. Tavleundervisningen og det vil lærte fra skolebøkene er helt visket ut av min hukommelse, mens den konstante kløen etter å snakke og bevege meg mens jeg satt ved pulten, sitter spikret. Klart dette kan ha noe med min personlighet å gjøre, for spør jeg vennen mine, så er det noen av dem som husker tavleundervisningen bedre. I tillegg til det var jeg bare seks år og man husker ikke alltid så mye fra den tiden, men likevel. Lærdommen fra sløyden og håndarbeidet sitter mye bedre enn alle de fagene vi lærte ved skrivepulten, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i rastløsheten og dagdrømmingen ved skolepulten.



Kritikk av Ernas ord om lekser

I dag leste jeg en kronikk på Dagbladet nett, av universitetslektor Dag Nome, hvor han retter vår oppmerksomhet mot viktigheten av barns lek for deres læring og utvikling. Han stiller spørsmål ved statsministerens nyttårstale, hvor hun oppfordrer til å få unna plikter som lekser før lek:

"Vi må forvente innsats fra barna våre. Det kan være kjedelig å løse regneoppgaver for en liten kropp som helst vil leke. Da er det ikke noe som betyr mer enn en mamma eller en pappa som forteller hvor stolte de er av barnet sitt, når leksene endelig er fullført." -Erna Solberg

Nome er ikke sikker på at dette med å prioritere lekser er den beste veien til bedre PISA-resultater. I allefall ikke for de yngste barna. Jeg skal ikke gå inn på dette med lekser nå, for det er et helt innlegg i seg selv, men jeg tror jeg forstår hva Nome sier. Jeg tror vi gjør lurt i å respektere lekens kraft, og gi de yngste skolebarna tid og rom til å utfolde seg fritt. Det er ikke det at jeg mener lekser bør bannlyses eller droppes helt, men jeg er med på tanken om at lek kommer før lekser i de første skoleårene og at det vil ha bedre effekt på læringen å la barnet få litt fritid etter skolen, enn å tvinge "en liten kropp som vil leke", som statsministeren beskriver det, til å sitte med lekser.

Viktigheten av lek

Det finnes enorme mengder forskning som støtter viktigheten av lekbasert læring, (jeg har ikke listet alle her fordi det er altfor mange, men jeg kan nevne boken Play and child development av Frost, Wortham og Reifel. (Send meg gjerne mail hvis du trenger flere kilder) Likevel har vi et skolesystem som har tradisjonell undervisning (sitte ved skrivepulten) som basis. Bevegelse og rollelek spiler helt klart en vital rolle i barns læring, så kanskje burde barna ikke sitte fullt så mye på rompa? Egentlig tror jeg at til og med voksne kan lære veldig mye igjennom å gjøre istedenfor å bare høre/skrive/lese. Selv slet jeg forferdelig med å lære kjemi på videregående, men jeg husker ET eneste tema fra læreboken, og jeg kan det enda, fordi at vi fikk dramatisere de kjemiske reaksjonene og spille dem ut på gulvet i klasserommet.

Ser vi på det i et evolusjonært perspektiv, så har menneskebarn lært seg alt de trenger å vite ved å observere, for så å etterligne, eksperimentere og lære via lek. De fleste av oss kan være enige om at vi har sett barna våre «øve» på noe de har lært/sett via lek, men det finnes også forskere og pedagoger som mener at lek faktisk skaper ny lærdom, ikke bare øvelse av lærte ferdigheter. Et av mine favorittsitater om barns lek er dette:

"Play not so much reflects thought, as it creates thought" (Vandenberg, 1986)

Fritt oversatt: Lek speiler tanker, men skaper i hovedsak nye tanker.

Setter jeg dette i sammenheng med Dag Nomes kommentar, syns jeg poenget hans blir tydelig. Kan det være at barna har godt av lek for å kunne speile det de har lært, og lage nye tanker og ny lærdom før de er tilbake på stolen foran skrivepulten med leksene? Eller har kanskje lekser i de første skoleårene ikke så mye for seg? 


Hva tenker du om lekser i de første skoleårene? Bør de prioriteres høyere? Hva synes du Nomes kritikk av Ernas tale?

Du som har skolebarn: Kommer lek eller lekser først for deg og dine barn?


49 kommentarer

Et spennende tema. Jeg tror lekser kan være andre ting enn å gjennomføre regneoppgaver eller øve på å tegne bokstaver i en bok. Allikevel tror jeg ikke det er så viktig det første året. Det er viktig å skape en læringsglede hos barna, det er denne de trenger å ta med seg videre i livet.

Vi er alle forskjellige, også barn. Noen liker å dramatisere, andre liker å sitte stille å pusle puslespill. Dessverre klarer ikke skolen å ta høyde for alles behov. Men det er kanskje en annen debatt.

Jeg tror ikke man kommer veldig langt ved å si at alle lekser må være gjort før man kan leke. Da jeg gikk i første klasse for ca 10 år siden så gikk jeg alltid på SFO etter skolen og gjorde lekser når jeg kom hjem, så jeg hadde et nokså langt avbrekk. Jeg synes det var en veldig god ordning, selv om den kanskje ikke funker for alle (jeg har alltid vært flink til å lære ved tavleundervisning). Allikevel er det bevist at lekser ikke har noen særlig effekt på barna frem til ca 12års alderen (litt usikker på nøyaktig alder). Jeg tror at frem til 5.-6. klasse burde lekser hovedsakelig brukes til å repetere saker som allerede er gjennomgått i klasserommet, og ikke ta mer en ca 1-1,5 times i uken.

Kanskje Steinerskolen er noe for dine barn?

Som lærer har jeg selvfølgelig haugevis med meninger om dette, men orker ikke skrive om det. Hehe.. Men jeg er helt enig i nettopp det at vi lærere må ha mye fokus på induktiv fremfor deduktiv undervisning. Det jeg egentlig skulle kommentere var at grunnen til at mye av undervisningen dessverre er fra lærerboken er 1. Man rekker å komme igjennom mer, flere temaer etc. Å la barna leke seg gjennom krever at de får mye mer tid. Bare se på prosjektarbeid. Så kan man jo selvfølgelig måle hva slags kunnskap som sitter igjen 5 år senere. En av de viktigste grunnene er også at vi som lærere blir målt ut fra hvordan elevene gjør det på leseprøver, Pisa etc.. Gjør læreren det dårlig blir man kalt inn på teppet til rektor. Og ved å velge egne veier som lærer passer man ikke inn i disse standardiserte prøvene. Veldig synd, men i bunn og grunn har vi jo fått et mandat fra staten vi skal forvalte og vi må rette oss inn etter det. Lærere i dagens samfunn blir mer og mer roboter og får dessverre mindre frie tøyler. Man kan jo håpe at regjeringen ville være med på å utvikle det kreative mennesket, og la barn lære gjennom lek. Forløpig går det motsatt vei, og det er teori teori teori, gode resultater, økning av kunnskap som er alla omega.

Så enig med deg!! Gjennom lek og etterligning lærer barna så mye mer enn av lekser- i så ung alder! Da jeg var liten begynte vi ett år senere å skolen, og vi har jo allikevel klart oss fint og kan både lese og skrive;) la ungene få lov å være barn mens de er det! Hos oss blir det Steinerskole på ungene når den tid kommer:)

Mvh Silje

Nå har jeg ikke hørt hverken Ernas tale eller lest kritikken, men jeg har jo selvfølgelig noen tanker bare utifra det du har skrevet.

Jeg har (litt satt på spissen) null tro på dagens skolesystem. Jeg tror det skaper flere tapere enn vinnere, enten du er god eller dårlig på forhånd. Du skal passe inn i en a4 mal og det gjør de færreste. Og det eneste som virker å bety noe for de med litt makt om dagen er disse internationale testene.

(Har forresten ei venninne som har hatt praksis som lærer på skole i USA, og der hadde de en time hver morgen hvor de blant annet pugget til disse PISA testene.. Kanskje ikke så rart Norge kommer dårlig ut da?)

Jeg tror som deg, at det å erfare ting er mye mer lærerikt enn å sitte ned ved en pult å høre på en lærer prate eller skrive på en tavle.

Jeg jobber i Montessoribarnehage, og der er det læring via erfaring (for barna oppelves det som lek). Alt vi gjør er læring på et vis. Syns det var helt fantastisk å se to-åringen som satt og helte vann fra en mugge over i to glass, også tilbake i mugga ved hjelp av en trakt i dag. Han satt sånn lenge og var dypt konsentrert. Måtte hente seg både klut og mopp etter hvert fordi det ble ganske vått. Så mye læring av noe så enkelt, og som han koste seg!

Hos oss kan mange av barna lese og skrive allerede i barnehagen. Mange, men ikke alle, fordi barna lærer i sitt eget tempo. Det er ikke vi voksne som bestemmer hva de skal lære seg. Og det meste lærer de helt på egenhånd, uten voksnes innblanding.

Jeg husker veldig godt da jeg for noen år siden hadde praksis i en førsteklasse. En av guttene der hadde blyant-ferdigheter (eller hva man skal kalle det) som en 2-3 åring. Kunne ikke holde blyanten skikkelig, og det å skrive var for ham kjempevanskelig. Selv om han kunne bokstavene så brukte han enormt med energi og konsentrasjon på å klare å konstruere en bokstav med blyanten. Selv å tegne som ofte var alternativet var vanskelig og noe han ikke trivdes med. Det lyste av han at han var misfornøyd med det han laget (og det er en følelse jeg kjenner meg godt igjen i fra skolen, og det er ikke en god følelse).

I en Montessoribarnehage/skole ville denne gutten ha øvd opp motorikken i hånda og ikke minst blyantgrepet - uten å måtte ta i en blyant. Og når motorikken er god nok, så ville fårhåpenligvis blyanten bli interessant igjen.

Samtidig ville man parallelt jobbet med alfabetet, skriving og lesing ved siden av. Uten at han selv trengte å skrive med en blyant. Blant annet har vi noe som heter "det bevegelige alfabet" som er et sett med bokstaver (mange av hver) som man kan bruke til å sette sammen ord. På den måten kan man skrive selv om man ikke klarer å konstruere bokstaver med blyanten enda. Genialt!

Jeg tror virkelig skolen hadde blitt bedre om man hadde gått bort fra den tradisjonelle måten å tenke på, og heller turt å være alternative og tenkt på hva som kan hjelpe hvert enkelt barn. Gjerne ved å være mer fysisk aktive. Samtidig så tror jeg at det å få oppleve mestringsfølelse er utrolig viktig for all læring!

Katrin Homann-Danielsen

Katrin Homann-Danielsen

Anbefaler denne artikkelen :-)

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread287282/#post_287282

Jeg syns det er for mye fokus på at de små seksåringene skal sitte i ro en hel skoledag. Og jeg er helt for å bruke mer lek, skuespill, stasjonsarbeid og bevegelse for å lære. Kanskje en god grunn til det er for at det er slik jeg lærer best. Noe av leksene kan man se bort ifra, men ikke alt. Rett og slett- lq barna få leke og ha det gøy mens de enda kan og har lyst(alt med måte, selvfølgelig).

fullstendig off topic: men jeg laget lavkarbopizzaen din idag igjen... MAGISK. Frelst. (selvom jeg glemte bakepulver, lol)

Kirsti:
Ja det er akkurat dette med læringsgleden som jeg frykter litt for når det kommer til lekser og tradisjonell undervisning for de aller minste. Drømmescenarioet er jo tilpasset undervisning for hver elev, men slik systemet er bygd opp så går det ikke an. Det måtte i såfall en aldri så liten revolusjon til... viktig tema dette, og jeg kjenner jeg kommer til å være hun irriterende mammaen som stiller spørsmål ved alt når barna begynner på skolen. :P

Tonje:
Har vært innom tanken, men må nok undersøke det mye mer før jeg kan tenke seriøst på det :)

Mia:
Ja dette med pensum har du nok (veldig) mye mer greie på enn meg:) Jeg har veldig forståelse for det at lærerne har utrolig mye å ta hensyn til, og at med dagens system så er det umulig å få til hundre prosent induktiv undervisning. Men en ting som jeg la merke til da jeg selv gikk på skolen, var at det bare var noen ytterst få læreres som tok hensyn til dette med f.eks "den kulturelle skolesekken". Det skjedde et par ganger at vi fikk noen innslag av dette i undervisningen, men det var kun i noen ytterst få fag, kanskje 5-6ganger igjennom hele min skolegang i Norge. Ellers var så og si alt kun tavleundervisning, lesing eller skriving. Prosjekter var sjeldne og langt i mellom, desverre. Tror du det kan forbedres noe der mtp dagens system?
Og hva tenker du som lærer egentlig om pisa ? Jeg har alltid vært litt småskeptisk til den.

Silje:
Spennende med steinerskole. Har lyst til å informere meg ordentlig om det og se om det er noe som passer for våre barn.

Nina:
Så gøy å høre Nina!

Jeg elsket teoretiske fag, og hatet de praktiske da jeg var liten, men allikevel ikke undervisning. Det er jo helt umulig å gjøre det interessant for tjue elever, med helt ulike utgangspunkt, på en gang. Uansett, jeg mener jeg har lest at barn er ti år før de faktisk lærer mer av noe som helst annet enn lek. Altså kan de godt hjelpe til med oppvasken om det er sånn at familien *trenger* den hjelpen, men om vi tenker at de skal lære noe av det er det bedre å la dem styre seg selv inn i leken (hører nå at det sannsynligvis er Jesper Juul som har skrevet det ;))

Er veldig spent på hvordan skolehverdagen har forandret seg fra min tid når min begynner om bare halvannet år.

Vell, har ikke så mye annet å komme med en mine egne erfaringer fra 1.klasse for 15 år siden. Husker svært lite selv, men har blitt fortalt at jeg var skuffet fordi skole var så likt barnehage. Jeg hadde gledet meg til SKOLE, ikke barnehage :P

Men så blir det jo mer skole etterhvert og jeg var ikke alltid den flinkeste til å gjøre lekser osv og mine foreldre måtte mase MYE(!!!) (stakkars mamma og pappa....). Dette pågikk helt til ungdomsskolen hvor jeg plutselig ble "bitt av basillen" og ble et "skolelys".

Poenger med det hele er at for meg var det ingen stor overgang, men dette hadde kanskje noe med lærerne å gjøre? Ikke vet jeg!

Poeng nr to for alle som sliter med unger som de må mase på: Det er håp! :)

Mens du leser deg opp, Montessori!

Det er den eneste skolen jeg noen gang ville hatt ungene mine på, der er det ikke lekser. :)

Også er de svært gode på dette med individuell tilpasset læring, de ser ikke bare de svake, men også de sterke. Og de er veldig opptatt av barnets interesser og hva de ønsker å fordype seg i, snakk om læreglede. :D

Jeg er SÅ i mot lekser. Hadde jeg hatt en unge i osloskolen av en eller annen mystisk grunn hadde jeg faktisk nektet lekser uansett. Fritid og leking er så veldig viktig. Vi har jo fri når vi kommer hjem fra jobben, men de små barna våre skal tvinges til å sitte med lekser? Ugh. Snakk om highway til skoleleihet.

Når andre skoler klarer pensum innenfor skoletiden burde kommunale også klare det.

Jeg er et såkalt "Steinerbarn", og jeg ville ALDRI sende mine barn på en Steinerskole!!

Hvis noen tror det er snakk om "fri utfoldelse" og "respekt for individet" i Steinerfilosofien så tar de veldig feil.

Køyer nå, men svarer gjerne på motargumenter senere.

http://humanist.no/et_steinerbarns_bekjennelser.html

Dette har ikke jeg skrevet, og det er heller ikke alt hun sier jeg er enig i, men mye av det hun skriver er veldig sant-også for meg.

Vil understreke, selv om det egentlig ikke spiller noen rolle,men jeg er altså ikke en misslykket kunstnerspire som vil legge skylda på foreldre og kjipt skolevesen ;). Personlig er jeg oppvokst i en såkalt kunstner/akadamisk familie,er vel hva man i dag kaller en "kreativ", og er så heldig at jeg kan brødfø både meg og familien min, og leve godt med det jeg tjener på å gjøre det jeg er glad i, og faktisk er ganske god på, ;).

..En liten tanke fra meg er at- nei, du husker nok ikke så mye fra tavleundervisningen, men du lærte tross alt å lese og skrive igjennom den..

(Samt selvfølgelig å gjøre oppgaver knyttet til undervisningen..)

Men hvorvidt lekser er fornuftig bruk av tid i en ellers travel hverdag for både barn og foreldre kan gjerne diskuteres! Fordelen er jo at den gir foreldrene en sjangs til å involvere seg i barnas skolearbeid :-)

Isa:
Wow, det med pisa-puggingen var litt sprøtt! Lurer på hva norske foreldre hadde sagt hvis vi begynte med dette her til lands..
Ja jeg er veldig enig med deg i at dagens skolesystem er mangelfult. Jeg syns det er absurd at vi fortsatt underviser på samme måte som for tusen år siden.
Jeg liker det jeg hører om Montessori altså :)

mamma til T:
Helt enig. Jeg tror på læring igjennom det å oppleve noe. Da jeg var i praksis under musikk-dans-dramalærer-utdanningen, fikk vi i oppgave å lære barna om de greske gudene igjennom drama. Jeg skal love deg de kunne sine guder da uka var over, OG vi fikk laget et lite teaterstykke som ble vist for hele skolen! Herlig opplevelse:)

Ingrid:
Jeg lurer på om det hadde vært mulig å gjøre det interessant for alle ved å la elevene finne sin egen måte å lære det på... Som i prosjektarbeid, bare litt mer guidet så ikke det sporer helt av hos de minste. Det krever helt klart mer arbeid for læreren, og egentlig ville vi trengt flere lærere for å få noe slikt til, men da tror jeg vi kunne fått mye flere elever med på lasset og fått dem engasjert. Noen ville kanskje bare lest læreboken og fortalt hva de lærte, mens andre ville ha malt et bilde om temaet og fortalt om det osv.
og ang oppvasken: her i huset har jentene blitt veldig interessert i å støvsuge og vaske opp, helt på eget initiativ. Vi har latt de ha tilgang på vasken via en krakk på kjøkkenet, og støvsugeren står ofte fremme i stua. Så skjer det stadig vekk at de bare begynner på egenhånd og jeg må virkelig smile av det, for de koser seg sånn! Ikke det at det blir helt rent når de "gjør rent" selv, men de får jo en skikkelig mestringsfølelse, pluss arbeidsglede, og ferdighetene kommer jo før eller siden, så jeg lar dem holde på og håper på det beste ;P

Masse lykke til med skolestart!

Line:
Åh jeg følte det var så veldig ulikt barnehage! Men det er nok forskjell på undervisningen på de ulike skolene:)
Åh som jeg håper mine barn blir bitt av den samme basillen og koser seg med skolearbeid ;) Ikke det at jeg kan dømme dem hvis de misliker lekser, for det gjorde jeg selv :P

C.:
Ja jeg har det på planen å lese meg opp om alle disse alternativene. Kanskje vi ender opp med å sende dem på en annerledes skole, og kanskje ikke. Men det er viktig å informere seg i alle fall! :)
Jeg følte ikke lekser hadde så mye for seg for meg personlig før jeg gikk på ungdomsskolen/videregående. Og de eneste leksene jeg syns var ok å gjøre var prosjektarbeid hvor jeg kunne bestemme selv hva og hvordan jeg skulle jobbe med det. Da la jeg inn en ordentlig innsats også! :)
Og ja, det er sant det du sier om lekser. Hvorfor skal barna ikke få fri etter skoletid, mens vi voksne får det? Folk snakker jo hele tiden om at det ikke er bra å "ta med seg jobben hjem" fordi at det er for stressende... så ja, du har et godt poeng der!

Ina:
Jeg var godt på vei med lesing og skriving før jeg begynte på skolen :) Men jo, jeg lærte helt sikkert en del på skolen også! Ja jeg ser den at foreldrene blir involvert i skolearbeidet igjennom lekser, men ikke alltid på en positiv måte. Det var ikke ofte mine foreldre visste hvordan de skulle hjelpe meg med oppgavene da jeg ble litt eldre, og andre ganger ville de lære meg å løse dem på helt andre måter enn det opplegget vi lærte på skolen fordi at de selv hadde lært det på en annen måte, og det førte til frustrasjon.
Jeg tror man kunne involvert foreldrene på andre måter. For eksempel at barna kunne gjort prosjektarbeid og så fremført det hjemme foran foreldrene (for de yngste evt bare vist frem og snakket om) for eksempel. Eller at leksene rett og slett bare var det å fortelle foreldrene hva de har jobbet med på skolen og snakke om temaene i steden for å sitte med en liste med oppgaver. :) Men dette er bare tanker jeg tar fra løse lufta, og jeg har ingen løsning på leksespørsmålet. Det er et komplisert tema pga blant annet pensumet som de må igjennom osv.

Hei Jona. Setter som alltid stor pris på dine refleksjoner. Jeg har en del større barn, så har en god del erfaringer med skolen, i Oslo, der det er høyt fokus på prestasjoner og testing. Etter min erfaring er det lurt og forsøke og ha et åpent sinn frem til man er i gang. Skolen har endret seg noe voldsomt siden jeg i alle fall var elev.

Jeg hadde mye av din skepsis før skolestart for eldstejenta, men må bare, til min glede, registrere at hun både stortrives og lærer masse! Tror nok det er veldig individuelt og vil variere med både lærer og elev. Men noen tanker: overgangen fra barnehage til skole er ikke voldsom. Det er mye lek, utetid og frihet for førsteklassingene. I alle fall la vår lærer vekt på det. Så hun at det klødde i små kropper, avbrøt de økten og løp ut for å leke i stedet. Hadde de en god økt der alle jobbet konsentrert, lot hun dem holde på litt lenger.

De hadde en fast utedag i uken i både første og andre klasse, med utetid hele dagen. På SFO er det også mest frilek, i alle fall for dem som vil. I tillegg er det gym, enten inne eller ute. Man kan velge mellom aktiviteter eller frilek etter eget hjerte.

Jeg synes i alle fall det er mye frihet fortsatt,s elv om det selvsagt blir noe mindre ettersom man kommer oppover i klassene.

Når der gjelder lekser, opplevde vi at motivasjonen for å gjøre lekser som de store, var helt på topp gjennom hele førsteklasse. Lekser er stor stas og gøy, og spesielt i starten. Det er den fortsatt, stort sett, i fjerde. I første klasse er leksene unnagjort på ti minutter kvarter, og med lek som frister i andre enden bør ikke det være et problem. I tillegg tenker jeg at man om man fra første klasse introduserer valgfrihet om man vil gjøre lekser før eller etter lek, vil gjøre seg selv en bjørnetjeneste på sikt. Dumt og øve inn et mønster der lekser ses som kjedelig plikt. Tenk noen år fremover, med flere barn, og en mulig tett tidsplan. Da er det lurt at alle gjør lekser før andre aktiviteter, og samtidig.

Om man burde ha lekser overhode, eller gjøre ferdig arbeidsdagen på skolen, den diskusjonen lar jeg ligge.

Lek er viktig absolutt, og kanskje er ikke lekser så viktig de første årene. Likevel vil jeg fortelle om min skolestart-erfaring som var ganske ulik din. Etter å ha gått i barnehage i mange år gledet jeg meg sånn til å begynne på skolen for å lære nye ting. Jeg kunne allerede lese og regne litt. Sjokket var stort når vi hele det første året fargela figurer og tegnet "ring rundt det minste treet". Hele barneskolen tror jeg kristendomsundervisningen bestod av å tegne ulike scener fra Jesu liv. Jeg som trodde vi skulle lese, regne og skrive, det kunne jeg se langt etter. Jeg kjedet meg vanvittig de fire første skoleårene noe som drepte det meste jeg hadde av motivasjon. Blir neste trist av å tenke på alt jeg kunne lært de årene, men som heller ble brukt til å gjøre leksene for resten av uken fordi jeg var ferdig med resten for lenge siden. Deretter leste jeg i bøker jeg hadde tatt med meg hjemmefra. Så barn er forskjellig og jeg synes vi må ha et skolesystem som også legger til rette for at teoretisk flinke barn skal på utvikle sine evner. Det er viktig for landet vårt også hvis vi skal hevde oss i fremtiden. Med det sagt betyr ikke det at vi ikke skal tilpasse for andre mennesketyper også.

Ser at jeg skrev meg litt bort fra tema lekser i går:P

Sånn konkret i forhold til lekser, så tror jeg lekser i dag skaper mye stress og negativitet i mange hjem. Man har det travelt nok som det er, med to foreldre i full jobb (for sånn er det jo i dag), og da er det ikke så lett å finne tid til lekser, og i alle fall ikke til å være pedagogiske voksne når både barn og voksne er slitne. Så sånnsett tror jeg lekser er enda mer "ut" i dag enn det var for 20 år siden da vi hadde kortere skoledager (husker jeg ofte gikk hjem klokka 12!) og mor var hjemme og kunne hjelpe til med leksene uten for mye stress og mas.

Jeg tror også mange foreldre i dag sliter med å hjelpe barna med leksene, fordi det er for avansert for foreldrene. Og dermed blir det store skiller på de som faktisk kan få hjelp hjemme og de som ikke kan det. (Noe som vel er gjort litt undersøkelser på også, mener jeg å ha lest i media?)

Også har du sånne som min kusine, som har foreldre som gjør leksne for en.. Leksene blir jo gjort, og læreren fornøyd, men lærte ungen noe?

Om det kan forbedres? Så absolutt. Jeg tror det kan forbedres mye mye mer, men tror dessverre at man da må få tilbake friheten som lærer. Jeg mener at kreativitet og lek er en så viktig vei til læring at jeg forsøker å plante det inn i undervisningen. likevel er det så mange faktorer som hindrer for meg, og det at elevene skal testes opp i mente på teoretiske emner er et av de største problemene. Så da skjønner du kanskje hva jeg mener om Pisa undersøkelsene. Hehe.. Regjeringen snakker om at lærere skal ha mer og mer utdannelse, men jeg mener at det er ikke kun kan være fagkunnskapen som skal være under lupen. Jeg skjønner at de vil at Norge skal hevde seg på pisaundersøkelsene, men det går på bekostning av veldig mye annet!

Jeg er helt enig med deg. Leksene burde, på en eller annen måte, være mer praktisk rettet. Det er mye teori i dag, og det passer jo ikke for alle. Dessuten trenger man å "fordøye" kunnskap, og da kan det være bra å snakke om det man har lært, slik du nevner i kommentaren over. Jeg tror det er vel så viktig å få barna til å reflektere over hvorfor ting er som de er, i stedet for å bare lære det teoretisk. Jeg er til og med for lengre skoledager (med fag som åpner for læring gjennom lek) i stedet for lekser!

Jeg liker forresten bloggen din veldig godt!

Jeg gikk på steinerskolen, og husker at min første hjemmelekse var å tegne en strek. Slik var mange av leksene vi fikk det første året, å tegne forskjellige former (frihånd selvfølgelig). Det synes jeg sier mye om steinerskolen, der det i barneskolen blir lagt fokus på tegning, maling, eventyr, fri lek, håndarbeid. Altså kreativitet, og praktiske oppgaver. Selvfølgelig lærte vi å skrive og regne også, men det var ikke der fokuset lå. Sier ikke at det passer for alle barn, men både min bror og jeg trivdes veldig godt, og skal prøve å se om det er noe for min sønn også :)

Nome er også steinerpedagog med lang fartstid fra Steinerskolen i Kristiansand. Kjempegod kronikk!

Hei! Interessant. Her i England er det en pågående diskusjon om det er bra for barna å begynne på skolen ved fire års alder, og om lærerstyrt opplegg har erstattet lek og praktisk kunnskap.

Det interessante er at de ser på Skandinavia som motstykket; land der vi generelt er flinke til å vektlegge fri lek og kreativitet hos de yngste.

Jeg håper ikke Erna og co har en plan om å trekke oss i britisk retning, for jeg er av dem som ikke har tro på at teoretisk kunnskap og lekser er det viktigste for en fire (eller seksåring). Det kommer tidsnok!

Jeg skrev om dette for en stund siden: http://toplusstre.com/2013/10/08/hva-er-det-viktig-at-barna-laerer-for-skolestart/

Fin dag til deg! :-)

Som en med master i pedagogikk, med fokus på barn,barnehage og barndom må jeg virkelig si at dette med å følge alternative veier som montessori og steinerskolen virkelig ikke er noe man burde ta lett på.. Det gjemmer seg mye grumsete tanker bak og i ideologiene, bare for å ta ett fra sitat fra M, Montessori; "En tror at barnet er mest lykkelig når det leker, men sannheten er at barnet er lykkeligst når det arbeider". (1989, The formation of man)

Det er selvfølgelig mye som kan sies om både Erna og den norske skole i dag, men etter min erfaring er det ikke så mye bedre tilstander i såkalte "alternative retninger". Disse retningene er, som feks. Montessori, også en del av de utviklingspedagogiske retningene som muligens må sies å være det motsatte av det du leter etter?

Jeg har veldig sansen for Reggio Emilias lyttende pedagogikk, der læringen gjøres i prosjektform ut i fra barnas interesser. For eksempel det at ikke alle tregner å gjøre det samme i arbeidet med de ulike temaene, ikke all trenger å tegne, noen kan holde på med leire/spikke osv. Fryktelig forkortet forklaring og eksempel, men jeg ville anbefalt blant annet boken "I dialog med Reggio Emilia". Her er det viktig å huske på at Reggio Emilia er en filosofi, og ikke en metode som det er ment å kopiere "rett av" i andre land. Dette skriver de blant annet selv om i boken nevnt ovenfor.

Jeg burde jo ha skrevet: hilsen Steinerskole-lærer Silje :) Ta kontakt om du lurer på noe, hvis ikke tenker jeg du finner din nærmeste Steinerskole på nett!

Anne:
Ja jeg prøvde å trå veldig forsiktig her, siden jeg ikke har skolebarn selv enda. Men jeg har jo erfart litt av dagens skole igjennom mine småsøsken (et av dem er fortsatt på barneskolen) og jeg føler ikke det ser ut til å ha skjedd så veldig stor utvikling de siste 15 årene.

Den skolehverdagen du beskriver hos dine skolestartere hørtes veldig bra ut da! Utedager og uteundervisning er jo fantastisk! Det skulle alle skoler hatt syns jeg.

Jeg vet ikke om lek etter skoletid, for så å ta leksene sammen med mamma/pappa etter middagen er så mye verre enn å ta dem med en gang? Men jeg vet jo ikke enda hvordan det er med egne barn da, så skal ikke si for mye om det :) Men uansett, slik jeg oppfattet Ernas tale, så var det ikke det nøyaktige tidspunktet for leksene som var hovedpoenget, men at lekser er viktig for å få opp skoleresultatene. Jeg er ikke sikker på om det er veien å gå. Vi sender jo barna på skolen fordi at der finnes det utdannede lærere. Hva med å se litt på selve undervisningen som blir gjort på skolene, tenker jeg. :)

Ida:
Jeg opplevde det litt på samme måte i språkfagene i alle fall. Der kjedet jeg vettet av meg, siden jeg også var ganske tidlig ute med lesing og skriving. Der er vi tilbake på undervisningskvalitet, og det faktum at undervisningen ikke er tilpasset hver enkelt elev. Det høres ut som du er en av de som rett og slett var langt foran gjennomsnittet på din alder, og da skjønner jeg veldig godt at du kjedet deg. Jeg kjenner flere som har fortalt lignende historier fra skolegangen, desverre. Jeg syns vi er ganske flinke til å plukke opp dem som sliter i de ulike fagene, men langt i fra gode nok til å se de elevene som trenger ekstra utfordringer!

Isa:
Ja det er akkurat det. Ikke alle foreldre har like lett for å sette seg inn i leksene til barna. Da blir det jo ekstra vanskelig hvis deres barn virkelig trenger hjelp for å få det til.

Mia:
Helt enig med deg. Det er viktig å ha fagkunnskapene på plass, men gir man bånn gass på kun det teoretiske, så vil det sette en stor demper på kreativiteten og motivasjonen til eleven. Det er i alle fall slik jeg har opplevd det.

Åse Marie:
Godt sagt! En eller annen gang må jo elevene få tid til å fordøye det de har lært. Leksene må ikke nødvendigvis droppes helt, men det hadde vært veldig spennende med mer praktiske hjemmelekser! Takk Åse Marie :)

Guro:
Så artig å høre fra flere steinerskolebarn :) Jeg har ikke satt meg nok inn i det for å vite om det er noe som jeg ville vurdert for mine barn, men jeg har lyst til å lære mer om alternative skoler :)

S:
oj, sier du det! Takk for den infoen. :)

To Pluss Tre:
Ja jeg har fulgt litt med på skolediskusjonen i England og syns det er ganske vilt at de vil starte såpass tidlig! Det syns jeg nesten blir på grensa til at det strider imot barns rettigheter...men det blir aaalt for langt å legge ut om her ;P

Ja jeg håper også at den blåblå regjeringen ikke tar helt av i jakten på Pisa-toppen...

Lena:
Jeg har ikke satt meg nok inn i steiner-teoriene til å kunne si noe særlig om akkurat det.
Men Reggio Emilia derimot, DET har jeg gjort min research på, og derfor har vi nå barna i en barnehage inspirert av denne filosofien. Vi er strålende fornøyde! :)

Førsteklassinger har ikke veldig mye sitteskole. Her jeg bor har de en uteskoledag i uken i tillegg har de gym. Da er det ikke veldig mange timer igjen.

De ungene som bruker sfo har fri etter skolen til lek. Noen av dem er på lekse"hjelp", mens andre bare leker. For den som ikke blir sliten av det, tenker jeg det er helt naturlig å gjøre leksene med én gang de kommer hjem.

En må nesten se det an på hver enkelt unge. Noen trenger litt avslapning og litt mat før lekser, mens for andre blir det bare kaos dersom en gjør det på den måten.

Synes ellers at det er viktig at foreldre er positive til skolen og lekser og ikke lar det slippe ut dersom de selv har negativt forhold til skolen. JHoldninger overføres lett, selv om de ikke uttrykkes i ord.

Lena, vi har barna i Reggio Emilia bhg. før Montessori skolen. Og vi elsker begge deler. Det er mulig det kommer ann på hvilken skole det er snakk om, men vår er ikke slik det høres ut i din post. (Og jeg har også utdanningen her. :)

Jeg kommenterte på dette innlegget nokså langt oppe, men har gått rundt å tenkt på det i noen dager, og forandret litt mening pga det du skrev i innlegget. Jeg tror at det fremdeles er nødvendig med tavleundervisning til en hvis grad, for å forstå basiskunnskapene i et emne. Noen ting læres bare best ved å få dem forklart, fordi de er kanskje ikke vanskelige å forstå, men noen må fortelle deg det på et tidspunkt (protoner er i kjernen til atomet f.eks). Men når det så kommer til å mer forstå konspetene bak teorien og forstå hvordan alt henger sammen er jeg helt enig med deg at rollespill, gruppeprosjekter of presentasjoner er en veldig god undervisningsmetode for de aller fleste (ingen regel uten unntak eller noe i den duren :) ) og gratulerer med bok!!!

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere