hits

Desperate tider...

19.01.2014 - 21:48 28 kommentarer

Det knyter seg i magen når jeg hører klynkene fra soverommet.  Jeg har ikke rukket å sette meg ned engang. Jeg som endelig skulle få gjort noe nå som de sov. Begynne på den store bunken med kvalmende kjedelig papirer for eksempel. Eller kanskje skrive. Det er altfor lenge siden jeg har skrevet.  

Jeg nøler et øyeblikk. Står der stille som en isskulptur i døra på kontoret og håper og ber om at det skal forbli stille der inne. Jeg får ikke ønsket mitt oppfylt. 

På vei til soverommet fyrer jeg av noen gloser. Hvorfor må det alltid være slik at arbeidsmotivasjonen min er på topp akkurat når de er syke?  Er det en form for selvsabotering? Eller er det bare det at gresset er grønnere på den andre siden?  Når de er friske og sover på kvelden, må jeg tvinge meg til å parkere baken på skrivebordstolen. Men når de er syke og våkner hvert tiende minutt hele kvelden og natten,  DA flommer det over med arbeidslyst og ideene blinker i neonskrift på netthinnen. Åh så kreative vi blir når barna har feber og kaster opp! Jeg kunne skrevet en hel bok så inspirert jeg er. 

Det er forbannet irriterende. 

Jeg smetter inn på soverommet og holder barnet mitt tett inntil meg. Jeg skjemmes. Hva er det med meg?  Det er ikke akkurat uvanlig at barn blir syke. De har, såvidt jeg vet, ikke planlagt det heller. Og selv om det føles slik etter tre dager med ca. null minutter for meg selv,  så er ikke dette et kalkulert plott mot min effektivitet. Dette er bare livet.  Mitt liv som jeg bør være rimelig takknemlig for.  

Jeg legger meg ned ved siden av den lille, altfor varme kroppen og vet at her må jeg nok bli resten av kvelden. De papirene som dekker det hvite skrivebordet i rommet ved siden av får jeg ikke gjort noe med nå. Jeg fyrer av noen gloser til inni hodet mitt.  Tenker at jeg ikke orker å ta igjen alt sammen når sykdommen endelig finner ut at vi har fått nok for nå. Jeg bestemmer meg for å gjennomføre i hvertfall en av tingene på den evigvarende lista. Om det så må gjennomføres med et barn på fanget på et bekmørkt soverom.  Jeg tar frem telefonen. 

Tomlene mine får kjørt seg. Det er en god grunn til at jeg vanligvis ikke gjør dette.  Det er fristende å drite i hele greia når armene begynner å verke av å holde skjermen i hodehøyde. Fristende å bare la det være og skylde på sykdom og lite tid.  Men jeg har jo tid. Og jeg har ikke tenkt å ligge her og irritere meg hele kvelden. 

 Jeg ler litt av meg selv. Dette er ikke helt normalt.  Men så har jeg aldri tilstrebet å være normal. Jeg får utløp for skrivekløen, så noe fornuftig kommer jo ut av dette. Det er ihvertfall det jeg sier til meg selv. 

Jeg fullfører. 

Like før krampen gjør høyrehånden min ubrukelig rekker jeg å trykke på knappen.  

"Publiser"


Mitt første blogginnlegg fra under dyna, mine damer og herrer. 

Ikke prøv på dette hjemme. 

Med mindre du er desperat.  Da er det bare å fyre løs. 

Desperate times call for desperate measures. 

 Ha en god natt,  med eller uten sykdom!  

 

28 kommentarer

Gisela

19.01.2014 kl.22:09

Ligger å leser dette innlegget på mobilen med en syk feberklump på puppen... Haha... Life <3

Mammatiltogutter

19.01.2014 kl.22:11

Ååhhh stakkars lille ! God bedring! her har lillebror fått feber ikveld, han sover i sengen sin. jeg titter ofte innom han. Håper våre barn er friske i morgen Jona !

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:12

Gisela:
Haha! Dagens teknologi ass! Herlig.
God bedring til lille!

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:13

Mammatiltogutter:
Uff da :/ Ja det håper jeg virkelig!

Sovebebibloggen

19.01.2014 kl.22:15

Herlig med en live update, selvom ståa ikke var helt på topp:)

Stort sett alle innleggene på bloggen min er skrevet på mobilen med sovebebi i bæresele på magen, så tommelen min er i toppform! :D

Riktig god bedring til avkommet, og god natt til dere alle:)

Aina

19.01.2014 kl.22:18

Åååh, kjenner meg såå godt igjen i den isskulptur-poseringa!!"går det,går det ikke..?"og akkurat idet du tror du kan sette deg ned,kommer det lyder er barnesenga...!! Livet ja,så rart at vi er så mange mødre og fedre som akkurat i kveld sitter ved senga og trøster eller stryker,eller bysser og ammer..det er mange tror jeg,som er i samme situasjon:) et fint fellesskap syns jeg,selv om vi ikke ser hverandre:)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno

19.01.2014 kl.22:19

God bedring i heimen ❤️

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:20

Sovebebibloggen:
Wow, imponerende! Jeg har skrevet sikkert halve bloggen med baby i bæresele men da på laptopen i stående. Mobilblogging er like krevende som jeg trodde, så det der har jeg respekt for
; p
Ps: nå forstod jeg plutselig veldig godt hvorfor bloggen din fikk akkurat det navnet. It all makes sense now ! ; p

JunePune

19.01.2014 kl.22:26

God bedring til småttisen :) Og sånn er det her og.. Den dagen det passer minst, ungene sover lettest og våkner oftest, den dagen kunne jeg rullet rundt på syrommet i timesvis! :)

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:30

Aina:
Hehe ja jeg føler meg litt som en jakthund som står der med det ene benet i lufta og venter på bevegelse :p
Frustrerende å bli avbrutt så ofte når man har mye å gjøre men dette er jobb nummer en og det går heldigvis over før eller siden.
Ja, det er leit å høre at det er mange som har sykdom i hus der ute, men samtidig fint å vite atan ikke er alene... er flere som også jobber "overtid" i kveld ;)

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:31

Fru Jacobsen @frujacobsenno:
Takk <3

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.22:32

JunePune:
Takk. Haha, godt å høre at det ikke bare er meg som har det på den måten ;)

Pia

19.01.2014 kl.22:53

Noen ganger kunne jeg ønske at det jeg formulerer inni hodet mitt automatisk hadde blitt nedskrevet på papir eller inne i bloggen. For man får jo ofte noen glimrende ideer når man absolutt ikke har tid til å skrive dem ned.

God bedring i heimen!

Jona -Mammalivet

19.01.2014 kl.23:12

Pia:
Skal ikke se bort ifra at morgendagens bloggere vil kunne gjøre det på den måten. Da jeg fikk min første mobiltefon var det helt utenkelig at man en dag ville kunne skrive blogginnlegg med en slik ;p

Livet i Casa Didriksen

20.01.2014 kl.08:04

Kjenner følelsen. Det passer aldri med syke barn. Og når det passer er de sprellende friske. Når man for eksempel er litt halvsyk selv og godt kunne tenkt seg en dag på sofaen inntil en liten kar med feber... tror du de får feber da? Neida, så da må man slepe seg på jobb.... God bedring til dine små, hilsen "akkurat frisk nok til å gå på jobb"-laila

Line

20.01.2014 kl.10:47

Det virker som det er den tiden på året, jeg har bannet og svertet (inni meg i alle fall) hele helga - oppkast og diaré og en liten gutt som bare vil ut og leke? :/ God bedring til de små!

Ine

20.01.2014 kl.11:54

God bedring til dine små!

Her er det tenner på gang, som gjør sitt til at kvelds- og natteroen blir så som så. Kjenner meg igjen i å være frustrert! Men som du skriver - viktig å minne seg selv på at dette er livet, og for disse små er det så uendelig viktig at vi er der og passer på - møter dem i deres frustrasjon over det som gjør vondt.

Jeg skrev forresten mang en kladd til blogginnlegg på mobilen min i sene nattetimer da lillen vår var nyfødt, men de forble kladder, hihi.

Jona -Mammalivet

20.01.2014 kl.13:42

Livet i Casa Didriksen:
Hehe, skjønner deg godt!

Jona -Mammalivet

20.01.2014 kl.13:43

Line:
Ja det er nok den tiden. Facebook er FULL av sykebarn-statuser merker jeg. Slitsomme tider. Merker jeg gleder meg ekstra mye til våren ;) Håper gutten din er frisk snart/har blitt frisk!

Jona -Mammalivet

20.01.2014 kl.13:46

Ine:
Tenner altså. Urettferdig at de skal ha så vondt!
Ja, det er nettopp det. Jeg må ta meg selv i ørene ganske ofte på sånne dager og minne meg selv på at dette er bare livet. Det er bare noe som skjer med fornuften når man ikke har sovet på tre døgn og bekymrer seg gal over syke små :/ Men vi er heldige som får være der for dem. Det finnes nok av dem som ikke har en liten pasient i hjemmet som ville gitt alt for å bytte med meg, og det setter ting som regel i perspektiv ...

Mrs. C.

20.01.2014 kl.14:15

Har en natterangler her i hus om dagen og, av ukjent grunn! Han bare våkner, og er våken en stund, og trenger mamma (og han har sovet gjennom natten i sikkert et år). I natt sovnet han til bølger, vind og regn fra en app på iTouchen, så det skal forsøkes igjen.

Men vi har dem jo her med oss, heldige sånn. <3

To Pluss Tre

20.01.2014 kl.20:25

Kjenner meg godt igjen! Typisk at man får lyst til å gjøre alt mulig akkurat når man IKKE kan det. Vi har også hatt noen runder med sykdom og lite søvn de siste ukene. Livet med småbarn! God bedring til dine! Klem

ny mamma

21.01.2014 kl.10:18

Den isskulpturposituren hørtes kjent ut :) Ikke greit når barna er syke nei. Hadde selv en febervarm liten tass i går som bare ville sove i mammas fang. Da jeg til slutt fikk listet ham over i senga, var jeg forberedt på en søvnløs natt. Men han sov..og sov...og sov...hele natta! Men fikk jeg sove av den grunn? Å nei da. Annenhver time våknet jeg med bekymret klump i magen og måtte snike meg inn og sjekke at det sto bra til med ham. Ikke så lett å legge fra seg, denne mammajobben...

God bedring til ungene dine!

TreTette

21.01.2014 kl.11:37

Hahaha, herlig innlegg. Det er så ekte og ærlig og akkuratsånnsomjeglikerdet. Kjenner meg sånn igjen i det der med å bli irritert fordi en aller helst skulle gjort noe annet. Men så passer det jo aldri å bli syk. Da må vi bli inne, alle sammen, gå på veggene og krangle om hvem som skal få lov til å sitte nærmest mulig halsgropen til mamma. Riktig god bedring til den lille, en får jo så vondt i seg, fordi de er syke og har vondt, og deretter fordi en selv faktisk får seg til å være så egoistisk at en blir irritert over at den stakkars, lille er syk. Må dessuten si meg helt enig med Pia. På kveldene, etter at lyset er slukket, datamaskinen er klappet igjen og jeg ligger under dyna med øynene hardt knepet sammen for å sove - da skriver jeg de mest fantastiske innlegg. Veldig sikker på at de ville slått an, for de føles skikkelig bra der jeg ligger og formulerer dem i påvente av at hjernen også skal slå over til hvilemodus.. :)

Drømmelykke

21.01.2014 kl.17:40

God bedring i heimen! :) Majoriteten av mine innlegg er skrevet med tommelen. Mobilen min er livet mitt. Der noteres det meste ned av ideer og tanker. Jeg har faktisk skrevet et helt kapittel på mobilen min på et ørlite bokprosjekt også! Men da var jeg bra sliten etterpå.. hehe

Jona -Mammalivet

21.01.2014 kl.22:59

Drømmelykke:
Jøssenavn. Jeg skjønner jeg må trene opp tomlene! hehe. Lykke til med bokprosjekt!

Vilde Sofie

23.01.2014 kl.19:46

Creds for mobilinnlegg! Jeg vet hvor slitsomt det er å bruke mobilen til alt (etter laaange ammestunder;). Håper de små blir friske snart. Det er ikke noe gøy når de er syke, hverken for store eller små. Vi hadde vår runde i forrige uke, men heldigvis er alle friske og raske nå :)

Men du, bare et lite spørsmål. Det er ikke riktig sted å skrive, og jeg vet at du ikke har fasiten til alt, men jeg har respekt for deg og det du skriver, pluss at du har erfaring med mange småtroll. Here it goes: Nattamming. Har du avvent dine med det, eller har det bare sluttet av seg selv etterhvert? Jeg spør også siden jeg vet at du har ammet lillesøster lenge.

Snuppa nærmer seg jo 10 måneder nå, og det er myyye uro om natta. Vi er oppe MINST 2-3 ganger i løpet av vår natt, og er inne hos henne som regel noen ganger i løpet av kvelden også. I de fleste av tilfellene er det bare pupppupppupp som gjelder. Jeg tenkte at dette kanskje bare er en fase (separasjonangst etc), men nå har det vart så lenge at jeg lurer på om det kommer til å gå over. Det er jo rimelig slitsomt for alle tre.

Jeg spurte mamma i stad om hun hadde nattavvent sine barn (det er fire av oss), men hun trodde dette bare er tull og ikke mulig. "Det slutter i hvert fall når hun slutter med pupp," sa hun til meg. Saken er at jeg hadde sett for meg å amme lenge. Lenger enn til 1 år, som mamma ammet sine. Så lenge snuppa vil, egentlig (innenfor rimelighetens grenser, såklart). Å maratonamme hver natt har jeg imidlertid ikke så veldig lyst til i enda et år. Hva tror du? Er det mulig og greit å nattavvenne, eller er det bare å innefinne seg med å vente på at det "går over"?

Jona -Mammalivet

24.01.2014 kl.15:10

Vilde Sofie:
Takk :) Nå er vi på vei til å bli friske tror jeg *bank i bordet*
Når det gjelder nattamming, så har jeg med de to yngste bare fulgt dem i den saken.
Og ja, det kan være innmari slitsomt. Men dog mindre slitsomt enn avvenning, føler jeg i forhold til mine erfaringer der.
Jeg tror ikke de har direkte vondt av å bli avvent fra nattpupp rundt 10mnd, men jeg tror det er viktig å gjøre det så "snilt" som mulig hvis det går. Kutte ned antallet nattamminger langsomt kanskje? La pappaen trøste, bære i bæresele, gi vann og kos den første gangen baby våkner, og så amme neste gang, for deretter å kutte ned mer. Bare et forslag, for det finnes jo, som du vet ingen fasit her. Believe me, jeg har lett etter den ;)
Så ja, jeg nattammer enda og Lillebror er 10 mnd. Men med forrige baby så gikk det seg til med litt rolig avvenning (pappaen tok de første par oppvåkningene om kvelden). Men det var nok ikke før hun var litt over året at det var helt slutt på nattamming. Vi samsov også til hun var sikkert 1,5år før hun flyttet til egen seng. Det kan ha hjulpet litt, siden hun fortsatt fikk mye nærhet om natten.

Lykke til! Håper du finner en vei som funker for dere alle <3

Skriv en ny kommentar