hits

Bare gutter kan det



«Når jeg blir stor skal jeg gå på prinsesseskole for å bli prinsesse.» Javel, tenkte jeg. Hun har i det minste fått med seg det at utdanning er lurt. Jeg var ikke så bekymret for den prinsessedelen. For små barn har jo (uansett kjønn) ikke akkurat drømmer om å bli revisor eller fysioterapeut. Hun må vel få ha litt fantasifylte barnedrømmer uten at jeg skal protestere, tenkte jeg. Men da jeg spurte henne hvorfor hun ville dette, og ikke for eksempel bli fotballspiller eller politi (fordi jeg vet hun er fascinert av begge yrkene), ble jeg en smule satt ut. «Fordi at jenter kan ikke bli det. Bare gutter kan det» svarte hun.

Den kom litt brått på.

Jeg forsøkte å forklare at alle kan i utgangspunktet bli det de vil, uansett kjønn, bare de jobber hardt for å bli gode til det. Det finnes damer som er politi, og det finnes menn som for eksempel jobber som ballettdansere. Det går an, heldigvis! 

Nei. Ikke noe napp.

Fortsatt mener barnehagebarnet altså at dette ikke kan stemme. Hun forteller meg (med en pekefinger i lufta) at verden er inndelt slik at jenter kan gjøre jenteting, og gutter kan gjøre gutteting. Hvem som har bestemt dette, er hun usikker på, men at det er sånn, er hun ikke i tvil om. Hun likte ikke at jeg plutselig snudde opp ned på denne kjønnsinndelte virkeligheten, og viste at dette var et tema hun ikke hadde lyst til å diskutere nå. Jeg bestemte meg for å avslutte samtalen og si at vi kunne prate om det en annen dag, når hun var klar for det. 

Men nå var jeg blitt litt bekymret.

Hvor begynner dette, og hvor alvorlig er det? Dette har jeg grublet på siden denne episoden. Er dette noe som kommer i hovedsak fra oss foreldre, fra samfunnet, eller er det noe medfødt? Kanskje begge deler? Har vi sviktet døtrene (og sønnene!) våre i likestillingskampen, eller har likestillingskampen gått så langt over streken at vi prøver å tvinge barn ut av de biologiske rollene de instinktivt tar på seg?



La oss snakke litt om det siste der. For hvis det er slik at mennesker helt fra fødselen er programmert til å tiltrekkes visse typer roller som tilhører deres kjønn, (jenter vil leke mamma og prinsesse, mens gutter vil leke superhelt og byggmester ) hvorfor er det da slik at vi likevel har så mange mennesker som igjennom historien har kjempet med nebb og klør fordi at de ønsker seg å ha en utradisjonell rolle i livet? Greit nok at det er visse biologiske forskjeller som ikke kan endres på, og jeg ser ingenting feil i at jenter leker mor og barn-leker. Men når det blir slik at de ikke tør å leke lekene som blir stemplet som guttete, så blir det feil for meg. Verden er jo full av kvinner og menn som vil gjøre noe annet enn bare gutteting og jenteting. Og de har jo hatt det ganske tøft med den kampen oppigjennom. Skal vi bare lene oss tilbake i vårt ganske så likestilte land og kalle dem som stiller spørsmål ved kjønnsroller hos små barn for hysteriske? Er det virkelig flisespikkeri å undre seg over slike ting?

Er det i så fall bortkastet energi at jeg prøver å være bevisst på det å la barna mine se filmer som viser likestilte gutter og jenter, eller at jeg nøler med å overøse jentene med prinsesseoutfits? Er det meg som irriterer meg for uviktige ting når bodyer med «tøffing», «superhelt» og «adm. dir» henger i gutteavdelingen mens jeg finner bodyer med «prinsesse», «hjerteknuser» og «next top model» i jenteavdelingen? Er det meg som er gjennomsyret av hysterisk feminist-tankegang når jeg blir litt fornærma over at folk stadig henger seg opp i at jeg kler sønnen min i både blått, OG rosa og rødt? 

Eller kan vi med trygghet si at det er helt ufarlig å la barna få det inn fra alle kanter allerede i barnehagealder at de er begrenset i sine klesvalg og fremtidsdrømmer på grunn av kjønn?

Jeg tror ikke at jenta som drømmer om å bli prinsesse når hun er tre år, nødvendigvis er fordømt til å aldri kunne bli karrieredame og sjef. Jeg tror heller ikke at gutten som løper rundt i barnehagen og leker cowboy ikke kan ende opp som sykepleier en dag. Det er slett ikke umulig, og jeg har sett det skje. Men jeg tror heller ikke det er umulig at jenter som får signalet om at «det er viktig at gutter er tøffe og at jenter er pene» igjennom hele oppveksten, kan komme til å møte på noen unødvendige hindre på sin vei. Jeg skulle gjerne sett at døtrene våre ikke måtte få det banket inn i hodet sitt at utseende er alfa og omega for å lykkes eller bli godtatt som kvinne, og nåde dem som prøver å fortelle meg at det er viktig å være tøff som gutt. Tullpreik, sier jeg. De mest suksessfulle mennene jeg har møtt er følsomme, omtenksomme og intelligente mennesker. Tøffe når det trengs, men det er ikke en maske de trenger å bære hele livet for å være sikre på seg selv.



Jeg ser at jentene er opptatte av «jenteting», allerede i barnehagen. De er fryktelig opptatte av hvem som har den fineste kjolen, og alle de andre vil også ha den. De er opptatt av hvem som har det lengste håret, og hvem som har neglelakk på, og hvem som ikke har det. Leppebalsam har også blitt en ting blant barnehagejentene. Guttene: not so much. De er mest opptatt av hvem som kan løpe fortest, og hvem som kan bygge det høyeste tårnet. Søtt og kanskje uskyldig, men jeg kan ikke være helt sikker på det siste. I denne artikkelen sier likestillingsombudet at det er et problem at barns lek styres av hva vi voksne oppfatter som gutteting og jenteting.

Det er liksom søtt at jentene føler at de må dolle seg opp og være fine, helt til de begynner i 2.klasse og kommer hjem og spør om de er tjukke. Igjen: jeg sier ikke at det scenarioet nødvendigvis er en direkte konsekvens av prinsessekjoler og next top model-bodyer. Men jeg blir ganske overrasket over hvor lett mange foreldre blankt avviser at slike ting kan være faktorer som bidrar til senere problemer med kroppspress, klespress, strenge kjønnsrollemønster og mobbing. 

Enn så lenge kommer jeg til å fortsette med å holde fargepaletten i barnas klær bred, og la den gå på kryss og tvers av "jentefarger" og "guttefarger."  Enn så lenge vil jeg ikke la datteren min lakke neglene hver morgen, selv om hun mener at det er superviktig for å være fin i barnehagen. Enn så lenge kommer jeg til å fortsette å svare henne at det viktigste er at hun har det morsomt og trygt i barnehagen, og at hverken neglelakk eller prinsessekjoler ikke er nødvendig for å bli likt. 

Noen kaller det tullete, jeg kaller det en magefølelse.


Hva tenker du? 

Gjør det noe at reklamer for barneklær og leker som regel skiller mellom kjønn i både farger, slagord osv? Har dette noen betydning for barna våre og hvordan de oppfatter verden?

Er du bevisst på hvilke filmer/reklamer/bøker/klær og holdninger barna dine blir utsatt for med tanke på kjønnsroller, eller tror du det kommer helt an på personlighet om en gutt ønsker å bli danser eller politi?


41 kommentarer

Åh, jeg er så enig. Selv har jeg en jente på 4, en gutt på 2 og venter en gutt til om 2 mnd.

Da frøkna vår var mindre lekte hun for det meste med guttene, herja rundt og var ganske så tøff. Nå leker hun nesten bare med jentene i bhg, det er prinsesselego, tegning og "butikk" som er de store slagerne. Hvor det snudde vet ikke jeg. Hun får lov å ha på seg kjole i bhg, men skal ha praktiske klær under (ullundertøy) og i motsetning til noen av jentene som bare går i det jeg vil kalle utkledningsklær (prinsessekjoler) så prøver jeg i det minste at kjolene/tunikaene skal være så hverdagslige som mulig.

Jeg har også hengt meg litt opp i noe annet. Når vi feks skal i bursdag etc så får hun lov å ta på seg kjede, armbånd, noe ekstra hårpynt etc, og er da veldig opptatt av at "nå ble jeg fin", men jeg prøver å si til henne at du ER fin, hele tida. Ikke lett. De henger seg jo opp i mye rart, at man ikke kan gå i striper "for da er man en tyv"? og at brunt og svart er guttefarger og fullstendig utelukkede farger å gå med....

Lillebror på 2 år er foreløpig ikke så opptatt av hva han har på seg. Men hos ham er jeg "bekymra" fordi han er litt av den rolige og kosete typen. Han trenger mye nærhet og synes ofte at de mest bråkete/urolige guttene er litt for mye. Kommer det til å bli et "problem" senere, er han for "myk"? Jeg elsker ham akkurat som han er, men spesielt skoledagene kan bli harde for en gutt som er "myk". Mye man skal bekymre seg for som småbarnsforeldre....

Til finken, jeg har en myk gutt som no går i 2 klasse og som jeg har vært så bekymret for pga dette men veit du han er så godt likt blant barn og voksne;) han styrer og hærjer ikke med noen og er derfor godt likt;) han er super populær blant jentene for han er en sån god gutt og jenter og gutter kan gjerne og være "bestevenner" jenten min er ei litten prinsesse, men regelen her hjemme er jogge bukse i barnehagen uansett!og når hun har pyntet seg sier vi at hun alltid er fin men har pyntet seg fint; )

Ash: det er godt å høre :) Forsovet er han også til tider rimelig "guttete" og kan herje vilt rundt seg, men alle kommenterer at han er så rolig. Selv ser jeg det ikke så godt, for hjemme er han ofte skikkelig bajas, men det er tydelig at han er roligere ute blant folk :)

Jeg tenker dette er små barns forsøk på å organisere verden i forståelige kategorier. Det kan treffe i blant, bli forenklinger i blant og bli utfordrende i blant. Noe har hun observert eller hørt - eller sett på barnetv - og så har hun lagd seg en forestilling. Din jobb er jo å nyansere denne forestillingen igjen - vise henne gradvis at verden er mer komplisert og mer fylt av mulihgeter enn hun foreløpig har forstått. Dette går i bølger. Forståelsen utvider seg. JEg har alltid slått fast at det ikke finnes guttefarger eller jentefarger - ikke gutteleker eller jenteleker osv. At alle kan velge. Gi dem friheten. Det ordner seg.

Vi har en 4,5 åringen her i hus som har begynt å si at det viktigste er at hennes beste venninne syntes hun er fin. Og på grunn av det er det nå mange av plaggene herhjemme hun ikke vil gå med fordi *** ikke syntes hun var fin..

Så det er innført regler på tøyet her i hus;) Neglelakk kan hun få på 2-3 ganger om måneden, og kun ny når det gamle er slitt vekk og jeg selv putter litt neglelakk på megselv;)

Skjørt og kjoler får hun kun på hver annen dag, resten av tiden er det bukser.

Hun får fortalt igjen og igjen at hun kan være akkurat det hun vil til fastelaven (det er stort her i DK), og akkurat nå står det likt mellom KapteinSabeltann (som forøvrig ingen vet hvem er) kostymet fra i fjor, og en "nytt" sommerfugl/enhjørning miks. Av gul og rosa. Som også er fint nok;)

Hun leker like mye med gutter som jenter, spiller fotball, løper, klatrer, kjører mooncar og leker med biler og flexitrax sammen med guttene, og spiller mye spill og leker med barbie, playmobil og lego med jentene. Og guttene for den saks skyld.

Hun vet godt at hun kan bli prinsesses, men at guttene kan bli prinser - noe som er MINST like så kult. Og alle kan både være politi, brannmenn eller sjørøver om de vil. Det med politi hjalp mye at det nye playmobilsettet de hadde i barnehagen hadde en damepoliti med;) En god TVserie (om man er til slik) er backyardigans - godt og blandet hva roller de alle sammen har.

Tøyet har aller verdens farger, og selv om hun gjerne vil ha rosa og rødt på, så skjer det sjeldet. I dag er det en hvit mikkemus tskjorte, mørkeblå strømpebukster, rød cardigan med glimmerhjerter, og sort/hvitt stripete *sjørøverskjørt* fra HMforallthechildren. Er meget typisk henne i tøyet;)

Hrm, dette ble litt lengre enn det jeg trodde det ville. Men, jeg ville bare si meg enig. Og at du skal bare stå på. Og tenke litt over hvordan du selv pyntesr deg;) For jeg må da ærlig innrømme at når jeg selv skal være "fin" - så er det jo kjole, sminke og smykker der gjelder!

underveis:
Ja jeg er ikke fra meg av bekymring over akkurat dette med guttefarger og jentefarger eller noe slikt. Og du har et godt poeng. Jeg tenkte litt i de baner at et sted må barn jo begynne i denne kategoriseringen av verden. Dette med gutte/jenteting er kanskje bare et forsøk på å forstå seg på verden.
Men likevel syns jeg det blir litt mye når barnehagebarn allerede har begynt å bekymre seg for at de ikke er pene nok for å dra i barnehagen. Jeg nekter ikke å la dem gå med kjoler eller rosa, men hver gang det dras opp at prinsesser er det de MÅ være fordi de er jenter og alt annet utelukkes, da prøver jeg jo å greie litt ut om dette med at det er ingen faste regler for hvilke klær gutter og jenter kan og ikke kan gå med eller leke. Jeg tror det i allefall ikke skader å være obs på dette.

Selv husker jeg fra det siste året i barnehagetiden min, at til og med de voksne flirte litt og kommenterte stadig på at jeg likte best å leke med gutter og gjøre "gutteting". For et lite barn er slikt veldig sårt, og innimellom prøvde jeg å være mer "jentete" bare for å gjøre andre til lags.
Sånne ting syns jeg ikke er okay at barn blir utsatt for, og det blir fort sånn når hovedtemaet i vennegjengen (og iblant hos de voksne rundt) er å snakke om hvem som er jentete og guttete, samtidig som typiske prinsesse og superhelt-temaer bygges opp fra alle kanter.

Jeg syns det er litt begge deler. Lillegutt på halvannet har lilla boblejakke og blå lue. Begge deler kjøpt nytt og ikke arvet. Han har arvet klær av kusinen og fetteren, og vi kler han i grønt, rødt, blått og lilla (men mest blått har jeg lagt merke til, men det er yndlingsfargen til mor).

Han leker med dokker (eller baby som han sier) går tur med vogna og er mest opptatt av dyr og ikke biler. Akkurat her tror jeg vi påvirker veldig og emr enn vi tror. Vi har stoppet opp og pekt på hunder, ikke biler som lager mye lyd etc. Biologien jobber ikke SÅ raskt gitt.

Selv jobber jeg blant annet med å få fler til å velge realfag. Vi håper at i fremtiden så vil en rådgiver på skolen si til jenta som vil jobbe med mennesker at da er det et hav av muligheter om man blir ingeniør. Eller jenter også kan være byggleder. Jeg kjenner mange. Som går med pumps og lipgloss på fritiden.

Jeg er ikke så bekymra for prinser og prinsesser, men heller dem som tar avgjørelsen om hvem som kan være hva (som blå adm dir body og rosa hjerteknuser). Lillegutt kan få neglelakk om han vil (det er jo kult med farge på neglene?) og han er fin om han tar på hårbøyle eller en kul hatt. Han er fin uten også, for all del. Han er tøff, men jeg håper at når han blir stor så blir han også tøff fordi han sier ifra. Ikke bare fordi han er gutt.

Jeg liker jo at det også er en forskjell på kjønnene. Så lenge det ikke begrenser drømmene.

Trine V:

Ja den neglelakken altså. Det er helt ok at de synes det er stas. Det synes jeg jo også når jeg får tid. Men det er fordi at jeg syns det er artig med fargerike negler, og ikke fordi at jeg føler jeg må ha det på før jeg går ut. Der fikk jeg litt vondt inni meg da det ble snakket om som et "must" før barnehagen. Ikke helt ok i min bok det der.. Så ja, vi har begrenset neglelakken her i hus også. :)
Ja jeg tenkte litt på dette med hvordan jeg selv pynter meg. Jeg går også gjerne med kjoler hvis jeg skal fjonge meg, og det gjør ingenting for meg hvis jentene mine vil gå med kjoler når de skal pynte seg. Men jeg går ikke med pentøyet mitt hver dag for å bli likt av andre mennesker. Der ligger den litt skumle biten. Jeg syns det har gått skremmende fort fra "jeg vil ha på dette fordi jeg liker så godt disse klærne" til "jeg vil ikke ha på det fordi da syns ingen at jeg er fin". Og det problemet innbiller jeg meg i allefall at det er mest jenter som har med å gjøre.
Eller? Kanskje noen mammaer med gutter kan svare på det? (min er for liten og clueless ift outfits enda så jeg vet ikke)

Derfor blir jeg ofte litt oppgitt når jeg ser reklamer med jenter i sukkersøte kjoler med overskriften "til den nydelige prinsessen" (går på utseende) mens det står "til den tøffe/kule rampegutten" (går på personlighet) eller noe i den på guttesiden. Kanskje ikke det skader, men det hjelper i allefall ikke på den falske virkelighetsoppfatningen.

Kirsti:
Det siste du sa: Ja det er akkurat det!
Denne diskusjonen blir fort avfeiet fordi at folk tror at jeg hisser meg opp over blått/rosa og tror at det kommer til å påvirke alt i livet til barna. Det er ikke det som plager meg mest. Det er den gjennomgående tendensen vi har til å (mer eller mindre ubevisst) snevre inn rollene og mulighetene for begge kjønn. Jente og guttefarger er bare én av symptomene på en måte.

Akkurat det der med snille prinsesser vs. kule gutter gjør meg smågal. Når tom. kjente, store bloggere bruker slike uttrykk på bloggene sine så blir jeg nærmest satt ut. Jeg fatter ikke at de ikke tenker over hvilke forbilder de gjerne er for unge jenter og gutter. Hvilke signaler de sender ut. Og selvsagt gjør kleskjedene og lekebutikkene det, men der er det bare penger på spill. Derfor berører det meg nok mer når noen jeg ellers tenker er rimelig oppegående og privatpersoner også hiver seg på bølgen.

Den inndelingen får meg bare til å grøsse. Og jeg fatter ikke at de synes det er greit at ungene sine er i slike fikantende, forhåndsdefinerte bokser fra de er babyer. Vil man ikke egentlig gi ungene sine alle slags muligheter? Det er jo mye tøffere å gå mot strømmen hvis man har foreldre som sender slike signaler helt fra man er baby.

Jeg synes for all del ikke noe om det når det gjelder klesbransjen og lekeindustrien heller altså, men som sagt, der går det på penger. Jeg ser på dem som rimelig kalde og kyniske uansett liksom.

De skulle bare sett 3 års gavene til min sønn, her er dukkevugge, pippihus og nytt lekekjøkken pakket og klart. :D

For han ønsker seg nemlig den dukkevuggen, og større kjøkken. (Han har et veldig lite et som var perfekt når han var mindre, men nå bruker han mitt (!) og det synes jeg ikke er helt ok.)

De skulle sett han i bhg. i dag også, med neglelakk og selvlaget smykke. Han har jo også langt hår (<3), og støtt er han utkledd i både kjole og skjørt.

Den neglelakken er en greie her og ja, med søstre blir man påvirket som liten bror. Men de får absolutt ikke ha ny hver dag, og det må gå litt tid uten mellom hver runde. Ikke bare fordi det er noe herk å ta på, haha, men fordi jeg tror ikke det er sunt å ha på neglelakk hele tiden verken for negler eller for nettopp denne diskusjonen.

Jeg er veldig bevisst på dette, de får utfolde seg akkurat som de vil selv, og jeg er veldig klar og tydelig på at det ikke finnes "jenteting" og "gutteting" eller farger, yrker, leker osv.

Dette går mye på nature vs. nurture, og det er vel ikke så veldig mye tvil om at begge deler spiller en stor rolle. Man har endel i seg når man blir født, absolutt. Jeg trodde nok det var mer nurture før jeg selv hadde begge kjønn i barna. Jeg ser at mini har noen interesser som jeg ikke har gitt han, og som andre ville kalt "guttete", som søstrene aldri hadde på samme viset. Han er mer opptatt av alle mulige kjøretøyer, han kan bilmerker og ser forskjell på de uten å se selve bilmerket (det kan absolutt ikke jeg!), og han er ganske så mye mer fysisk av seg på et annet vis enn de fleste jenter jeg kjenner. Og det selv om ene min er såkalt "guttejente" og alltid befinner seg i toppen av et tre, elsker å være ute og er veldig aktiv, leker mye med gutter. Bestekompisen er gutt.

Men mini har absolutt en myk side. Han er sensitiv (antagelig hypersensitiv), var og sjenert. Han liker ikke når det blir for mye bråk og voldsom lek fra store barn. Han leker med babyene sine, skifter på dem, mater, triller tur og legger dem. Han er veldig empatisk og omsorgsfull, passer ekstra på de som er mindre. Jeg har vært bekymret noen ganger for hvordan det skal gå på storebarnsavdelingen etter sommeren.

Hah, litt sånn personlig digresjon. Men ja, viktig debatt! Jeg synes det er trist når barn blir tvunget inn i kjønnsrollestereotyper. Jeg har overhørt i bhg. at fedre (ja, ikke mødre enda) sier til guttene sine at de ikke får ha neglelakk eller kle seg ut i kjole, eller gå med rosa. Det fatter jeg ikke, og jeg skjønner ikke hva de er redd for. Det endrer jo ikke det barnet, de vil jo bare utforske og leke.

Og det er like ille når jeg overhører mødre som sier at jentene deres må passe på så ikke kjolen blir møkkete (nei, har aldri hørt en far si det altså).

La barn være barn!

Min erfaring er at jenter i 4-5 årsalderen ofte er i den "verste" prinsesse/barekjole/rooosa - alderen ;) Og den går nok heldigvis over helt av seg selv! Min jente på 8 år liker ikke rosa lenger, gidder ikke lakke neglene, og vil helst ha sorte eller hvite klær ;)

Men jeg synes det er viktig hvordan vi snakker til gutter og jenter. Jeg synes det var påfallende at jenta mi nesten alltid fikk kommentarer av de ansatte i barnehagen som gikk på utseende. "Så fiin du var i dag da! Har du fått ny kjole? Så fin den fletta var!" osv. Men gutten min fikk ALDRI høre noe om at han var fin. Kanskje de kommenterte en ny genser innimellom, men som regel lød det mer "Hvordan har du det i dag? Så koselig å se deg!" eller "Er du klar for skogtur i dag?"

Synes det er virkelig trist om jenter skal vokse opp og tro at den eneste verdien de har ligger i utseende!

Vil anbefale deg en veldig tankevekkende og fin artikkel "How to talk to little girls skrevet av Lisa Bloom - om du ikke har lest den : http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

Jeg er helt enig i at du skal være oppmerksom, selvfølgelig. Vi skal i det hele tatt påvirke ganske mye i bøtter og spann i "riktige retninger" gjennom hele oppveksten deres. Det er så mye motkrefter ute og går - så det må vi virkelig gjøre!

Samtidig tror jeg at du akkurat nå er midt i "verste" prinsessealderen. Jeg bekymret meg også en del da min datter var ca fire og ville gå i rosa tyll kontinuerlig. Hvis jeg hadde visst at det plutselig var over 1-2 år etter -og så var det dongribukser og stripete genser i årevis etterpå - så hadde jeg senket skuldrene mer i den prinsessefasen. Latt henne dille enda mer i den korte fasen.

Men - igjen - det som er aller viktigst er jo å vise dem at alle mulighetene er der. At de kan velge. Og så kan de velge på nytt seinere. Så det synes jeg altså absolutt at du skal være oppmerksom på, at de ikke lager seg for trange rammer for livene sine verken nå eller seinere :-)

I mine øyne blir det feil dersom en kleskjede tillegges større makt enn mor og far. En kleskjede består bare dersom varene kjøpes. Ikke alle butikker har like kraftige kjønnskiller. Så det er opp til den enkelte forelder hva hun/han vil kjøpe.

Å se på helheten blir viktig.

Jeg tror det er viktig å la ungen prøve ut forskjellige sider av seg selv, la henne gå i ballettkjole hvis hun vil. En ballettkjole er ikke farlig, men det blir rart dersom hun kler seg i klær som hemmer bevegelsene sine. Vær opptatt av det praktiske!

Å koble farger og egenskaper synes jeg blir feil. Disse må fristilles fra hverandre. Man blir ikke søt fordi man bruker rosa, liksom. Undersøk hvordan barnehagen håndterer situasjoner som der ungene har "skjønnhetskonkurranse" - hva tenker de om det?

Det er opp til oss foreldre både direkte (hva vi vektlegger når vi skryter: vektlegger vi egenskaper eller utseendet?) og indirekte (kjøpe riktige klær).

Fargen på klær betyr minst, tenker jeg, det er alt rundt som gjør meg mer skeptisk.

Måtte bare tulle litt rundt dette: http://lammelaartanker.wordpress.com/2014/01/21/storm-i-vannglass-og-rosa-honer-name-it-yourself/

Kjempeviktig tema, syns jeg. BBC publiserte nylig en artikkel om gutteleker, jenteleker og dets mulige påvirkining senere

Lenke i tilfelle av nteresse: http://www.bbc.co.uk/news/magazine-25857895

Jeg ser ingenting galt i at småbarn kan pynte seg/pyntes opp litt - i alle farger. Jeg har kjøpt både jenteklær og gutteklær til snuppa, og kler henne vel så gjerne i blått og grønt som i rosa og rødt, bukser som kjoler. I bokhylla står bøker som "Den lille boka om hjullastere" og "Kjæledyr, pek og lær". Nå er jo snuppa altfor liten til å skjønne noe av "kjønn" enda, men når hun blir større, kommer vi til å være enda mer bevisste på det. Selvfølgelig skal hun få pynte seg, og selvfølgelig skal hun klatre i trær og være med i klatreparken. Jeg var stolt over å vite bedre enn faren til en venninne hvordan lastestroppene på bilen virker da jeg skulle flytte for noen år siden! ;)

Dattera mi har også et par ganger kommet med kommentarer som "Det er jo bare for gutter!", men jeg prøver å snakke henne til fornuft;) Hun liker å kle seg ut som prinsesse, men også som Batman og Sabeltann, og hun skal bli branndamesjef når hun blir voksen.

Jeg er for kjønnsnøytrale leker og klær, men siden vi fikk ei jente etter tre gutter, har det nok blitt veldig mye rosa og kjoler... Men jeg er glad i farger, og det er ungene også - eldstemann er en kul og populær niendeklassing som har mange rosa klær:)

Da ses vi om ei uke?:)

hm, selv er jeg vokst opp på søttitallet, og utvalget i butikkene var brunt, orange, rødt og blått. Gutter og jenter gikk i det samme, ble oppdratt ganske så likt, hadde like langt hår og like slengbukser. Ingen jenter gikk i skjørt eller kjoler, iallefall ikke før 80-tallet slo til. Jentene kunne bli politi, brannmenne og hva vi ville, vel, bortsett fra å spille fotball, for det fantes ikke damefotball ennå, men det kom etter hvert.

Ikke si at butikkene ikke har innvirkning, selvfølgelig er vi påvirket av handelsstanden. Og vi snakker ulikt til jenter og gutter, bevisst og ubevisst. Det er jo greit å pynte seg, men man burde kunne skifte dekk og å bli politi alikevel. Kanskje vi trenger noen feminine helter? Altså både jålete og drivandes dyktig til å spille ball eller fange tyver? For det å dyrke det feminine er jo ikke galt i seg selv, men når det blir et hinder for å blir den man vil da begynner det å bli farlig.

Pia:

hehe, batman og prinsesser. Herlig miks! Jeg ser at toåringen fortsatt er ganske åpen for alle mulige utkledninger og klær, men det er vel noe med den rosa-fasen som skjer når de blir fire kanskje? Det er jo i og for seg ikke så farlig. Men "pen jente" og "tøff gutt"-fokuset er jeg allerede ganske lei av. Håper jeg er mor nok til å vise at man kan være det man vil, uansett.
Sees neste uke!

ps: brannmanndamesjef -digg ord! ;)

Mrs. C.:
Hyggelig å få lese litt om barna dine: Hørtes ut som en fin gjeng :)
Og ja, det er klart det handler om penger for kjeskjer og lekeprodusenter.
Om jentene mine går med rosa eller ikke er ikke så nøye for meg. Det at jenteklær markedsføres bevisst med slagord som går på utseende og gutteklær med personlighetstrekk som "tøff" "kul" osv, er jeg ikke så begeistret for.

Et viktig tema, nok en gang Jona. Du tar virkelig opp disse tingene på en fantastisk måte for tiden!

Selv har jeg jo ikke barn, så det er vel helt umulig for meg å si hvordan jeg ville tilnærmet meg slike spørsmål og situasjoner selv, men slik jeg føler det så har jeg voldsomt store problemer med syn hvor kjønnet ditt (eller enda verre, og ofte i små barns tilfeller, hvor kjønnsorganet ditt) bestemmer skjebnen din. Jeg synes et enormt stort problem med kjønnssegregeringen i baby utstyr alder er at det utelukker i sin helhet de som ikke passer inn i hverken jente eller gutt. Det synes jeg er noe vi lærer barna våre indirekte (eller til og med direkte) når det helt fra starten av er enten den eller den. Likestillingsmessig har vi jo selvsagt kommet lenger enn for 50 år siden, men for transkjønnede synes jeg ikke at utviklingen har vært like formidabel, og ja, jeg mener at måten vi kategoriserer barna våre på fra før de blir født bidrar til dette.

Samtidig hjelper det jo ikke dersom vi kun lærer barna våre en ting, bare for de å oppleve noe helt annet for eksempel i barnehagen eller samfunnet generelt. Det er derfor det er så fint at du tar opp dette emnet. Interessant å lese hva andre mener om saken også.

Maria:
Ja det er nok noe i det med den rosafasen. Og det gjør meg ingenting. Det er ikke så nøye hvilke farger barna vil gå med, så lenge de velger det fordi at de har lyst, og ikke fordi at de har fått det for seg at det må være sånn og slik pga kjønn. Det gjelder også de pyntegreiene som jenter blir opptatt av ekstremt tidlig. Det er nok en del av utviklingen og sikkert noe biologi inni bildet. Alle folkeslag har jo sine måter å pynte seg på, og som regel er det hunkjønnet som er mest drevne på pynting. Men, det gjør meg litt urolig når barnehagebarn bekymrer seg for at de ikke er pene nok for å treffe vennene sine. Der går liksom min grense.

Om hvordan vi snakker til jenter og gutter: JA den teksten har jeg lest for en stund siden og den sitter enda i meg. Hun formulerer noe som jeg har grublet på i lang tid. Jeg er med på at den forskjellen på hvordan vi snakker til jenter og gutter er en stor og viktig ting å være obs på. Der kan vi foreldre (og barnehageansatte) gjøre mye!

underveis:
Ja vi blir nok aldri helt ferdig utdannet som foreldre ;) Fryktelig mye å ta hensyn til. Veiledning både her og der, støtte, oppmuntring og det hele. Fantastisk moro, og til tider fryktelig utfordrende!
Likte spesielt godt det siste avsnittet ditt! Sier det meste:)

Jona, her er du og jeg på lag. Jeg har allerede flere ganger (5, kanskje) måttet avkrefte folks antagelse om at min to mnd gamle jente er en gutt - og det kun på basis av at jeg hadde kledd henne i blått, turkis og grønt. Det samme skjedde også mange ganger med min eldste jente (2 år gammel) helt til hun fikk langt hår og dermed var tydelig "jente". Hennes favorittklesplagg er forøvrig supermann-skjorta hennes. Vi handler til dem begge to både på jente- og gutteavdelinger i klesforretninger og leketøysbutikker. Og jeg synes det er negativt at det i det hele tatt er slike skiller i butikkene så lenge barna de retter seg mot er så små (under 5 år).

Jeg tenkte mye på dette etter at jeg leste innlegget ditt i går. Og jeg skjønner godt at du ikke bare sikter til fargen på klærne her. Jeg syns at noen blir hysteriske (det gjelder begge veier) på bare å ha rosa, eller overhodet ikke skulle ha det, på jenta.

Igjen, jeg jobber i en forening for folk som er i et tradisjonelt mannsdominert yrke. Her er det nå en diskusjon om kjønnspoeng som gis til jenter på mange av studieretningene på NTNU. Dette er for å motivere dem til å velge å bli sivil ingeniør eller ta realfag. Begrunnelsen mange gir er at jenter er jo like flinke som gutta, og trenger kanskje ikke disse poengene, men de har ikke like stor tro på seg selv og sine evner. Andre syns poengene er undertrykkende og vil konkurrere på lik linje. De mener poengene er med på å forskjellsbehandle og gi inntrykk av at jentene ikke er gode nok.

Jeg leste nylig om disse flinke pikene, og tror nok at dette er et større problem enn om fireåringen vil ha prisnessekjole (sånn satt på spissen). Allikevel er det ikke alle som klarer å løfte blikket opp fra rosa vs blått og se at det dreier seg om noe mye større...

http://psykologisk.no/2014/01/flink-pike/

(og motsetningen til dette blir feks gutter som får mindre oppmerksomhet i klasserommet fordi de har tro på seg selv og mestrer, selv om de ikke nødvendigvis gjør det)

Bra innlegg. Selv jobber jeg som mann i et kvinnedominert yrke. Jeg flipper litt i vinkel når jeg ser våre gamle Asbjørnsen og Mo bøker delt inn i to bind: En Blå "eventyr for gutter" og en Rosa "eventyr for jenter". Når jeg var liten var det bare eventyr.

Jeg har selv ikke barn enda, men jeg har nevøer og nieser. Jeg ser det er vanskelig for min søster å holde min niese borte fra Rosa Prinsesse trenden. Og det er ikke hennes feil. Det hele kommer fra et kommersialisert samfunn som setter en standard på hva gutter skal like og hva jenter skal like.

Gutter og jenter vil alltid fundamentalt være forskjellige. Men også individer er forskjellige. Det er vel opp til oss voksne å prøve vårt beste å lære dem til at det er ok å være gutt og ikke like fotball. Og at du må ikke gå i rosa kjole selv om du er jente. :)

Hei! Dette med kjønn og kjønnsroller slutter ikke å fascinere (jeg studerte til og med "kjønn og samfunn" et semester av studiene mine og grublet mye over dette temaet, uten at jeg har blitt så mye klokere ti år og tre guttebarn senere!).

Jeg tror vi er ulike fra starten. Sånn rent biologisk, hormonelt, you name it. Men akkurat hvor mye som skyldes "nature" versus "nurture" får vi dessverre ikke vite, for vi starter jo kjønnssosialiseringen allerede på sykehuset!

Og jeg synes det er helt greit at det får lov å være forskjeller. Men jeg tror vi som foreldre kan være bevisst på forskjellene og kanskje prøve å være en motvekt. Snakke med gutta om følelser. La jenter prøve seg på typiske gutteaktiviteter. Og være gode rollemodeller selv! Hva er vel bedre i så måte enn en tilstedeværende, myk, omsorgsfull og deltakende pappa, for eksempel?

Barn kommer nok alltid til å kategorisere verden i gutt/jente, og jeg synes ikke det er så problematisk. Men at vi har en hel industri (klær, barneutstyr, barneaktiviteter) som bidrar til å gjøre det nesten umulig å velge "på tvers av kjønn" har jeg litt større problem med å svelge.

Lang kommentar fra meg i dag - takk for et bra innlegg! :-)

Bra du tar opp dette. Har selv tenkt i de samme baner når gutten min på 3,5 sier ting som at: nei, mamma du kan ikke være "en eller annen superhelt" for det bare for gutter. Eller når vi skal spille spill og han sier jeg må være den rosa eller gule brikken, for blå og grønn brikke kan bare guttene være. Det er guttefarger osv.

Til jul sa han også at han ønsket seg noen "jenteleker" i tilfelle noen jenter skulle bli med han hjem fra bhg, for ellers ville de ikke ha noe å leke med siden lekene hans bare var for gutter...

Lurer veldig på hvor alt dette kommer fra?! Kan ikke huske at det var så mye sånn da jeg var liten...

Hei!

Damen på 50 uten barn bare MÅ komme med en kommentar!

Da jeg ble født er det nok ikke til å stikke under en stol at min far ønsket seg en sønn. Vel, - det fikk han ikke, men han gjorde noen veldig lure grep med datteren sin. Han og jeg holdt blant annet på sammen med å hugge opp, bære og stable ved. Da jeg som 5 åring fikk min egen sag og øks(!), var jeg stolt som en hane! Med eget utstyr kunne jeg hjelpe pappaen min.

Jeg synes dette er et flott eksempel på at jenter kan bare de får lov. Tror ikke jeg har blitt guttete av dette, kun praktisk og handy.

Ta jentene med deres på "gutteting" og guttene med på "jenteting" så blir det vinn-vinn for alle!

God helg til alle små og store lesere av den fineste bloggen jeg vet om:-)

Lammelåret:
Jeg er enig i at vi ikke kan legge skylda på nameit for alt. Vi har et ansvar selv. Vi må ta ansvar for å være bevisste og være oppmerksomme på hvordan gutter og jenter blir fremstilt i samfunnet som barna våre vokser opp i. Men jeg synes likevel ikke vi skal kimse av markedsføringsteknikkene som er rettet mot foreldre og barn. Det at barn bruker f.eks gutte/jentefarger for å kategorisere verden, er noe vi voksne forstår at ikke stemmer. Vi syns det er litt søtt, og regner med det ikke er så farlig. Og det kan godt være det ikke er det. Men det jeg vil ha frem er det at uansett hvor hardt jeg står på for å være et godt forbilde ift kjønsroller hjemme, så får tydeligvis alle barn (inkludert mine) denne gutte/jente-inndelingen av verden forsterket igjennom reklame og generelle holdninger de møter, helt fra fødselen av.
Og hvis vi bare sier jaja, sånn er det. Så vil barna også få den ukritiske holdningen, tenker jeg.

Jeg har ikke tenkt å gå i korstog mot kleskjeder over fargene på tøyet. Selv om de mye omtalte bodyene med skrift var litt i meste laget. De kunne spart seg for den syns jeg.

sinnadamen:
Takk for link!

Vilde Sofie:
Ja det er klart de må få pynte seg! :D Men jeg blir trist hvis barna tror de er begrenset til visse farger, leker og diverse pga kjønn. Og der må man jobbe ganske hardt hvis man skal klare å utveie det budskapet de får fra medi/reklame/venner osv.

Ulla:
Ganske interessant å se det fra ditt perspektiv!
De som mener at "slik har det alltid vært" får jo litt å tenke på ift dette...
Det er ikke lett å vite hvordan man skal klare å være et godt *nok eksempel for barna ifbm dette temaet. Men jeg prøver og prøver.
Og så peiser vi på med Pippi Langstrømpe. hehe, beste helten!

Mona:
Ja gutten vår blir tatt for å være jente nærmest hver dag. Det gjør jo ingenting for ham da. Men jeg tenker mitt når folk sier "å så fin jente!" når de ser ham i blå dress med rød lue og lilla sokker. Så når jeg sier at han er en gutt, så sier de: "ÅÅÅ okay! Jeg så bare jentefargene hehe. Men åh for en blid gutt!" (her hopper vi direkte fra utseendekommentar til kommentar på personlighet på nullkommaniks. Tilfeldig? meh.. vet ikke)

Jeg kjenner forresten en gutt som hadde langt krøllete hår i bhg alder som han var veldig fornøyd med selv. Han endte likevel med å klippe seg fordi at han hele tiden ble kalt for "søt jente". Hva med å bare si: "Hei! hva heter du da? Hvordan har du det?" når man treffer et nytt barn? (Ps: jeg er ikke perfekt på det der selv, men jobber med det!)

Ja folk sier ofte "men de er så små at de ikke skjønner det uansett" hvis jeg tar opp dette med systematisk skille mellom kjønn, men da skiller vi tydeligvis mellom kjønnene for vår egen skyld? Og jeg som trodde det var vi som skulle være forbilder? Så ja, jeg er enig. Kjempeviktig at vi går litt i oss selv.

Kirsti:
Ja det går alltid an å dra det for langt i alle mulige saker.
Personlig så setter jeg ikke noe rosaforbud. Men kjøper veldig gjerne alle mulige andre farger til jentene mine. Jeg tror ikke det hjelper å skike over rosafarge og bare det.

Men jeg synes det er overraskende mange foreldre som syns det er "tullete" å stille spørsmål ved hvordan gutter og jenter settes i bås i reklamer. De tror kanskje at man hisser seg opp over rosa og blått. Men poenget er at kjønnsrollene blir fremstilt som veldig trange og riginde, allerede fra fødselen av. Ikke det at en rosa body med "prinsesse" på kommer til å ende i likestillingens fall.

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg ville stilt meg i den saken om kjønnspoeng. Jeg ser hvordan det kan virke feil, siden jentene *er* like dyktige. Kanskje fokuset burde ligge mer på det å veilede og backe opp disse kvinnelige studentene. Motivere i steden for å gi gratispoeng?

Thomas:
Ok, den Asbjørnsen og Moe-boka hørtes ganske spesiell ut. Hva er poenget med det, annet enn å fortelle barn at det er kjønnsforskjell på hva du skal lese? utrolig teit!

Ja du sier noe! Jeg syns ikke vi kan si at kleskjeder og reklame ikke har noe å si, eller at de har så liten innvirkning at det ikke er så viktig. Ser vi litt nøye på barna våre og snakker med dem om dette, så forstår man fort at de blir faktisk veldig påvirket! Selvfølgelig har vi foreldre den største muligheten til å påvirke dem mens de er små, men jeg syns det blir litt for lettvint å si at "de vokser ut av det" eller "det går over". Ja, kanskje jentene ikke kommer til å kle seg i rosa hele livet, men om de hadde gjort det, så hadde det ikke vært det verste for meg. Det er idéen bak kjønnsinndelingen som plager meg. Forestillingen om at jenter må være pene for å komme seg opp og frem, og at gutter har større mulighet for å bli suksessfulle på bakgrunn av personlighet.

To Pluss Tre:
Det hørtes ut som et spennende studie!
Ja det er ingen tvil om at kjønnene er forskjellige. Min frustrasjon over stereotypiske barnereklamer er ikke basert på at jeg ønsker å utslette alle forskjeller. Jeg vil bare ikke at vi skal si at det er "helt ufarlig" å nære den forestillingen om at gutter kan lykkes med personliget og dyktighet, mens jenter på passe på å være pene.

Takk for fint innspill!

Kirsti og Jona:

Kirsti, jobber du i Tekna? Jeg er medlem og var tillitsvalgt i 5 år på min tidligere arbeidsplass :-)

Jeg er også sivilingeniør, og har gjennom hele livet tatt en del utradisjonelle valg - men det var jo ikke derfor jeg tok dem, fordi de var utradisjonelle... Jeg var velsignet med foreldre som ikke behandlet meg på bakgrunn av kjønn, men i stedet tok hensyn til personlighet og interesser. Der og da jeg vokste opp var det også på generell basis mye mindre forskjell på jenter og gutter enn jeg har inntrykk av at det er idag. Vi lekte de samme lekene, gikk i de samme klærne, alle arvet vi fra storesøsken. Noen forskjeller var det selvsagt, men likhetene var mange flere.

Jeg klatret i trær, slo og skadet meg stadig vekk, var minst like stor og sterk som gutta og lekte både med dukker og biler. Jeg tok realfag på videregående, studerte teknologi på universitetet, og har jobbet innen industri, it og telekom, rådgivende og ledende stillinger. Alltid med mange flere menn rundt meg enn kvinner. Men jeg gjorde jo ikke noe av dette som noen form for demonstrasjon. Jeg gjorde det fordi det var riktig for meg, det passet meg. Kjønn var aldri en faktor eller en begrensning for meg. Jeg har ikke kjent mye på hindringer, men jeg skjønner at andre gjør det. Kanskje handler det mye om hvorfor man gjør ting, hva slags motivasjon man har? Jeg vet i alle fall at det er mye mine foreldres fortjeneste at jeg har hatt styrke og frihet til å utvikle meg på bakgrunn av egne behov, og ikke ihht eventuelle forventninger andre måtte ha. Det er jeg dem evig takknemlig for, og det vil jeg gjerne gi mine to døtre også. Jeg tror imidlertid min jobb blir mye vanskeligere enn mine foreldres var.

Da jeg studerte på NTH/NTNU fikk jeg naturligvis også de to hersens "jentepoengene". Jeg var aktiv studentpolitikere, og vi jobbet faktisk for å få fjernet de to poengene. Jeg kan holde en lang tale om hvorfor, men skal spare dere for det. Kortversjonen er i alle fall at de poengene har vært utgangspunkt for kontrovers i flere tiår allerede. Bort med dem, sier jeg :-) unge kvinner trenger ikke ekstra poeng for å bli sivilingeniører, de trenger motivasjon, vilje og kunnskap.

Birgitte:
Takk Birgitte!
Ja det er klart jenter får mye ut av det å lære seg det som blir omtalt som "guttete" ferdigheter. På samme måte får gutter også veldig mye ut av det å lære seg "jentete" ferdigheter. Derfor prøver jeg å være oppmerksom på det hvis jeg hører barna mine omtale aktiviteter/klær/leker som "gutteting" eller "jenteting". :)

ST:
Ja det er veldig vanlig at barna har dette oppfatningen, spesielt i barnehagealder. Og det trenger ikke bety at de vil tro det hele livet. Men jeg syns det er ganske trist hvis barna føler de ikke kan leke med ditt og datt på grunn av kjønnet sitt. Og dessuten så baller det jo bare på seg når de blir eldre. Vi har jo fortsatt ikke løst problemet med ulik lønn for likt arbeid pga kjønn, så vi har en del å jobbe med.
Selv lekte jeg mye med gutteleker i barnehagen, og husker at det ble kommentert MYE av de voksne ansatte. Ikke alltid på en positiv måte heller :/

Mona:
Fantastisk godt sagt om jentepoengene!

Leste nettopp dette brevet skrevet til Lego av en syv år gammel jente. Kanskje har du lest det tidligere.. Det er i hvert fall i samme gate som denne viktige diskusjonen: http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article9079773.ece

Kjempeflott at du løfter dette frem på dagsordnen :)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere