hits

Ikke fortell min datter at hun er "fin"



Det er knusende å se hva det gjør med henne.

Du må gjerne si til henne at du liker henne og at du har det hyggelig sammen med henne. Fortell henne gjerne hva du setter pris på ved henne, eller at du er glad i henne. Men bare hvis du mener det. Du må gjerne si at du ser henne når hun jobber hardt for noe, og at du setter pris på at hun gjør en innsats. Uansett hva utfallet blir. 

Men jeg tror ikke hun tjener så mye på det å bli minnet på at hun er skjønn og søt som sukkerspinn, utallige ganger hver eneste dag. 

Før hun har rukket å si hei, blir hun overøst med lovord om hvor fin og pen og vakker hun er fordi at hun har håret sånn i dag, eller fordi at hun har på seg akkurat den kjolen. Beskjeden hun får er «pen utenpå, er lik positive reaksjoner» Eventuelt: «Det viktigste ved meg er at jeg er fin». Og enda har vi ikke kommet til den verste biten: de gangene dere treffes og hun ikke får den samme, sprudlende kommentaren om hvor bra hun ser ut. De gangene hun forventer at du syns hun er fin og blir skuffet når fanfaren og applausen uteblir. Kanskje du ikke legger merker det at hun blir nedfor. Kanskje du bare ser den øyeblikkelige gleden de gangene du klapper og deler ut komplimenter for de nye skoene. Kanskje du ikke ser konsekvensene. Da skjønner jeg godt at du stusser på det at jeg ber deg om å la være.. «Det var da fryktelig til panikk over et lite ord.» 

Men jeg ser det på henne. Jeg ser det før vi skal møte deg. Hun har skjønt at det er viktig å være fin. 

Hun er fire år.

«Ikke vær så hysterisk da,» tenker du kanskje. 

Neida, jeg puster med magen. Og du må ikke tro at jeg er sur og vrang og vil be deg slette ordene «fin» og «pen» fra ordforrådet ditt. Jeg lover at jeg ikke skal sende deg en tolv sider lang mail om hvordan du potensielt ødela min datters selvbilde og lysende fremtid ved å fortelle henne at hun så ut som en prinsesse den dagen da vi møttes i selskap. For det ville vært hysterisk. Så du trenger ikke å bekymre deg for at jeg skal bli sint som en elefant i brunst hvis du serverer et «så fin du var» i ny og ne, men jeg vil be om at du hører når jeg sier at jeg er bekymret.  For jeg er hun som må sitte der og trøste.



La oss begynne med «så gøy å se deg igjen!» Kanskje man til og med kan driste seg til å spørre «hvordan har du det». Du kan godt mene at jeg er litt rar som bekymrer meg for dette. Og det er helt greit. Men så lenge du ikke lar ordene mine sprette av skallet ditt som klinkekuler på en granittblokk, vil du forstå at jeg er ikke naiv heller.

For ja, jeg er klar over at verden bygget opp på den måten. Det har jeg lagt merke til, og jeg har hatt mine fortvilte øyeblikk foran speilet og hakket meg selv i filler, utenfra og dypt innover, mens jeg selv fortsatt prøvde forgjeves å krabbe opp på den uoppnåelige pidestallen. Ja, vi lever i en utenpåfin-verden. Vi opphøyer de smukke. De med skinnende hår og pene, dyre klær. De med de vakreste kurvene, de hviteste tennene, den glatteste huden, den strammeste rumpen og det tilsynelatende perfekte skallet.

Men det betyr ikke at vi trenger å være med på å trykke det budskapet inn mellom ørene på barna våre og holde det der med klamme hender, mens vi trekker på skuldrene og sukker «jaja, det er ikke så mye man får gjort med den saken». Vi bidrar ikke bevisst, men vi gjør ikke stort for å stagge det heller. «Ja huff det er altfor mye utseendefokus» sier vi ofte og uffer og akker oss over vår egnen maktesløshet mot den store stygge verden som ligger der ute, klar til å sluke døtrene våre med hud og hår. Men vi er slett ikke maktesløse.

Vi er ikke usynlige skygger bak de skinnende nye menneskene som vi kaller våre døtre. Vi er sementblokker som holder hele fundamentet oppe. Vi er stammen på treet, eller klippen under føttene deres om du vil, uansett hvor oppbrukt den klisjéen er. Og vi smuldrer heller ikke opp og fordufter den dagen de blir fjorten, selv om de halvstore små ofte vil ha det til å virke slik. 

Og du, jeg er ikke feilfri. Jeg leker ikke mor Teresa. Det er klart at jeg også blir dratt under av strømmen noen ganger. Plutselig ligger jeg også der og flyter litt mellom tanker om hårextensions, tannblekemidler og skalpeller. Men jeg forsøker å bli bedre, og jeg lurer på om du vil være med?

Jeg lurer på om du vil bli med på å snakke om den hun er. Min datter. For jeg vet at du egentlig ser henne. Alt det vakre du ser stråle innenfra og ut hos henne, alt det glitrende og kraftfulle som ligger der inne og venter på å bli oppdaget av henne selv. Hvis du kunne tenke deg å si noen ord om det istedenfor å rose henne for den nye hårspennen, så hadde jeg blitt veldig takknemlig. Ser du nå hvor jeg er på vei?



Egentlig er det ikke bare min datter det gjelder, men alle. Fra den lille toåringen i pampers, til den lunefulle tenåringen med piercing i underleppen. De er alle noens døtre, og de fortjener å vite at vi ser dem for den jenta de er. Eller at vi i det minste er interessert i å bli kjent med hvem de er. På den måten blir de selv interessert i å utforske skattene de bærer inni seg. De fortjener mer enn bare «så fin du er.»

Men det aller sterkeste vi kan gjøre for dem, tror jeg er å vise at vi setter pris på oss selv. Innenfra og ut. Det er ikke nok å satse på at døtrene våre skal blomstre til selvsikre, sterke individer hvis vi bare forteller dem hvor herlige mennesker de er. For hvordan kan vi forvente av dem at de skal modnes til unge kvinner som er bevisste på at det er deres indre kvaliteter og evner som teller mest, hvis vi selv står der hver morgen på badevekta og sukker mens de lusker igjennom dørsprekken. Da kan det fort bli slik at den scenen gjentar seg om noen år, bare med omvendte roller. Vi er stammen på treet. Husk på det. 

 


381 kommentarer

Tusen inderlige takk at du skrev det innlegget!

At vi selv er forbilder for våre barn, hva vi gjør og tenker om oss selv! er en 100% sannhet!

Ååå hvor skal jeg begynne. Dette var en veldig fin tekst om noe som engasjerer meg veldig, men som jeg synes er veldig vanskelig.

Det er veldig lett å si "så fin du var i dag" til unger man møter. Til egne barn synes jeg ikke dette er så problematisk. De kjenner jeg godt og tilbringer mye tid med. Jeg vet hva de trenger litt ekstra selvtillit på for å gjøre eller ha på seg og jeg vet hva de står for og kan backe opp de interessene og personlighetstrekkene de innehar med mer "målrettet" skryt.

Jeg synes det er vanskeligere med alle de ungene man som småbarnsforelder møter på sin vei. Jeg synes det er kjempegøy og snakke med unger og jeg prøver og se barn som individer med ulike personligheter og evner som har noe å fortelle meg om jeg tar meg tid til å høre (dette hørtes veldig klysete ut men fant ikke noen annen måte og si det på : ) ). Dette tror jeg har gjort at jeg snakker mye med mange barn og da kanskje spesielt de litt store barnehagejentene. Dette er erfaringsmessig en gruppe som ofte er veldig glad i å snakke med voksne og som har mye de vil si. Kjempegøy! Men likevel så tar jeg meg selv ofte i og ty til kommentarer ala så fin du er i dag, så fin tegning osv. når noen møter oss i døra på vei inn i barnehagen. Det er så enkelt og jeg vil jo så gjerne være hyggelig og snill. Noen ganger tenker jeg at det er bedre og si slike enkle kommentarer til en gruppe f.eks så fine dere er i dag - slik at de ser at alle er fine på sin måte men jeg vet ikke. Riktig ille blir det ikke før jeg hører meg selv si: så fin du er til den 5 år gamle jenta i ny kjole for så og snu meg til gutten i ny fotballtrøye og si så tøff du er i dag. Hjelp!!! Det er da ikke slik jeg vil lære mine og andres barn at verden er! Dette er så vanskelig...

I tillegg vil jeg jo gjerne lære unger at forbruk (klær, interiør osv) ikke er det som definerer en som vellykket og at dette har en kostnad for verden utover det det koster i kroner og øre, men likevel er det altså så utrolig enkelt og ty til overfladisk skryt som fremhever at du blir et bedre menneske av og ha på deg de rette tingene.

Takk for påminnelsen : ) Jeg skal fortsette og jobbe med å tenke over hvilke signaler mine kommentarer sender til omverdenen og da spesielt barn. Bra skrevet!

Rørende skrevet. Det er viktig at vi fokuserer på andre ting enn kun å være fin og pen og vakker.

Dette var vakkert OG sant og saklig. Applaus Jona.

Jeg vet det bare er deler av deg selv du deler, men når jeg leser disse innleggene dine føler jeg så sterkt at du er en fantastisk mamma. Barna dine er heldige som har deg til å passe på de, men også respektere de. Jeg sier alltid at vi må la de få lov til å være de de er, men det er jo ikke bare bare, mange ganger mister man seg oppe i alt.

Så fint innlegg. Tenker du at dette gjelder mest for jenter? Jeg sier jo til min gutt stadig vekk at jeg syns han er så skjønn. Hadde vært kjekt å høre dine tanker omkring dette :)

Tusen takk for et flott innlegg om et viktig tema! Stående applaus fra min kant :D

Klem,

C

Veldig bra sagt. Kan jeg dra den litt over til gutter som ofte får høre hvor tøffe de er? Dermed får de en opplevelse av at de må vise seg mer og ikke vise følelser for det gjør jo ikke tøffe gutter? Selv om kanskje ikke kroppsfikseringen er like hard for de som oss jenter og kvinner?

Wow, godt skrevet!

Et høyt og rungende JA fra meg - dette vil jeg bli med på! Dette gjelder i høyeste grad for sønnene våre også. God helg!

Så godt skrevet, og et innmari viktig budskap! :)

Kirsten:
Min sønn er ikke gammel nok til å forstå betydningen av disse ordene, men jentene mine forstår, så derfor tok jeg utgangspunkt i jenter. Men jeg er ikke i tvil om at gutter også plukker det opp på samme måte hvis vi har overdrevent fokus på utseendet. Ikke det at vi må forby visse ord eller noe slikt. Men vi er altfor vant til å bruke utelukkende slike kommentarer som går på det ytre, og det synes jeg er litt skremmende.

Kari:
Takk Kari.
Jeg snakket om jenter her, siden jeg har jenter i bhg-alder. Sønnen min er for liten til å forstå ordene, men jeg prøver å ikke slurve for det om. Han er jo ikke bare søt og fin. Og det er i hvert fall ikke det som er det viktigste ved ham :)

Sara:
Tusen takk for det Sara!
Ja det er nok lurt å ta seg i nakken av og til og granske signalene vi sender til barna våre. Vi kan ikke bare skylde på verden der ute.

Pia:
Takk Pia. En av mine hjertesaker dette!

Kudos! Det er jo hyggelig og høre at man er fin av og til, men jamen er det bra og høre at man er snill, morsom, god, smart, eller sterk også. Og det samme gjelder gutter, som alltid får høre at de er tøffe eller kule. Det er nok lurt og øke repertoaret i komplimentene betraktelig, og være bevisst på at man ikke stereotyper utfra kjønn.

Anne:
Ja visst er det hyggelig når noen synes man er fin. Men noen ganger føles det som om folk sier det bare fordi de helt ikke vet hva de skal si. Spesielt til små jenter. Der kan vi godt bli mer bevissste på hvilket budskap de får.

Så utrolig enig i det du skriver her!! Men ser jo også sjøl hvor lett det er å falle i den fella:/ deler denne slik at så mange som mulig får med seg de viktige ordene dine

😄😄

Synnøve:
Ja, det er fryktelig fort gjort. Er ikke akkurat uskyldig selv.
Takk for deling. Setter pris på det!

Fantastisk innlegg! Applaus og fanfare fra meg :) Les gjerne denne, helt i samme gate:

http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

Bra tema. Jeg har tenkt på mye av det samme. Jenta mi på to år er helt bedårende. Virkelig. Og det får hun høre hele tiden. Helt unødvendig, mener jeg.

Men det verste er at veldig mange sier det til henne mens de totalt overser hennes to år eldre bror som står rett ved siden av henne!

Og han blir lei seg. Fryktelig lei seg. Hvordan forklarer man en fire år gammel gutt at folk bryr seg mer om barns skjønnhet enn personlighet?

Og hvordan reagerer storebroren da? Jo, han finner på noe sprell slik at folk ser han også.

Det er helt grusomt. Og det er helt uforståelig hvordan noen folk kan være så korttenkte.

Stine:
Takk Stine.
Og himla bra link!

Casa Kaos:
Det er helt sant! Enda en grunn til å tone ned på utseendekomplimenter. Trenger ikke å forby det, men noen ganger blir jeg litt satt ut når det er det *eneste* folk sier til en jente når de møter henne. "Hei, så FIIIN du var!". Og så snakker de videre med de voksne om andre ting. Akkurat som om de ikke enser at den fine tingen med lyst hår også er et helt ekte og prima eksemplar av et menneske med mye mer enn fletter og glittersko å by på.

Jeg blir selv glad hvis noen sier de synes jeg er fin, men folk sier jo ikke sånt til meg ti-tolv ganver om dagen heller. Tror jeg enten hadde sluttet å synes det var stas, eller blitt altfor opptatt av å leve opp til de komplimentene.

Du har mange bra innlegg Jona! Ofte oppdager jeg at jeg sitter å nikker mens jeg leser det du har skrevet :P

Anonym:
Takk. Artig å høre!

Hei!

Jeg har brukt ordet "fin" veldig mye til de tre ungene mine. Og da har jeg ment at de er fine folk, at de er verdifulle. Men her en dag spør jenta mi på 2 1/2: "Hvor er jeg fin?" når jeg sier at hun er fin. Må finne meg et nytt ord. " "God" kanskje?

Jeg er enig i at man ikke skal fortelle unger hvor fine de er hver dag og hele dagen og alltid. Men jeg tenker at når man for eksempel kommer i et selskap og Eir og Isa har lagt sin flid i å gre håret selv, Eir har konsentrert seg hardt og lenge om å ikke ta masse sminke på seg men bare bittelitt slik jeg har sagt hun får lov til og kjolevalg nøye er satt sammen med rett strømpebukse (selv om jeg kanskje synes at sløyfer på kjolen ikke helt passer med prikker på tightsen)så synes jeg det er helt ok at bestemor møter dem med "Så fine dere er i dag!" Og vi pynter Yme også så han får høre det i like stort monn. Men jeg synes ikke det er rett når Isa kommer med flokete hår, nesten ikke har kommet seg ut av pysjen men slengt på seg en kjole som egentlig er litt for skitten til å bli brukt en gang til men som hun bare SKAL ha på seg.. Da blir det feil for meg å si at hun er søt. Men da svarer Isa at "i dag har jeg IKKE pyntet meg så jeg er ikke fin i dag." stort sett så de får svar på tiltale.

Dette har egentlig ikke vært noe problem hos oss da vår omgangskrets stort sett har brukt ordene fin og søt og nusselig i "pyntede" sammenhenger. Og da synes jeg at det må være helt ok. Det blir litt som ordet flink. Man må ikke bli redd for enkeltord. man skal bruke hele språket, men i rette settinger og sammenhenger.

Problemstillingen Casa Kaos bringer på bane er jo egentlig hjerteskjærende og da ville jeg tatt den voksenpersonen til side og sagt fra, for sårer de et barn gjør de det nok også med noen andre.

Livet i Casa Didriksen:
Ja det har selvfølgelig ingen hensikt å bannlyse et ord for å bli kvitt med det. Det ser man jo på Russland at funker dårlig... Poenget er, -og det virker som du tok det men bare så jeg får det helt klart- at det er noe som er ute av balanse når en liten jente får høre "neimen så FIN du var!" eller "Så fin genser du har!" uansett hva hun har på seg, hver bidige dag, opptil flere ganger, bare fordi vi ikke finner på noe annet å si.

Godt sagt!

Min datter på 3,5 protesterer faktisk når noen kaller henne fin. Hun misliker det sterkt, og jeg tror det bunner i at hun ser det i sammenheng med typiske overdrivende tonefall og 'mas' om at det hun nettopp gjorde eller hadde på seg var så fantastisk. Helt siden spedbarnstiden har hun vært redd for de som 'prøver litt for mye'.

Enig er jeg også i det du sier om at vi voksne må lære å kommentere flere hyggelige ting i møte med andre enn akkurat hvordan de ser ut.

Jenta mi setter klart pris på ros, men i naturlige mengder. Og hun har selv sagt at det aller beste hun vet i hele verden er at noen er glad i henne. Det er det hun vil høre.

Cathrine:
Ja, som jeg sa lenger oppe i en kommentar, så tror jeg at jeg selv enten hadde blitt drittlei av kommentarene og sluttet å tro på dem, eller eventuelt overopptatt av utseendet mitt hvis jeg fikk like mye kommentarer på hvordan jeg ser ut og hva jeg har på meg. Det høres ut som om din datter har landet på det første alternativet. De reagerer nok forskjellig på det der. Men det er helt tydelig på jentene på samme alder som vi treffer, at flertallet er veldig obs på hvordan de ser ut og at andre skal si at de er pene.

Ja - så bra, jobber i barnehage og jobber veldig med at vi skal si Hei -så koselig å se deg framfor å sette karakterer på barnas utseende og klær.. Men det er vanskelig for oss som er oppdratt på denne bedømmende måte. Det er godt ment, men slår så feil ut. Kjempefint innlegg - det skal deles :-)

Det handler nok om at kommentarer på det ytre oppfattes som overfladisk av både barn og voksne. Samtidig: det kan føre til avhengighet/cravings, like ille som av sukker. Det vi trenger, både barn og voksne, er å høre hva vi betyr for menneskene rundt oss. 'Så godt å se deg' gir næring. 'Når øynene dine glitrer, blir jeg og glad'. Si slikt til barn, og du får venner for livet. Helt ærlig; 58 år gamle meg blir også glad når noen forteller meg at jeg har betydning for dem. Når de sier: så flink du var - er det greit nok, men det gir ikke olje til motoren. Om noen blir imponert blir jeg som regel flau. Både barn og voksne trenger å vite at de gode menneskene rundt oss er der uansett. Også på våre dårlige dager uten sminke, det være seg kropp eller sjel.

Det er ikke farlig å si 'så fin du er', men du verden så mye annet vi kan si til hverandre! Grav etter gull i menneskene du møter på din vei, og HEIA DEG JONA! Dine refleksjoner trygger barn.

Jenta mi vil heller ikke bli kalt vakker, pen eller søt, enda hun hele veien har vært opptatt av klær og prinsesser og det estetiske. Så jeg prøver med andre ord som morsom, lur, smart, god. Og hvis jeg må si noe som erstatter fin, bruker jeg "skjønn", fordi det sier noe mer. For jeg vil at hun skal kjenne at det ikke bare er de to brødrene hennes som eier alle disse andre kvalitetene- gutter får faktisk tilbakemeldinger for mange flere av sine kvaliteter. Her kan vi faktisk hjelpe til som foreldre.

wow, endelig noen som sa det! stå på! det her er det mest fornuftige jeg har lest på lenge!

syns det var fint skrevet, og er ganske enig med deg. men jeg syns det er like viktig å nevne at de er fine når de har ordna eller pynta seg selv også, det gir mestringsfølelse og går like mye på det indre :) Sønnen min på 5 og jeg sier til hverandre ofte; så fin du er! men det er ikke en kommentar på hvor pen personen er, men f.eks så fin gutt han er som leker med baby-søsteren sin, eller hvor fin mamma jeg er som lot han velge en annen truse den morningen :) så ting kan ha flere og dypere meninger, men utenom det, godt skrevet!

For et utrolig bra innlegg! Dette har jeg tenkt på flere ganger. Jeg ser at mine jenter liker å gå i kjoler fordi de vet at folk da sier at de er fine. De ser forventningsfult på folk og venter på at de skal gi de vanlige komplimentene. Det er jo egentlig ikke kjolene i seg selv som er stas, det er folks kommentarer.

Det er veldig synd at det er slik syns jeg! For mine jenter er jo like flotte i bukser.

lill iren Johansen

lill iren Johansen

Når jeg sier at jeg har fine unger mener jeg ikke pene men akkurat ja, fine. Utta på og inni. Når jentungen sier noe som varmer mamma hjertet, sier jeg: så fin du er........goungen til mamma. Fin behøver ikke bare være pen

Hei,

Tror du ikke du gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å sy bomullsdotter under armene hennes? At folk sier til henne "så fin/søt/flott/vakker du er" kommer til å følge henne hele livet uavhengig av hva du får din eksisterende sosiale krets til å fortelle henne nå. Hun må lære seg at den dagen ingen sier til henne "så fin du var" så er ikke det fordi hun ikke er fin, tvert imot heller en tilfeldighet. Hun må lære seg at verden faktisk ikke sirkler rundt henne (selv om du som mor antageligvis føler det) - en dag så er hun kanskje ikke "centre of attention", og da må hun forstå at det faktisk ikke er fordi folk ikke liker henne, eller fordi hun ikke er fin, men fordi kanskje akkurat der og da så var det noen andre som skulle ha oppmerksomheten: kanskje noen har hatt bursdag, kanskje noen har kommet hjem fra ferie, kanskje noen har vært på sykehuset, og så videre. Jeg skjønner at det er tungt som mor å ta henne til side og trøste henne, men sånn er det. Mitt poeng er:

Du kan ikke forandre verden, men du kan forandre hennes oppfattelse av verden. Å klare å motta et kompliment en dag og å ikke motta et kompliment den andre dagen er noe som skjer med alle mennesker. Dette må hun rett og slett bare forstå.

Jeg ser poenget ditt med at man heller kan spørre om hvordan det går, og så videre, men jeg synes du da heller bør fremheve det som et poeng heller enn å angripe en uskyldig komplimentstradisjon. Å få folk til å unngå å si det til henne vil gjøre henne mindre forberedt på livet der ute. For hun må takle å høre så fin du er en dag, og en dag å ikke høre det. Det er en tøff verden der ute (egentlig ikke, spesielt ikke i Norge), og om du ønsker din datter vel så bør du forberede henne på det.

Sif Eva Viola Brustad

Sif Eva Viola Brustad

Lærerikt.Tusen takk:-)

Vet du hva, det der hadde jeg faktisk ikke tenkt på....! Men det er jo fullstendig logisk, og noe jeg aboslutt kommer til å tenke på nå når min egen datter kommer til verden. Kjempebra skrevet, fikk meg en tankevekker!

Endelig flere som er ser farene med dette søthetssyndromet!! Det er mange komplimenter og egenskaper som er mye mere oppbyggelige. Fortell jentene at de er flinke,snille,sterke,store,tøffe,modige,spreke..de blir like glade for det. Som morfar prøver jeg å prege selvbevissthet og trygghet rundtdslike egenskaper heller enn utseendet. Stå på ,- dette er viktig :-)

Jeg jobber i barnehage og jeg er enig at det er et veldig stort, ofte ubevisst, fokus på dette med å være fin og tøff. Jeg prøver å være meg bevisst på hva jeg sier, jeg har også barn selv. Men jeg må bare innrømme at jeg ofte (til og med daglig) sier til guttene 'mine' hei og hadet kjekken/going/fining i levering/hentesituasjon, og til jentene sier jeg hei og hadet fina/snupps/going. Jeg sier ikke dette pga det de har på seg eller fordi de er spesielt kjekke eller fine enkelte dager, jeg sier det hver dag fordi jeg oppriktig mener at ungene 'mine' er kjekke unger, gode unger og fine unger innvending - så vel som utvendig. Og på toppen av det hele sier jeg ofte 'Hei vakre barn' uansett om det er en skitten eller nystrigla jente eller gutt jeg har foran meg. Om foreldre opplever at dette er galt av meg, at jeg skaper fokus på utseende eller at jeg driver med kjønnsrolleinndeling, ja da skal jeg ta det innover meg og slutte med det. Bare å si ifra. Men jeg vil bare si at det er ikke min intensjon å skape unødig fokus på utseende, jeg sier disse tingene fordi jeg er oppriktig glad i ungene deres og fordi jeg syns de skjønne, absolutt ALLE sammen :)Jeg leste en artikkel for en tid tilbake http://www.adressa.no/familie-og-oppvekst/article7806829.ece som dere her inne kanskje ville ha glede av og til og med ta med tilbake til barnehagene dere er i daglig kontakt med for å gjøre personalet oppmerksom på dette temaet. Det er viktig og det er absolutt noe som må tas tak i i flere enn en barnehage :) Takk for et fint innlegg.

Uff dette var veldig overfladisk og lettvint .

Du skriver så bra og reflektert, uten å virke bedrevitende på noen som helst måte. Det beundrer jeg deg for! Jeg har ikke barn selv enda, men når/om den dagen kommer håper jeg at jeg har like mange gode tanker som deg!

Jobber i barnehage med de minste barna og du setter ord på mange ting jeg tenker hver dag! Tusen takk!

Fantastisk skrevet og kunne ikke vært mere enig.. Bra å få fokus på dette og nå er det på tide at vi våkner...

Takk Jona! Dette har jeg tenkt mye på, men det er innmari vanskelig å forklare det til andre... Jenta mi har hatt masse hår siden dag en, og håret hennes er fremdeles det som kommenteres når hun møter andre. Ja, hun har et nydelig hår, og flettene er helt sikkert søte, men hun er jo så mye MER enn det!

Også jobber jeg mye med meg selv når det gjelder det siste du skriver. Og det er så vanskelig, og det nytter ikke å fake... Vi må vise jentene at vi er fornøyde med oss selv, smiler i speilet, og at vi er verdt noe for den vi er. Og jeg tror det nytter, for selv om resten av verden er rar, må det jo være bra å ha med et godt selvbilde hjemmefra?

Så fint skrevet om noe som opptar meg mye. Siden jeg veileder mange foreldren, er teamet selvbilde oppe mye. Også ifht gutter. De blir kanskje ofte vurdert ut ifra atferd, og ikke indre kvaliteter. For hvis vi skal bygge barns selvbilde, må vi se DE. Kommentere deres opplevelser, følelser, hjelpe de å tolke det de opplever, og for all del la deres versjon være valid. "Flink" er et annet ord jeg gjerne skulle strøket fra ordlista. Det er så mange barn som ikke vet vha de skal være, hvis de ikke er "flinke", Og når de får vite at de ikke er flinke, går verden i grus....

Preach on, it's a good preach:)

Veldig viktig tema å ha fokus på. Jobber selv i barnehage og er naturligvis opptatt av denne skremmende utviklingen rundt kjønnsrollemønster, og nettopp dette vi voksne har en sterk tendens til å gjøre- vi skaper forventninger til barnet om hvordan det skal se ut, oppføre seg og være. Vi må faktisk ta oss tid til gi barnet noe som det kan forholde deg til på et eksistensielt plan- altså trenger barnet å bli sett på som menneske og individ og ikke noe som skal stilles ut. Ros barnet for hva det er, og ikke hva det har.

Dette er forskjellen på 3 årig høyskoleutdanning ! Vi som jobber i barnehage tørr jeg påstå er bevist dette . Dette ble jeg obs på i 1989 under min førskolelærerutdanning :)

Fint skrevet. Barn skal sees for den de ER:) Er selv mamma til to gutter på 17 og 18. Viktig å framsnakke de egenskapene de innehar, hva de er gode på og ikke minst: Hvordan de har det.. Ser stor forskjell på det å ha små barn nå, kontra når mine var små. Alt er så travelt; barnehage, sfo, organiserte aktiviteter osv. osv.... Men... Det skader IKKE at de får høre at de ER pene, fine, nydelige osv.. Særlig når det kommer fra mor, far, besteforeldre. Viktig og få den bekreftelsen også, særlig når de begynner på barne/ungdomsskole. Men den som sier det, skal MENE det. Må komme fra hjertet, ikke bare som en kommentar for man har ikke noe annet å si, liksom..

Veldig bra skrevet, og flott du tar opp dette. Har selv opplevd dette mange ganger med mine barn (eneggede tvillinger), og de har hørt dette ofte og protestert. Jeg er heller ikke på noen måte perfekt når det kommer til dette, men prøver å rose tingene som gjøres og ha fokus på det indre og ikke det ytre 😉

Takk for påminnelsen :) Du har så rett, skal forandre snakkemåten min, selv om det var i beste mening å si hvor pen du er i dag, så skal det bli bedre neste gang :)

Tusen takk for innlegget ditt! Jeg har nettopp hatt "denne samtalen" med pedagogisk leder i barnehagen der datteren min på 3 år går. Hun nekter å gå i barnehagen uten kjole for tiden. Det kom plutselig, det forundret meg, men da hun gråt hjerteskjærende over å måtte gå i bukser kom forklaringen: De voksne sa ikke til henne at hun var fin! Og venninnene stengte henne ute av leken fordi hun ikke hadde kjole og lang flette. Jeg ble lei meg OG forbannet. Flotte modige jenta mi som følte seg lite sett når hun ikke er "fin." Så vi har nå kommet fram til at det skal være buksedager i barnehagen, barna skal hilses med: "Så fint å se deg!" Fremfor, "så fin du er i dag." En liten forbedring. Jeg har tenkt å kontakte de andre kjole-mammaene slik at vi sammen kan minske litt på skjønnhetspresset. Det kommer uansett tidlig nok.

Så utrolig flott skrevet! Og du har veldig rett! Hele oppveksten min fikk jeg alltid høre hvor fin, vakker og søt jeg var, og hvis det var noe jeg var flink til så fikk jeg ros for det. Skjelden fikk jeg komplimenter på hvem jeg var som person. Det resulterte i at jeg var fornøyd med utseende, men veldig usikker på MEG.

Stå på!

veldig bra skrive. Eg er heilt einig med deg! men hugs og at "so fin du er" brukes ofte i settinga "so fin du er som person". Eg sei ofte til mine nydelege tanteborn, båe nieser og nevøar, "DU er FIN du!" med direkte tanke på personlegheita deira. Ein må hugse på situasjonen ein bruker orda i, slik at borna forstår at det er dei som er fin, inni, ikkje berre utanpå. Eit ord som eg tykkjer er overbrukt i vårt samfunn, er "flink", borna får heile tida høyre kor flink dei er, når dei tar på sokker, når dei går, når dei spring, når dei set seg ned, uansett kva ting dei gjer, so er dei "flink". Kvifor ikkje sei, "so fint at du tok på skoa dine sjølv", eller "so kjekt at du satt deg her med oss", kanskje "sant det er kjekt å springe?". Ein må tenke over korleis ein brukar dei forskjellege orda og til kva tid :-)

Marita Rødset

Marita Rødset

Kan jeg få bruke dette oppslaget som et eksempel i min jobb?

Takk for fint og tankevekkende innlegg :)

Takk!!! Akkurat dette brenn eg også for, og prøver å formidle rundt meg, sjølv om eg absolutt går i fella sjølv... eg ynskjer at jenta mi skal vokse opp og bli sett for den ho er som person, ikkje berre utsjånad. Me vaksne har ansvar her! Takk for kloke tankar!

IngunnPingunn

IngunnPingunn

Takk for flott innlegg! Dette tror jeg at jeg skal sende til barnehagen vår...

Jeg reagerer ofte på at de møter jenta mi med en kommentar om hvor fin lue/kjole/klipe osv hun har. Synes hun har blitt veeeldig opptatt av å være fin det siste året, står og speiler seg, spør om hun er fin nå, synes luen er teit eller klipen står feil og gjør luggen stygg/ikkje fin. Det er langt fra bra med denne entydige måten å møte barn (spesielt jenter?) på, med å fokusere på utseende eller påklednkng istedet for mennesket. Jeg er kjemperedd for hvordan det vil prege henne videre i et alt for utseende-fiksert samfunn, det blir jo som regel ikke lettere/bedre med alderen.

Jeg prøvde å si noe i likhet med dette da jeg og mine venninner diskuterte merkepress og kroppsbevissthet blant tenåringene våre for 3 dager siden. Du sier det bare så MYE bedre enn meg :)

Takk!

Copycat! Finn på noe originalt å skrive da. Føler jeg har lest samme teksten på ørten amerikanske mammablogger - brukt Google translate eller?

så sant,så sant. og så bra du setter ord på det og får skrevet det ned så flere kan lese og kanskje forstå!

jeg har selv vært en slik jente som du skriver om. som ble kommentert "så fin du er" når jeg hadde på meg en ny kjole osv.

Det har satt spor i meg som voksen, og det har vært med på å ødelegge selvbildet mitt. og det har fått sine følger. for hva er det ikke mange jenter gjør for å se "fine" ut.

For min del endte det med en alvorlig spiseforstyrrelse.

er mor til en gutt, men jeg tenker at det er vel så viktig å ikke skryte guttene opp i skyene å si at de er "tøffe" osv. hører man ikke slike "positive" ord på en stund prøver man mer og mer å bli "finere og finere" eller "tøffere og tøffere".

Jeg er med deg! Jeg jobber i barnehage og gjett hva det skal handle om på ped.ledermøte til uka??? OG avdelingsmøte osv osv. Dette skal jeg kjempe for i min barnehage!!! Tuuuusen takk for denne artikkelen, den skal jeg slå i bordet med på mandag! :D

Tusen takk for innlegg! Jeg er en av de jentene som har vokst opp med å høre hvor pen, søt, vakker jeg er. Alle mammas venninner var alltid så opptatt av hvor mye penere jeg hadde blitt hver gang de møtte meg. Jeg har i voksen alder både slitt med å holde meg i et fast forhold fordi jeg har vært avhengig av tilbakemeldingen på hvor pen jeg er, da spesielt fra det motsatte kjønn. I tillegg til å komme i alderskriser som 20 åring fordi jeg var redd for å bli gammel og miste det eneste positive jeg hadde - utseende. Nå ga du meg innsikt i hvorfor jeg kanskje er som jeg er og ikke minst skal jeg passe på å ikke bidra til at dette skal skje med noen av døtrene til venninnene mine :)

Mor til 3 ♥

Mor til 3 ♥

Supert innlegg :) dette skal deles med stor glede.

kjempe bra skrevet!

Takk kjære Jona, for nok en tankevekker! Jeg er så utrolig enig, og du setter ord på dette på en fantastisk måte! Takk!!

Veldig sant ! :) Såå bra noen skriver dette !! :)

Er en grunn til at bloggere eks skriver, interesser: skjønnhet, sminke osv... ;) :))

Viktig å verne om de gode verdiene :)

Hanne:
Jeg forstår hva du mener angående egne barn. Det føles mer som man har kontroll på hva de trenger av oppbacking på hvilket område osv. Med andres barn vet man jo ikke. Men jeg pleier å tenke at den største gaven jeg kan gi mine døtre er å vise hvor glad jeg er i meg selv (både det indre og det ytre) *bare fordi*. Fordi at jeg er bra nok, Helt uten at noen andre må si det først.
Selvfølgelig hender det at jeg forteller jentene mine at de er fine. Før gjorde jeg det veldig ofte, men så begynte jeg å øve på å rose for innsats og fortelle dem hva jeg setter pris på ved dem.
Og når det gjelder hva man skal si når man hilser på andre barn, går overraskende greit å finne på andre ting å si når man først er i gang. "Heisann, hva leker dere da?" er en fast en som jeg bruker når jeg treffer jenter og gutter i barnehagen. De fleste har lyst til å fortelle meg om det, og det er som regel ganske artig å høre på også. Eller man kan tulle litt: "Hei, går du på denne avdelingen eller jobber du her?" pleier også å slå veldig godt an blandt de eldste guttene. ;)
Det krever bare litt øvelse! :)

Liv Berit Heimstad Tønnessen:
Ja akkurat! De får cravings på kommentarer for utseendet helt ned i barnehagealder. Og det gir meg en skikkelig uggen følelse!
Så klart er det ikke farlig å si "så fin du er" men det er den massive mengden med kommentarer som går på det ytre som blir ille. I løpet av en dag får en liten jente kanskje høre at hun er så pen/fin/søt/skjønn ti-tolv ganger av folk hun møter, men ingen har spurt henne hvordan hun har det. Det er trist, og det tror jeg alle vi som er rundt små barn til daglig kan være med på å forandre! :) Herlig å lese at du har forstått budskapet mitt!

Ingrid:
Ja, jeg ser at guttene kan bli glemt oppi det hele. Men hvis vi leter etter de indre kvalitetene i alle barna, uansett kjønn så tror jeg vi kommer et godt stykke me det!

Du! Skulle ønske at noen hadde sagt til meg at jeg var fin da jeg var liten, jeg! Bare eeen eneste gang. Jeg var flink til nesten alt, men det var aldri noen som kalte meg pen. I alle år etterpå har jeg sett meg i speilet og tenkt: uff, jeg ser ikke bra ut... Når jeg ser på gamle bilder av meg, tenker jeg at jeg var da søt nok, men jeg har aldri trodd på det selv. Kanskje de som sier at barn er fine, sier noe de kunne tenke seg å høre om seg selv. Det er helt sikkert godt ment!

Kristin:
Klart det er lov å gi komplimenter når man har shinet seg litt ekstra! :) Jeg står ikke der og hysjer hvis noen kommenterer på hvor pynta og fine barna mine er på juleaften eller noe slikt. Men det behøver ikke å skje hver eneste dag, bare fordi det har blitt en vane.
Det er ikke utelukkende ordet "fin" som er syndebukken for meg. Men her brukte jeg det som et symbol på hele skjønnhetsdyrkelsen som vi lærer barna å bli avhengige av. Det er den jeg vil jobbe med.

Florisa:
Der sa du noe jeg har prøvd å forklare til folk! Grunnen til at jeg blir lei av kjolemaset til jentene er ikke fordi at jeg er en rødstrømpe (jeg er det altså, men det er ikke derfor) men fordi at jeg skulle ønske de ville gå med kjole fordi at de syns kjole er pent. Ikke fordi at de er sugne på kommentarer.

lill iren Johansen:
Jeg bruker ordet "fin" som et symbol på utseedefokuset fordi at det er ordet jeg hører aller mest når jeg er ute med barna mine. Når vi treffer andre, får de som regel høre at de har fine klær/hår eller noe i den duren. Å kalle barna sine for fine (mennesker) som i å si at de er fine på innsiden blir jo noe helt annet. Men det er jo ikke det budskapet som blir sendt når folk gir komplimenter for hår eller klær. Og det er det jeg ville ha frem her.

I mitt hode er dette overdreven psykoanalyse, har det ikke vært slik de siste 100 årene? Tror ikke det er her skjønnhetshysteriet oppstår....

Er det ikke et like stort problem om de sier "så gøy det er å se deg igjen"? Hvis teorien din skal holde så burde det gjelde her også?

Hva med den ene gangen hvor det ikke var "gøy å treffe deg"?

Som barn ble jeg aldri kalt fin eller søt. For den saks skyld, aldri noen vakre ord om kjoler eller sløyfer i håret heller. Aldri. Så jeg trodde hele min barndom, senere ungdommsår, at jeg ikke var pen. Eller søt. Ikke tro jeg ikke prøvde. Med musefletter og rosa kjoler. Men ingen så meg likevel. Som voksen og med mange arr, av alle slag, forstår jeg at å være pen ikke er alt her i verden. Jeg forteller min datter og sønn at de er pene, og vakre, hver dag. De er det. På innsiden og utsiden. Og de fortjener å høre det. Av alle som ser det. Som voksne må vi ikke komplisere barns verden. Den er ganske enkel.

Takk for fin lesning! :) men jeg kommer fortsatt til å fortelle dattera mi hver eneste dag uansett, hvor fin ho er og hvor stolt jeg er av ho for måten hun er fin på.. ord kan heldigvis både forståes og tolkes på så mange fine måter :)

Sattan så tragisk. Men någen mødre har det vel sånn som deg

Anonym:
Det handler ikke i hovedsak om den skuffelsen hennes. Jeg vet jeg nevnte den med noen setninger, men resten av innlegget tar for seg noe annet som er viktigere.

Det handler om at jeg synes det er en frarøvelse av barndommen, og en urovekkende tendens for fremtiden til små barnehagejenter hvis hele kvelden går med til planlegging av antrekk og tilbehør fordi at de har fått det for seg at det er glitter og stæsj som gjør dem interessante for andre mennesker.

Jeg vil påstå at jeg gjør henne en stor tjeneste ved å fokusere på at så lenge man har et solid selvbilde og er oppriktig fornøyd med seg selv utenpå og inni, så er man ikke lenger avhengig av hva andre måtte mene om hvordan man ser ut.

Og hun er slett ikke universets sentrum når hun venter på stående applaus fra meg når hun tar på seg en kjole. En kjole er bare en kjole, og de kan ikke bruke den for å komme seg opp og frem. De må bruke hodet. Det prøver jeg å lære mine barn.

Anonym (postet 19:30):
Så bra! Takk skal du ha, og så hyggelig å vite om en morfar som leser det jeg skriver!

Veldig bra innlegg! Det er så viktig at jenter kan føles at de verdsettes for andre ting enn hvordan de ser ut!

Bergljot:
Jeg inbiller meg at barna dine forstår intensjonen med de varme kommentarene/hilsningene dine. At du sier det fordi du er glad i dem. Det er jo forskjell på det og f.eks å hilse på en fremmed jente ved å si "Hei! Så fin jakke du har!" i stedet for å bare si "Hei, hyggelig å møte deg."

Anonym: Uff da. Du får tusle videre.

Mann med 2 jenter

Mann med 2 jenter

Kjente jeg ble litt uvel av det hele, at vi som foreldre ikke sier ifra til andre voksne m.h.t vår adferd skremmer meg. Har to fantastisk flotte og pene jenter, men sier selvfølgelig ifra til andre voksne at de ikke kan eller får lov til å hele tiden fortelle jentene dette. De kan ikke noe for at de er vakre, det er min jobb som far å beskytte de som individer og skjerme de.

Anonym (postet 19:49):
Tusen takk for det!

Lisbeth:
Akkurat det har jeg tatt meg selv i! Å kommentere på barn med fantastisk hårvekst... Men det kan jo også bli innmari mye fokus på det, siden veldig mange kommenterer på det samme.
Nei det nytter ikke å fake at vi er glade i oss selv. Det krever arbeid. Men det flotte er at man får bedre selvtillit på kjøpet!

Sonja Durand:
Takk!
Akkurat "flink" har jeg skrevet om tidligere:) http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Ingrid:
Meget godt sagt Ingrid!

Trine:
Ja, mange barnehage ansatte er gode på dette! Men jeg har desverre også opplevd at en del har vært veldig kjappe til å servere kommentarer for f.eks barnas klær så fort de setter foten innenfor døren. Og de som gjør det, gjør det gjerne hver eneste dag. De gjør det selvfølgelig bare fordi at de vil være hyggelige da, og det forstår jeg.

randi:
Ja, det er kjempeviktig! Hvor ofte spør vi egentlig ungene våre om hvordan de har det?
Klart det er godt å høre fra mor/far/besteforeldre at de synes du er nydelig. Men jeg ser for meg at det er en fordel om komplimentene i det store og hele går mest på hvem de *er* :)

Hilde:
hehe, jeg skyter ingen som sier jeg er fin altså. Men så får ikke jeg høre det tjue ganger til dagen heller av alle jeg møter på. Heldigvis! ;)

Marianne:
Dette problemet hørtes veldig kjent ut! Og buksedager var jo genialt!
Jeg håper ikke jeg er naiv når jeg tror at vi kan være med på å gi barna våre noen gode verdier å ta med seg før "verden der ute" sluker dem helt. Men uansett om det skulle bli tilfellet, så har jeg i det minste ikke sittet på hendene og latt være å prøve, tenker jeg :)

Anonym (postet 21:32):
Ja der ser man. Det har jo en kjempestor innvirkning! Takk for at du delte din erfaring!

Lilljan:
Ja, det er flere som har nevnt dette med at "så fin du er" også kan gå på person og ikke utseendet. Men det jeg snakker om er komplimenter som går direkte på hår/klær osv. Komplimenter som rett ut ignorerer at de faktisk har mye mer å by på enn en snasen ny jakke. Det er dem jeg syns vi godt kan spare litt på :)
Og du hadde veldig fine forslag til hvordan man kan snakke til barn!

Marita Rødset:
Ja klart du kan.Jeg blir glad hvis du opplyser om kilden;)
Hva jobber du med forresten? Ble nysgjerrig nå!

solfrid:
flott å høre at det er flere som er bevisst på dette!

Hei. Veldig bra skrevet.

Tar meg selv i å si at du er flink og du er fin i dag. men noe jeg prøver på å si er, jeg ser du er stolt/lykkelig over/i kjolen du har på deg, jeg ser du koser deg med den nye ballen, jeg ser du er flink til å teine. Jeg har hørt at hvis du bruker jeg ser setninger så er du med på å bygge opp selvfølelsen og selvtilliten kommer av seg selv :-)

Når du bruker eg ser setninger, så får barnet følelsen av at det blir sett. Det var ikke noe galt i å si så fin og så flink, men vi skulle variere det mere :-) Dette var noe de hadde som tema på et foreldremøte i bhg.

IngunnPingunn:
Det er skremmende å se hvor fort de går fra å være bekymringsløse ift klær og utseende til å bli helt opphengt og stresset over det, bare på grunn av den måten de blir møtt av voksne på. Send det inn du. Så får de ringe til meg hvis de ikke er enige ;)

Så flott skrevet. Du har satt ord på akkurat det jeg ofte tenker når jeg møter barn og foreldre på jobben.

Foreldre som sier "Åij så fin du er i dag" til venner av sitt eget barn.

Som oftest er det jentene som får disse kommentarene, mens guttene høster inn "så sterk og tøff du er da!"

Skal ikke si at jeg er uskyldig i disse kommentarene, for det er jeg ikke!

Men jeg prøver å se hvert enkelt barn som kommer inn døra på skola mi hver dag for den den er, og ikke for hva de har på seg.

Syns jo selv jeg klarer meg passelig bra, med å stille spørsmålet "har du det bra i dag?" eller "hvordan går det med deg?" først.

Har en liten gutt på 2 år selv, og kjenner jeg blir litt irritert (på en måte) at det han får mest kommentarer på er genseren som er tøff, kul hårsveis, hvor tøff han er..

Han er jo SÅ mye mer!!

Som når han kommer hjem fra barnehagen og forteller at i dag gjorde han så Petra fikk vondt, og det var ikke fint så da måtte han si unnskyld.. Selv om det var Petra som slo først.

Alt det gode i hjertet som ikke vises utenpå, men må oppleves. Godheten da tørrfor-fiskene til kattene havna oppi vannskåla, fordi fisken må ha vann.

Dette er en virkelig tankevekker, og noe enhver burde huske på i sitt møte med barn- enten de er 2, 8 eller 15 år

Om folk spør meg 30ganger om dagen om hvordan jeg har det. Ville nok svaret blitt " what ever" på spørsmål nr 11, if you get my grip? Ville sikkert også heller satt pris på at dem sa jeg så kjekk ut innimellom. Men selvsagt er det det uunngåelige faktum at jeg er en mann. Selv jobber jeg med barn og ser hvordan enkelte LYSER opp som små solstråler, når dem får bekreftelser og komplimenter.

Nei.. Beklager, men dette blir for meg misforstått psykologi. Klart du kjenner datteren din, og du ser om hun blir lei seg. Som mor vil du gjerne beskytte henne,og sånn skal det være. Men beskytter du henne ved å få andre til å forandre sitt sosiale samspill med datteren din? Kanskje det.. Men kan du alltid være tilstede og passe på hvordan andre samspiller med henne? Ikke så veldig mye lenger.

Du må heller lære datteren din om indre verdier, om egenskaper og talenter, forskjeller, likheter, positive og negative sider, osv osv. Ikke undervurder datteren din, hun vil snart skjønne at andre setter pris på den hun er for andre kvaliteter enn utseendet. Lær henne å takle opplevelsen av å IKKE bli fortalt at hun er fin, for det.. er viktig lærdom =)

Hilde:
Wow, det går an å snakke om samme tema med forskjellige vinklinger. Slik som avisene gjør, hver dag, for eksempel. Eller når folk skriver kjærlighetssanger...just sain..
Og dette var en svært personlig historie med et budskap jeg gjerne skriver om igjen og igjen hvis jeg føler for det. Send meg gjerne linker til de artiklene, for de er det nok flere her inne (inkludert meg) som vil like!

Anonym (postet 22:30):
For en sterk historie. Takk for at du delte.
Ord har makt, enten vi liker det eller ei, og det må vi ta innover oss!

Madelen:
Oj! Det var hyggelig å høre at du ble inspirert!

Fantastisk godt skrevet! selv har jeg ikke barn, men har sett denne reaksjonen hos barn jeg har sittet barnevakt for eller har jobbet med i forbindelse med korps og skole. Og som tante til en herlig toåring; amen!

Ann Kristin:
Det føles mest som om jeg blir misforstått her. Jeg påpeker at det vi kan gjøre (som foreldre og andre som er rundt barn daglig) er nettopp det å snakke om indre kvaliteter, se og løfte disse opp hos barna, og ikke minst være gode forbilder ved å vise at vi er tilfreds med oss selv.

THOR:
Klart de lyser opp, det er jo hyggelig med komplimenter! Men hva liker du best å høre? At du har kul lue på deg, eller at du er fantastisk artig å være sammen med? Og ja, vi trenger ikke å spørre alle hvordan de har det hele dagen 24/7 heller. Det finnes flere nyanser å velge mellom enn det vil jeg tro! :)

Maria:
Wow, det var veldig interessant å lese dine erfaringer med dette. Leit å høre at du har hatt det slik da. Håper du har det mange hakk bedre i dag!

Svært gode og viktige refleksjoner. Jeg mener at det er helt i orden å fortelle barn at de er fine, både gutter og jenter. Men det bør man vare varsom og selektiv med. Hvorfor belyser jo du her. :)

Anne G:
Det hørtes trist ut, og jeg skjønner at du var lei deg. Men du, jeg sier ikke at vi aldri, noen sinne skal våge å fortelle barn at de er fine eller pene. Det er jeg helt klokkeklar på. Det hjelper ikke noe å forby enkeltord eller noe i den duren. Men jeg tror det kan bli ganske ille hvis man nesten aldri hører noe annet enn at man er pen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Mari:
Det som gjelder tror jeg er å være ærlig. Jeg synes det er like ubehagelig å høre "Sååå fin du er" som "SÅ gøy å treffe deg!" i sånn høyt, overdrevent stemmeleie som avslører at det egentlig ikke kom fra hjertet.

Stine:
Men blir det ikke komplisert når de ikke vil gå i barnehagen fordi at de er redde for at de ikke er fine nok hvis de ikke har på seg rette klær?

atle:
Klart at ord kan tolkes forskjellig! :) Jeg tipper de forstår forskjellen på budskapet i "SÅ fin lue du har i dag!" og "du er meg en fin en du!"

Marianne:
"Jeg ser" setninger har jeg troa på!

fivrelden:
Ja, der oppsummerte du faktisk hele pakka!

Hei. Bra skrevet. Iallefall i starten. Så tok det litt av. Spørsmålet mitt er om du har noen faglig fundament eller forskningsgrunnlag som kan bekrefte at det å si "så fin du er" til ei jente som har pyntet seg med prinsessekjole, ødelegger selvbildet hennes? Jeg sier ikke at din reaksjon er feil, mtp responsen fra ditt barn. Men kanskje gjelder ikke dette alle barn? Min erfaring er at foreldrerollens valg må tilpasses barnets personlighet, og ikke ha som utgangspunkt at det som er riktig for ett barn er fasiten for alle.

Lars:
Ah ros, og så litt diss. Helt ok det ;) Nå valgte jeg en personlig vri denne gangen. Ofte faller mange av og orker ikke engasjere seg når man drar inn for mye forskningsrapporter og deslags. Men jeg er glad i å lese slike rapporter, og jeg har skrevet noe før om ros generelt. Og der snakker jeg om forskning på dette med å rose for innsats vs prestasjoner eller evt utseende, status osv. http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Egentlig så føler jeg ikke at jeg trenger noen rapport til å fortelle meg hva utseendefokus gjør med små jenter, for jeg har vært en selv. ;)

Så flott skrevet! Dette burde ALLE som jobber med barn/ungdom, ta til seg, refletere over, og få ut i praksis!

Jeg jobber med dette - hjelpe foreldre til å styrke selvfølelsen til barna, ikke bare selvtilliten. At de blir overøst av gode ord er nydelig, men hvis de bare får ord om det ytre, er ikke det nok til å gjøre dem trygge og sterke. Det er ikke snakk om et enten eller. Les gjerne noen av artiklene mine på www.livberit.no/artikler

Stå på! Du finner gull når du tenker som du gjør!

Så flott skrevet! Dette burde ALLE som jobber med barn/ungdom, ta til seg, refletere, og få ut i praksis!

Hjelp! Nå fikk jeg skikkelig problemer med ordet "fin"! Jeg pleier å si om mine barnebarn, for eksempel "du er verdens fineste Martin" eller "verdens fineste Marte" men da mener jeg absolutt IKKE pen.... Jeg mener jo at vedkommende er verdens fineste person! Nå tør jeg ikke lenger bruke det ordet etter at "hele Norge" bejaer dette innlegget.... Plutselig ble "fin" et "fy-ord", jeg ble "veldig lei meg og vet ikke lenger hva jeg skal si.... Unnskyld at jeg ikke jubler.. Jeg er veldig bevisst på å fremheve personlighet og egenskaper og ikke utseende hos alle barn. Nå kommer jeg ikke til å tørre å bruke slike ord, for da kan det jo bli misforstått! Etter overskriften "Ikke fortell min datter at hun er fin" kan ikke jeg lenger si til mitt elskede barnebarn at "du er det fineste jeg veit". Så vanskelig dette ble....

Tusen takk for at du skrev dette innlegget! Tankevekkende. Jeg kommer til å være obs på slike ting som kanskje ikke er så opplagt før du står i den situasjonen som mor. Jeg er selv 16 år, og kjenner meg igjen som den lille jenta, men også den voksne personen.

Vel verdt å lese. Utrolig "fint" skrevet, og viktig å sette mer fokus på. Selv har jeg aldri tenkt over at det er feil å si, men har vel bare brukt kommentarene fin i selskap ol. Fokus bør kanskje flyttes hos flere av oss:-)

Javisst er det kjempe fint å fokusere å at ikke utseeende ar alt. Noen foreslår å fortelle barna hvor god de er på å synge, danse, etc. Jeg fikk mange støtte-erkleringer på mine tengne-egensksaper i en alder av 5-10 år. Og skuespiller-egenskaper. De har drevet meg langt og gjør at jeg i dag lever som profesjonell kunstner. Men de dagene nabomannens tegning fikk flere kommentarer enn mine (i en alder av 6), ble jeg kjempe skuffet og sluttet nesten "karieren". Oppmuntining er en ting, klart man skal ikke la utseende styre det som kommer fremover, Men samtidig husk, utsesennde er ikke den eneste faktoren som driver unge og barn eller skaper press.

Kloke tanker. Har selv en datter som har utseende med seg og et vinnende vesen. Hun får også veldig mange kommentarer på utseende fra voksne, noe som mange ganger har fått meg til å stusse. Ikke fordi jeg tror at det skader henne, mer fordi jeg ser hva det gjør med barna rundt, søsken og venner. De merker at at hun får flest flotte kommentarer, både for de flotte øyenvippene og smilet. Hun trenger ikke å høre hvor søt hun er i hverdagen. Vi har til og med hatt episoder der venninner har blitt lei seg fordi de ikke får samme komplimenter, noe som igjen har ført til et dårligere forhold mellom venninnene.

Vi har hatt "kjolepress" i barnehagen, det har vi løst med å variere mellom bukse og kjole, snakket en del om hvor praktisk bukse er, det virker. Vi voksne bestemmer når det er greit. Penkjole går vi med i bursdag.

Kan ikke føye meg inn i denne halleluja rekken, jeg altså.... Jeg sier til min datter at hun er fin hver eneste dag! For det er hun, hun er et fint vesen, hun sier og gjør fine ting og er tvers igjennom en fin jente. Jeg bruker oftere ordet fin om den hun er enn om hvordan hun ser ut. Min datter er superfin😘

Mamma er noe av det vakreste jeg har sett og det er nok ikke bare jeg som mener det. Men hun klaget alltid på seg selv og nå har jeg overtatt hennes tanker om meg selv,

Dette er det dumeste eg har hørt, hvis en ikke gi et kompliment til en jente om at hun er fin fordi det ødlegger selvbildet hennes da er det noe feil med oppdragelsen til den jenta. Hvis grunn er at neste gang vi treffer henne ikke sier det same så øddlegger det selvbildet så kan ikke vi gi hennne komplimenter i det hele tatt. Så¨hver gang vi treffer same jenta så må vi si det same komplimente slik vi ikke øddlegger selvbildet. nei dette henger ikke på greip. Er det noe alle må løre så er det å få ris og ros.

Kjerringpjatt på sitt verste, dette her. Ikke rart det blir krig i verden!

Glad du setter ord på dette. Nydelig skrevet!

Jeg er ikke uenig i det du skriver. Langt derifra. Men jeg må likevel stille spørsmålet..har du tenkt over hvordan du er med på å skape dette presset, denne oppfatningen, disse ordene og "komplimentene"? Når du dresser den lille fireåringen din opp i en pen kjole, med plettfri flette og søte spenner i håret..det være seg i en barnebursdag eller en dag du hadde ekstra god tid før barnehagen...hva forventet du da at skal skje? Når fireåringen kommer striglet til tusen i barnehagen - har ikke du også da lagt opp til kommentaren "neimen så fiiiin du er i dag!!"? Er ikke du da også med på å skape et press på den lille fireåringen? La oss kalle en spade for en spade. Du er nok, i likhet med de fleste mødre, opptatt av at barnet ditt skal se pent ut, være representabel, være den prinsessen du vet hun er inni, også utenpå? Hvor ofte sender du fireåringen i barnehagen i ullundertøy og med en enkel hestehale? Svært sjeldent. Når du selv bruker tid på utseendet til barnet ditt og gjør det til en "greie", kan du da helt ærlig reagere på at det er det første folk det og kommenterer? Jeg bare lurer.

Utrolig bra skrevet. Og jeg er enig i det Casa Kaos sier - det er feil å rose en men totalt overse den andre. Jeg er 17 år, og hele livet mitt har jeg levd i skyggen til de to eldre søstrene mine. Mine venner nøler aldri med å fortelle meg hvor pene søstrene mine er, og hvor fantastisk de ser ut, de glemmer at jeg står der rett ved siden av de og må høre på at søstrene mine får all rosen. Noen presterer også å komme med "du er pen du også", etter å ha kalt søstrene mine vakre/nydelige.

Jeg vil bare si takk for at du legger vekt på dette med dine barn, og takk for at du tok opp ett så viktig tema. Jeg har også ett ønske om at alle må tenke over at det er ikke alltid den eldste som blir glemt, noen ganger er det den yngre også.

Så fin hun var!

vi er alle i den samme verden, alle må vi prøve og ta vare på hverandre. Vi har alle noe og gi, husk på det, og ta i mot det er noe helt annet, lær deg og takle positive ord på den rette måten ikke lag det til noe det ikke er.

Godt skrevet Jona og jeg er så enig. Har selv to gutter på snart fire og 5 1/2. Også med gutter tenker jeg dette er viktig - prøver så godt jeg kan å virkelig spørre og bry meg masse om hvordan gutta har det osv - ikke ha fokus på det ytre. Bra blogger du - godt innhold - hvordan har DU det da? Ha en strålende dag 😊

Hei! Dette var et fantastisk innlegg! Jeg er ikke en mamma eller barnehageansatt, jeg går på ungdomsskolen (tenkte at det var fint å få med). Jeg synes dette innlegget var utrolig inspirerende og bra skrevet! Jeg har selv en lillesøster, og jeg må innrømme at jeg ofte forteller henne hvor fin eller pen hun er. Nå er jeg blitt mye mer oppmerksom på akkurat det! Tuusentakk skal du ha, det var tankevekkende å lese.

Interessant diskusjon dette. Hva om man drar dette fenomenet inn: Jeg registrerer at når jenter/kvinner legger ut bilder av seg selv på facebook (både nye og gamle bilder), så blir de bombardert med kommentarer som 'Så fin du var', 'Vakker', osv. Og disse kommentarene kommer stort sett fra, ja, jenter. Tilfeldig? I think not. Sier en hel del om hvor opptatt jenter generelt er av utseende, og hvor vanskelig det tydeligvis er å finne på komplimenter som ikke bare dreier seg om dette..

Jeg kan ikke se et eneste sted på den bloggen her hvor du viser til noe med litt vitenskapelig verdi engang jeg. Man skal være forsiktig med å komme med slike meninger som dette når såpass mange uerfarne og lettpåvirkelige mammaer leser det som blir skrevet. Du risikerer at vi får en haug med flotte små jenter som aldri får høre hvor fine de er. Sånn, da kan hetsen av mannfolk som trur de kan noe begynne.

Mvh jentepappa/sykepleier.

Dette er kjempeviktig å være bevisst på overfor unger. Det er riktig det du sier at man blir avhengig av de komplimentene på utseende. Jeg er 30 år, med en sterk ingeniørutdannelse og jobber i et mannsdominert miljø. Jobben min vet jeg at jeg er god på, og jeg higer ikke etter komplimenter der. Men hver morgen ser jeg meg i speilet og vurderer om noen kommer til å synes at jeg er fin i dag. Og jeg har lyst på de komplimentene. Men de gjør meg ikke glad lenger, det blir mer som en lettelse over at jeg er bra nok i dag også. Helt idiotisk av meg! Og bare jeg kan slutte med denne vanen min selv, men det er ikke så lett når dette er den måten jeg har fått anerkjennelse på siden jeg var en liten rosa ballettjente på 5. Derfor er det viktig å variere hva man gir komplimenter for, som du skriver her.

Tror ikke jeg tør å snakke til små unger igjen etter å ha lest dette...... Jeg som til og med sier til voksne at "så fin du var i dag" for å påskjønne den ekstra "effort" de har gjort seg. Man skal være varsom med komplimenter skjønner jeg.. Før du vet ordet får du en lang skjennepreken av mor.... Dette innlegget har fått meg til å tenke.... tenke på å holde meg langt unna småunger (ihvertfall med moren i umiddelbart nærhet) Jeg som selv er mor til en voksen datter, OG som har tanteunger.. Gjort masse feil skjønner jeg.... Har vel ødelagt 100-vis av selvbilder opp igjennom årene...

Tullete, spør du meg

Jeg er så enig med deg i dette! Vi er så fokuserte på den gudommelige ytre skjønnhet her i verden at det blir lite rom for den indre, noe som er veldig synd. Kanskje en bevissthet over hva en komplimenterer barna med, kan være med på å endre hva som er viktig?

Hei.

Det er viktig å minne oss på om hvordan vi snakker til barna og hvilke signaler vi sender ut. Var en tankevekkende lesning på morningen :) Takk

Cathrine Narum

Cathrine Narum

For et fantastisk innlegg! Herlig å lese, og det er jo så viktig! Det er viktig for de som skal vokse opp å ta over verden som neste generasjon. Det er viktig for selvfølselsen og det er viktige verdier som skal formes i hodet på de små. (ikke at man skal forme barna som man vil, men ja, du skjønner sikkert hva jeg mener ;) )

Jo ja men... Ikke så vanskelig å forstå hvor hen du vil. Jeg synes bare at det ikke alltid skal være andres ansvar/skyld, kall det hva du vil. Den dagen du har brukt en halv time før frokosten på å flette håret til din datter og det ikke bemerkes i barnehagen, stikker det ikke litt i hjerte ditt også. Er ikke du da litt kjapp med å nevne det selv? Og den hårklemmen som er kun pynt og ikke holder noe på plass, hvem var det som kjøpte den til henne? Man ser jo det du tilstreber som mor først, at barnet ditt ser fint ut. Hun går vel ikke hjemmefra før hun er akseptabelt påkledd med all tilbehør og greier, og det ser fint ut, og det er kjekt at andre ser det og bemerker det. Likevel har du så uendelig mye rett når du skriver om alt det barnet har på innsiden som bør komme frem og bemerkes. Hvor ofte blir det at du forteller til den nye vikaren i barnehagen om at din datter har lært seg å bruke sparkesykkel eller hva nå det måtte være? Eller blir det alltid for lite tid til slikt? Mener ikke å angripe noen her, men det meste starter vel med våre egne holdninger!

Bravo !Jeg ble mamma første gang for 28 år siden til en veldig vakker gutt med ett vakkert ytre. ALLE ga uttrykk for hvor vakker han var- bare ett år gammel begynte jeg å "stoppe " den slags kommentarer med blikk , ett vennlig hysj eller annet som situasjonen ga mulighet for. HAn er fremdeles slående vakker- men er mere opptatt av sitt og andres indre enn ytre :-)

3. world problems :P sytkjerringe som klage på komplimanga

Liv Berit Heimstad Tønnessen:
Det var veldig godt forklart Liv Berit. Akkurat det jeg ville ha frem her! Det trenger ikke å være enten eller, sort/hvitt med ingen nyanser mellom. Det handler om å jobbe med å gi mindre utseendekommentarer og snakke mer om det som faktisk teller. Ikke at man skal forby ord som "fin" og "pen" .

Hei! Likte det du skrev...Har jobbet hele mitt voksne liv med barn og unge. Får en fremhevet deres gode egenskaper og rost dem for det de er, så gjenspeiler det seg i deres ytre vesen og da blir alle pene utenpå... så viktig å fokusere på det som betyr noe i det lange løp...pene fasader kan skjule usikre barn og voksne...så våre kommentarer bør overveies før vi slipper dem ut slik at vi får frem det som betyr noe for dem vi omgås med... takk for at du tar opp temaet :-)

Randi:
Oj, det var jo leit. Men husk at jeg setter ting litt på spissen her, Randi. Og jeg understreker at jeg ikke har noen problemer med å gi positive kommentarer som "fin" slikt i ny og ne. Jeg er tydelig på at det ikke er et forbudt ord, og jeg innrømmer til og med at jeg selv ikke er noen helgen som aldri snakker slik til barn:)
Det er bare den overdrevne bruken av ros for klær, hår og søte neser som jeg tror er uheldig.
Overskriften skjønner jeg at kan tolkes feil. Jeg gikk mange runder med den. Men jeg valgte å gå med den som står, i stedet for "bruk mindre utseendekommentarer når du snakker til jenter og snakk heller om det indre fordi det teller mest" som jo oppsummerer poenget greit, men blir i overkant langt og kronglete. Men jeg tar til meg det at du kanskje ville valgt en annen overskrift altså. :)

Charlotte:
Ja, men i selskap så er man jo ekstra fin. Da har som regel alle pyntet seg og det flyr komplimenter på det. Akkurat det plager meg ikke. Det er de gangene vi bare sier "å så FIN genser du har" når vi møter andre barn, eller når vi vil si noe hyggelig til egne barn. Det er når jeg opplever at barna mine får komplimenter i haugevis i løpet av en dag, og samtlige går på hvor flotte klær de har (selv om de går med helt alminnelige klær) eller hvor pene de er, og ingen en gang sier "hei åssen går det?" eller noe i nærheten av en vanlig hilsen.

Mia:
Nei, det er ikke bare utseende som kan skape press. Det har du helt rett i. Jeg har skrevet om generell ros før, og forskjellen på typen oppmuntring man gir. Du kan lese det her, hvis det er av interesse: http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Mamma:
Nemlig. Det er mange sider ved denne saken. Jeg er helt med på at det nok skaper et sug etter utseendekommentarer hos andre barn hvis de opplever at en av deres kamerater/venninner får overdrevent mye ros for hvordan de ser ut.

Cathrine E:
Ja det var den overskriften da. Skulle gjerne ha funnet på en som ikke var så lett å feiltolke. Den overskrivften kan lett tas som konklusjonen på hele problemet. Men i teksten føler jeg at jeg får det frem på en ok måte, at jeg mener ikke at vi bør forby ordet "fin". Det ordet brukte jeg rett og slett som et symbol på overdreven bruk av kommentarer som går på utseendet. Jeg synes vi skal rose barna våre rikelig, men jeg tror de er mer tjent med å bli rost for den de *er* og for innsats og gode gjerninger enn at de skal bli overøst med lovord for at de fikk akkurat de genene de har. Klart at du synes din datter er superfin! Det er hun garantert, på flere måter.

Cecilie:
Ja vi har et gigantisk ansvar og stor påvirkningskraft som mødre.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv :)

KNUT:
Jeg sier ikke at noen har fått et ødelagt selvbilde, Knut. Jeg sier bare at jeg ser et mønster som jeg gjerne vil stoppe før det eventuelt går så langt at små jenter begynner å hakke på seg selv. For de kommentarene på "å så skjønn du er" og "å så fin og søt kjole du har" de avtar med alderen. For det er ikke normalt å snakke slik til dem når de blir eldre. Og da vil noen av dem, avhengig av personlighet og selvbilde, slite med det i voksen alder. Det finnes nok av slående vakre kvinner som har blitt fortalt at de er nydelige hele livet, som likevel ikke føler de er gode nok.
Klart vi må lære oss å få både ris og ros. Men jeg tror det er like viktig å lære seg å *gi* ærlig ris og ros i passende mengder og form.

Og så er det ganske interessant at de fleste negative inspill her, kommer fra menn. Hva tror du det kommer av?

Dette er veldig sant og svært berikende å bli bevisstgjort på! :) strålende bra innlegg, har tenkt mye på hva som burde stå i fokus hos oss kvinner, og vi må holde fast på at identiteten ikke skal ligge i utseende. Hva som driver oss bør være våre muligheter og ressurser til å utgjøre godhet! :) takk for at du setter dette i fokus!

Veldig sant mye av dette, men personlig skulle jeg ønske noen kalte meg søt og fin som barn og ikke stygg som min far og stemor pleide og fortsatt gjør.

Hb:
Men du, hva vet du om hvordan jeg kler barna mine til daglig? Jeg syns du går veldig langt her ved å anta at et annet menneske er sånn og slik. Kjenner du meg personlig? Kjenner du barna mine?
For ja, de går faktisk ikke sjelden i ullundertøy eller bare en stor genser og en (ofte) litt frokost-flekkete strømpebukse i barnehagen. Hvis de går med kjole en dag, så er det ikke fordi at jeg har mast om det, men fordi at de forlanger det.
Jeg har ingen ambisjoner om å ha de peneste og mest velstelte ungene i barnehagen eller barnebursdagen. Jeg er opptatt av at de trives og kan leke uten å tenke så mye over hvordan de ser ut.

Jeg tror ikke de ansatte i vår barnehage ville ha trukket frem mine barn hvis noen hadde spurt dem hvilke barn som alltid er striglet og plettfrie, for å si det slik. Fletter er jeg ikke spesielt god på, og ikke er jentene mine særlig glade i å bli frisert av meg heller.
Så nei, jeg tror ikke jeg er særlig med på å skape overdrevent press på barna mine. Klart jeg ikke er noen helgen, men jeg prøver å være så bevisst jeg kan.

Hei! Er helt enig med det du skriver i innlegget. Kjønnsroller og utseendefokus hos barn er noe jeg er veldig opptatt av. Har jobbet som pedagog i barnehage i mange år og ser hvordan verden forandrer seg til det bedre, der barn kan være seg selv og ikke måtte presses ned i jente-eller gutteboksen. MEN: det finnes saker og ting i verden barn syns er fine. Nydelige. Noen barn syns kjolen til storesøster er nydelig, og vil ha den på i barnehagen. De har valgt selv, pyntet seg, og fortjener å bli sett for det. De har fått på neglelakk, fordi mamma er så fin med sin. Og dette gjelder både gutter og jenter. Eller de har fått stilig skiantrekk de får bruke ute i barbehagen. De er stolte og vil bli sett. Vi ser dem, og viser det. Jeg ser gutter og jenter komme med rosa kjole i barnehagen når de har fått lov å finne klærne sine selv. Da jeg vokste opp, var storebroren min mye mer jålete enn meg. Litt på siden av hva du skriver om, men ville bare benytte anledningen til å fortelle at jeg erfarer at å pynte seg ikke er forbeholdt jentene.

For det andre er det vanskelig å ikke si noe om et barn som kommer med silkekjole, tiara og lakksko i barnehagen. En liten overdrivelse, men foreldre pynter barna sine, enten i upraktiske kjoler og strass eller dyre merkeklær vi voksne kjenner igjen umiddelbart. Jeg som pedagog kommenterer ikke dette, fordi jeg har reflektert over hva dette gjør med barn å få dette fokuset, og vil helst at barna skal slippe å tenke på om de er fine eller ikke, men hva med alle andre som plutselig får et oppstaset barn på besøk. Det triller av tungen automatisk. Så her ligger ansvaret hos foreldrene i størst grad. Skap et hjem der de slipper å se mor og far stå og stase seg foran speilet eller gi seg selv kritiske blikk. Vis at de skal være glad i seg selv uansett hvordan de er formet og slutt å kommenter andre kritisk også. Fokuser på andre ting og snakk med andre om å gjøre det samme. Og kle barna i deilige praktiske klær som er lette å leke og bevege seg i. Masse gutter med skinny-jeans og jenter i vonde lakksko og se, altså.

Ville bare benytte sjangsen til å si noe om dette.

Flott innlegg!

Liz:
Ja det er flere som har sagt dette nå, og det er nok like viktig å se på hvordan overdreven bruk av ros for utseende også påvirker de som ikke mottar like mye lovord om hvordan de ser ut.

Remi:
Haha! Den hadde jeg ventet på og kunne ikke begripe hvorfor ingen hadde kommet på å si det enda... ;)

ukjent:
Det tror jeg er enklere for oss voksne enn det er for barn.

Øystein:
Det var veldig hyggelig sagt av deg! Slik ros kan jeg like. (Ja for jeg er ikke anti-ros damen, folkens..) Jeg har det egentlig veldig greit jeg, men er muligens litt overveldet over trøkket på dette innlegget akkurat nå -takk som spør!
Ha en flott dag du også!

John:
Ja, det er få kvinner som ikke liker å få komplimenter for utseendet. Jeg ser ikke bort ifra at det er noe biologisk som bare finnes i oss alle helt fra starten på livet. Til og med urstammekvinner maler seg og stæsjer opp kroppen på ulike måter for å være fjonge for mannfolket. Det er ikke noe tvil om at det har en slags hensikt.
Men jeg synes ikke det skal være forbudt altså. Hverken å stelle seg, være fornøyd med seg selv og ta bilder, eller å gi/motta komplimenter. "Det var et fint bilde" kommenterer jeg ofte, hvis jeg virkelig synes det var fint da. Og jeg er ikke uskyldig mtp "så fin du var" kommentarer heller!
Jeg synes bare det blir overdrevent mye "lettvinte" kommentarer på klærne og utseendet til små barn, nettopp fordi vi ikke vet helt hva annet vi skal finne på å si. Men *må* det være komplimenter hele tiden? Vi kan jo være hyggelige mot hverandre uten det også? Smile og hilse med entusiasme. Vise at vi er glade for å se hverandre? Spørre hvordan det går, (som vi voksne jo ofte gjør til hverandre) kanskje?
I tillegg finnes det mye annet fint enn det ytre ved disse små menneskene som vi kan gi komplimenter for, hvis vi tar oss litt tid til å bli kjent med de vi møter.
Jeg vet det kan føles litt kleint i starten, når man står der og lurer på hva man kan si som er hyggelig men ikke overfladisk. Det er litt vanskelig når man ikke kjenner barnet. Da griper jeg ofte til noe så grunnleggende som "hei, hva heter du?" og får som regel i gang en liten samtale.

Stolt mamma til 2 nydelige barn

Stolt mamma til 2 nydelige barn

Barn har aldri hatt vondt av å få komplementer, vi må slutte med janteloven. Og samtidig styrke selvbildet i form av kunnskap og økt selvtillitt. Det høres litt ut som du selv har vokst opp i en overbeskyttet boble, der du selv har hørt hele tiden hvor fin du er. Pass på å ikke gjøre samme feil med din egen datter... Håper virkelig ikke barnehageansatte og andre slutter å si go morgen vakre barn på grunn av dette innlegget. Alle fortjener å høre at de er fine, vakre, nydelige mennesker. Og da trenger det ikke bare være utenpå...

jeezzz, stakkars disse overbeskyttede barna som skal vokse opp i en overbeskyttende voksen verden. Barn blir daglig misbruk, utsatt for vold , dør i krig, utsatt for menneskesmugling, både i vårt land og verden over. Og du skriver om å ikke si at du er fin til ett barn da barnet kan få lav selvfølelse.? ikke skal man si noen er stygge ikke fine, er barna blitt små porseldukker som må vernes om for ikke å falle fra hverandre?

Simen:
Hvis man virkelig leser det jeg har skrevet her, så vil man ikke gå hen og bannlyse enkeltord fra vokabularet sitt. Det er jeg ganske tydelig på. Det er ikke sensur, men en nedtoning av utseendefokusert ros jeg snakker om. Men det aller viktigste (som jeg oppsummerer på slutten) er å være gode forbilder og ikke hakke på egen kropp.

Hva som har vitenskapelig verdi, kan man jo være helt vilt uenige om. Du ville kanskje trukket frem en forskningsrapport som jeg ville vært uenig i verdien av, eller omvendt. Ikke sant?
Men her er noen innlegg hvor jeg snakker om forskningsrapporter:
http://mammalivet.blogg.no/1386153782_dropp_villedende_avis.html
http://mammalivet.blogg.no/1385560393_babyen_br_f_bestemme.html
http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Anna:
Takk Anna, for at du delte dette! Uansett hvor fjollete noen muligens syns dette temaet er, så kommer jeg ikke til å slutte å snakke om det. Det er mange nok av oss kvinner som vet hva det gjør med selvbildet når suget etter å få anerkjennelse fra andre for vårt ytre dominerer i hverdagen, uansett om kommentarene (som du beskriver) ikke gleder like mye etter hvert.

Fint å lese at du har forstått budskapet mitt om å variere hva man gir komplimenter for! Jeg ser at det fort går an å henge seg opp i den (overforenklede) overskriften, desverre.

Anette:
Det blir en veldig sort/hvit verden hvis vi tenker at én kommentar vil ødelegge alt. Det er ikke det jeg mener. Jeg forsøker bare å be om at vi flytter fokuset litt fra det ene ytterpunktet og litt innover mot midten. Tror ikke du skal bekymre deg for at du har ødelagt mange selvbilder. Selv har jeg også brukt overdrevent mye ros for utseende før jeg begynte å se effekten av dette på barn. Og selv om det er kjipt å tenke på at jeg kanskje gjorde dem en bjørnetjeneste, så hjelper det dem i alle fall ikke at jeg går rundt og banker meg selv opp for det som er gjort. Jeg kan bare forsøke å være mer bevisst på det fremover. Eventuelt kan man synes at hele greia er noe tøv, og fortsette som før. Det er greit å være uenig også.

Karin:
Du må gjerne utdype det.

Cathrine Narum:
Ja jeg skjønner hva du mener. Og jeg er uenig med dem som mener at vi "kan ikke forandre verden". Det er sant at vi ikke kan knipse og få en drømmeverden hvor alle lever i harmoni og bla bla bla.. men jeg sier ikke nei takk til positive ringvirkninger for det om. :)

Fy søren så utrolig bra du skriver!

Anonym:
Hvis du hadde vært en flue på veggen her hjemme, så hadde du visst at jeg er under middels god på frisering, og at jeg sjelden bruker mye tid på å flette og strigle hår i hverdagen. Jeg er alene med tre barn på 1-4 år i ukedagene (pendlermann) så det hadde jeg ikke hatt tid til, til og med hvis jeg hadde hatt interesse for det.

Nei, det stikker ikke hos meg hvis hun ikke får komplimenter for utseendet. Men jeg ser at det gjør noe med de små. Det stikker nok ofte hos dem.

Det varmer derimot veldig når jeg hører barnehage ansatte rose barna mine for at de gjør en innsats og prøver seg på nye ting for eksempel.

Jeg snakker en del med de ansatte om fremskritt som barna har jobbet hardt for. F.eks det at barna mine er trespråklige, og at de gjør en formidabel innsats med å bruke alle språkene sine. Det er jeg veldig stolt over, og det snakker jeg gjerne om med alle som orker å høre på det! Men jo, det blir jo fort lite tid til å presse inn sånne samtaler hver dag ved henting og levering.

anja:
takk, det var hyggelig sagt!

anna:
Det var en overforenkling. Det finnes flere nyanser enn fritt frem og forbudt. Jeg sier ikke at man ikke skal ha lov til å si visse ting, men jeg setter det på spissen for å skape engasjement. Det fungerer tydeligvis, men jeg skjønner at det går an å tolke tekster på ulike måter.

Jeg mener ikke at vi skal overbeskytte barn ved å pakke dem inn i bomull. Jeg vil påstå at jeg mener det motsatte. Ikke rose dem opp i skyene for utseendet som de har fått fra naturen av, men snakke om hvem de er og fokusere på at de ser verdien i sine egenskaper. Det er utfordrende og ofte vanskeligere enn å si "så fin du er".

Ja!!! Takk. Jeg prøver, og skal fortsette å prøve. Helt enig med deg.

Geir:
Flott sagt Geir! Pene fasader kan absolutt skjule usikre barn og voksne. At folk kimser av dette forstår jeg ikke. Vi ønsker vel alle at barna våre skal se sine kvaliteter og ikke bare skallet.

Dette har jeg ikke tenkt på før, ikke på denne måten. Kjempe fint skrevet, helt logisk å det skal jeg huske på når jeg snakker med andre sine barn å den dagen jeg får egne.

Du har en fantastisk blogg Jona! :D

Anonym(postet 10:56):
Selvfølgelig er det ikke i orden at foreldre kaller barna sine stygge. Det var trist å høre! Ingen har vondt av å høre at de er pene av og til heller. Det er flere nyanser i mellom. Men altså, veldig leit å høre at du har opplevd dette. Det unner jeg deg ikke!

Protina:
Takk, her sier du mye bra syns jeg! Høres ut som du tenker mye over dette i arbeidet ditt, og det gjør meg glad.
Ja, det finnes mange nyanser i dette. Klart at man innimellom ønsker å pynte seg, og det er ikke forbudt! Jeg pynter meg også gjerne ved spesielle anledninger. Det er både moro og naturlig å ville ta seg godt ut i visse sammenhenger. Men i en barnehagehverdag (eller hjemmevherdag) skulle jeg ønske at det utseendefokuset tok så mye plass. Jeg synes det er stas med glade, fargerike og praktiske klær selv, og kler gjerne barna mine i det. Men ikke fordi at jeg higer etter kommentarer fra andre. Praktiske, slitesterke og gode klær til å leke i er gull.

Marit:
Tusen takk for det Marit.

Word! En virkelig godt skrevet tekst om et viktig emne. Delt og anbefalt :)

Hallelujah!

http://www.youtube.com/watch?v=A71gopP1SsY

Jeg sier ofte til min sønn at han er fin... selv om han sier at nei, det heter tøff, mamma...

Fint blogginnlegg. Jeg tenker: kan man ikke både si at noen er fin hvis de har pyntet seg eller fått nye sko OG rose dem for å være flinke, mestre, OG si at man synes det er gøy å møtes igjen?

Vi er elendige på å motta komplimenter i dette landet, så jeg tror at man godt kan overøse hverandre med dem og også lære å ta dem i mot. Men jeg ser poenget ditt med at små jenter lett roses for fin på håret og nye sko som om det er det viktigste i verden.

Jeg sier: ja takk, begge deler.

Hei!

Dette var en god tekst du dyktige blogger. En meget god tekst! Jeg var litt skeptisk da jeg så linken vandret mellom mine venner i mellom på facebook, men til slutt kunne jeg ikke dy meg med å se hva dette var. La meg si det slik; innlegget møtte ikke forventningene mine, på en posetiv måte! Det var en tekst som hadde en god tanke bak seg, samt gode poeng og en mening i det hele. Tusen takk! Dette var inspirerende :-)

-Lisa

ååå, så utrolig bra at du får frem dette!<3 helt enig og veldig irritert over det selv også. kunne ønske folk forsto at det som kommer innenifra er det som betyr noe fordi det er det som er det ekte deg. du burde lese om steinerpedagogikk eller se på steierskolens nettsider http://www.steinerskole.no/. der handler det veldig mye om å sette pris på hveradre uavhengig av ytre kvaliteter.

Sprekt innlegg! Er dog ikke enig. Fra både et evolusjonært såvel som psykososialt perspektiv er det helt innenfor å rose barn for utseende. Det gir barna selvtillit og en god følelse. Jeg sier ikke at det burde være slik, men slik er det. Det blir også for svart/hvit og hevde at barnet lærer seg å fokusere kun på det ytre. Hvis datteren din gir 20kr til Redd Barna, eller gjør det bra på en skoleprøve får hun vel minst like mye ros!? Barn er komplekse skapninger som tar til seg vanvittig mye av verdenen rundt dem, ergo ikke bare overfladiske komplimenter. Det kan godt hende du har et lite poeng i teksten din, men min mening er at det blir flisespikkeri som oppfordrer til en samfunnsendring som strengt tatt ikke er nødvendig mtp de langt viktigere endringene som må prioriteres først.

Mvh Ole

Fine holdninger du har jona. Skjønnheten kommer det vi har inni oss.

Aina Ostrø:
Ja! Jeg mener nettopp det. At vi trenger ikke forby noen ord, men bli bevisst på hva vi roser mest for og hvordan vi snakker med barn. Hva roser vi oftest for, og er det samme som det vi vil fremheve ved dem?
Ja takk, begge deler og med fornuftig variasjon, tenker jeg personlig :)
Og ja jeg er helt enig i at det er litt typisk norsk å ikke kunne motta komplimenter. "Nei er du gal jeg ser ut som et troll" er liksom en ikke så uvanlig måte å svare på komplimenter. I hvertfall for damer. Hadde en periode da jeg var yngre da jeg hev meg på den der. Ikke noe sunt i lengden å snakke sånn om seg selv tror jeg.

Lisa 17:
Takk for det, Lisa. Artig å høre at du ble positivt overrasket over innholdet. Jeg klarer enda ikke å bestemme meg for om den overskriften var et lurt eller ikke lurt trekk. Men men, det får være. Tror og håper de fleste ser hva jeg vil frem til hvis de virkelig leser teksten med et åpent sinn. Så får de like eller ikke like budskapet :)

Ole:
Takk for saklig kommentar! Helt ålreit å være uenig, men etter pris på en høflig tone.

Men jeg sier ikke noe sted at det er helt utafor å noen sinne rose for utseende da. Vi trenger ikke å gå så langt at vi sletter "fin" og "pen" fra ordforrådet vårt. Ofte har jeg opplevd at det er det folk tror jeg mener når jeg snakker om dette. Det jeg ville forklare her, er at jeg heller ønsker en bedre balanse mellom ros og kommentarer som går på utseendet eller klær, og de som går på viktigere, indre kvaliteter. For jeg selv opplever et massivt trøkk med komplimenter for barnas utseende,og lite eller ingenting som går på hvem de er eller rett og slett bare en helt vanlig hilsen når de møter voksne.

Og ja, det er alltid andre viktige endringer vi kan snakke om, men den røde tråden i min blogg er foreldresaker, og dette var noe som jeg har gått og tenkt på lenge.
Hvilke saker ville du tatt opp først hvis du fikk velge hva som var fokuset i samfunnsdebatten i dag? :)

Bjørn:
Ja nettopp. Takk for det, Bjørn!

Ikke ødelegg din datter! La folk si hva de vil. Dersom du ikke ønsker kommentarer, la vær å pynte jenta. Datteren min skal iallefall få høre at hun er fin. Det er så mange jenter som ikke hører det. Hilsen en pappa.

Takk for nok eit klokt innlegg Jona! Eg må innrømme ei sak. Då eg fekk vete at eg venta ein gut, pusta eg litt letta ut. Så slapp eg å måtte forhalde meg til det enorme presset jenter vert utsett for i dag, -litt til.

Om eg er så heldig å få ei dotter ein gong er dette mellom anna eit tema eg kjem til å tenkje mykje over. Eg vil så inderleg gjerne at ho så tidleg som mogleg skal vere trygg på at det er det ein har og hovudet og hjarta som er viktigast. Ikkje korleis ein ser ut.

Igjen, takk for kloke ord.

Klem til deg frå Inga!

kjersti gården

kjersti gården

takk for et viktig og godt innlegg, som noen sa foran meg - amen.

Jeg vil foreslå kanskje å angripe denne problematikken litt annerledes. Hva med å lære barn hvilke forsjellige betydninger ordet fin har? - Iogmed at det å være fin er så mye forskjellig.

Å ha et fint lynne, Fin å være med, fin å se på, fin å snakke med. Det er Ikke vanlig i min vennekrets at det å være fin utelukkende har med utseende å gjøre. Jeg synes hele den tankerekken i grunn er harry. At hvis noen gir et komplement for å være fin, så er man automatisk en som mener kroppslig.

Jeg tror at det er en veeeeldig lag vei å gå om man skal forandre virkelighetenns vanligste og, egentlig, blant de fineste, mest kjønnsnøytrale og mest harmløse komplimentene man kan gi. Er det ikke heller en tanke å se hva man kan gjøre for barnets oppfattelse av hva som ligger i ordet?

Flott! Jeg ble nesten kastet ut av barnehagen da jeg ba dem justere litt på kommentarene som de HVER DAG møtte ungene med; det var nesten konsekvent ros for utseende eller klær. De ble helt himmelfalne over at noen kunne si noe sånt (sannsynligvis var de himmelfalne over at noen kunne si NOE SOM HELST av den aller minste kritiske karakter, i denne og mange andre barnehager er det KUN lov å slikke de ansatte oppetter ryggen uansett hva de gjør). Klart det gjør noe med deg å hele tida bli møtt med "Så fiiin du er i det skjørtet eller med det håret!" Jentene særlig ble veldig oppsatt på å ha på seg kjole eller skjørt i barnehagen, så det er ingen tvil om at ungene var påvirket.

Supert innlegg! Jeg har jobbet i barnehage som pedagogisk leder i 11 år og jobber nå i barneskole med 5.-7. klasse. Gjennom utdanningen min, og kurs opp gjennom årene, har det alltid vært et viktig tema hvordan vi snakker til barna. Det er mange undersøkelser som er gjort på dette området, som viser at det er viktig både å si at barna er fine OG å si noe om det de er flinke til, hvilke egenskaper de har osv. Ingen barn skal vokse opp uten å høre hvor fine og nydelige de er, men heller ikke uten å høre hvor omtenksomme, kreative, fantastiske de er. Jeg synes du har fått dette godt fram i innlegget ditt. De som ikke har forstått det, har nok ikke lest alt, eller så har de ikke forstått hva du mener. Kanskje de burde lest det hele en gang til..? Til bestemødre og andre som ikke lenger tørr si til barn at de er fine - da har dere FULLSTENDIG MISFORSTÅTT BUDSKAPET her! Det er kjempeviktig å fortelle det til barna. ALLE har behov for å høre det, både gutter og jenter. Men det kan ikke være det ENESTE vi har å si til dem hver gang vi ser dem! Jeg sier ofte til datteren min(som nå er tenåring)at hun er fin, for hun er jo verdens fineste for oss, men jeg sier også at hun er god på innsiden og at det er det som betyr mest! Gi barna troen på at de betyr noe og troen på at de er fine både inni og utenpå. Og ikke minst - gjør dem ydmyke og omsorgsfulle for andre!

Takk for fint innlegg :)

Jeg er ikke enig. Barn tar ikke skade av å få ros når det gjelder utseendet. Hvis man lærer barna sine at det er de indre verdiene som er de aller viktigste, og er flinke til å vise at vi verdsetter dem for hvem de er, kan de godt få høre hvor fine og nydelige og skjønne vi synes de er.

At folk kan tenke seg om før de sier ting foran barn, kan jeg forstå: ikke banne, snakke stygt om andre, og at man skal være positiv osv. Men ser ikke problemet med å si til et barn at "så fin du var". At en liten jente skal i selskap eller besøk og har kledd seg i prinsesse-kjole og at noen da sier "åååå, du ser ut som en liten prinsesse!". Det er jo det de vil høre. Det er jo derfor de har kledd seg i prinsessekjole: for at de voksne skal si "åååå, du ser ut som en prinsesse!!!". Samme kan jeg tenke meg at gutter i Kaptein Sabeltann klær vil høre "ååå, du ser ut som en sjørøver jo!" eller at de ser tøffe ut. Har en niese som synes å ta den fargede leppepomaden til moren og lage røde kinn var gøy, så kommer hun løpende til meg og skriker "seeeeee taanteee!!" kry og alt. Hun ser mer vittig ut enn skjønn, men jeg vet at det er det hun vil høre, så jeg sier "å så fiiin du var nå". Gidder ikke såre en jente fordi hun synes det er gøy å gå i kjole, eller ha på seg glitrende ballerinasko fra H&M, eller at hun later som om hun sminker seg. Om jenter har lyst til å gjøre seg fin, så kan de nå få lov til det. Synes ikke det er verken galt eller farlig før det blir sånn at de ikke tenker på annet, står og griner fordi de ikke får komplimenter, at de ikke kan gjøre ting før de har gjort seg fin. Synes ikke det skal være noe verre enn å si at noen er flink. For mye sånt gjør jo da (ifølge ditt prinsipp)at de blir sånne people-pleasers, som kun streber etter å gjøre alle andre fornøyd. Ser ikke hvordan det skal være bedre.

Stu:
Folk kommenterer på utseendet hennes uansett antrekk. Og jeg har ikke sagt at vi aldri skal gi positiv feedback på utseende. Foreslår bare at vi slutter å bruke "å så fiiin!" som en standardhilsen til små jenter. For det er ikke så vanskelig å si noe annet, og jeg tror de er tjent med å bli sett for den de er, i tillegg til at vi bekrefter at vi synes de er vakre.

Notisboka:
Tusen takk Inga.
Godt å høre at du forstår hva jeg ville ha frem.

Lars:
Nå ble det kanskje litt forvirrende med den noe generaliserende overskriften. Den hooker folk tydeligvis, men så blir folk hengende fast i den i steden for å huske at jeg utdyper og forklarer i teksten at "fin" er bare et symbol på utseendefokusert ros og tilbakemelding til barna.
Det er ikke det at jeg har angst for ordet"fin".

Ja, vi kan forklare barna forskjellige betydninger av ord. Men når de hver bidige dag får høre "så fine klær du har på deg!" så er det vanskelig å si at det betyr noe annet. Det er denne bruken av "fin" "pen" osv som jeg ikke er så begeistret for at vi bruker for mye.

Ofte bruker vi, uten å tenke over det, kommentarer og ros som går på utseende eller klær når vi snakker til barn, og glemmer å rose dem for viktigere ting.
Og helt på slutten av innlegget presiserer jeg at det viktigste er at vi voksne er gode forbilder med gode verdier, som viser at man kan ha et godt forhold til seg selv, innenfra og ut, uavhengig av hva andre måtte mene om oss.

Sunny:
Oj. Skjønner godt at du syns det var en kjip reaksjon fra de ansatte. Dårlig at ikke de var villige til å snakke ordentlig om det siden det var viktig for deg, som jo er kunde nr2 på prioritetslista, like etter barna.

Ja, ja, ja!

Der vi alle har et ønske om å bli elsket og verdsatt for den vi ER, så er en av samfunnets inngrodde viruser at vi sender hverandre stadige beskjeder om at den atferden og den atferden og det utseendet eller det utseendet gjør oss mer eller mindre elsk-verdige.

"Jeg elsker deg HVIS..."

Og da blir den tragiske responsen at vi presterer og smiler og pynter oss til døde i håp om å få litt "kjærlighet" og aksept.

Jeg elsker deg! Punktum! I kjernen er du perfekt, har alltid vært det, og kommer alltid til å være det! Jeg håper at min respons på deg hjelper deg til å kjenne dette selv!

For når du kjenner og vet det, da kan du trygt slippe deg løs og leve ut det som er deg.

!

Og skulle jeg respondere på annen måte til deg, så vit at det har med MEG og min historie å gjøre. Jeg ber på forhånd om tilgivelse for det.

Hvis barnet ditt reagerer på en måte som er knusende for deg når noen forteller henne at hun er fin, eventuelt unnlater å fortelle henne det, da vil jeg påstå at problemet ligger et helt annet sted enn i en rosende kommentar...

sola:
Tusen hjertelig takk for det. Ja, noen har muligens misforstått hva jeg ville si. Godt å høre at det er mange som ikke misforstår da.
Jeg fører ingen anti "fin" kampanje, som noen kanskje fikk inntrykk av, men den overdrevne bruken av utseendekommentarer til barn syns jeg godt vi kan tone ned. Det finnes så mye annet fint og viktig vi kan rose for. Ros i fornftige former er utrolig bra for barn og jeg ville absolutt ikke oppfordre noen til å droppe å gjøre det.

Takk for god kommentar.

Knallbra skrevet, og kjempeviktig tema!

Som ei med høy utdannelse i realfag er jeg utrolig opptatt av at jenter får samme selvtillitsboosten som gutter får når de er flinke. Slik det er i dag må jenter jobbe mye hardere for å få den samme troen på sine evner som mange gutter får nesten gratis. Man skal istedet være søt og pen og ikke fremstå som for smart. Alt dette er en del av systemet som lager de kunstige kjønnsforskjellene vi har i samfunnet, og skal vi rette opp i dette må vi begynne helt på begynnelsen.

Grethe:
Jeg sier ikke at de tar skade av å få noen kommentarer om utseendet. Jeg mener at de får feil signaler fra oss hvis hovedvekten av all ros kommer i utseende-rettet form.

Hvordan skal man forklare til f.eks en toåring at den de er på innsiden er det viktigste, hvis 90% av feedbacken fra bhg/venner/bekjente/familie går på utseendet og klærne hennes? Kanskje man til og med selv serverer utseendefokuserte kommentarer mange ganger om dagen. Da må man i såfall være veldig aktiv på å rose for det indre også for å veie opp, tenker jeg. Hva tenker du?

Fantastisk viktig innlegg og utrolig bra skrevet! Jobber selv med barn og prøver bevisst i hverdagen min å fortelle kidsa hvor bra det er å se de, at jeg har savnet de når de ikke er der og at jeg setter pris på de for den de er. Jeg kjente tårene presset på når jeg leste dette, fordi du setter det i perspektiv, og ja mange vil ikke forstå. Og det er derfor jeg blir rørt, fordi noen tør å si det som mange andre tenker, og vekke litt tanker i de som ikke forstår! Takk!

Mary:
Ja, det stemmer at det blir slik i følge min tankegang. Jeg har skrevet et annet innlegg akkurat om dette med "flink".
http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Og hvis man leser teksten nøye, så sier jeg ingen steder at det er forbudt å rose for utseendet av og til. Det er den fullstendig overdrevne frekvensen, og til tider uærlige komplimenter som jeg ikke tror er noe lurt. Jeg vet om flere små jenter som har vært fortvilte om morgenen fordi at de føler at de MÅ ha prinsessekjole i barnehagen for at andre skal synes de er fine. Jeg har til og med hørt dem si det rett ut: "Hvis ikke jeg har på meg en fin kjole, så synes ingen at jeg er fin"

Ole:
Fantastisk flott sagt Ole! Det likte jeg!

Grethe:
Det kan virke overdrevent for oss at de små blir så lei seg for saker vi ser på som filleting. Men de er unge og har store følelser i en liten kropp. Når forventninger bygges opp med stadig høyere hvin og fanfare hver dag når de blir møtt av voksne som roper hurra for hvor fine klær de har, så er det ikke rart i mine øyne at de blir ganske skuffa hvis den reaksjonen uteblir. De tror de skal få en kjempereaksjon, og til og med gjøre en voksen "glad" med antrekket sitt. Det syns jeg er trist.

Andreas:
Det var veldig fint å høre Andreas. Takk selv for at du jobber med å gi barna gode verdier og troa på seg selv!

Åh, fantastisk. Takk!!!

-NA, sexblogger

Godt og reflektert innlegg!

Og virkelig interessant å lese hvordan en engasjert tekst kan vekke følelser og ytringer! Jeg kan ikke unngå å tenke at det er noen som er så i sin egen verden at de ikke klarer å ta inn andres argumenter og tanker, reflektere over "hva er det egentlig hun prøver å si her?"

Hele diskusjonen er spennende, og jeg er så heldig å være bestemor til to jenter og en gutt. Og betydningen av å være oppriktig og til stede for å kunne få med meg hva de forsøker å fortelle meg er noe av det viktigste i vårt samvær. Ord har makt, og gir gjenklang! Og derfor er det så viktig hvordan vi har det med oss sjøl, hvordan vi snakker om oss sjøl og hvordan vi bruker oss sjøl ute i den store verden!

Lykke til og åpne opp for tanker fra alle andre kloke hoder der ute:)

Jeg forstår ikke dine henvisninger til "stadig høyere hvin", "fanfarer" og "kjempereaksjoner" fra de voksne. Hvis det er dette du mener at barna forventer seg, da har oppdragerne sviktet på andre områder. Det er da ikke normalt av noen voksne å oppføre seg slik, og jeg vil tro at de aller fleste foreldre er nøye på å lære barna sine at det er de indre verdiene som teller, og at ungene er nydelige uansett hva de har på seg. Jeg mener at du lager storm i et vannglass.

Flott skrevet! Er SÅ ENIG!

Man bør gi de tro på seg selv, ikke sitt utseende!

Min datter ble sparket i ansiktet av en hest.. Brukket nese og knuste deler av kraniet.

Har evig arr i ansiktet...

Når du er 16 år, er utseendet sterkt i fokus. Men med intre tro og trygghet taklet hun dette på en fantastisk positiv måte!

Viktig tema dette!

Hva sier du til ditt super-pene barn..den dagen hun får ansiktet forandret for alltid?

Hvor pen vil dette barnet føle seg da...,om hun ikke har ekte TRO på hvem hun ER!?

Flott innlegg! Eg er lærar for tenåringar, og brukar Facebook som undervisningsverktøy. Då ser eg korleis jentene heile tida fornyar profilbilda sine med nye utstuderte selfies og får svar frå vennane sine av typen: "søta!", "du er så fin!", osv. Det er eit slags sjølvforsterkingsritual som det ser ut til at veldig mange er nesten avhengige av. Det er ein slags Barbie-verden som eg trur underhaldningsmedia skapar og arbeider inn i jentene.

Oj.. Er jo enig i det du sier, og mener ikke at man skal bruke sånne kommentarer hele tiden MEN merket at jeg fikk litt dårlig samvittighet nå. Satt nemlig med noen barn på jobb her en dag (jenter og gutter) , klippet ut et hjerte og skrev: "Du er en veldig fin og flink jente/gutt". Det var absolutt ikke ment bare på utseende de, og ungene sprakk nesten av stolthet og selvtillit når de fikk det. Jeg vet du setter det veldig på spissen nå, men husk på at det kan føre til at noen kan vegre seg litt ekstra for å gi komplimenter, selv når komplimenter er på sin plass :-) Det ER jo hyggelig å få et hyggelig kompliment om du har pynta deg og føler deg fin selv. Det syns jo både barn og voksne :-) når det er sagt kan innlegget ditt gi økt fokus på hva du egentlig mener og at folk tenker seg om en ekstra gang neste gang ;) ha en fin helg:)

Takk for en god og solid belysning. Delt på FB.

Helt fantastisk lesing. Selv om jeg er bevisst på at det er viktig å fokusere på barnas kvaliteter, så har jeg aldri tenkt på det på akkurat denne måten. Så ærlig og så viktig!

Tusen takk for kloke ord og betraktningar! Alle har me eit ansvar og alle kan me gjera noko sjølve. Det er jo det som er så flott at me alle kan gjera ein forskjell her i verden. Og då bryte me gammle mønstrer og me kan få ein ny Pippi generasjon "det har eg aldrig prøvd, så det får eg nok til" generasjon. I staden for å mata sjønnhetsindustrien med jentene våre. For det er det me gjere til stor grad nå. Ungar nede i barnehagen er blitt klesmotebevisste, barneskule elevar sminkar seg. Mødre er meir opptatt av at ungane ser pene ut enn at dei tillater dei å sitta i sandkassen eller klatra i trer. Nå stigmatisere eg, men for mange er det relevant. STÅ PÅ VIDERE:) helsing mor til 4, bestemor til snart 2:)

Har selv en datter. Når jeg ser barn, sier jeg ofte; "så fin en gutt du er", eller "du var en fin gutt du". Med det mener jeg en skjønn gutt. Jeg går ikke på utseende i det hele tatt selv om jeg leser at du mener at det er nok det jeg gjør. Jeg mener at barnet er fint. Jeg velger å la være å si søt eller pen, fordi det går på utseende. Fin sier jeg som at barnet er bra, fint menneske. See?

Det er bra at du tar opp dette viktige temaet, om hvordan vi former selvbildet til barna våre. Vi må vise at vi er glade i og setter pris på dem for hven de ER, ikke for hva de GJØR. (Eller hvordan de ser ut...)

Et annet ord man må være forsiktig med, er flink. Ikke si:så flink du er! Men heller si : så fint du har fargelagt her, så gode boller du har bakt, evt så flink du er til å rydde. :-)

Når det er sagt, så må jeg si at jeg husker den ene tanten min med spesiell glede, hun sa alltid at jeg var fin. Men vi møttes ikke så ofte, og hun sa det. Hver gang. Også sist vi møttes, enda jeg er langt opp i 40 årene!

JA!! Hør, hør!! Godt at du deler dette budskapet og at så mange her inne ser og samtykker :) :) Jeg blir så glad. Nydelig. Takk Jona

Så bra sagt! Alla krafter som verkar mot att skapa små prinsessor som bara tror att de är värda något om de är söta, behövs här i världen! Tack!

Oh wow, her gikk det for seg.

Jeg trenger ikke skrive mer enn "<3" så er alt sagt. Flott!

Denne artikkelen gjorde meg faktisk både provosert, sint og lei meg. Jeg skjønner forsåvidt hva du prøver å formidle, men....

Jeg mener nordmenn generelt er altfor dårlige på å gi komplimenter. Et av jantelovens konsekvenser.

Som lita jente fikk jeg ofte høre at jeg var søt, og jeg tok overhodet ikke skade av det. Noen år senere, derimot, ble jeg utsatt for psykisk mobbing på skolen, og de klarte raskt å overbevise meg om at jeg var stygg, dum, teit, osv. Vi mennesker trenger ti positive kommentarer for å veie opp for hver negative kommentar, og dette er spesielt viktig for barn og tenåringer. Barn kan være vanvittig slemme mot hverandre, og da er komplimenter fra voksne enda viktigere. Jeg er nå 38 og har heldigvis fått endel komplimenter, de fleste da jeg bodde fem år i utlandet. Men jeg sliter fortsatt med et dårlig selvbilde, og føler meg for det meste stygg og feit.

På grunn av mine egne erfaringer er jeg opptatt av å gi andre komplimenter, for å glede dem og gi dem bedre selvbilde.

Selvfølgelig bør vi voksne bruke visdom ifht hvordan vi oppfører oss overfor barn, og selvsagt bør vi gi like mye komplimenter for barnas gode handlinger og fine persinlighetstrekk. Og ikke minst; pass på å legge merke til ALLE barna, og ikke bare rose de peneste av dem hele tiden.

Men please; IKKE SLUTT Å FORTELLE BARNA AT DE ER FINE, PENE, FLINKE, VERDIFULLE, osv. For de trenger å høre dette. Det finnes mange nok mennesker i denne verden som vil forsøke å overbevise dem om det motsatte.

Vigdis:
Takk for det Vigdis. Ja noen ganger er min skrivestil litt utilnærmelig hvis man ikke er vant til den. Så jeg forstår at enkelte kanskje ikke ser hva det er jeg egentlig vil si. Men det ser ut til at de fleste her har forstått det. Og til og med er enige. Det er veldig oppløftende å vite! Gir en godfølelse å vite at det er mange der ute som er bevisste på å gi komplimenter for det som er viktigst. Det fine på innsiden som vi aller helst vil at barna skal oppdage ved seg selv og bli glade i. :)

Anonym (15:54):
Storm i vannglass? Det kommer an på hvilket perspektiv man har på denne saken. Det virker som det er mange her som også syntes dette var viktig.

Line:
Herlig å høre at din datter taklet ulykken og arrene så bra. Noe slikt ville sikkert ha rystet en hver voksen, så det er imponerende at en tenåring kommer seg sterkere ut av en slik hendelse.

Ottar:
Takk Ottar. Ja det er veldig avhengighetsskapende. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi andre sosiale nettsteder, men ritualet var det samme: Alle tenåringsjenter går nok igjennom en eller annen fase hvor de er mer eller mindre opptatt av eget utseende. Men da tror jeg verdiene de har med seg fra før er avgjørende for hvordan de takler press og forventninger fra alle kanter.

Cathrine:
Nå må jeg understreke en gang for alle at selv om jeg bruker ordet "fin" i overskriften, så forklarer jeg ganske grundig at det ikke er ordet "fin" som er roten til alt ondt. Overskrifter er bare overskrifter.
Det var ikke for å gi alle som kaller barn fine dårlig samvittighet jeg skrev dette, men for å vekke ettertanke om hvordan vi hilser på og roser barn.
Når det gjelder situasjonen som du beskriver, så vil jeg tro at de barna forstod at "fin"i den sammenhengen ikke gikk på hvor fine klær, hår eller neser de har, men at du syns de er himla fine, kjekke mennesker å være med. Og de ordene er jo gull! De ble sikkert veldig glade for det. :)
Og nei, det er ikke noe grusomt ved å gi komplimenter i situasjoner hvor noen har pyntet seg, eller når man bare rett og slett oppriktig føler at den personen ser ekstra slående vakker ut en dag.

Det jeg mener er at vi kan luke bort de automatiske "Hei, så fin kjole" og "God morgen, så tøffe bukser du hadde i dag" kommentarene som bare triller av tungen fordi vi ikke vet hva annet vi skal si for å glede barna. De blir like glade, og ofte enda gladere, hvis vi viser at vi ikke bare ser hvordan de ser ut, men hvem de er og at vi setter pris på dem som personer.

Enig! Jeg var en jente som fikk høre hver dag "så fin du er" "du er så pen" "vakreste jenta i hele verden". (Fikk selvfølgelig høre, så flink du er, du er snill og god). Nå som jeg er voksen har det satt spor. Jeg er ikke så fin og vakker som det alle sa at jeg var. Det høres sikkert litt dumt ut, men jeg trodde på dem. Ingen kunne måles med min skjønnhet og derfor er det litt tøft å svelge det faktumet at jeg ikke er så fin som det jeg ble fortalt som liten jente. Hadde vært så bra om noen sa "Hei! Så gøy at du kom i dag:)" eller "Nå ble jeg glad for å se deg". Hadde vært mye bedre. Selvfølgelig skal alle barn få komplimenter på utseendet sitt også, noen ganger. Men du skal ikke bli møtt med ett "Så fin du er, lille Sofie" hver dag. Man må bare være bevist på hva man sier.

Dette er noe av det beste jeg har lest. ALLE jenter skal jo i dag være "prinsesser" og det er de jo ikke. Bekymringsfullt hvordan folk flest aksepterer dette ukritisk. Stå på og spre budskapet ditt :)

Ole Thomas:
Takk for det!

Pia: Takk, det var hyggelig å lese!

Bente:
Tusen takk Bente! Det Pippi-sitatet er noe av det beste Lindgren har skrevet. Fantastisk!

mamma:
Ordet fin skjønner jeg at folk reagerer veldig på her. Det jeg valgte i overskriften. Det kunne likesågodt vært "pen", "vakker" eller noe i den duren. Uansett så er det ikke ordet "fin" som har en eller annen mystisk og ødeleggende effekt. Det er måten vi overdriver bruken av kommentarer som går på klær og utseende som jeg mener er uheldig.

Overskriften var en veldig overforenklet oppsummering av mine tanker, men ikke bokstavelig ment.

At du forteller barn at du synes de er fine mennesker er noe annet :)

Agathe:
Takk Agathe. Enig i at "flink" også er lett å bruke overdrevent mye. Har skrevet om det her: http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Sunniva:
Takk Sunniva. :) Samme her. Det er oppløftende å se at det faktisk er mange som tenker i samme baner. Verden virker ikke så aller verst fra denne vinkelen!

Mrs. C.:
Message received Mrs. C. <3

Therese:
Men er du sikker på at du forstår budskapet? Jeg føler du sier mye her som er akkurat i samme gate som mine tanker, skjønner du.

For det jeg ville få frem her, er på ingen måte at barn ikke bør bli rost. Nei nei. De nyter godt av ros og komplimenter!
Jeg oppfordrer kun til å rette opp en ubalanse: minske kvantiteten av utseendefokuserte komplimenter ala "så FIN lue du har" og heller kjøre på med komplimenter som går på *hvem* barna er, hva de mestrer, gjør en innsats for, og generelt vise at vi setter uendelig stor pris på hele dem, og ikke kun hvordan de ser ut.
Er det trist?

Torunn:
Hjertelig takk for det Torunn.

Godt med debatt rundt dette, om hva vi sier og hvorfor, og med trykk på hvilket ord, nyansene er mange, og jeg synes det er forskjell på "så fin du var i dag" og det at faren til datteren min ser på henne med inderlig kjærlighet i blikket mens hun bygger sandslott og sier "ingen er så nydelig som deg"... Noen sa en gang til meg at alle døtre har behov for at pappaen skal se dem som vakre, og at hvis ikke faren gir dem denne opplevelsen av å være elsket så vil de lete etter den overalt og kanskje på feil måte... Men jeg synes at det er å være vakker er noe mer enn å være fin. Man er vakker inni seg, man byr på seg selv, man har varme, utstråling, viser sann glede, viser ansikt, kaster maska... Jesper Juul sier jo også at vi ikke skal være så opptatt av å si at barna våre er "flinke" hver gang de viser oss en tegning eller roper "se på meg" når de skal skli ned en akebakke - vi kan like gjerne si "Så gøy!!! Jeg ser deg!" Samtidig speiler vi oss jo alle i hverandre, og leter etter bekreftelser på at vi har gjort en god jobb, at vi er sett for den vi er, det vi kan... Med "mummimamma" som forbilde tenker jeg det aller, aller viktigste er at barna vet at de kan komme til meg når de er i krise, at jeg er der uansett, og kanskje desto mer når de har gått skikkelig på trynet. Lykke til alle sammen :)

B:
Takk for at du delte din opplevelse i forbindelse med dette temaet! Veldig interessant å lese!
Jeg har også tenkt på det der. Er det egentlig så lurt å fortelle barna våre at de er penest og evt. best på alt? For selv om vi kanskje selv føler det som foreldre, så vet vi jo at i den store sammenhengen, så er barna våre ikke nødvendigvis alltid nummer 1 på alle felt. Ikke det at man skal slutte å rose dem, for all del. Det er viktig å være raus med komplimenter og oppbacking. Bare man ikke overdriver det som går på utseende, og glemmer å snakke om de viktige tingene :)

Mummimamma:
Ja det er nettopp det. Det er så mange nyanser å velge mellom. Derfor syns jeg det er leit når vi voksne kjører oss fast i den "så fin kjole/bukse/lue"-grøfta og glemmer å få med alle nyansene. Det går an å være raus med komplimenter og rose i vei, uten at det trenger å være "du er så himla pen i dag" hele tiden.

Hei!

Jeg synes det er trist, om ordet "fin" bare blir assosiert med ytre verdier. For meg er det et ord som ikke bare beskriver ytre verdier men også indre - og dette er noe jeg har lært av både min mor og far. Om min far forteller meg at jeg er den "fineste jenta i verden!", så vet jeg at han legger mer i de ordene enn at jeg bare er "pen". Han mener at jeg er et fint menneske, med fine verdier.

Jeg tror ikke problemet ligger i å fortelle barn at de er søte, kule, pene, flotte eller vakre - men å ikke lære de om indre verdier, for det er den viktigste oppgaven foreldre har.

Jeg har aldri fått noen varige men av komplimenter på utseendet mitt, fordi jeg vet at det er ikke det som betyr noe. Selfølgelig er det utrolig hyggelig - men man kommer ingen steder her i verden om man ikke er snill og flink har mine foreldre fortalt meg.

Selvfølgelig, får et barn mest oppmerksomhet for sine ytre verdier - så vil det naturligvis lære at det er det ytre som gjelder.

Jeg er både uenig og enig med deg. Interessant lesning som vekker diskusjon!

Haha, jeg er bare 15 år så det er nok noen år til jeg eventuelt skal få barn, men jeg må bare si; WOW! Har faktisk aldri tenkt på det på den måten, men jeg kommer definitivt til å ta med meg dette innlegget videre når det gjelder fredmtidig komplimentering av venner, familie og bekjente :) Tusen takk!

Ingunn:
Det kunne likesågodt stått "pen" i overskriften for min del. Det handler ikke om hvilket ord man bruker for meg. Men hva komplimentene går på. :)

Tusen takk, Jona! Det du skriver er gull! Jeg har selv ingen barn, men omgås de masse i hverdagen - og er det en ting jeg har lært så er det å ikke bemerke hva barna har på seg. Det er noe helt annet når de har pyntet seg til bursdag, kledd seg ut eller er i en situasjon hvor de selv også vet at klærne har en funksjon. Men ALDRI, aldri i hverdagslige situasjoner. Man skal ikke gjøre barn oppmerksome på at det yttre er det som fanger oppmerksomheten. Jeg ble faktisk litt satt ut da min kusine på 6 år sa "Så fin du er i dag", helt uoppfordret. Det er jo vi voksne som danner grunnlaget og setter standarden, de gjør jo bare som oss. Derfor er det også viktig å bruke ord og begreper som ikke kan missforstås av barna.

Tusen takk! Dette er min store "kampsak" om dagen :-) herlig du satte så fantastisk fine ord på det! Jeg sendte nettopp teksten din til barnehagen. De er fine folk, men alle har noe å lære av det du skriver:)

Takk igjen!

rita elisabeth gundersen

rita elisabeth gundersen

Jeg er så takknemlig for den påminnelsen! Det er så lett å gå i fella når det kommer ei lita jente eller en liten gutt, med noe nytt, fint, som de er stolte over, og i samme slengen si " så fin du er!" Jeg jobber i barnehage og ønsker våre små alt godt, men det er fort gjort å feile... dessverre. Det er lett å fokusere på det ytre og ikke snakke fullt så høyt om det indre. Selv om det selvfølgelig ikke blir glemt. Fokuset er faktisk veldig tilstede. :)

Takk for et fint innlegg, mener jeg har lest noe lignende før... uansett, fint og veldig aktuelt innlegg. Flere burde absolutt bli ops på dette, og hva det faktisk gjør med unge jenter som vokser opp i dag, for gutta er det nok ikke like ille.

Hilsen ei som har blitt fortalt gjennom hele oppveksten hvor pen/vakker/søt hun er, og som nå har som viktigste mål å opprettholde dette. Aldri bra nok.

Man kan som forelder aldri oppdra hele verden. Det vi kan gjøre er å sette unga våre best mulig istand til å håndtere verden på en best mulig måte. Man kan velge å takke for treningsmulighetene som kommer:-)

Jeg tok meg selv i å tenke at det er nesten slik nå også. Selv i en alder av 23 så kan jeg kjenne litt på den følelsen. Hvorfor skal man bare kalles for pen eller fin? Jeg har en kamerat som er veldig flink på å kommentere tøy, snitt og farger. Hvordan tøyet feks ser ut i forhold til hår eller sminke. Det er så mye hyggeligere enn å kun få ordet "fin". Det beste er at kameraten virkelig mener det, og det er ikke noe "dårlig sjekketriks". Jeg er godt etablert:)

Hei!

Meget bra skrevet. Man skal få komplimenter for hva man gjør. Oppmuntre og rose positiv adferd mot seg selv og andre. Hva med guttene oppe i dette? De trenger vel det samme? Det savnet jeg å høre litt om. De har blitt litt glemt på mnge måter

Du overreagerer!

Både du og datteren di må lære dere å ta imot komplimenter uten å forvente å få de samme komplimentene HVER ENESTE DAG!

Sånn er det for de fleste av oss.

Du er en utakknemlig, bortskjemt og utrivelig mamma.

Prøv å bevege deg utenfor din egen rosa boble!

Hilsen fra mamma til 4 barn.

Jeg beklager, men jeg syntes ikke dette

innlegget var så rørende og riktig som

majoriteten av andre som har kommentert

her.

Hvis det er et problem at datteren din får

kommentarer for at hun er fin, enten for deg

eller henne, kan jeg forsikre deg om at det

finnes mange jenter og foreldre som hadde

begynt og gråte av glede for å få høre den

kommentaren bare en gang.

Det finnes mange små jenter som ikke er

"Prinsessepene" av ulike årsaker.

Dette synes jeg høres ut som et luksus-problem

som du lett kan være takknemlig for.

Du som mor kan jo fortelle henne hvor

heldig hun er, at mange små jenter aldri får

høre dette. Hva tror du det gjør med disse

jentene og se de "vakre" bli fortalt hvor

fine de er? Her dannes mye grunnlag for

dårlig selvtillit for andre.

Synes du skal rope jippi, og selv stå for

å fortelle datteren din hvor heldig hun er og

at andre ting er viktigere enn utseendet.

Har vel som mann ikke for vane og lese mamma blogger, men dette inlegget måtte jeg bare lese helt ut. Veldig godt skrevet og formulert. Er så enig i det du skriver.

Zappet litt rundt på kanalene i går og kom tilfeldigvis over et program hvor mødrene til sine døtre burde vært fengslet. Og kle opp sine små med prinsesse kjoler, sminke og stæsj for deretter la de være med på konkuranse mot jemngamle " prinsesser".

Også snakket de om at jentene fikk så dårlig selvtillit dersom de ikke vant konkuransen. Jeg blir kvalm. Snakk om og misforstå verdier her i verden.

Burde ikke vært lov, men i USA er det tydeligvis det. Takk igjen for et flott inlegg og stå på videre.

Enig. Barnehagen hvor mine barn gikk stilte seg en dag spørsmål om hvordan de tok imot barn om morgenen. Hilste en forskjellig på gutter og jenter og på ulike barn. Det de fant var at de ofte hilste på enkelte av jentene med positive kommentarer til utseende eller klær. Da de ble bevisste på det prøvde de å endre seg.

Det et summen av positive kommentarer som er problemet. Hadde det bare vært grandtante og andre du ser noen få ganger i året hadde det vært greit. Problemet er bare det at det også er i barnehage/skole og til og med fremmede mennesker som du tilfeldigvis går forbi på butikken. Noen fremmede tror til og med de har en rett til å kjenne på håret hennes (fluffy korketrekkere),

Hei!

Takk for et fint innlegg! Jeg synes ikke du er rar, men innsiktsfull og reflektert! Du fikk meg til å tenke enda mer over hvor viktig dette er! TAKK!!

Nå er jeg 55 år gml. Jeg har aldri vært spesielt "pen" verken som barn eller voksen,altså slik at jeg skilte meg ut. Men når jeg var liten kledde mor mi opp i fine "Amerika kjoler" og jeg fikk masse ros for hvor pen jeg var. Jeg kan enda huske at når jeg ble større og gikk i vanlige klær så uteble rosen. Jeg husker at jeg tenkte hvorfor det? hva er annerledes nå? Det plagde meg engentlig ikke ,tror jeg, men det har nok satt spor, ettersom jeg husker det så tydelig.

Er vel bare i et land som Norge at vi har disse "store" problemene,

når vi har det så godt at vi må lete etter noe å klage på.

For meg er dette kun syting.

Nok ett steg i retningen av foreldre som skal pakke ungene sine inn i bomull.

At jeg forteller min datter hvor vakker hun er, hvor søt hun er etc har da ingen ting med å støtte opp om noe poseringssamfunn. Man skal selvsagt ikke fokusere kun på det ytre, så ros og skryt av hva de små gjør, når de klarer noe, når de velger å dele lekene sine med de andre barna, når de viser godhet og snillhet ovenfor andre etc er viktig, men det er da fortsatt ikke feil å si til ei lita jente "åhh så fin du er vennen min" når hun stolt viser pappa den søte lille spennen hun har satt i håret sitt.

Kanskje det er akkurat det både de små og oss voksne trenger? Noen som kan skryte av at de faktisk er søte og fine når de tar på seg en liten spenne, har fikset seg litt etc, slik at det er de små tingene som gir komplimenter for det ytre, fremfor det store fokuset på å ha de hviteste tennene, sixpacken, silikonpuppene eller den slankeste kroppen?

Man vil alltid gjennom media og samfunnet generelt høre om hvor flotte, vakre, sexy de store stjernene er, modellene, skuespillerne, kongelige etc, de som har egne sminkører, personlige trenere, kokker som passer på at de får i seg akkurat det de trenger av kalorier for ikke å legge på seg et gram på feil sted.

Hvis vi tar vekk de små komplimentene, de som faktisk betyr noe, ja da kan vi snakke om hva slags inntrykk vi gir de små,

Nei, takke meg til.. selvsagt skal jeg fortelle barna i barnehagen når jeg kommer at de er søte og vakre, akkurat som jeg selvsagt skal fortelle de små hvor snille de er når de kommer løpende med bamsen til dattera mi, fordi de vet at det er den bamsen hun liker best.

Knallbra, takk for en godt skrevet oppvekker.

Det er viktig å se barnet for den de er og ikke for slik de ser ut. De får mye oppmerksomhet for det ytre, men da ser vi ikke mennesket. Og de kan bli opptatt av at utseende er det viktigste!!

Tusen takk for at du bevisstgjør oss alle på dette. Herlig med alle delingene!

Ser at noen er litt kritiske, men alle som har tatt seg tid til å lese dette vil iallefall ha fått tenkt igjennom hvordan akkurat de møter barn.

Som barnehageansatt har jeg tenkt mye på hvordan jeg møter jenter vs gutter etter at jeg leste dette innlegget: http://latinafatale.com/2011/07/21/how-to-talk-to-little-girls/

Jeg lærte datteren min å svare: Og jeg er smart også. Funket som en drøm!

Enig med Hanne: Hvor skal man begynne?

Først: Jeg er langt på vei veldig enig med deg. Jeg er av de foreldre som innimellom har irritert mine omgivelser ved å prøve å gjøre de litt bevist på hva vi sier og gjør - og hvorfor.

Men: Man kan liksom dra dette til det uendelige. Det heter seg at "A smile is the prettiest thing you can wear." Kanskje det er noe å oppmuntre? På tenåringer er det faktisk ikke dumt. Men på den aldersgruppen du snakker om, kan vi jo dra det dithen at "Jeg må alltid være glad og smile." Da liker hun meg. Hva når jeg egentlig er trist, da?

Eller: Du er snill, du! kan fort bli: "Jeg må gjøre meg fortjent til ros og kjærlighet."

Jesper Juul har jo for lengst lært oss at vi ikke skal si: "Å, så flink!" til de minste, men heller legge vekt på hva de føler: "Å, var det gøy?"

Så hva man kan si er ikke bare-bare.

(Beklager om noen allerede har berørt dette; jeg har ikke lest gjennom alle kommentarene.)

Denne teksten du har skrevet her på norsk, er omtrent det samme som står her http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html og flere andre steder rundt på nettet. Lurt å nevne kilder når man skriver av andre sitt verk :) Ellers er temaet absolutt viktig, og noe man bør tenke gjennom når man snakker til barn.

Burde ikke et sånt fint innlegg "offentliggjøres" for oss menn også. Her er det jo bare kvinner som deltar aktivt etter det jeg kan se :)

Takk! Så sant og SÅ bra skrevet. Forstår nesten bedre nå hvorfor utseende er så viktig for meg, er ikke bare media og hysteriet rundt. Oppveksten var full av snille damer som nevnte utseende mitt, ikke rart synet på meg selv ble skjevt som ti åring da jeg begynte å utvikle meg. Selvbildet har sine forklaringer :)

Så utrolig flott skrevet! Jeg har to barn selv, og begge er nå tenåringer. Jeg tror det var danske Jesper Juul som fikk meg til å se viktigheten av å ha fokus på følelsen eller den aktive handlingen heller enn ytre ting eller det å være flink. For hvem er man dersom man ikke er flink en dag? Takk for denne påminnelsen! Det er alltid godt med en påminnelse, fordi ting så lett kan gå i glemmeboken. Kanskje er det viktigere nå enn noensinne- tenårene handler ofte mye om utseende, i tillegg så klart til prestasjoner. Vi må elske barna for hvem de er, ikke på grunn av hvordan de ser ut, ei heller for det de gjør. Av Pierro Ferrucci (boken Lær av barna) lærte jeg at jeg kunne lære av barna mine, fordi barn lærer oss om å være tilstede i øyeblikket.

Dette innlegget fikk meg til å tenke på meg selv som 11-åring. Jeg hatet å bli kalt søt! Jeg husker at jeg var kjempesint fordi jeg var født jente og ikke gutt! Jeg hadde erfart at det var en stor forskjell på gutter og jenter... Jeg var jo kanskje søt, men jeg følte meg ikke søt bestandig, dessuten var det et ord som var ensbetydende med passivt mottagende, ikke aktivt tenkende og handlende.

I dag er jeg ikke sint lenger, slett ikke, men glad for å være tenkende og handlende kvinne. Det tok litt tid å komme dit. Hvis vi gjør som Jona foreslår, er litt bevisste på valg av ord, så kan våre barn forhåpentligvis finne indre trygghet tidligere i livet.

Takk, Jona!

Fortell min datter at hun er

Fortell min datter at hun er "fin"

Hva med jenta i barnehagen som aldri får høre at hun er fin, fordi foreldrene ikke har råd til flotte klær? Jeg forstår essensen i innlegget ditt, og jeg er jo enig i at vi bør rose for andre ting enn bare utseende hele tiden. Men jenta som aldri kommer i flotte klær og aldri har pent oppsatt hår. Kanskje hun kunne trengt litt komplimenter? Kanskje hun trenger litt bedre selvtillit. Hun er fin selv om hun har en gammel og litt slitt genser fra cubus :)

"For de kommentarene på "å så skjønn du er" og "å så fin og søt kjole du har" de avtar med alderen. For det er ikke normalt å snakke slik til dem når de blir eldre. Og da vil noen av dem, avhengig av personlighet og selvbilde, slite med det i voksen alder. Det finnes nok av slående vakre kvinner som har blitt fortalt at de er nydelige hele livet, som likevel ikke føler de er gode nok."

Der har du essensen i det du tar opp; noen har personlighet eller selvbilde som reagerer annerledes på komplimenter/mangelen på komplimenter enn de fleste. Da er det foresattes ansvar å drive veiledning nok. Kanskje bør de også lære at noe er høflighetsfraser. Jeg jobber i barnehage, og sier ofte til alle barna at de er fine- og det kommer jeg til å fortsette med. Ofte sier jeg at de har fine fletter eller fin kjole eller fin genser også- det kommer jeg også til å fortsette med. Vet du hvorfor? Fordi vi i tillegg snakker om veldig mye annet, som dreier seg om både det indre og det ytre. Og når de viser glede over den nye hårspenna, skal de få bekreftelse på det. Også.

Hvis barnet ditt ikke tåler å få komplimenter de gangene hun ikke får det, er det ikke andres ansvar. Da er det noe du har glemt å lære henne.

Hei,

Så heldig din datter er som har en så reflektert mor som deg. Takk for flott innlegg.

...og her er en artikkel om noe av det samme, fra Lisa Bloom; ''How to talk to little girls'' :)

http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

Tenker litt på de barna som melder seg på norske talenter osv... noen av de strutter av selvtillit men er virkelig ikke flinke nok til å opptre... synes nesten det er ondskaps fullt av foreldrene å sende de på så store arrangementer og på tv.. de har sikkert hørt om hvor flinke de er osv i oppveksten. . Og det er jo ikke akkurat positivt å høre det om det ikke er tilfellet. ..så man må fortjene skryt.. og ikke skryte for mye for da betyr ikke skryten så mye kanskje. ..

går ofte i den fella, ja! men det er nokk litt viktig å tenke over hva man egentlig sier, og hvor stor makt som ligger i ordene. tror egentlig det er like viktig på både jenter og gutter. godt skrevet! :-)

Torild:
Tror du har helt rett i at guttene nok trenger det samme. Jeg valgte å skrive teksten slik, siden min sønn er for liten til at jeg har opplevd hvordan utseendefokus har påvirket ham enda. Men det kommer helt sikkert til å gjøre det på en eller annen måte. Og da blir det min jobb å gjøre ham oppmerksom på indre verdier og at de veier tyngre enn de ytre.

Du har helt rett, vi er slettes ikke så maktesløse fra den skall-fokuserende verden vi nå bor i. Det er viktig å se ikke bare jenter/døtre, men alle mennesker for dem de er. For bak et skall kan man finne så mye. Mørkhet, dystre tanker, depresjoner og andre fæle ting. Man ser det ikke før skallet blir påvirket som regel. Derfor er det viktig at barn får vokse opp som det de er - barn. Og ikke minst la dem slippe skjønnhetsidealer og den evige kampen om det "perfekte" før de blir eldre. Man skal ikke gi opp barndommen bare fordi voksne (ubevisst) tvinger dem til å vokse opp så altfor fort.

Håper dette innlegget når mange og kan påvirke enda flere. Selv skal jeg linke til innlegget her og oppfordre folk å både lese det og tenke over det. Å vokse opp i en verden kun basert på det ytre er noe jeg ikke unner noen.

Bente:
Over streken å gå til personangrep. Snakk gjerne om temaet, men har du noe personlig å ta opp med meg, er du velkommen til å sende meg mail.
Rosa bobler er jeg allergisk mot.

Anne:
Ingen har sagt at vi skal forby ros. Ikke engang ordet fin. Ros er veldig viktig og oppbyggende. Men jeg tror ikke at det er heldig å rose hovedsakelig for klær og utseende. Jeg tror det er viktig å se hverandre. Roser vi barna i hovedsak for deres indre kvaliteter, innsats og mestring, så vil vi finne noe å rose alle for. Ikke bare de pene med fine antrekk.

Det er jo en vesentlig forskjell på hvordan du møter barn som du kjenner veldig godt og barn du ikke kjenner fra før. Du har jo ikke noe grunnlag for å si noe om et barns kvaliteter og verdier ved første møte eller noen du hilser på tilfeldig. Det handler jo ikke om å rose utseende, men å gi komplimenter når det føles naturlig. Alle er vi glad i å få komplimenter, både liten som stor. Det gjør noe med deg og varmer i hvertfall hjertet mitt hvis en kollega, venninne eller mannen min sier til meg at "Så pen du er i dag" eller "Den buksa var lekker på deg". Det å bli lagt merke til hvis en har vært hos frisøren eller føler seg litt ekstra fin en dag, ja så blir en glad av å høre det. Jeg jobber selv som barnehagelærer på en småbarnsavdeling og har jobbet i 15 år med barn i alderen 1-6 år. Jeg tar det som en selvfølge at de voksne som jobber med barn er seg selv bevisst hvordan de møter barna der, og jeg kjenner ingen som er så opptatt av å rose og kommentere utseende til barna hele tiden eller at kommentarer på utseende alltid er det første de møter barna med. Hvorfor må det være enten eller? En 2 åring kom en morgen løpende mot meg, pekte på hodet sitt og sa "pappa kippa meg". Jeg svarer med bekreftende entusiasme at " Har pappa klippet håret ditt?" 2 åringen nikker bekreftende og jeg sier at jeg synes han er veldig fin på håret, hvorpå han smiler og tusler avgårde for å leke. En annen 3 årig jente var så ivrig på å vise meg noe nytt hun hadde på seg. Hun dro ned bukse og strømpebuksa så best hun kunne og sa med et stort smil: " Se Mia, jeg har fått ny truse. Mormor ga meg den". " Det var en kjempefin truse ja " , svarer jeg, og hun smiler fornøyd. Det handler om bekreftelse av barna for det de er stolt av og vil vise deg. Og noen ganger hender det faktisk at noen av barna gir oss voksne komplimenter som: " Så fin du er på håret" eller " Det var en pen genser". Og det smelter jo hjertet ditt litt da, hvor vi svarer tilbake at " Synes du det? Det var koselig sagt av deg. Nå ble jeg glad".

Det er ikke noe galt i å si til noen at de er fine. Det er ikke dermed sagt at det ene utelukker det andre, det indre. Det er vel så ille og til stadig rose barna for det de gjør med " Så flink du er" . Flink til hva da? I vår barnehage er vi gode på å rose barna for hva det er de er gode på. Hvis noen vil hjelpe meg med å hente et par sko til et annet barn, hente papir for å tørke en nese, plukke opp noe som noen andre mister eller hjelpe til med å vaske bordet, så sier vi alltid at:: " Tusen takk for at du hjelper meg, nå ble jeg glad". Eller " Det var snilt gjort av deg. Så god du er. Se så glad hun ble når du ga henne en klem". Eller " Oj, så høyt tårn du klarer å bygge av klosser, du er jammen god til å bygge". For barn handler det ikke alltid om å få komplimenter for hva de gjør eller hvordan de ser ut. Det handler om å få bekreftelse, å bli sett av den voksne. " Se på meg nå". " Se". Og noen ganger trenger de ikke høre annet enn at " Jeg ser deg". Et nikk. "Så bra. Du får jo til" . Tommel opp.

Vi liker alle å få komplimenter for både utseendet og ting vi gjør i hverdagen . For gode ting vi gjør mot andre, for hva vi gjør som er så bra.

Jeg glemmer aldri gaven og kortet jeg fikk av kjæresten min i julegave en gang. På kortet sto det:" Denne gaven er akkurat som deg. Vakker både utenpå og inni". Og inni den fine innpakningen lå et par diamantringer.

Vi liker alle å skinne og føle oss vakre i ulike sammenhenger, samtidig som det er godt å høre at en har et godt hjerte også" 😊

Henning:
Takk for det Henning, veldig hyggelig sagt av deg.

Ja det har vært mange førstegangslesere her i løpet av de siste dagene. Det merkes.

Jeg har sett litt av det TV-programmet og jeg er helt enig. Satt med en forferdelig ekkel følelse i brystet etter noen minutter med det skrekkprogrammet. Hadde ikke hatt noe imot det hvis sånt hadde vært forbudt.

Gerd:
Godt poeng Gerd! Det er jo ikke så ille med noen kommentarer om hvor søt man er fra bestemor og tante i blandt, men jeg opplever i det minste at det regelrett hagler utseendekommentarer fra alle kanter, hele dagen.
Jeg mener ikke at vi skal gå rundt og være redde for å si noe fint om andres utseende, (selv om det kanskje ble oppfattet slik av enkelte) men hvis man tenker litt ekstra etter, så finnes det jo en hel del andre ting vi kan rose for, og som er mye mer oppbyggende og meningsfylt enn "å så fin du var i den kjolen."

Wenche:
Jeg mener at det tvert i mot ville være å pakke dem inn i bomull hvis vi lot dem tro at det å være pen og fin er nok. Jeg vil heller lære dem at fokuset bør ligge på det å være god mot andre og se andre mennesker for hvem de er, ikke hvordan de ser ut, jobbe hardt for det man ønsker å oppnå, og ikke la hverken utseendet eller andres meninger om seg selv få en plass på prioritetslista.

Ikke for å være den som alltid pirker på ting, men jeg skjønner ikke helt hva du egentlig mener når du nå skriver "Roser vi barna i hovedsak for deres indre kvaliteter, innsats og mestring"............

I et gammelt innlegg skriver du om at vi ikke burde rose så mye, mener det var noe med at du ikke syntes vi skulle "rope hurra" når de hadde tisset på potte, og at det var noe med da datteren din løste "sykkelgåten" så svarte du litt forsiktig "jeg ser deg"- som det står "i boka"- istedenfor å juble og si hvor fantastisk flink hun var. ....

Sånn som jeg selvfølgelig har gjort, som den "gammeldagse" moren jeg har vært :))

Ja, jeg er forvirret

Mats:
I de situasjonene hvor barna tar ansvar for å stelle seg selv, kle på seg og ordne flokete hår så føler jeg absolutt at det er på sin plass med ros. Og ros i seg selv er en bra ting, mener jeg. Det handler om kontekst for meg. Hvis vi f.eks hilser på små jenter med "hei så fin du er" uavhengig av hvilken situasjon vi er i, syns jeg det blir overdrevent mye og unødvendig at vi drar opp utseendet deres som første tema.
Jeg kan godt fortelle min datter at hun er fin av og til. F.eks hvis man har fiffet seg skikkelig for et selskap. Og om hun skulle spørre meg om jeg synes hun er fin, svarer jeg nok "jeg synes det, alltid" for det er jo sannheten. Hun er jo mitt barn.
Men jeg mener det er mye viktigere å fortelle henne at jeg ser henne, at jeg synes hun er en herlig person, og at jeg er glad i henne.

Kari Bergo:
Du har skjønt essensen i det jeg ville si! :)

Irene:
Den var fiffig! :)

Siri:
Ja det er flere som har nevnt at "flink" også kan brukes for mye. Enig i det. Har skrevet om det før. (ligger link nederst i dette innlegget)
Selvfølgelig kan vi dra en hver hypotese til ytterpunktet og få den til å se helt meningsløs ut. Jeg ønsker ikke å forby hele verden å si ordet "fin" (selv om overskriften kan få folk til å tro det hvis ikke de leser innlegget nøye), men å oppfordre til å tenke etter hva det er vi lærer bort hvis vi utelukkende roser for det ytre.

Hei igjen

Det jeg egentlig skulle si var......... ;)

Da jeg hadde små barn, for snart 20 år siden, så var ikke dette et stort problem- tror jeg da.

Mine unger gikk i barnehagen i parkdress og vanlige klær, det var ingen prinsessekjoler i sandkassene hverken sommer eller vinter.

Det merke-, kleshysteriet som er nå var mye mindre, og ja jeg er født, oppvokst, og har bodd med mine barn i de "verste" miljøene når det gjelder dette.

Siden jeg nå en gang er en provokatør.........

Tror du at alle disse mammabloggene- nei ikke din ;)- som viser "outfittene" til treåringen på bloggen før de går i barnehagen har på mange måter skapt dette problemet? Det tror jeg.

Her snakker jeg ikke bare om "Fotballfruen" og mini Chanelantrekk, men like mye dine medforfattere i Mammaboken- oppegående damer bevares, som reklamerer og viser bilder av kidsa sine i "kule" klær som de både selger og anbefaler.

Det jeg mener er at dette mye er et problem,til en viss grad skapt av mange damebloggere, mamma-, interiør-, ja alle steder snakker de om fine barneklær og styla prins og prinsesserom...........da mine var små het det barnerom og de kom stort sett fra Ikea.

Kanskje dette problemet bør tas der det startet, med foreldrenes hang til å dresse opp barna sine, og dermed påvirke andre småbarn til å tro at det å kle seg pent og fint er viktig.

Ha det på badet Jona

Tips:
Se der ja. God artikkel med lignende tema. Skjønner at du trekker konklusjoner :)
Det var hendelser med min (helt ekte) datter i min hverdag som fikk meg til å skrive dette. (Ikke den artikkelen.) Jeg diskuterte de hendelsene med noen venninner kvelden før, og skrev ned mine opplevelser, meninger og tanker dagen etter. Hadde jeg "skrevet av" hennes verk, hadde jeg såklart listet henne som kilde.
Det har ofte hendt jeg selv har skrevet noe en dag og publisert det, før jeg klikker meg inn på andres blogger for å se at de har akkurat postet noe lignende selv, omtrent samtidig, enten noen minutter før eller etter meg. Da har jeg noen ganger fått pepper, men også ofte hurrarop for at det er flere som har gått med samme tanker og snakker om det.
Det går an å tenke likt eller ha lignende opplevelser.
Har også opplevd at noen regelrett rappet sitater og bilder fra min blogg uten å henvise til kilden. Og når jeg vet hvordan det føles, ville jeg ikke vært så kjip å gjøre noe slikt selv. MEN, det er bra at du sier dette, for det kunne vært at jeg hadde gjort det og ikke visst at det var god "bloggeskikk" å henvise til eventuelle kilder. Og så sier du det på en god og saklig måte. Så takk for det! :)

Frank:
Hei Frank! Hyggelig å høre at du likte innlegget! Ja det er mest kvinner som kommenterer på en vanlig dag her inne. Av og til dropper det en mann eller to innom, og det er bare hyggelig og ofte bidrar de med gode poeng og synspunkter.
Det er absolutt ikke forbudt for menn å delta eller følge ;) Så du må gjerne dele innlegget med flere menn som du tror vil få noe ut av det. Setter pris på mannlig perspektiv i slike diskusjoner!

Annelise:
Takk.
Blir glad for at det er så mange som har forstått hva jeg ønsket å formidle.
Og veldig interessant å høre om dine tanker om ordet "søt" som 11-åring. Det er jo helt klart urettferdig hvis vi kun ser jenter for hvor søte de er og gutter for hva de tenker og utretter.

Fortell min datter at hun er ":
Vi trenger ikke å slette ordet "fin" fra ordforrådet vårt. Det er jeg veldig klar på i innlegget :)
Klart man kan være fin i en slitt genser også. Men er det så nøye med hva vi har på oss? Jeg vil snakke mer om andre ting, og slappe litt av på kles-og utseende kommentarene:)

Spade:
Igjen: jeg maner på ingen måte folk til å slutte å gi barna sine bekreftelse eller ros. Tvert i mot. Jeg sier at jeg personlig tror det er sunt å flytte fokuset over på de indre verdiene, eller bare hilse med entusiasme uten å la kommentarer om klær trille automatisk av tungen før barnet i det hele tatt har gitt uttrykk for at de ønsker den bekreftelsen.

Jeg nevner også i innlegget at jeg ikke er noe perfekt menneske. Jeg har garantert gjort mange feil med mine barn (ref:mitt innlegg som heter "Jeg angrer") men jeg tar her et oppgjør med både meg selv og andre som omgås barn. Om å tone ned utseendefokuserte kommentarer, jobbe med å være gode forbilder og legge vekt på at det er det indre som teller.
Hvis jeg hadde glemt noe, så har jeg jammen minnet meg selv på det i dette innlegget.

k:
Takk, det var veldig hyggelig sagt!

camilla:
Ja det har jeg opplevd at kan være ganske vondt å se på.

Det var aldri noen som sa til meg at jeg var fin da jeg var barn. Jeg sier derfor dette veldig mye til mine barn. Å være fin betyr noe helt annet enn ytre skjønnhet for meg, og jeg håper virkelig ikke du har et så snevert syn på ordet fin som det tilsynelatende ser ut til her!

Mia:
Takk for at du tok deg tid til å kommentere og dele dine erfaringer omkring dette!
Jeg skjønner at overskriften (som jeg gjerne skulle endret nå, men det er nok litt for sent) kan være misvisende hvis man leser hele innlegget med den i tankene. Den er ikke konklusjonen på tankerekken min, men en "hook" eller et agn som setter tankene i gang. Mulig den kanskje ble litt for provoserende? Men jeg føler jeg får sagt det på en ok måte i innlegget at jeg *ikke* synes vi skal slutte fullstendig med å si til hverandre at vi er "fine". Kun flytte fokuset og ikke glemme å tenke over budskapet vi vil gi med rosen.

Ja, det kan være vanskelig å si noe om et barns (og voksnes!) indre kvaliteter når man møter dem for første gang. Men jeg personlig foretrekker at nye mennesker hilser med "Hei, hyggelig å møte deg" (eller noe annet som ikke går på hvordan jeg ser ut) enn "hei så fin du var".
Men misforstå meg rett: jeg er ikke noen motstander av det å gi barn bekreftelse når de trenger det. Absolutt ikke. Det er oppbyggende og verdifullt.
Men jeg står fast på den tanken om at man fort kommer inn i et mønster hvor man automatisk bruker kommentarer som går på utseendet, og gjerne før barnet i det hele tatt har hintet til at de ønsker den bekreftelsen i det hele tatt. Der syns jeg godt vi kan tone det ned, og jeg tror ikke at noen lider av det.

Og så må jeg få nevnt det at jeg har enorm respekt for pedagogene og de andre ansatte som tar vare på barna våre i barnehager. Dette innlegget er ikke ment som noe angrep på barnehagepersonale, men som en generell oppfordring (til alle som har med barn å gjøre) om å gi målrettet ros som er oppbyggende og har fokus på det å se barna for hvem de er og hvor de trenger et løft.

"Flink" er jeg enig i at også kan brukes i overkant mye og ubevisst: http://mammalivet.blogg.no/1384256297_kan_ros_gi_barn_drlig.html

Lene:
Sitat fra samme innlegg som du refererer til:
"Jeg kjenner selv at det er utrolig vanskelig å endre på gamle vaner, og la være å rope «så flink du er!» når barnet mitt får til noe bra. Jeg klarer nok *aldri* å la helt være å gi personros, for de ER jo så flinke til ting, og jeg er så fordømt stolt. Spesielt stolt blir jeg når de gjør noe fint for andre eller for meg. Da vil jeg jo fortelle dem at jeg syns de er snille og gode personer. Jeg vil at de skal føle at de blir sett, og jeg vil gi dem et løft når de gjør gode ting. Men jeg har tenkt mye på det Dweck sier, og jeg syns det hele virker veldig logisk. Det er en artig utfordring å gi prosessros og ikke *bare* klappe for prestasjoner. Jeg syns også det er en fin mulighet for å bli flinkere til å snakke om følelser med barna."

Vet ikke om dette forklarte noe, men det samlede poenget (hvis man skulle slå sammen begge innleggene) er dette:
-ros er verdifullt og kan være uendelig godt og oppløftende å få, men jeg tror det er lurt å spille på flere strenger enn bare "flink" og "fin" når man roser.

Lene:
Jeg vet ikke om vi kan skylde på mammabloggere som viser bilder av barna sine i snasne klær. Kan hende det er med på å påvirke noen, men til slutt blir det opp til hver enkelt forelder å jobbe med å få dannet et grunnlag for indre verdier hos barnet sitt. (Som jeg jo nevner på slutten av dette innlegget)
Jeg synes forresten det er kjekt med pratiske og fargesprakende barneklær. Og jeg liker selv å kle meg i klær som jeg føler meg vel i, så jeg forstår at barna også liker det.
Men jeg dreser ikke opp barna i den hensikt å sanke inn kommentarer i barnehagen. Jeg vet fra før hvor herlige barn jeg har. :)

Anonym:

Nei jeg er nok ikke så "anti-fin" som det kan lukte av overskriften og har forklart dette grundig i mange av kommentarene :)
Ordet brukes symbolsk for utseendefokusert ros i for store mengder.

Dette er seriøst det beste jeg har lest noen gang. Dette er bare.. perfekt sagt. Takk!

Hi Jona.

I can read and speak norwegian good enough, but it is always easier and practical for me to write in english. Hope you don?t mind.

The title of your add really caught my eye today -Ikke fortell min datter at hun er ?fin?-

I am a mother of two kids, one 6 years old boy and a 4 years old girl (both near to be 7 and 5 ).

I liked your add in the way that you are trying to make your daughter conscious of what it really matters is who and what we are and want to become and people should see us exactly like that.

And I agree very much on that, because I had been always ?fighting? for that myself.

On the other hand, since I was a little girl what made me think this way was the lack of ?how nice you are? or ?how nice you look?. At home I was always ?the black duck?. I am the youngest of four sisters who were many times picking on me, pushing me aside, etc., and my mother really didn?t ever noticed. My oldest sister always had good grades at school, my other sister was very good at sports and the other one was the ?pretty girl in the family?. All that made a huge shadow over me. So I felt I was never good enough no matter how much I tried.

Long story short, I always thought that every girl was special somehow. But not me. Until one day I decided that ?the way I look wouldnt make the way I am? and I started building myself from that. A few ?darling, you are so pretty? would have been nice to hear. Specially from people close to me.

As I said, I have a daughter now, and I always tell her how nice and pretty and cute she is for ME. She must always know that her mother likes her inside and outside, that she is the best for ME. Anyhow, I am a very strict mother too.

She loves to follow and play with her older brother and she wears jeans most of the days, but lately she tells me she wants to wear nice skirts and dresses because she wants to wear something nice. She has got a couple of new dresses which she loves, but I always tell her how beautiful she is no matter what clothes is she has on.

And of course, the most important: I always try to KEEP HER FEET ON THE GROUND, telling her, teaching her and making her understand what is really important in life and what really matters in each one of us. ?We are all different? I always tell my kids ?some are clever for some things, some are clever for other things?. ?We all look different, but we are all equal?, and that we always have to find the ?beautiful? aspect of each person as well as for ourselves.

For me it is very important that my kids learn about VALUES. And that they learn about APPRECIATION, aknowledgement, respect, gratitude, and many others? that all kids must learn FROM HOME (where else?). This values will keep their feet on the ground, no matter what ugly comments or nice compliments they receive from other people, they will always know who they are. It is nice to receive as to give a compliment that we really mean.

But I think that every single girl is pretty and deserves to feel pretty too ☺

Utrolig godt skrevet om et tema som jeg skulle ønske flere var bevisste på. Applaus!!

Joar Brakstad

Joar Brakstad

En 4 åring er et produkt av de verdiene foreldrene har fomidlet så langt i det korte barnelivet. Hvis dette bildet skurrer så blir det for dumt å i stedet for å utstyre barnet med den nødvendige selvtilliten, å prøve å forme omgivelsene. Dette er et kvinneproblem så det er ikke rart at gutter "glemmes". Maskuline komplimenter går tradisjonelt på egenskaper. Dere mødre bør gå i dere selv og ta et oppgjør med egen speiltid når dere selv har fått døtre og denne "se på meg" kulturen deres plutselig ikke er gøy lenger. -Den har nok irritert fedrene deres siden dere var små, men dem var det vel ikke så kult å høre på. Da heller. Ikke spjåk ut de stakkars jentene og lag heller stas av hvor flinke de er i fotball, eller hvor langt de kan kaste. Guttejenter blir også vakre og sensuelle kvinner. -Når de blir voksne. Og det er tidsnok!

God morgen ! Satt å leste , det må vere små problemer rundt oss , når ein kan skrive side opp og side ned , om å lkkje gi komplimamger , som , så fin du er , så pen du er , glemm ikkje å fortelle dine kvar dag ! Glad i deg ! La ikkje solen gå ned uten å si til dine , glad i deg ! Alle treger iblandt å høre kor fin du er , til å med vi voksne , synes det er godt å få eit komplimamg det gleder , det skal ikkje alltid så myke til ! Må fortelle att da eg vogs opp , fikk eg høre av min mor , du har så stor rompe att du kan ikkje gå i trange sjørt , og langbokser var forbudt , det sto i bibelen , kvinner skal ikkje gå i mannskler , Det med roma fulgte meg langt inn i voksen alder , måtte alltid ha lang jakke for å sjule den , Så kjere foreldre , og foresatte , gi borna ros hvar dag det styrker sjølvtilliten , å høre så fin du er blir ein posetiv ting , det hører eg ofte nå i ein alder av 71 rå , har hørt det i heile mitt vogsne liv , men ropa mi , tenk dere , eg lerte å adri seie slike ting til mine , når dei fikk litt formykje her og der i tenåra ! Finnes det ikkje viktigere ting , enn å la vere å gi ros !

Det varmer og gjer godt , fortsett å si , kor fin du er , og husk att skjønnhet kommer innenfra , avslutt aldri ein dag uten å fortelle dine .. glad ideg , det har eg fått høre kbar dag av mine barn ! Det er viktig å føle seg elsket ! Og kvar alder har sin skjønnheit ! Tornerose !

DU er ei glup dame, du, Jona! :)

Tornerose !:
Helt enig med deg om viktigheten av ros, og det med å fortelle barna at vi er glade i dem. Det at ros er viktig og bra, og at jeg ikke synes vi skal kutte det ut, understreker jeg også i dette innlegget. Kort oppsummert ønsker jeg bare å oppmuntre til å snakke mindre om hvordan barna ser ut, og heller vise at vi ser dem, og snakke mer om hvem de er og hvor glade vi er i dem akkurat slik de er.

Martin FitzGerald

Martin FitzGerald

På den første dagen du hente barnet ditt fra skolen stå utenfor skoleporten og se hva de andre barna har på seg når de kommer ut. Så du kle barnet ditt på samme måte. Ja jeg vet dette er typisk mannlig råd, men det er ikke ment å bagatellisere problemet.

Her er noe å få deg til å le. En av de eneste gangene jeg måtte kle datteren vår, heldigvis det ikke var for skolen, hun gikk omkring med kjolen på tilbake til forsiden. Ingen skade kom av det, men det var mye munterhet i familien.

Sorry måtte bruke google translate, håper det ikke lemlestede.

Joar Brakstad:
Ja vi har en enorm påvirkningskraft, og den oppfordrer jeg (på slutten av innlegget) mødre til å ta på alvor. Vi må være bevisste på hvordan vi selv snakker om, ser på og tenker om egen kropp og utseende, og ikke minst, vise at vi verdsetter hvem vi er på innsiden mer enn det ytre.
Utspjåking på daglig basis prøver jeg så langt det går å styre unna. Men det er vanskelig når flertallet av de voksne de treffer i hverdagen nesten alltid begynner en samtale ved å peke ut noe de har på seg eller hvordan de ser ut på håret. Vi har skiftet miljø et par ganger ila de siste årene, og det merkes godt på barna at de påvirkes også av ande enn kun mor.
Men jeg sier ikke dermed at "alt er de andres feil". Jeg tar min rolle i dette seriøst, og jobber aktivt med å tone ned "se på meg" kulturen i mine døtres hverdag. Siden jeg ble mor har jeg bevisst tatt et oppgjør med egen forfengelighet. Men det er hardt! Man forventes å bry seg om utseendet som ung kvinne. Jeg farger ikke håret lenger, og tiden jeg bruker foran speilet har jeg kuttet drastisk ned på. Jeg kjøper mesteparten av klærne mine brukt, og jeg eier ikke en badevekt.
Men samme hva jeg gjør, så tilbringer barna mine allerede mye tid "ute i verden" og der er det vanskelig å unngå at folk zoomer inn på det ytre rett foran nesen på dem. Men jeg har mine triks da. For eksempel har jeg bevisst begynt å kle meg i klær som ikke umiddelbart drar fokuset til figuren min i hverdagen, etter at jeg plutselig (uønsket) gikk ned mye i vekt. Det gjør jeg fordi at jeg ikke vil at jentene mine skal få høre andre kvinner si "så tynn og FIN du var blitt" til meg. (Ja det skjedde ofte nok til at jeg ble urolig) De kommentarene er nok veldig godt ment, og jeg setter pris på velviljen, men jeg får ingen god følelse av dem. Budskapet man tar fra slikt blir liksom så feil. Så man kunne nok lagt til i innlegget mitt at vi kvinner med fordel kan tenke over hvordan vi snakker om og til *hverandre* !

Jeg kan ikke forme omgivelsene etter mitt eget snitt nei, men jeg kan skrive og være engasjert, og det ser ut til at mange satt pris på en påminnelse om dette emnet.

Ida:
Hjertelig takk for det Ida.

Mari:
Takk Mari, det var hyggelig sagt :) Håper at mange tar med seg budskapet, (og ikke bare overskriften...hehe den er litt for snever..) ut i hverdagen.

Diana:
Thank you Diana, for sharing your story and your thoughts on this. And English is fine. It's one of the four languages we use at home every day :)

Now, about your experience with living in the shaddow of "prettier" siblings, I understand that one of course wishes to also be called beautiful in that sort of situation. Being pretty starts to seem very important when it's talked about all the time and being praised for.

But then I wonder, what would happen if we stopped emphasizing and pointing out who amongst us "got lucky" with her genes, and in stead opened our eyes to *all* the girls personalities, abilities and inner qualities? I wonder, if less time is spent on making a huge point out of the beauty of some individuals, wouldn't that free up some space for talking about more important things, such as personal interests, and also *seeing everybody* and findig out what makes them "special" as you mentioned.

I think every girl (and boy!) deserves to know she/he is *seen* by people for more than just being pretty, and that the way she/he looks on the outside should never be the measurement for their self worth.

Martin FitzGerald:
Haha! Martin the comment turned out to be quite amusing, but I get your point! (Just assuming you speak English?)
Still, I will do my very best not to dress my children in order to "fit" a certain standard set by others. I hope they will learn to dress which ever way suits their needs, moods or personality, and not only in what they hope others will praise them for. Big task, yes, but hopefully not impossible. I'm almost there myself. Only took me 26 years. ;)

Snakk om å overtenke ting.. Trolig det dummeste jeg har lest på lenge.

Somebow Dee:
Etter responsen å dømme så tror jeg det var mange som syntes dette var viktig.
Ikke dermed sagt at det må gjelde deg. Men takk for at du bidro med din mening.

Hvis man kan klage over å bli kalt en søt og skjønn prinsesse hver dag så mangler man gangsyn på hvor godt man egentlig har det. Tenk på dem som blir kalt stygg hver eneste dag! Dere har ikke et problem. Folk som blir sulter eller blir forfulgt og må flykte fra sitt land har et problem. Skjerp dere!

Frank:
Ja hvis man kun ser ting fra akkurat det perspektivet, så burde vi skamme oss for at vi maser om f.eks lik lønn for likt arbeid, eller forsvarlig inneklima på barneskolene våre her til lands, for det finnes ufattelig mange som ikke engang har noe arbeid, eller tilgang på utdanning.
Men jeg synes ikke er særlig produktivt å tenke på den måten. Inneklima og likestilling er viktig. Selv om hungersnød og krig er svært alvorlig, så nuller det ikke ut viktigheten i alt annet.

Jeg mener det er lov å snakke om mange saker, uten at man skal bli halshugget for at man ikke snakker om andre, og muligens større ting i akkurat det øyeblikket.

Og forresten, jeg vet altfor godt at de som må flykte fra sitt eget land har et problem. For ikke så lenge siden åpnet jeg mitt hjem for en venn som måtte reise fra sitt krigsherjede land. Jeg skrev ikke om det, siden det ikke er min historie å fortelle men hans egen. Jeg håper han gjør det, for den historien er vond og tung og viktig. Men man kunne alltids funnet noen med en enda mer alvorlig historie å fortelle.. hvis man velger å tenke slik.

Man ikke trenger å være trangsynt og naiv selv om man noen ganger drister seg til å snakke om nære og tilsynelatende "små" saker med stort engasjement.

Hei,

syntes det var et klokt og velplassert innlegg, Jona. Jeg er selv mor til tvillinger, en av hvert kjønn. De er bare ti måneder, men jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke sier "så fin du er" i tide og utide til noen av dem. Der imot sier jeg veldig ofte "så flink du er". Og det tror jeg alle barn trenger å høre.

Bakgrunnen for at jeg er veldig bevisst på dette, er at jeg i tidligere tider, som idrettsleder, kom ut for en veldig søt liten jente. Veldig søt. Jeg var også bevisst på å ikke forskjellsbehandle henne: Skrøt av det hun fikk til, men kommenterte aldri blonde lokker og store blå øyne.

En dag kom hun bort til meg, veldig alvorlig og spurte meg om jeg ikke syntes at hun var søt. For jeg hadde aldri sagt det. Alle andre sa det, hvorfor ikke jeg? Og jeg forklarte henne at jeg syntes hun var søt, men at jeg syntes det var mye viktigere at hun fikk vite at hun var flink, og at jeg la merke til når hun jobbet for å få til ting. Hun begynte nesten å gråte og sa at DET er det ingen andre som sier.... Hun var åtte år.

Det ga meg en skikkelig tankevekker. Hva ER det for kroppsfiksering vi lærer barna våre? Så jeg bestemte meg for at DET skal jeg ikke gjøre.

Sant så sant! Det har jeg faktisk ikke tenkt på engang! Skal ta det med meg videre :) tusen takk!

Jeg må si meg enig i at dette er å overtenke. Det er personen på innsiden av det pene eller søte som teller. Det tror jeg alle forstår. Til og med i barnehagene. Det er utdanna førskolelærere og assistenter. De er interessert i å lære barna noe og få de opp og fram. Å si at de er søte eller pene er ikke galt. Alle positive komplimenter er bra. Jeg tror de ser personligheten innenfor det pene og søte veldig godt.

Det du heller kan gjøre er å få barnet ditt opp og frem og lære henne at det ikke er det ytre som teller mest i denne verden. Lær henne å være ekte og seg selv.

gingerofmystic

gingerofmystic

jeg tenker at du føler dette var viktig tema for deg. men fakta er at det at jenter er fine og de får høre det ofte er absolutt ikke det verste her i verden. jeg selv er mamma og har opplevd å fått noe slengt etter meg som at jeg aldri klarer noe å det er ikke rart du ikke har venner, å det av den personen som skal lære deg å være trygg på deg selv gi deg selvtillit og ikke minst skal være tryggheten din. desverre opplever jeg nå som jeg har barn at vedkommende rakker ned på ting jeg gjør feil med barna og er fraværende når vi er på besøk og aldri kommer på besøk. bare for at vi bor 40 min kjøretur unna. det er da man kommer til å kjenne skuffelsen til barnet når du endelig skal forklare det hvorfor ting er slik når alt de bare vil er å få litt oppmerksomhet av besteforeldrene sine. vi som foreldre har en oppgave å fortelle barna våre at du er verdt noe uansett om du får kompliment den dagen eller ikke. da blir det ikke like hardt når man skjønner at det er ikke alltid vi får, men de kan syns vi er fine fordi. vi skal ledsage dem til å skjønne at den indre skjønnheten er den som teller mest i livet.

Dette er så viktig! Det evige (kvinne?)kommentar:Så FLINK du er! Eller FIN! I stedet for å synge med når hun synger, eller si "Var det gøy? Det så gøy ut!"

Ketil Bodvin:
Oj, den likte jeg veldig godt: Syng med når hun synger!

Siw:
Oj, den hendelsen med åtteåringen sier jo bare alt! Klart det er hyggelig å bli kalt pen og fin, og det er ingen uting å fortelle folk at man synes de er vakre, så lenge man ikke glemmer at de trenger å bli sett for mye mer enn bare det.

Dette blir for dumt. Selvfølgelig skal man oppdra barna godt og gjøre de klare på at det er det indre som alltid er viktigst. Likevel kan man ikke unngå presset fra resten av verden, som før eller siden vil komme. Hvorfor skal man stenge de ute fra realiteten, fremfor å gi dem noe ekstra "niste" på veien? Dersom man aldri har fokusert på å fortelle dem at de er pen, fin eller flott vil de få sjokk som bare det når de er gammel nok til å forstå hvordan dette fungerer ellers. Fine ord, gode tanker, men ikke noe som kan settes ut i den virkelige verden. Jeg har klart meg helt fint, alle mine venner har klart seg helt fint. Hvorfor skal man starte NÅ å lage nye mennesker?

Mye sant her og fine ord. Engasjerte mange dette her.

Ønsker deg og dine alt godt.

Ben:
Jeg vil ikke stenge noen ute fra realiteten. Realiteten for meg, er at utseendet trenger slett ikke å begrense eller plage oss bare fordi at noen andre synes ditt og datt. Det vil jeg gjerne gjøre klinkende klart for mine barn. Og jeg er ikke naiv og tror jeg skal greie å skjerme barna mine 100% fra alt som er overfladisk. Men hvis flere blir bevisste på hvor mange ganger de sier "så fin/pen/søt" i forhold til hvor ofte de sier "Jeg er glad i deg" eller bare "jeg ser at du prøver/klarer" så tror jeg ikke det legger opp til urealistiske forventninger hos barna, men nettopp gir dem "niste" på veien. Og det er slett ikke dumt, synes jeg,.

Helge:
Takk for det Helge. Det varmer!

Men da lurer jeg litt på er det ikke kjipt for sønnen eller din datter å alltid bare få høre hvor snill og hyggelig hun er. Hvis hu kommer i en bursdag i en ny og fin kjole så er det jo hyggelig om noen kommenterer den. Det er hyggelig å høre litt komplimenter og man må vende seg til det. Etter min mening. For verden er sånn

Daniel Gundersen

Daniel Gundersen

Hei. Har lest hele innlegget dtt. Jeg vil gjerne prøve å snu det hele litt på spissen.

Ikke kall gutten min "tøff". Det gutten min trenger er at noen ser ham som han er, og ikke presser han ned i kjønnsroller og ideer om at "tøff" er alt han kan bli her i livet. Han er så mye mer. Og neida, jeg er ikke hysterisk, jeg tror ikke at han blir fengselsfugl eller kjører seg i hjel BARE pga av at du kaller ham "tøff". Men bare tenk deg om før du bruker ordet. Det samme gjelder forøvrig "kul".

Sånn. Prøv å lese innlegget ditt om igjen nå.

Ikke stygt ment, men helt ærlig, dette synes jeg er svada. Og det betyr ikke at du ikke er en kjekk og grei mamma (eller person forøvrig), bare at du har bommet grovt her.

Mvh Daniel Gundersen

For et samfunn vi lever i. Vi har det altfor godt dersom slike komplimenter KAN ødelegge fremtiden til våre barn, men det er dessverre slik realiteten er (for noen). FINT med fokus på dette siden det helt klart berører mange. Vil jo ikke jage på meg illsinte mødre.

Dette minner meg litt om debatten om at hunder med gult(?) halsbånd ikke skal forstyrres. Hva med å innføre noe lignende?

Til slutt: Er det mulig å få listet opp noen eksempler på hvordan man skal starte en samtale med et barn man aldri har møtt før, utenom "Hei, hvordan har du det?" ?

Hilsen intetanende, Arne G

Arne G:
Jeg hevder ikke at dette er det største og mest tungtveiende problemet vi har å stri med som foreldre. Men dette er noe som engasjerer meg. Så ble det en engasjert tekst da, som engasjerer mange. Og det er jo flott. Jeg ønsket jo å diskutere dette, og det fikk jeg jammen med.

Jeg blir ikke illsint. (Det lovet jeg jo i innlegget så..) Jeg har lagt merke til at det har vært flest menn blant dem som mener dette er tullball. (En del brukte kvalmere ord enn tull altså, både om meg, barna mine og saken, som jo er direkte hets, så de fikk ikke være med i det ellers så høflige og konstruktive kommentarfeltet..)
Men det får meg jo til å lure på om det er vanskelig for menn å sette seg inn i dette, siden små gutter (og menn) gjerne får mest oppmerksomhet for ting de gjør/er og ikke for hvordan de ser ut?
Jeg forstår at hvis man ikke har opplevd å være en ti år gammel jente som står foran speilet og kjenner på den usikkerheten som næres av alle utseendekommentarene, og som går sterkt utover trivselen hverdagen, så blir det ikke så lett å se hvorfor dette i det hele tatt er et tema.
Nå mener jeg ikke at dette behøver å gjelde deg, for jeg oppfatter det som at du er en av dem som anerkjenner at dette ikke er rent flisespikkeri.

Og til slutt, som svar på spørsmålet ditt: Jeg pleier å hilse på barn på samme måte som jeg hilser på voksne jeg ikke kjenner.

-Hei, så hyggelig å møte deg (eventuelt bare Hei. Jeg skjønner ikke hvorfor denne måten å hilse på er normalt mot voksne, men blir "vanskelig" med barn?)
-Hei, jeg heter Jona. (evt fulgt av - hva heter du? hvis barnet trenger et påskudd for å svare.)
-Hei, hvordan går det med deg da? Denne er det ikke alltid så lett for de aller minste å svare på da, men de pleier å reagere positivt på at jeg introduserer meg på en måte som gir dem en sammenheng:
- Hei, jeg er mammaen til X, kjenner du ham/henne -pleier dere å leke sammen?

...og hvis barnet er interessert i å prate mer, kan man jo bare slippe fantasien løs.

-går du i barnehage/skole? hva heter den?
-hva liker du best å leke da?
Og siden jeg selv har barn, og har innsikt i hva de er opptatt av, så spør jeg ofte om disse tingene.
-Mine barn ser på/leser Karsten og Petra hver dag for tiden, har du lest den boka? / sett den filmen? Likte du den?

Daniel Gundersen:
hehe, kanskje du kommer til å riste enda mer på hodet nå, men jeg synes faktisk at det kan være lurt å tenke hvordan man snakker til gutter også. De behøver jo ikke å være så innmari tøffe hele tiden. Og vi trenger ikke nødvendigvis prakke det på dem heller ved å la "så tøff du er" gå på repeat. Jeg er for at vi er oppmerksomme på hvordan vi snakker til barn. "Tøff" og "Fin" kan være positivt. Men det kan fort bli merkelapper som barna tenker at de må leve opp til for å få positiv respons, hvis det er nesten utelukkende det de hører om seg selv.
Dette er forøvrig flere barnepsykologer enige i, så det er kanskje ikke bare en kjekk og grei mamma fra Sørlandet som driver og koker opp svada for å ha noe å mase om. Jeg tror det ligger noe sannhet i dette.
Men det tror ikke du.
Så da er vi veldig uenige Daniel, og det er helt greit. Og takk for at du holder en høflig tone i det minste. Setter pris på det.

Jeg leste innlegget ditt når du la det ut, og endte opp tilbake igjen via Livet i Casa Didriksen og innlegget hun skrev.

Tok meg tid til å lese gjennom 95% av kommentarene, må innrømmet at jeg skummet litt nærmere slutten, for hi hoy, her var det et hav av meninger. Og det kan nesten virke som om mange har hengt seg opp i tittelen, eller bare lest første del av innlegget ditt.

Slik jeg tar det, så mener du at vi alle kan tenke litt mer over hvordan vi møter _andres_ barn? Da egne barn kjenner oss godt, og selvfølgelig får mye annen lærdom fra oss utover at vi synes de er verdens fineste, på alle slags måter.

Og kommentaren til Casa Kaos fikk hjertet mitt til å blø.

Ida:
Det er ikke sånn at min datter alltid kun vil få høre hvor snill og hyggelig hun er. Jeg sier klart og tydelig i teksten at jeg på ingen måte vil forby noen å si noe hyggelig om hvordan hun ser ut eller den nye kjolen. (Ja, jeg vet, den overskriften kan være villedende men i innlegget forklarer jeg hva jeg mener) Jeg vil bare oppfordre til å spe godt på med kommentarer eller ros om viktigere ting, for å vise barna at vi ser dem for hvem de er, og at vi ikke er så veldig opptatt av utseendet deres. For det kan jo virke slik når vi begynner veldig mange samtaler med "så fin du er", når vi møter barn vi ikke kjenner.

the SAGA by Steinsdotter:
Jeg har tenkt mye av det samme som deg ang. reaksjonene.
Ja, jeg mener både det du nevner, *pluss det jeg sier på slutten av innlegget* om at det er greit å minne seg selv også på sitt ansvar innimellom. Hvordan snakker vi til barnet vårt og andres barn? Og til oss selv? Hvordan snakker vi OM oss selv? De små suger til seg våre verdier, vaner og holdninger. Uansett om vi ikke sier det rett ut hvis vi føler at vi ikke er fine nok.
Enig ang Casa Kaos kommentar. Viktig å tenke over!

Når du sier eget ansvar, hvordan vi snakker om oss selv, og kanskje også andre når vi tror barnet ikke hører - det var det jeg mente med "selvfølgelig får mye annen lærdom fra oss". Jeg var kanskje litt uklar der.

I vår krets har det vel kanskje ikke gått så mye på utseende, men mye annet rart. Som rasisme. Jeg og min datter bodde mange år i Oslo, og hun hadde mange utenlandske bestevenner og en pappa fra et annet land. Men bekjente og også noe familie, som bor på små steder, har en tendens til å komme med rasistiske kommentarer. Som jeg igjen og igjen måtte be dem tone ned, da dette ikke er kommentarer jeg vil min datter skal tro er OK.

Hun må få ha de vennene hun vil ha, og ikke minst, hun er halvt om halvt selv. Noe alle glemmer hele tiden. Kan til tider gjøre meg direkte forbannet.

Men det er en helt annen diskusjon.

Generelt bør man vel tenke over verdier, og hva man sier/viser, spesielt til de helt små.

Så utrolig bra skrevet. Masse fine ord og tanker, takk for at du delte det.

the SAGA by Steinsdotter:
Da forstår jeg hva du mente. Da er vi vel egentlig ganske enige?

Nei fysj..rasisme?? Forstår godt at du blir forbannet. Nulltåleranse for slikt!

Charlotte:
Takk Charlotte!

Hei Jona

Dette måtte jeg bare dele på facebook. For et utrolig godt innlegg du har skrevet. Jeg må si jeg fikk meg en vekker. Jeg har ubevisst bekreftet for minstejenta hvor søt og fin hun er. For gjett om hun søker den bekreftelsen DAGLIG! nå blir det fokus på hvor fin hun er på innsiden!!! Halleluja. Takk for en real oppvåkning!

Intressant! Kanske denne videoen skulle intressere deg. Tar opp problemet på flere nivåer og er vedlig inspirerende. https://sftimes.co/?id=17&src=share_fb_new_17

Åhh - dette er SÅ viktig!! Jeg leste for første gang en artikkel om dette for noen år siden, men jeg tar meg selv i å gjøre samme "feilen" nesten hver gang jeg møter en liten jente.. TAKK for at du minnet meg på det igjen!!

Når jeg møter barn, uansett om det er en gutt eller en jente så smiler jeg alltid til dem og de smiler alltid tilbake. Kommer jeg i prat med dem spør både de og jeg om ulike ting. Det kan være alt fra om de går i barnehage, hva de liker å gjøre etc, etc. Jeg synes ALLE barn er fine, og da mener jeg ikke bare utseendemessig, barn ER fine, punktum. Jeg er nettopp blitt bestemor til verdens fineste lille jente, og jeg kommer alltid til å si til henne at hun er fin, på alle måter, ros kan aldri noen få for mye av.

Hei kjære Jona.

Jeg er så enig i alt du skriver.. Skulle ønske alle så hvor viktig dette innlegget er, men så gjør heldigvis de fleste det.

Som lita var jeg god og rund og fikk ofte høre det. Da jeg var sammen med søskenbarnet som var "tynn", så fikk hun alltid kommentarer på hvor tynn og fin hun var. Og jeg bare sto der, og tenkte "okei, man må være tynn og fin for å være godt likt". Da jeg ble rundt 11 år så strekte jeg meg veldig og ble plutselig til en slank ung "dame". Samme hvilken voksen person jeg møtte på, så måtte de kommentere hvor fin jeg HADDE blitt. Og jeg elsket det selvfølgelig, den gang. Men selvfølgelig forsto jeg ikke hvordan dette ville påvirke meg senere.

Det er sykt å tenke på hva slike "uskyldige" kommentarer fra voksne kan skape i hodet til små barn.

Det er ikke før jeg ble mamma selv at jeg innså at jeg trenger ikke alltid å være fin. Jeg har ei som elsker meg for akkurat den jeg er, og ikke fordi jeg er "fin".

Jeg skal gjøre mitt aller beste for å få henne til å forstå at hun er verdifull, og jeg skal ta med meg dine gode tanker. Det viktigste av alt er som du sier å vise at man setter pris på, og er glad i seg selv akkurat som man er. Er det noe barna gjør, så er det å speile foreldrene sine.

Kari Mette Ohnstad

Kari Mette Ohnstad

Takk for dette fine og modne innlegget. Jeg er sjøl mamma til to gutter og ei jente som er voksne og har barn sjøl. Jeg er farmor/mormor til fire jenter og to gutter. Fra mi side har jeg sagt til både jentene og gutta: Så fin du er idag , når de har pynta seg til fest, skulle bare mangle. Men når jeg treffer dem i hverdagen spør jeg alltid som det første etter en god klem og 'takk for sist', er alltid spørsmålet 'åssen er det med deg, da' eller 'åssen har du det, da'! Det er det viktigste for meg å få vite. Det gjelder både jenter og gutter, der er jeg også enig med deg! Takk igjen, fra Mormor/Farmor på Dokka

K:
Uff ja det var ikke akkurat noe fint å si "så fin du *har blitt* "... har hørt slike ting selv etter svangerskap og vektnedgang selv. Det menes jo veldig godt, og jeg som voksen klarer jo å styre unna det å tenke "hva? Var jeg ikke fin nok fra før?" men for et lite barn kan jo budskapet oppfattes fryktelig feil!

Kari Mette Ohnstad:

Takk selv Kari Mette. Det er nok vel så viktig å huske på gutta, som det å huske på å ikke havne på autopilot med utseendekommentarer. Guttene trenger også bekreftelse og ros, som ikke kun går på hvor tøffe de er, evt. hvor kul spidermangenser de har. Men når de først har pynta seg og virkelig ser ekstra flotte ut, så skal jo de også få oppmerksomhet for det.
En venninne av meg sa hun hadde blitt oppmerksom på at hun kalte jenter for "fin" og gutter for "tøff" når hun først skulle rose for klær. Det er kanskje ikke så farlig i seg selv, men hun sa at hun ikke hadde tenkt over at hun gjør det. At det skjer helt ubevisst. Og det er jo litt interessant å tenke på -at det sitter så godt i underbevisstheten vår, disse greiene. Da er det greit å innimellom minne seg selv på det å legge merke til hvordan man snakker og hva man sender av signaler.
Takk for ditt innspill og god helg til deg !

Hei Jona!

Jeg har ikke fått med meg dette innlegget før jeg nå leste del 2. Jeg har ikke lest kommentarer over heller. Jeg sitter nå med en litt rar og ekkel følelse i magen. Jeg følte meg som jenta på 4. Herregud! Jeg er 30 år og når jeg leste innlegget vokste klumpen i magen. Nettopp fordi jeg husket som barn de gangene jeg sto og ventet på de pene kommentarene på hvordan jeg så ut. De gangene de ikke kom. Den skuffelsen. Jeg har lagt bak meg en historie med 15 år med spiseforstyrrelse. En forstyrrelse som begynte fordi jeg fikk kommentar fra tanter om hvor tynn jeg var blitt. Jeg fikk oppmerksomhet for vekttapet og ikke på hvem jeg var. Starten på mange år med feil kroppsfokus. Tusen takk for at du har belyst et viktig tema. Jeg heier på deg!:-)

Ida:
Du sier noe uhyre viktig her. Og jeg blir forbannet når folk, (ofte desverre menn, fordi de ikke har opplevd det selv) sier at det er storm i vannglass å advare mot utseendefokuserte kommentarer til jenter. NEI, det er det for svingende ikke. Jeg kjenner flere som har opplevd det samme som deg. Og deres foreldre hadde på ingen måte sviktet dem, eller oppdratt dem på en dårlig måte. Men de ble møtt av veldig mange andre voksne, pluss media og reklamebransjen med signalet om at "å være pen/tynn/perfekt er alfa og omega" . Vi maser veldig mye om at media og reklamebranskjen indirekte trykker dette ned i halsen på våre barn, men hva med det vi selv gjør når vi sier "å du er så slank!" med beundring i stemmen til små jenter? Det er ikke alle som er klar over hvor feil det kan gå hvis man er uheldig og sier slikt for ofte til jenter som ikke takler det.

Sterk historie fra deg. Takk for at du delte.

Jeg vet heller ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har så mye og ingenting å si til dette, jeg er så glad det er NOEN der ute som setter seg ned og får ordene ned og tør å si dette høyt (også på nett, selv om jeg syns internett ikke blir høyt nok i dag...).

Vil bare si tusen, tusen, tusen takk for at du skrev AKKURAT DETTE. Jeg kommer til å sende denne til mor og far, med tanke på min utsatte lillesøster på 9 år.

vil ikke si det I dag

vil ikke si det I dag

Jeg fårstår det godt og det treffer meg hardt også.

Dette har jeg tenkt mye på selv omg jeg ikke har jenter. Fordi jeg ser det skjer. Og fordi mine to gutter bare får sånne kommentarer på julaften. Eller SNAKKER folk med dem.

Takk Jona, viktig!

jeg er veldig takknemlig for er alle de gangene noen har sagt at jeg er fin gjennom oppveksten. uten de ordene tror jeg ikke at jeg hadde klart ungdomsskolen iallfall...

- faktisk synes jeg det er heller slemt å ikke skulle fortelle et barn at h*n er fin, de trenger å få positiv feedback på både utseende, oppførsel, mestring m.m...

Jeg tror ikke barn tar noe "skade av" å få ros. Uansett hva det er man roser. Det viktigste er at rosen er oppriktig og sannferdig. Her må vi skille mellom ros og skamros. Dersom man roser barn bare for å rose, uten at det er noe "hold i det", så får det helt feil effekt. Oppriktig ros virker oppbyggende for selvtilliten, mens for mye " kjefting" virker nedbrytende. Uansett hva det er man roser, så vil barnet oppfatte det som anerkjennelse. Det motsatte av anerkjennelse er i videste forstand krenkelse. En far jeg kjennte mente at det var feil å rose sine barn, for da kunne de bli for "høye på pæra". Resultatet var at barna følte seg krenket, fordi de aldri fikk farens anerkjennelse. Gi barna tre ganger så mye ros, som ris!

Jeg er snart ferdig utdannet sosionom og har lært mye om barn og barnepsykologi i utdanning en min. Mennesker har flere behov som selvrealisering, anerkjennelse, trygghet, og fysiologiske behov som mat, klær og et sted å bo.

Barn har behov for å bli sett og anerkjent for hvem de er.

Jeg tror mye av kommentarene en del har kommet med er veldig viktige. Som Jona skriver i det flotte innlegget sitt er det viktig å sette fokus på prestasjonene til barnet og hvordan det er. Barn blir sosialisert inn i samfunnet av både foreldre, jevnaldrende, og igjennom skole. Samfunnet påvirker barn mye og vi alle er en del av samfunnet så det er viktig at mennesker blir klar over hva de sier og hvordan de er i møte med andre. Jeg tror det er viktig å fortelle barn iblant at de er fine, både som kompliment for utseende men også som kompliment for at de er flotte mennesker. Barn kommer til å møte kompliment som at de er fine av både voksne og jevnaldrende. Så som en har kommentert tidligere tror jeg det er viktig å lære barnet å takle nederlag ved at de ikke får komplimenter hele tiden. Som unge voksne og voksne kommer de til å oppleve å ikke være like flinke i alt, ikke alltid få skryt men også kjeft i både skole og arbeidslivet. Det er viktig at barn blir forberedt på voksenlivet av sine foreldre og lærer at de ikke alltid får komplimenter. Foreldre er primærsosialiseringskilden til barn men slik samfunnet er i dag tar barnehage og skole mer og mer over denne rollen, og dermed er det viktig at foreldre er med på å forberede barnet på hva de kommer til å møte i samfunnet. Hvis barn ikke lærer hvordan de skal takle det å ikke få komplimenter vil dette bli en ny situasjon for de når de blir voksne som de ikke vet hvordan de skal takle, og som kan gjøre dem usikre.

Veldig tidlig i diskusjonen spurte en om dette ikke kunne gjelde gutter også som blir kalt tøffe hele tiden. Det kan nok være viktig å ikke kalle guttene tøffe hele tiden men og også rose de for den de er. Ved studiet lærte vi i forhold til rus at det er noen mennesker som blir kalt sensation sekeers. Dette er mennesker som har en egenskap i seg som gjør at de har et behov for å oppleve spenning uavhengig av hvor stor risikoen er for å oppleve spenningen. Mennesker som trenger slik spenning har en større risiko for å eksperimentere med rus. Poenget med dette jeg skriver nå er at gutter sin måte og oppnå denne spenningen på er ved å utføre handlinger som gjør at de er tøffe ved at de sloss, og gjør ting som ikke er lov som f.eks at de begynner å bruke alkohol i ung alder. Dermed kan det være viktig å ikke alltid fokusere på hvor tøffe de er men andre viktige ting ved deres personlighet. Nå må det siste jeg har skrevet ikke overanalyseres og vurderes som en redsel for å ikke bruke ordet tøffe av og til. Dette handlet om gutter som gjør tøffe handlinger fordi de er såkalte sensation sekeers og det er slett ikke alle ungdom som er slik. Det må også sies at mennesker som begynner å misbruke rusmidler er mennesker som har hatt mange risikofaktorer imot seg i barndommen. Vi har slett ikke lært noe om å ikke bruke ulike type ord i vårt møte med barn, unge og voksne. Men når jeg tenker på det vi har lært om sensation sekeers og at gutter er tøffe som utøver ulike handlinger, kan det være viktig å tenke på å ikke fokusere på å kalle gutter for tøffe hele tiden.

Jeg håper dette innlegget skapte litt forståelse og ikke redsel for hva en skal si og ikke :-)

jeg skjønner hva folk vil frem til her, men jeg skal gjerne fortelle MIN erfaring fra det. i alle mine år på skolen ble jeg kalt stygg og feit, i alle år der, og jeg har ikke hørt mye fin og nydelig eller noe av det der. og den dag i dag ser jeg på meg sjøl som stygg selv om folk sier noe annet. jeg har blitt kalt stygg så lenge at det er sånn jeg ser på meg nå uansett hva jeg gjør.

så jeg ser ingen problem i og kunne kalle noen fin eller nydelig, noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde blitt kaldt det litt oftere i min barndom.

jeg sier sånt til min sønn veldig ofte at han er tøff og skjønn og mange andre ting. for det er det han er.

det er ingen skam og se på seg sjøl som fin til tider.

er mer trist og komme til en person som hele tiden sier at en er stygg selv om man hører andre ting nå.

jeg syns folk skal gjøre etter det de føler for sjøl.

DET er nå ihverfall min erfaring og min mening.

Takk for at du har skrevet og delt dette viktige budskapet:)

Heldigvis er det vi som foreldre som har ansvaret for at slike kommentarer om hvor fin barnet vårt er ikke betyr mer enn akkurat det, og at det er den personen de er med alle mer og mindre positive sider som utgjør den fantastiske personen de er. Lærer man barn gjennom handling at de er noen i kraft av hvem de er, ikke hva de gjør eller hvordan de ser ut, så tåler de fint kommentarer på at kjolen er fin. At barnet ikke hver dag får de samme kommentarer om hvor fin han/hun er er naturlig, da det er helt normalt å ikke få skryt hver eneste dag. At sønnen min får skryt i 3 dager for fint tøy, men ikke den 4.dagen, kan ikke bety at man ikke skulle ha skrytt de 3 andre dagene. Vi skal ikke skjerme barna våre fra alt og dersom datteren din blir lei seg den dagen hun ikke får skryt fordi hun er vant til å få det, er jo det en ypperlig mulighet til å snakke med henne og vise gjennom handling hva som er viktig her i verden.

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere