hits

Perspektiv: Gårdsmamma

For noen år siden grep trebarnsmamma Maria og mannen en unik sjanse, og kjøpte seg en gård. Jeg har snakket med den kreative mammaen om utfordringer, karrierevalg og gleder som gårdslivet har bragt med seg.




Navn: Maria Vatne Payne

Alder: 35

Bosted: Sandsvær, sør for Kongsberg

Barn: Ronja (9), Freja (snart 4), og Falk (1)

Blogg: Zoopayne.com

 

Hvordan vil du beskrive hjemmet deres?

Vi bor i et gammelt sveitserhus som vi akkurat har totalrenovert. Vi ble «ferdige» i fjor, men med huset fullt av folk og dyr, slites det fort ? så vi har allerede en sånn fin sjelfull patina på gulvene våre, for eksempel. Interiøret er en miks av alt vi liker; gamle vakre møbler som har stått på gården i alle år, bruktfunn i 50-60-70-tallsstil, leker og farger og personlige ting, masse bilder, passelig kaotisk og veldig oss. De som vet hvordan huset til Pippi ser ut, er vel nærmest å forestille seg hvordan vi har det, tror jeg ? leikent, uhøytidelig, personlig og koselig.


Freja

Hvor lenge har dere bodd her? 

Vi kjøpte gården i 2010, men bodde i et annet hus på gården samtidig som vi ventet på at dette skulle bli ledig. Det var nemlig festet bort til en slektning av de vi kjøpte av. Det ble frigitt og vi kunne begynne å renovere i 2011, og flyttet inn her påsken 2012.


Freja i stua

Hvorfor valgte dere gårdslivet?

For oss er gårdslivet det eneste alternativet. Da vi traff hverandre, var det noe av det første vi snakket om; at vi ville bo på en gård og leve av det den kunne gi oss. Nik (mr. Payne) har vokst opp på en stor melkegård i England, er utdannet på landbrukscollege og har jobbet i flere år med kyr. For ham var det bare et spørsmål om tid (og å møte den rette dama, hehe). Jeg har aldri bodd på gård permanent, men har holdt på med hest siden jeg var 12 år, og har bodd og jobbet på en hestegård i Portugal. Jeg har alltid visst at jeg ville bo på gård.

Arbeidet, kontakten med naturen og dyrene, friheten og følelsen av at dette er mitt rike, alt vi lærer hele tiden, spenningen, årstidenes syklus og variasjonen det innebærer ? alt dette og mye mer gjør at gårdslivet er selve lykken for oss. Det er stimulerende på så mange plan, både for barn og voksne. Jeg tror man blir et sunnere og lykkeligere menneske av å leve i nær kontakt med naturen, og med ansvar for andre enn bare seg selv.

I tillegg til dette er det en annen viktig grunn: Vi vil være så selvforsynte som mulig. Uavhengighet er vårt mål. Vi er allerede på god vei, vi har egne egg, hjemmeslaktet kjøtt, snart egen melk/ost/smør/yoghurt/osv (den ene kua vår kalver snart), hjemmebrygget øl, egne grønnsaker, frukt og bær om sommeren. Det er mye jobb, men veldig meningsfylt arbeid.


Daddy og Freja sår

Hvordan bodde dere før? 

I begynnelsen av forholdet vårt bodde vi i en firemannsbolig i sentrum av Kongsberg, i et veldig hyggelig nabolag med begge søstrene mine i nabogata. Derfra flyttet vi til en gård bare 4 km unna her vi bor nå, hvor vi leide hovedhuset. 

Er det noe du savner fra tidligere?

Jeg tror ennå ikke jeg helt har forstått hvor heldige vi var som fikk tilslag på denne vakre gården vår, så nært der vi bodde og akkurat sånn som vi ønsket oss. Ronja hadde jo allerede begynt på skolen da, så det var nervepirrende å ikke vite hvor vi kom til å ende opp og om hun måtte bytte skole. Når jeg tenker på hvor sjeldent gårder ligger til salgs på det åpne markedet, må jeg bare å klype meg i armen, vi er så priviligerte. 

Helt ærlig så har jeg vel aldri sett meg tilbake etter at vi flyttet fra byen. Savner ingenting av bylivet!


Da Maria var gravid med Falk (1) Foto: www.kimm.no

Hva arbeider du med bortsett fra gårdsarbeid?

Jeg jobber som film- og fotolærer på Buskerud folkehøgskole, men håper på å kunne redusere stillingen eller slutte helt ganske snart. Jeg har begynt å ta fotooppdrag, under mitt alter ego Bygdefotografen (www.bygdefotografen.no), og ikke minst: Jeg har endelig kommet i gang med hjertebarnet mitt, selve drømmen: fødselsfotografering. Jeg skal ha det som min nisje, og har nettopp vært med på min første fødsel. Jeg tror ikke jeg har landet helt ennå, det var bare helt utrolig. Jeg kommer til å ta oppdrag i hele øst- og sør-Norge, men er også etterhvert åpen for å reise lenger for å fotografere denne fantastiske begivenheten. Se www.birth.no for info, eller www.facebook.com/fodselsfoto!

 

Hvorfor bestemte du deg for å starte din egen bedrift? Føles det ikke litt risky?


Jeg har nok aldri vært spesielt glad i å gjøre som jeg blir fortalt, og liker best å bestemme selv! Nei, helt alvorlig: Det hender selvsagt, i svake øyeblikk, at jeg blir engstelig over denne avgjørelsen, vi har jo tre barn og mange dyr å brødfø, men jeg og Nik har en veldig tro på hverandre og på at vi kan få til det vi vil sammen. Og så har jeg tillit til at jeg er kompetent til å få det til, til at jeg lager gode nok bilder, og til at det er et marked for det jeg har lyst til å drive med.

Det føles ikke risky, men skjerpende: Jeg må jobbe konsentrert, jeg kan ikke bare la det skure og gå.

Jeg brenner veldig for dette, oghar alltid ment at man blir god på å gjøre det man elsker. Hittil har responsen vært veldig god, og jeg tar vare på alle de gode tilbakemeldingene, inni hjertet mitt. Det skal også nevnes at vi lever veldig enkelt. Vi har vært flinke til å kutte ned på utgifter, og nå som vi begynner å kunne leve direkte av det som kommer ut av gårdsdriften, betyr det jo at vi bruker mindre penger på mat også. Vi shopper ikke, reiser lite, klarer oss med en bil, og bruker veldig lite penger annet enn det aller nødvendigste. Det gjør jo også at vi blir tryggere på denne satsningen; det er ikke så fryktelig mye som skal til for å opprettholde den levestandarden vi har nå.

 I tillegg føler jeg at vi etterhvert har mange bein å stå på: fotograferingen, trefellingen, hundepensjonatet, vedsalg, og kanskje salg av gårdsprodukter etterhvert. Vi har også flere andre lure idéer i ermet. Alle monner drar!  (Maria har skrevet mer om det å starte for seg selv her på sin blogg)

 

 Hvordan var første oppdrag? Ble det slik du hadde sett det for deg?

 Å fotografere noen i fødsel er jo veldig spesielt. Jeg følte at jeg gikk over en grense i meg selv. Å skulle trykke på knappen og komponere et bilde av noen i en så intim og egentlig ekstrem situasjon, er jo helt utenom det vanlige. Jeg grublet endel på dette underveis, jeg var redd for å forstyrre henne, for å være i veien, men jeg synes jeg fikk det bra til, og de nybakte foreldrene var fornøyde også. Jeg klarte å være usynlig nok, og jeg vet jo også hvor innadvendt man blir etterhvert som fødselen drar seg til.

Jeg tror ikke mammaenhusket at jeg var der etterhvert. Da jeg satt og redigerte bildene etterpå, var det helt klart for meg hvor fantastisk det er å kunne forevige noe sånt. Jeg har følt en helt intens lykke

over dette i ettertid: Både det å få være tilstede i noe så magisk, og å få lov til å lage vakre bilder ut av det, er jo for meg det helt ultimate. Jeg er så glad for at jeg har tatt dette skrittet, og våget meg ut i det. Jeg tror jeg kommer til å være en veldig lykkelig fødselsfotograf! Den fødende var i tillegg en av mine beste venninner, så det følelsesmessige ble jo veldig sterkt også. Jeg var veldig nervøs for om jeg i det hele tatt kom til å huske å trykke på knappen etter at barnet var født ? men det gjorde jeg, samtidig som tårene strømmet. Jeg har følt meg helt elevert i ettertid.

Kommer du til å dele disse opplevelsene noe sted?

Ja, jeg kommer til å skrive mer om dette på bloggen, og legge ut bilder fra fødselen på www.birth.no ? etter at mammaen har godkjent de, selvsagt.


Hva med Mr. Payne med, og hvordan kombinerer dere jobb med gårdsarbeid og barn?

Nik sluttet i jobben sin i en barnehage i høst, og er hjemme på fulltid med barna. Freja og Falk går ikke i barnehage, men er hjemme og leker og hjelper til med gårdsarbeid. En god venn av Freja, på samme alder, er også hos oss på dagtid, så de er en liten gjeng. Nik driver også sin lille trefellingsvirksomhet, og tar oppdrag både for private og bedrifter. I tillegg selger vi ved, og skal denne sommeren starte et lite hundepensjonat i låven.

Sånn sett går jo jobb, gårdsarbeid og barn hånd i hånd her hos oss, vi lever godt utenfor tidsklemma og trives med det.


Falk

Hvordan ser en vanlig dag ut hos dere?

Nå som jeg fortsatt er i jobb, er det sånn: Falk vekker oss kl. 0530-0600, jeg og Nik står opp (det hender at en av oss får sove til kl. 07). Freja får sove til hun våkner, men er som regel oppe i sjutiden. Ronja vekkes kl. 07. Nik går ut og tar morgenstellet for dyrene, vi andre dusjer, fyrer i peisen, lager frokost og niste. Jeg og Ronja spiser, og drar på jobb og skole kl. 0815.

Freja, Falk, Nik og kompisen som er hos oss på dagtid spiser frokost kl. 0830. Så leker de, gjør husarbeid, lager lunsj, har ringleik og eventyr, spiser, er ute og jobber/leker og lever livets glade dager på gården. De har en ukesrytme, så hver dag har én bestemt aktivitet, for eksempel baking, turdag, gulvvask, forming.

Ronja kommer hjem fra skolen enten kl. 13 eller 14, avhengig av hvilken dag det er. Jeg er stort sett hjemme kl. 1530-16. Vi drikker te og snakker om dagen. Så forsvinner Nik ut for ettermiddagsstellet, og jeg lager ferdig middagen som Nik stort sett har begynt på. Ungene hjelper til, leker, eller er ute.

Ettermiddagen består av mat, kos, litt film og mye lek. Ungene får kveldsmat kl. 1830, og de små er i seng kl.19. Så leser jeg på senga for Ronja (akkurat nå leser vi Narnia, alle bøkene i en stor murstein, helt fantastisk). Voksentiden på kvelden går med til jobbing med fotografier/nettsider, skravling med mannen min over et glass øl, lesing, eller en film i ny og ne. Vi er som regel i seng før kl. 23.

Har barna faste oppgaver på gården?

Nei, de har ikke det, men er med på det de ønsker og tar initiativ til selv. Ronja er jo stor og tar selvsagt del i det daglige husarbeidet, som å lufte Billie (hunden), ta ut søpla, tømme oppvaskmaskinen og sånt. Jentene liker godt å hente egg, og om sommeren og høsten har de en viktig rolle i alt som har med grønnsaksdyrking og innhøsting å gjøre.


Ronja og Freja

Hva gjør dere når dere vil på ferie? 

Siden Nik er engelsk, og har familie både i England og Portugal, må vi ta den runden en gang i året. Vanligvis har vi reist i juli, men fra nå går ikke det, siden vi skal starte dette hundepensjonatet på gården. Da blir det å vente til høysesongen er over. Vi er borte i maks. to uker. Noe mer ferie enn det blir det ikke på oss, men så har vi jo luksuslivet her hjemme også, da. 

Hva må dere ta hensyn til, og hvem driver gården imens?

Pappaen min er veldig glad i gårdslivet, så han bor her og tar seg av alt når vi er på ferie.

 

Hva gjør dere sammen som familie når dere skal ha det ekstra gøy?

Da pakker vi sekken med god niste og kakao, og går opp i skogen vår, lager bål, fisker, og nyter det enkle liv.


Kua Rosalita

Hva er det mest utfordrende ved å bo på gård med barn?

Bæsj! For å trives på en gård, må man forholde seg til og akseptere at det er mye forskjellig bæsj rundtomkring, og at barna innimellom faller oppi det eller drar det med seg. Jeg husker at det var litt stressende da Freja akkurat hadde begynt å gå, og snublet rundt på gresset. Jeg var ikke alltid like glad for at vi hadde frittgående høner da! Jeg ser for meg noe lignende den sommeren som kommer nå, med en vinglete Falk rundt på tunet.

Bortsett fra det, er det innimellom utfordrende med alt arbeidet som skal gjøres. Vi er jo bare to voksne, og skal rekke over ganske mye i løpet av en dag. Da funker det dårlig hvis en av oss er syke, for eksempel. Heldigvis er jeg gift med et arbeidsjern av en mann!


Daddy og Falk i arbeid

Hva er de største fordelene ved å bo slik dere bor?

Friheten! Og at vi har god plass, er tett på skogen, lever med årstidene og får styre på som vi vil. I takt med alt arbeidet som gjøres, vokser kjærligheten vår til stedet. Det er vårt, og det er unikt.

 


Hjertelig takk til Maria og familien hennes for at vi fikk lov til å sniktitte litt på gårdslivet! 

Har du en litt annerledes mammahverdag som du har lyst til å dele? Send meg gjerne en mail!

Flere innlegg i Perspektivserien:  Oljefruen, alenemamma, adoptert mamma.
13 kommentarer

Ah, Zoo Payne! En av mine favoritt blogger.

Veldig koselig å lese dette intervjuet.

Så gøy at du blogger om zoopayne!

Jeg har elsket bloggen hennes fra første stund jeg var innom der. Hun tar jo bare de nydeligste bildene, de er så stemningsfulle. Stilen, fargene og interiøret er også helt min smak ;) En skikkelig inspirerende blogg! Ja tror nesten jeg er litt betatt jeg, for kunne godt tenkt meg å hatt henne som venn jeg alstå, hehe.

the SAGA by Steinsdotter:
Ja zoo'en er en superflott blogg!

Florisa:
Helt enig. Inspirerende dame dette :)

Så inspirerende å lese, digger denne dama!:)

Så kjekt å lese litt om dama bak en super blogg! Digger bildene hennes! Og for et bonderomantisk liv de lever. Tror ikke jeg hadde takla det selv, men veldig inspirerende å lese om mennesker som lever ut drømmen! Og for en kjekkas han der bonden er! ;)

For ei fantastisk dame! Og eit inpsirerande liv.. Kanskje det er dette eg skal gjer når eg blir stor..? Takk for at du delte!

Maria er så utrolig flott! Kjenner det spirer en liten gårsdrøm hos meg når jeg leser dette, altså... :)

ÅÅååh, dette var deilig lesning. Jeg synes Maria er så flott og inspirerende, og følte jeg ble enda bedre kjent med henne nå. Gleder meg til hun skal ta bilder av min neste fødsel <3 :-D

Heldig du er som har truffet henne - er hun like tøff som jeg tror?

Mammatiltogutter

Mammatiltogutter

For et fint perspektiv av Maria :) Elsker bloggen hennes har fulgt den i 3,4 år nå! Blir super inspirert av den dama, familien !! :)

Vilde Bojang:
Hun er kjempetøff, men jeg har ikke truffet henne enda. Bare spurt og gravd om det spennende livet hennes :D

For eit flott intervju! Så bra at du tek med dette på bloggen Jona. Det er spanande å lese. -Og eg kjenner det langt inn i hjarterota. Som odelsjente skulle eg så gjerne ha budd på gard. Men så er det denne kabalen som skal gå opp med omsyn til karrierar, reiseveg og andre livsval. Det er vanskeleg. -Då er det så interessant det er å lese om andre som vel gardslivet og trivst med det!

Herlig intervju med en av mine favorittbloggere!

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere