hits

Det burde ikke være så tøft å snakke om det



I går kveld var jeg på TV og snakket om noe som jeg synes vi snakker for lite om. Det å fortelle min historie om fødselsdepresjon, både her på bloggen og på riksdekkende tv, var en vanskelig avgjørelse. For det er ikke akkurat noe man skryter av, det å ha vært deprimert. 

Mamma Mia

Saken på Søndagsrevyen som jeg ble intervjuet i sammenheng med, handlet om Mamma Mia som er en et nytt web-basert program, som har som hensikt å støtte kvinner på veien mot å bli mamma, samt støtte og hjelpe dem i de første viktige månedene etter fødsel. Prosjektet er ment for å virke forebyggende på fødselsdepresjon, eller eventuelt oppdage tegn på depresjon tidlig, slik at vedkommende vil få tilgang på hjelp snarest mulig. Det var altså dette flotte prosjektet som fikk en videofob skribent som meg til å stille opp på TV. Alt som kan være med på å sette fokus på dette fortidde temaet, er jeg gjerne med å løfte frem hvis jeg kan. 

Det varmer å få tilbakemeldinger fra folk som synes jeg er tøff som står frem. Men grunnen til at jeg har valgt å snakke om dette temaet, er ironisk nok den at jeg skulle ønske man ikke måtte være så veldig «tøff» for å kunne snakke om det. 

Jeg skulle ønske det var like naturlig å snakke om vanskelige følelser i etterkant av fødselen, som det er å snakke om selve fødselen og babyens søvnvaner. Men det er desverre ikke så lett for alle, og ikke synes jeg vi har gode nok rutiner på dette hos lege og jordmor heller.

Mange mødre går derfor rundt og tror at de ikke har det som trengs for å være en god nok mamma, men tør ikke nevne det for noen. 

Mangelen på glede over morsrollen er noe man skammer seg veldig for. Derfor tier man. Og mens man tier, går man og kjenner på en tung skam og en gnagende skyldfølelse. Du vet at det er noe som ikke stemmer, men er kanskje ikke klar over hvorfor du har det så vondt. Du tror at det er din feil. 

Akkurat slik hadde jeg det i mange måneder.  Det store vendepunktet kom da en terapaut fortalte meg at det ikke var meg som var ubrukelig.


Det å få høre det fra en utenforstående professjonell at jeg var rammet av en depresjon, og at dette er noe som kan skje hvem som helst, var en enorm lettelse. Den følelsen unner jeg alle som er i den situasjonen nå. Jeg unner dem å få den bekreftelsen og støtten de trenger og fortjener.

Jeg synes vi må være realistiske og ærlige med gravide, og informere mye mer om hva fødselsdepresjon er, og at de har en åpen dør et sted, skulle de i etterkant av fødselen kjenne på tunge tanker. Her synes jeg at jordmødre, fastleger og helsestasjoner kan bli enda mer bevisste, for det er ikke nok å bare nevne barseltårer i forbifarten.

Det å ha vært en del av et program som Mamma Mia, eller å ha snakket om temaet fødselsdepresjon med legen før det eventuelt blir et faktum, tror jeg vil gjøre at flere ser varseltegnene tidligere, og vil tørre å være åpne om det. 

For det er skammen og tabuet over det å ikke være en lykkelig (om enn litt trøtt) nybakt mor, som nærer en fødselsdepresjon. Blir vi kvitt skammen, er vi godt på vei til å ta knekken på depresjonen.

Det er den høye terskelen vi har for å innrømme at vi kanskje ikke mestrer alt det vi hadde sett for oss, som holder kvinner fast i en ensom og trist boble. Den ensomheten vil jeg ha slutt på. For det er ingen skam å slite med tunge tanker når man nettopp har fått barn. Det å føde er den største hormonelle omveltningen vi kvinner går igjennom, og det er ikke noe «galt» med dem som føler at dette blir for mye å takle alene.  De trenger bare litt ekstra støtte i en intens og utfordrende tid. 


Har du kjent på vanskelige tanker etter en fødsel? Snakket du med noen om det? 
Hva tenker du om prosjekt som Mamma Mia?

13 kommentarer
Svalbardstrikk

Svalbardstrikk

Så innslaget, veldig bra! Og tenkte det samme som du skriver - at det var tøft gjort, men at det er synd det fremdeles er så tøft. Veldig bra at det settes fokus på temaet, og at hjelpeapparatet prøver å fange det opp i større grad.

Å få barn er kjempetøft for mange. Søvnmangel, fødselsdepresjon, sykdom og evig mas fra velmenende omgivelser - lista over kompliserende faktorer er lang. I tillegg blir mange sendt hjem etter bare 2-3 dager og kommer til et sted der de har få eller ingen slektninger å støtte seg til. Takke meg til gamle dager, der moren fikk ligge 14 dager i senga mens andre tok seg av hus og hjem :)

Ja - jeg kjente ikke morsfølelsen med en gang etter fødsel som mange gjør..at man elsker barnet sitt uhemmet fra første stund.. Og NEI, jeg sa det ikke til en sjel.. på den testen hos helsesøster etter fødsel.. så spurte hun om jeg kunne kanskje være deprimert ut fra svarene mine.. men jeg snakket det bort.. Bra prosjekt!

Veldig flott, Jona. Det ER jo tøft å snakke om selv om det ikke burde være det. Jeg er ikke hundre prosent enig i at det er for lite fokus på dette i dag, jeg syns mange helsearbeidere har blitt veldig flinke til å snakke om det, men det er sikkert veldig personavhengig (for min del ble det nesten litt mye depresjonsprat, men det er en lang historie). Men jeg skulle så gjerne ønske at det var et hjemmebesøk av helsesøster noen få uker etter fødsel hvor man fokuserer kun på mor og hennes følelser - ikke på amming, vekt og bæsjebleier. Det tror jeg kunne hjulpet mange og spart oss for tårer.

Du er tøff Jona!

Jeg slet litt med tendenser til depresjon i svangerskapet, og var livredd for fødselsdepresjon. Heldigvis ble alt bedre for meg straks jenta var ute :-) Det er viktig at man snakker om dette!

Svalbardstrikk:
Ja, jeg synes det er synd at det fortsatt er noe man blir sett på som "modig" for å snakke om. Men det er jo bare et bevis på at depresjon fortsatt er et tabu. Og fødselsdepresjon blir enda vanskeligere å innrømme, siden det å være mor og det å elske å være sammen med barnet sitt, det er noe som blir sett på som en selvfølge. Jeg synes ikke det er noe å skamme seg over at man trenger litt tid og støtte for å finne seg til rette i morsrollen. <3

Marianne RG:
Ja det blir så vanskelig å innrømme når man selv blir helt sjokkert over å høre ordet depresjon.
Jeg tror og håper at flere tør å snakke om vanskelige følelser hvis de får mer informasjon om temaet i forkant av fødselen, både via programmer som Mamma Mia og via helsetjenester. Hvis man kjenner til fakta om fødselsdepresjon før man får det, og vet at det som regel ikke tar så veldig mye tid å komme over hvis man får god oppfølging tidlig, så vil jeg tro at man er mer åpen for hjelp.

På tjukka:
Ja, for meg var det vanskeligste egentlig at jeg følte jeg utleverte familien min litt. For depresjonen rammet jo mine nærmeste også, på en indirekte måte. Men hvis det jeg har fortalt kan hjelpe noen, så synes både mannen min og jeg at det er verdt det :)
Ang hjemmebesøk så har det nettopp blitt vedtatt at alle fødende skal få tilbud om det! :D

Jeg slenger meg på og takker for at du står fram og snakker om det som en som faktisk har opplevd det. Casa Kaos har også gjort det, vet jeg. Det er veldig bra! Selv er jeg overlykkelig for at jeg ikke trengte å kjenne på disse problemene da førstemann kommer, men jeg kjenner jeg er spent på nestemann som kommer om få måneder. Hva om det skjer nå? Hva gjør jeg da? Men jeg vet at jeg må være ærlig med jordmødrene og helsesøstrene framover. Det er målet. Takk igjen. :)

Dette høres ut som et veldig bra tiltak! Under svangerskapet og etter fødsel ble jeg informert om fødselsdepresjoner og jeg visste mye om temaet, men det jeg savnet var noen (ikke familie/venner) som spurte meg direkte om hvordan jeg hadde det. Jeg hadde det absolutt ikke bra, men problemet mitt (og kanskje mange andres?) var at jeg ikke turte/ikke ville gå til noen og informere og spørre etter hjelp. Min løsning ble å prøve og snike inn uttalelser jeg selv mener burde lyst opp en varsellampe hos helsesøster, men da dette ble oversett ga jeg opp. Heldigvis ordnet det seg da jeg til slutt fikk samla nok guts til å dra på et kurs i Oslo, hvor terapauten som holdt kurset forstod at jeg hadde behov for å snakke med noen og ga meg tilbud om en time der. Fordi jeg ble spurt _direkte_ uten filter og visste at jeg ikke hadde det bra kunne jeg ikke gjøre annet enn å takke ja, og det var løsningen.

Du er jammen tøff! Det er så utrolig flott når noen våger å stå fram med noe som er så tabubelagt! *bøyer meg i støvet*

Nå har jeg sett det! Utrolig bra jobba Tøffedama! Du er hands down en av de tøffeste jeg kjenner! Veldig viktig tema!! Og disse følelsene kan jeg alt om:( Mamma mia!

Og takk for en helt fantastisk dag, ville ikke dra hjem jeg haha ;) Du er en sånn energiboost som jeg kunne tenkt å drasse med meg rundt i lommen hvorhen jeg gikk! Og hadde jeg et bad moment, så var det bare å ta en dose Jona så vips.. problem solved! Du er unik! Rett og slett! :D

Line:
Det var et viktig poeng. Det er nok ofte slik at de som er rundt en ikke tør å spørre direkte.
Godt å høre at du fant hjelp til slutt!

Diaperdiva:

Takk Stine <3

Haha, ja jeg ville helst stikke deg i kofferten og ta deg med hjem. Takk for en fantastisk hyggelig dag! Trengte virkelig en god dose Diaperdiva ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere