hits

Tilbake

Det føles litt som om jeg har ignorert en god venn i flere måneder uten å sende så mye som en stakkarslig, unnskyldende sms med forklaring på mitt lange fravær. 

I begynnelsen hadde jeg mye dårlig samvittighet for å hoppe av skrivetoget akkurat når ting gikk så bra. Men sannheten er at det gikk ikke fullt så bra bak kulissene. Hverdagslivet vårt ble brått endret i fjor høst, da mannen min fikk en jobb fem timer unna hjemmet, og ble ukependler. Og det var ikke noe vi hadde regnet med, eller var spesielt begeistret for.

Det som gikk bra, var flotte lesertall, engasjement i kommentarfeltet, nye jobbtilbud og nye samarbeidsmuligheter. Sånn der,  hurra og let's go-saker. Hvem har vel lyst til å ta pause mens ting går i den retningen?

Ikke jeg i alle fall.

Så jeg vaklet videre en stund. Jeg brukte kvelder, lange kvelder, uforsvarlig mye koffein og mange netter på å holde liv i bloggen og andre skriveprosjekter som jo hadde ført så mye artig og fint med seg. Dette skulle jeg klare, om det så førte til handleposer under øynene mine når barna vekket meg, fire timer etter at jeg hadde lukket laptopen. Men samtidig gikk det hull på ballongen og luften sivet ut, uansett hvor ofte jeg prøvde å lappe det sammen igjen. 

Det er ingen lek å være sin egen sjef OG handskes med tre barn mens pappaen deres jobber i en annen by og pendler hjem i helgene. 

Det går fint an å drive sitt eget foretak og være mamma, det er klart, men det går også an at det blir for mye. Og det betyr ikke at du har tapt.

-Det betyr bare at du høyst sannsynlig ikke er en robot. 

Akkurat dette måtte jeg virkelig ha inn med teskje før jeg endelig turte å gi meg selv litt ordentlig fri fra foretaksdrift, spalter, blogg og deadlines som følger slikt og bare fokusere på den fulltidsjobben jeg allerede hadde som mor. Det var først da en god venninne fortalte meg at «folk jobber ikke fulltid når de har tre små barn hjemme og en mann med jobb i en annen by, hvis ikke de MÅ», at jeg forstod at jeg kanskje sparket meg selv litt for hardt og lenge.

Jeg måtte jo saktens ikke. Ikke på død og liv. 

Så jeg tok meg helt fri fra skrivingen. For første gang på 1,5 år.

Og det var skummelt. Men også utrolig befriende og veldig godt for både meg og de små. På et tidspunkt lurte jeg faktisk på hvorfor jeg ikke bare tok meg en «vanlig» 9-5 jobb hvor som helst, for å slippe det stresset med deadlines og selvkritikk.

Da måtte jeg le litt av meg selv. For det er en tanke jeg aldri før har hatt. Drømmejobben min har alltid vært å være selvstendig næringsdrivende innenfor kunst, litteratur eller media - okay helst alt sammen på en gang. Og det hadde jeg jo klart. Sånn halvveis i alle fall. Og så satt jeg der og dagdrømte om jobber som  jeg tidligere ikke kunne forestilt meg.

Hva var det fornoe da? Likte jeg ikke å skrive lenger? Var jeg tom for idéer, hadde skrivesperre, eller var jeg rett og slett bare over it? 

Vel, nei. Jeg fant ut at jeg var bare ikke kalibrert til å takle to fulltidsjobber samtidig. Noen mødre er det, og de klarer seg fint. Men det gjorde ikke jeg.  Så jeg bestemte meg for å nyte mammajobben til det fulle, og ta meg en forsinket "permisjon" frem til jeg igjen fikk tid til å dele opp dagene og skrive på fornuftige tider av døgnet.

Og nå har den tiden kommet.  Jeg sitter her, mutters alene på kontoret mitt. Og ingen roper mamma. Ingen følger etter meg når jeg skal på do, ingen velter tekoppen over notatene mine og ingen slår etter tastaturet med søte, klissete håndflater mens jeg skriver. I allefall ikke før klokka slår tre. 



Denne høsten blir fullpakket med utfordringer på skrivefronten, men selv om jeg skjelver litt i buksene ved tanken, så gleder jeg meg enormt også.

Så, hei! Jeg er tilbake og jeg fryder meg! 

 


 

50 kommentarer
Trofast leser

Trofast leser

Velkommen tilbake, du har vært savnet :)

Endelig! Velkommen tilbake etter en velfortjent mammapause!

Godt at du er tilbake :) Gleder meg :)

Velfortjent pause har du hatt da!!

Trofast leser:
Takk skal du ha, så hyggelig å høre! :D

Tine:
Tusen takk Tine! :)

Så bra du er tilbake! Har lillegutt begynt i barnehagen også?

Endelig :)

Vigdis: Takk for det Vigdis!

Charlotte:
Ja han har blitt barnehagegutt :D

Velkommen tilbake! Har savnet å lese blogge din :)

anette:
Takk for det. Kjempehyggelig å se at det er noen tålmodige sjeler der ute som fortsatt følger med!

Velkommen tilbake! har savnet deg!!

Livet i Casa Didriksen:
Tusen takk Laila! Hyggelig å høre!

Hurray! Velkommen tilbake! Det har manglet en på blogg runden min lenge nå, godt å ha deg tilbake! :D

Hurra-Jippi-Supert!

Ja, jeg er glad for å lese nytt innlegg. Veldig glad tilogmed. Positiviteten, ærligheten, skrivestilen... :D

Og det er godt å lese dette innlegget spesielt. Hvis supermamma Jona har klart å ta nødvendig pause, ja da kan kanskje jeg også ha litt bedre samvittighet? Over de tingene som ikke ble gjort, og det som ikke ble 100% perfekt?

Takk!

Celine:
Hei Celine! Jeg er aldeles ingen supermamma, selv om jeg ofte går i fella og prøver meg på den rollen :P Men så fantastisk fint sagt av deg! Det er klart vi trenger en ordentlig pause innimellom:) Takk for den altså. Kommer godt med når jeg nå skal stabbe meg på beina igjen etter en lang skrivedvale! :D

Hurra! Velkommen tilbake! Gleder meg til å følge med utover høsten :)

Jess! Så godt å se deg, høre at du har det bra, og samtidig vite at vi kommer til å få påfyll med ærlige, nye innlegg fra deg. Du er så utrolig tøff! Støtter fult og helt pausen du har unnet deg. Trebarnsmor på egenhånd og full jobb ved siden av, ekke meningen å rekke over det! Håper lillegutt har fått en fin start på barnehagelivet, at du sover passelig, og at livet i nytt hus blir bra. Jeg gleder meg til å følge med! Bente :)

BenteKj:
Tusen takk Bente. Du er god du!

Delig at du er tilbake! Har savnet bloggen din! :)

Veldig forstålig at du har valgt la den hvile litt frem til nå. Har selv en mann som jobber mye så det meste av annsvaret faller på meg og man har ikke tid til så mye mer enn og være mamma og prøve og holde hus og hjem sånn någelunde i gang hehe ;) nå er mini i barnehagen og jeg får noe timer for meg selv. Kommer nok ikke ut i jobb igjen pga et par kronikse sykdommer.. Så at noe jobber fulltid med tre barn er for meg utrolig inponerende at noen får til! Har ner enn nok med og være syk/gravid små barnsmor akurrat nå hehe!

Lykk til denne høsten! Sitter klar til å følge med på bloggen!

Endelig!! Har vært ofte innom for å se etter et nytt inlegg, så var suupert at det var et nytt nå! :-D

Enda en trofast leser

Enda en trofast leser

Du er tilbake. Hurra. Auf zu neuen Taten!

Hurra, du er tilbake:-) Veldig lurt å ta en slik pause! Vi har nok godt av å innse våre begrensninger og ikke minst å ta konsekvensene av dem iblandt. Ser veldig frem til nye skriverier fra din kant, har jevnlig tittet innom bloggen din bare for å sjekke. Høsten blir enda mer fargerik nå! Heia:-)

Hurra!! Velkommen tilbake Jona - så herlig å se deg! Håper sommeren og pausen har gjort deg godt😊 som nå temmelig nybakt trebarnsmamna som har hatt alle tre kidsa hjemme i 8 uker mens mannen har jobbet kan jeg bare signere på at det ikke er mulig å kombinere med jobb i tillegg. Takk og lov for at skole og barnehagehverdagen er i gang! Gleder meg til å følge deg utover høsten. Husk at du god!!

Så godt å se deg igjen, du har vært dypt savnet og jeg gleder meg til å følge deg på veien videre :)

Jippi! Velkommen tilbake!

Så kjekt å se deg tilbake :)! Gleder meg til nye innlegg her på bloggen :D

Jeg skjønner deg godt! Å takle tre barn er mye arbeid. Å skrive tar også tid. Glad for at du er tilbake;)

Yes!! Endelig er du tilbake:) Og det akkurat når jeg skal ut i svangerskapspermisjon, det kunne ikke passet bedre!

Hurra :-D

Velkommen tilbake :D

Nå ble jeg glad! Dine tanker, refleksjoner og ærlige fortellinger fra hverdagslivet beriker mitt og mange andres liv! Håper du kan glede deg med skrivingen på samme måte som jeg gleder meg med å lese det du har skrevet!

Stor og glad klem fra Birgitte

Så godt å se deg tilbake. Vært innom og titta flere ganger.

Flott at du har tatt permisjon og tenkt på det som faktisk er den viktigste jobben. Ikke alltid lett å se at man burde gjøre det når man står oppi det med begge ben.

Gleder meg til å følge deg og dere videre....

Hilsen Renata

Hei sveis, og velkommen tilbake! :)

Godt å høre at du har valgt å prioritere deg selv og familie for å få hodet over vann. Skulle da bare mangle! Tror det er viktig å la skrivejobben være en jobb du kan legge fra deg når ungene kommer hjem fra barnehagen om dagene. Og så heller dra den fram igjen etter leggetid om du ikke greier å gi helt slipp. ;) Lykke til i hvert fall!

Hanne: Tusen takk for at du ikke gav helt opp på meg selv om det var lite å finne her i sommer, Hanne! :P Herlig å høre at du er med videre!

EmmaK:
Hei Emma! Du må være en av de som har fulgt meg lengst, og det er så flott at du fortsatt er med. Det betyr mye :) Gratulerer som relativt nybakt trebarnsmor!

Fru Jacobsen (@frujacobsenno):
Så fint sagt av deg! Koselig at du er med!

Elina:
Takk Elina! Skal gjøre mitt beste fremover :)

Pia:
Ja den skrivingen... den tar mye mer tid og krefter enn mange tror. I alle fall hvis man har lyst til å si noe fornuftig :P

Ida: jippi! Håper jeg kan servere godt lesestoff da :)

Birgitte:
Takk for det Birgitte. Så fint sagt av deg. Det varmer :)

Renata:
Tusen takk Renata. Veldig hyggelig å se at du fortsatt er med :)

Anna GL:
Ja jeg har vel funnet ut på den harde måten at jeg må nødt til å behandle skrivingen som en jobb, noe den faktisk er. :)

Fornuftig pause - og velkommen tilbake!

Hei! Så gøy at du er tilbake! Fra en vel fortjent pause fra bloggen! Gleder meg til å lese flere av de gode innleggene dine framover!

Jeg har lurt en stund, men nå slipper jeg å lure mer. Godt at du har klart å ta deg pause midt i den lange, brå oppturen! Det er sterkt gjort.

Velkommen tilbake!

Bra du er tilbake! Men skjønner godt at du trengte en pause :)

Åja. Det var jeg som sendte den siste kommentaren ;)

Fikk helt klump i halsen når jeg leste dette innlegget! Jeg har også tre barn (på 4, 2 og 1), og kjente meg veldig igjen i barnehagestartfølelsen din:) Vondt i mammahjertet! Fortsett å skriv, du inspirerer:)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere