hits

Ett og et halvt: fra søvn til nattevåk


Det føles som du har alt på stell med søvnen. Ettåringen din har kanskje sovet igjennom natten i noen måneder nå. Han eller hun har muligens gått over til kun én lur om dagen, mange har begynt i barnehage og sover sine trofaste 1-2 timer, hver dag. Du tenker tilbake på tiden da han var nyfødt, og takker gudene for at du kom deg igjennom de første, søvnløse zombie-månedene med sinnet noenlunde i behold. For alt er så mye bedre nå. Søvn og slikt går for det meste på skinner. Du føler deg ganske ovenpå som forelder. Og med god grunn, for du har gjort en strålende jobb.

Men så skjer det noe

Rundt den tiden smårollingen din runder 1,5 år, eller atten måneder, går ting plutselig skikkelig skeis med søvnen hos mange. Og man får gjerne litt panikk. Sånn ordentlig rive seg i håret, rødsprengte øyne, og «bør vi ringe legen» -panikk.

Helt ut av det blå blir søvn ut og nattevåk in. Middagsluren blir forvandlet til et firetimersprosjekt som består av lange turer i vogn, byssing, og smådesperat hysjing uten nevneverdige resultater. Og ikke nok med det, så blir dagene naturligvis preget av både smårollingens og foreldrenes søvnløshet, og humøret til samtlige deretter. Man kan altså vente økt frekvens i trassanfall, fra både mor, far og lille nattugla.

Ungen nekter rett og slett å sove. Uansett hvor sliten den er, og uansett hvor flink du har vært til å holde på rutinene. Hva i huleste er det som foregår -spør du kanskje. Hvor har den rolige lille smårollingen min som elsket å sove blitt av, og hvem ER dette lille nattmonsteret? Har du gjort noe galt? Man bekymrer seg og skammer seg kanskje litt.

Alle de andre ungene i barnehagen sover nok greit på natta nå, bare ikke din. (Eh -nei! Det er jammen ikke sikkert!) Er det kanskje barnehagestarten som har ødelagt trygghetsfølelsen hans helt, tenker du. Er det sykdom? Melkeintåleranse? 

Nja, det er mulig. Men det som mest sannsynlig er i ferd med å skje er dette:

Atten måneders søvnregresjon. 

JA, det finnes. Kall det gjerne utviklingssprang eller "wonder weeks", for det er samme opplegget. Det er faktisk så vanlig at det kryr av artikler og beretninger om dette fenomenet, både på nett og i faglitteraturen. Mange har kanskje hørt om økedøgn og søvnendringer i nyfødtperioden, men akkurat denne her, er litt mindre kjent for de fleste.

Det er usikkert nøyaktig hvorfor hvert enkelt barn går igjennom dette stadiet, men en ting er sikkert, og det er at det er normalt.

Det er altså ikke din feil, eller barnet det er noe galt med. Dette er bare nok en milepæl, og enda et stadie i foreldrelivet hvor mantraet «this too shall pass» kommer til sin rett. De aller fleste smårollinger i denne alderen går altså igjennom store endringer i søvnmønsteret, som plutselig går over igjen. Men det kan vare en stund.

Og det er til å bli gal av.


Selvfølgelig må vi alltid huske på å utelukke alvorlige ting.

Det kan være ørebetennelse, feber, barnesykdommer, mareritt og lignende. Men skulle det vise seg at småen er frisk og rask, om enn litt grusom å håndtere når det kommer til søvn, så er det altså ingen grunn til alarm. 

Så, velkommen skal du være til ukjent territorium, kjære far eller mor. Dette hadde du vel ikke sett for deg?

Og hvem kan klandre deg? Man kan faktisk undre seg over hvorfor ikke helsesøster deler ut en brosjyre som advarer foreldre om denne perioden, for de fleste av oss er helt uforberedt, og går inn i en mørk og usikker tid med mye bekymringer vi godt kunne blitt spart for. Heldigvis er det ikke like ille for alle. Og mange vil nok aldri se noe til dette fenomenet. Men jeg har sett det ofte nok til å vite at medfølelse, bekreftelse og oppmuntring kommer godt med for småbarnsforeldre i denne søvnkrisa.

Men hva er det egentlig som skjer, hvis ikke det er sykdom eller sort magi som har forvandlet den rolige sovebabyen min til en urokråke? 

La oss se litt på det. 

Det er slik at utviklingen som barnet går igjennom rundt 1,5 års alderen er helt vanvittig omfattende. Det kan være en eksplosjon i språkutvikling, motorisk utvikling, en haug av nye tenner, sosial utvikling, kognitig utvikling osv, osv. Smårollingen din lærer seg med andre ord for ekspempel å si en haug av nye ord, spise med skje, vise empati, invitere andre til lek, kopiere eldre barns lek, lære rutiner i barnehagen og det å kategorisere ting i verden i forskjellige grupper. (Samtlige dyr med fire ben heter altså ikke lenger «VOFF»)

Og på toppen av det hele er det mange barn i denne alderen som også tar et hopp på vekstkurven. Så det er kanskje ikke så rart at de sliter. 

Hvis du har eldre barn, kan du bare tenke tilbake på alt barnet lærte seg mellom 1 og 2 års alderen og la det synke inn. For det er ikke lite de skal over i løpet av de neste månedene, stakkars små.

Og ikke minst, -stakkars deg!

Jeg føler så inderlig med deg. Jeg er nå inne i akkurat denne ufattelig slitsomme perioden for tredje gang. Jeg har hatt øyeblikk hvor jeg er så utslitt og lei at ber til høyere makter mens jeg ligger der med en lubben neve som klyper meg i nesen klokken halv ett på natten og spør hvorfor, HVORFOR meg?! 

Men det går over. Jeg lover. 


Det blir bedre. Av seg selv.

Du kan prøve å skjerpe rutinene, flytte tidspunkt for middagsluren, bytte fra sprinkelseng til storbarnseng og mye mer, hvis det får deg til å føle at du i det minste gjør noe. Men det er ikke sikkert det hjelper så mye, desverre.

For det som er så ufattelig frustrerende og fint på samme tid, er at denne søvnløse, tåkete tiden går over en dag -like plutselig som den startet. Når den lille superhjernen til småen har fått re-kalibrert seg og kommet seg over den verste kneika, er det som om ingenting hadde hendt! Du våkner bare en morgen og klør deg i hodet, for småen har faktisk ikke vært oppe og danset conga på ryggen din i natt!

Det kan ta et par-tre uker, eller kanskje lenger. Men det går alltid over. 

Frem til da vil jeg bare gi deg en klapp på skulderen og si: fy fader, stakkars dere! I feel your pain! Ta godt vare på deg selv, og husk: this too shall pass! 



Har du opplevd søvnproblemer hos barnet ditt rundt 1,5-års alderen? Hvordan taklet du det? Og hvor lenge varte det? 

25 kommentarer

Så hyggelig å ha deg tilbake:)

He er riktignok ikke halvannet år ennå, men hun begynte sånn som dette den dagen hun begynte i barnehagen, og jeg går utifra at grunnen er mer eller minde den sammen. Og effekten det har på mor og far er iallfall likedan! Kan ikke si annet til at jeg gleder meg intenst til det går seg til:)

Zzzzzz....

Stakkar deg og stakkar oss min mini har ikke sove en hel natt enda og han er 2 1/5 (kronisk ørebetennelser) men men det går vell over det og en dag? :/

Vår litt over ettåring har aldri sovet natten gjennom, han. Jeg tror rekorden er fem timer, og det har skjedd bare en håndfull ganger. Så jeg har full forståelse og medfølelse med deg! Også håper jeg at vår lille på mirakuløst vis hopper over akkurat dette utviklingstrinnet, og heller oppdager at det er superdigg å sove lenge i strekk. Hehe.

ash:
uff det hørtes forferdelig slitsomt ut :( Har dere vurdert å få satt inn dren? Vet om flere barn som har hatt god effekt av det.

Ine:
Nå har heller ikke vår hatt for vane å sove igjennom natten, men våkner av og til for kos. Sovnet som regel 7 og sov til 7 neste morgen med noen sånne små oppvåkninger. Men han har alltid pleid å sovne med en gang igjen, og ikke laget noe veldig styr ut av det. Så derfor føles det som om verden er snudd på hodet når det nå ikke er stille i huset før godt over midnatt, og likevel full rulle rundt 6-7 om morgenen :S

Og det er forresten noen som fortalte meg (på et mammamøte) at hennes barn som hadde sovet dårlig frem til 1,5 års alderen, tok en skikkelig helomvending og begynte å sove. Så det finnes håp :P

Og når dette endelig går over og man igjen luller seg inn troen på at NÅ, NÅ er endelig dette strevet med søvn en sagablott... Da kommer tiden da soving på dagen gjør legging til et sant mareritt fra varmeste helvete og uten soving på dagen er det en overtrøtt unge som gjør legging på kvelden til et sant mareritt fra varmeste helvete....

Der er vi.

Jasså, så det er derfor! ;) Mine tvillinggutter på 18 måneder har akkurat begynt våkne på nettene igjen. Ikke det at de har sovet hele natten særlig lenge om gangen..for det har jo stadig vært litt sykdom og tannframbrudd ;) Men nå har de begynt å våkne fast hver natt, begge to..

Får bare holde ut til det går over da. Jeg vet jo av erfaring at det meste går over.

Flott å ha deg tilbake Jona, jeg har savnet deg! :)

Har en ettåring som våkner å sutrer hver natt, heldigvis hjelper det med en hånd å holde i ( veldig godt å sove med en arm i mellom sprinklene i senga ja...) men fy så irriterende han kan være når han ligger der å gnurer! Tror jeg må be jobben om å innføre dupp midt på dagen...for det får jo han som vekker meg x antall ganger hver natt! ;)

God morgen. Her er frøkna 17 mnd i dag, og i går begynte en sånn greie. Men jeg er ganske sikker på at det er de manglende hjørnetennene som gjør susen, for paraceten gjorde at vi begge sov godt i natt <3

Mellomste trøblet med søvnen fra hun var 9 mnd til 18 mnd og plutselig var det over omtrent på dagen, så for henne var det motsatt :)

Men jeg stålsetter meg for at det kan være noen netter fremover hvor det blir mye nattevåk :)

Livet i Casa Didriksen: Åh ja DEN er minst like frustrerende. Empati i massevis fra denne kanten. Har hatt akkurat det samme opplegget med treåringen i sommer!

Maria:
Uff dobbel dose med søvntrøbbel på deg da! Håper ikke det varer så lenge!

Tanja:
Haha, middagslur på jobben ja. Da tror jeg det hadde vært mange småbarnsforeldre som hadde ropt halelujah! ;P

Fru Jacobsen (@frujacobsenno):
Det er akkurat det jeg fikk høre på et mammamøte med mange erfarne mødre, at det ofte kan gå fra søvntrøbbel til plutselig å sove igjennom natta for dem som har slitt frem til 18mnd. Mens hos dem som har sovet greit, blir det baluba :P
Håper ikke det blir så mye nattevåk hos dere likevel!

Haha, så gøy! Vi er akkurat inne i det nå. Eller, jeg tror *håper* at vi er over det verste. Og Falkenberg Mikkelsen er 19 mnd imorra. Jeg har jo tre barns også, men har aldri tenkt over dette før nå. Så derfor vil jeg bare si TUSEN TAKK, da ble jeg jammen mindre bekymra. Hehe!

Klem

Maria:
Ahhh jeg blir så glad når jeg får høre at folk blir mindre bekymra! Det liker vi :) Spesielt når det gjelder slike vanskelige, men akk så normale ting som søvnregresjon. This too shall pass! I promise! ;P

Dren er satt inn og tett etter 2 uker :/ no venter vi på nytt.. kansje en sove natt til 3 års dagen? :)

ash:
uff, så utrolig kjipt! :( Håper det hjelper med nytt dren da. Det må være forferdelig slitsomt for dere! Håper virkelig dere snart får mer søvn <3

Takk så snill du er :) (men siden neste mann kommer om ca 4 uker så tviler jeg på det!! Haha overgangen blir i vertfall ikke så stor jeg er jo våken uansett ) :)

Jeg husker jeg leste dette innlegget for noen måneder siden og sannelig - nå har vi møtt denne kneika også. Turbotrollet er 18 måneder neste uke og det har tatt helt av. For å sette det i kontekst: sov fra 1-3 mnd, bare krøll med søvn fra 4-10 mnd, sov åkei fra 11-14 mnd, sovet helt utrolig fantastisk fra 15 mnd og frem til tre dager siden. Denne himmeltilstanden (en unge som sov 11-13 timer hver natt... i strekk) til å våkne 1-3 ganger per natt og gjerne starte dagen kl. 06! Aaaah. Mammatålmodigheten tåler ikke så mye, jeg er jo vant til å sove nå. Håper virkelig at dette går over av seg selv om ikke så altfor lang tid. Dette innlegget var i hvert fall til stor trøst, så takk for at du skrev det :)

Siw:
Uff, du har min medfølelse! Det er sinnsvakt tungt mens det står på. Her gikk det over ila et par-tre uker. Håper det ikke varer så lenge hos dere!

Herregud hvor digg det var å komme over dette innlegget! Datteren vår (19 mnd) har holdt på i 2 måneder nå med nattevåk og masse krangling når det kommer til legging. Vi er nå helt desperate. Eneste hun kan finne roen med er far, men det tar tid og han har nå etter to måneder blitt helt utslitt. Da er det utrolig godt å lese om flere i samme situasjon! Vi står som sagt midt oppi det enda så lurer veldig på hvordan du har løst denne perioden med dine barn? Her funker ikke samsoving og det har ingenting å si om hun sover kort eller lenge på dagen..

Ingrid:
Jeg har ingen tips bortsett fra å bare holde ut. Det var lite som så ut til å hjelpe her altså. Det var bare en periode han måtte igjennom. Skader dog ikke å prøve å redusere inntrykk et par timer før sengetid. Kun rolige aktiviteter, ikke noe TV, eller andre skjermer osv.
Jeg hadde minst tre uker med nattevåk hos minsten. Ofte gav jeg bare opp og lot ham leke i en time eller to på natten for så å legge han igjen. Å pine han i seng i den tilstanden var i allefal aldri noen suksess, og førte bare til at han var oppe lenger enn hvis han fikk bevege seg og leke litt.
Håper det snart gir seg hos dere! To måneder er ganske lenge. Så om det ikke gir seg snart hadde jeg kanskje tatt en prat med noen som kan barn og søvn. Lykke til <3

Her er lilletøtta akkurat fylt 1 år og har sjelden sovet godt forutenom i 2 uker ca.. Hun er så sinnsykt urolig og gråter mye, og slik har det stortsett alltid vært. Blid som en sol på dagen, men når natten kommer og når hun da har sovnet fint så skjer det ett eller annet.. Vi er så sliten nå at begeret straks renner over, men klamrer oss til at det en dag bare må snu.. Det må det jo bare! Takk for bra innlegg iallefall.

Takk for innlegg. Sliter med dette selv akkurat nå:p ikke en dans på roser. Betryggende at det går over

Jeg vil bare si TAKK! Jeg er på 3. uka uten en hel natts søvn og holder på å bli gal. Han våkner rundt 3 og holder det gående resten av natta. I dag kapitulerte jeg etter 1 times kamp. Da stod vi opp, spiste frokost og satte på barne-TV. Han er 17 mnd og jeg ante ikke at dette var en greie. Nå håper jeg vi snart er ferdig med denne runden, for denne mammaen trenger SØVN!! Jobber fullt i tillegg, så med 3 timer søvn pr natt så kan man jo si at jeg ikke akkurat er den beste versjonen av meg selv for tiden, hahaha:)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere