hits

Barnets utvikling: Det du egentlig lurer på



Når man er småbarnsforelder er det spesielt et spørsmål som dukker opp oftere enn andre: Er dette normalt? 

Noe av det første man får utdelt når man finner ut at man venter barn og drar til legen, er disse heftene om hva man kan forvente av svangerskapet og babytiden. Senere kommer info om småbarnsalderen fra helsestasjonen, og i tillegg flommer det over med guider på nett og i magasiner. «Alt om ettåringen». «Barnets utvikling 0-2 år» og så videre. Disse er gjerne illustrert med idylliske bilder av smilende foreldre med en strålende blid smårolling på armen, stående midt i en blomstereng eller sittende på en tropisk strand. Du vet, sånne ting vi gjør hele tiden med barna... 

Og slike guider er jo i og for seg nyttige, på et vis. Men ikke når det kommer til det vi egentlig lurer på. Så når småen utvikler en ny, sær vane og spørsmålet «er dette normalt» dukker opp, er det ikke alltid man finner svaret i disse foreldreguidene. Da kan det hende man begynner å lure på om det mangler noe i oppdragelsen, eller at barnet har en eller annen merkelig, uoppdaget diagnose. 

Da kan jeg kanskje berolige deg.

Som trebarnsmor har jeg drevet ufrivillig (og helt uprofessjonell) forskning på småbarns rare vaner, og kan bidra med litt forklaringer. 

9-12mnd

Det guiden sier: Babyen språk begynner å utvikle seg, og i løpet av disse månedene kommer kanskje de første ordene. Dette er en magisk tid! Samtidig begynner den lille å utforske verden og lærer seg å krype og reise seg opp. De fleste barn tar sine første skritt rundt ettårsdagen, men ikke bli bekymret om det drøyer litt. 

Det du egentlig lurer på: Er det vanlig at babyer skriker mamma/pappa og gråter HVER gang jeg er går på et annet rom, kaster all maten jeg tilbyr på gulvet men grafser til seg alt på alt på min tallerken, og er det grunn til å dra på sykehuset når ungen ruller seg ut av senga og faller på gulvet? 

Mitt svar: Hurra! Ungen din har begynt å kommunisere aktivt, om enn litt diktatorisk, så dette med skriking når du forsvinner er helt spot on i utviklingen! Mamma og pappas mat er alltid mer spennende og sannsynligvis vil du måtte dele av alt du spiser de neste 2-5 årene. Så lenge ikke barnet har synlige skader eller viser tegn på hjernerystelse, så overlever de fint det å trille av senga, dette fra sofaen og stange i bordet. Du kan forvente at frekvensen av ulykker øker eksplosivt fremover, og det kan være lurt å hamstre isposer og plaster.

Toåringen

Det guiden sier: Toåringen din utvikler koordinasjon og lærer seg snart å løpe, hoppe, kaste ball og tegne med fargestifter. Han er meget aktiv, og er i bevegelse store deler av dagen. Toåringen utvikler sin selvstendighet og selvbevissthet, noe som er en del av løsriviningsprosessen. Barnet er i ferd med å bli en liten selvstendig tass, og det kan være lurt å huske å være konsekvent når han viser sin nye viljestyrke. 

Det du egentlig lurer på: Er det normalt at ungen min skriker som en stukken gris når vi pusser tenner, nekter å spise noe annet enn potetmos når vi spiser middag, og bør jeg være bekymret for at han har mellom to og fjorten trassanfall per dag? 

Mitt svar: Gratulerer! Det høres ut som du har en helt vanlig toåring. Tannpuss, bading, stell av hår og annen personlig hygiene-relatert aktivitet ser han på som totalt unødvendig bruk av tid som heller kan benyttes til å lete etter støvete bokstavkjeks under sofaen. At han spiser potetmosen i stedet for å bruke skjeen som en katapult og slynge den over middagsbordet kan du være stolt over. Og de trassanfallene? Slapp av. Det går nesten garantert over i løpet av 3-4 år!




Treåringen

Det guiden sier: Treåringen er energisk og nysgjerrig. Språket utvikler seg fort, og det kommer stadig nye ord og setninger. Han lærer seg mer og mer finmotorikk og kan nå holde en kopp med en hånd, åpne matboksen og tre perler på en snor. Treåringen er fysisk aktiv og lærer å klatre, sykle på trehjulsykkel og sparke ball. Nå er dere forbi den verste trassalderen, og tilværelsen har blitt roligere. Til gjengjeld har dere en meget aktiv liten nysgjerrigper som holder høyt tempo.

Det du egentlig lurer på: 

Er det normalt at ungen følger etter meg inn på do og krever å få titte oppi doskåla når jeg er ferdig? Er det unormalt at ungen putter alt den finner opp i nesen sin, klipper opp gardinene, legger sokker i frysen, og når går egentlig denne trassen over? 

Mitt svar: Velkommen til overraskelsens og undringens tid! Treåringer er over middels opptatt av toalettet og aktiviteten vi voksne bedriver der. Ta det som et godt tegn at han/hun er interessert. Han er ikke sær. Han er en liten forsker som fordyper seg i toalettets mysterier. Du kan puste ut og være helt trygg på at en normal treåring finner på de særeste ting, HELE tiden, og du kan forvente å finne mye rart i frysen, oppi skoene dine, under gensern til poden og i nesen hans fremover. Det kan være lurt å investere i en pinsett eller lære ungen å snyte nesen når det kommer til perler, modellkitt og makaroni som er kilt halvveis oppi hjernen hans. Saks er stas og treåringen er dritgod på å klippe, men han eier desverre ikke hemninger enda. Så lås saksen bort når du ikke har tid til å vokte gardinene, håret ditt og halen til katten. Og den trassen? Se svar under punktet «toåringen.» 


Dette innlegget er postet i kategorien Humor

9 kommentarer

Haha, spot on! Hilsen mamma til 1 åring og 2,5 åring. Lag gjerne den foreldreguiden vi egentlig trenger!

Jeg begynner å tro at jeg har et lite englebarn!! :D

Er det normalt at ettåringen sitter på plassen sin og spiser opp maten sin? :O

Haha, herlig innlegg:)

Selvom jeg aaaaldri kan tenke meg at He kommer til å bli SÅ uoppdragen som disse barna du beskriver:p

Sovebebibloggen:
Njaa.... jeg vil nå tro at lille He er helt som hun skal være. Kanskje hun bare er av den rolige typen med ordentlig matvett? :P
Nå er det ikke slik at min hverdag er nøyaktig gjengitt i disse punktene, men ja, jeg har opplevd alt som står her, i alle fall en eller to ganger, og noen av punktene er gjengangere! ;)

Fantastisk !! :)

Haha,spot on!

Har savna bloggen din i sommer!digger at du er tilbake :)

Her treffer du godt. Er fysioterapeut selv, og vurderer å skrive noe om motorisk utvikling - som den faktisk kan være, og ikke slik den teoretisk er. Mye bekymring der ute, som desverre backes opp av barnehager og helsesøstre. Tenker at det kunne vært spart mye ressurser både innen fysikalsk behandling og tjenester som PPT hvis den jamme forelder senka skuldrene litt. Du gjør en herlig jobb i så måte. Hurra for skriveriene dine :)

Ragnhild:
Takker og bukker, så hyggelig at fagfolk setter pris på dette :D
Tror det hadde blitt godt mottatt av mange foreldre med litt fersk og praktisk info om hva motorisk utvikling faktisk kan innebære, sånn forruten "nå utvikler barnet pinsettgrep" ...

Eg har fulgt deg ei stund i det stille, sett veldig pris på mykje av det du skriv om. Utruleg glad for at du skriv på bloggen igjen, humra for meg sjølv medan eg las det siste innlegget ditt! Det var absolutt høg gjennkjenningsfaktor, vonar ikkje lillemor er uoppdragen av den grunn.. ;)

Haha, på kornet! Og Ragnhild: veldig enig. Hilsen fysioterapeut og mor til gutter på 3.5 år og 2,5 mnd:)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere