hits

Fire fordeler ved å ha en pendlermann

Som mange av dere vet, er min mann ukependler. Det har ofte vært innmari tøft, både for forholdet og familielivet generelt. Men det er aldri så ille at det ikke er godt for noe.

Fire fordeler ved å ha en pendlermann:

  1. Jeg har ingen å spørre om jeg «ser tjukk ut i denne» bortsett fra barna, og der stopper jeg meg selv. Man spør ikke barn om sånt. Med mindre man vil at de skal begynne å stille slike spørsmål. Dermed blir jeg tvunget til å kvitte meg med den dumme uvanen, og får lære meg å bære diverse merkelige antrekk jeg liker med stolthet -like it's nobodys business...

  2. Jeg har en legitim unnskyldning for mine ikkesåfortreffelige husmorskills. ?jeg er jo alene med ungene og har hendene fulle. Da er det vel ikke noe rart at skittentøysfjellet rekker opp til taket nede på vaskerommet? Nei, det var det jeg trodde. Fullstendig rimelig det! 

  3. Jeg setter umåtelig stor pris på det når jeg en gang i blant kan gå ut og treffe venner. En helt standard, rolig venninnekveld med chips og dip blir som en all inclusive, spinnvill tur til Las Vegas for meg som har vært sammen med barna hele uken. Klart de er søte, mine små håpefulle, men etter en stund ønsker man seg samtaler som dreier seg om litt andre temaer enn «hvor kommer bæsjen fra?».
  4. Jeg har fått min kjærlighet for radio tilbake. Det var en stund jeg ikke kunne begripe hvordan dette urgamle mediet fortsatt var i live, men nå forstår jeg. Og jeg elsker det så intenst som bare en ensom pendlerkone eller bingo-pensjonist kan. Radiovertene har blitt mine «samtalepartnere» når jeg sårt trenger å høre et menneske prate om noe annet enn prinsesseslott og siste episode av My little pony. 

Men helt ærlig: det stinker ofte å ha en partner som reiser mye. Man føler seg rimelig sårbar og utilstrekkelig når barna våkner på omgang hele natten, og likevel er sola frekk nok til å stå opp neste dag, uansett om du føler deg som en "Walking Dead" -utgave av deg selv...


Mmm... brainz...

Helgene derimot. De når plutselig nye høyder. Man setter pris på små øyeblikk som man ikke engang la merke til før. -jøss, jeg er alene på do! Must take selfie!



Har du/er du i et avstandsforhold? Hvordan takler du det å være mye alene med barna? 

11 kommentarer

Haha, bra innlegg! Ser helt klart at det kan være slitsomt å være alenemamma på deltid, men må man så må man.. ;)

All ære til deg som er alene med tre små hele uka!

Puh, blir svett bare av tanken!

Anna GL:
Av og til føler jeg meg ganske borskjemt som synes det er slitsomt å komme meg igjennom dagene med mine egne barn. Det burde jo vært minimumskrav, det å greie å være mamma uten å synes det er så innmari slitsomt :P Men samtidig tenker jeg at det er lov å synes det er noe dritt, for det var ikke planen vår at han skulle få en slik jobb, og jeg har alltid vært klar på at jeg ikke er en person som passer til å ha en partner med reisejobb.
Krysser fingre og tær for at det dukker opp alternativer nærmere hjemmet, for nå går vi en travel vinter i møte..

Og jeg som gruer meg til fire dager alene med to små og omgangssjuken. Det er jo tross alt bare fire dager!(mannen skal på guttetur og jeg må si jeg misunner han det å snakke med vokse folk, reise, se noe nytt, tenke en tanke ferdig og rett og slett bare kose seg).

All ære til deg! :)

Jeg må le litt ...*braaaainzz* Kjenner igjen den ja. Og radio er helt fantastisk faktisk. Har en helt egen trygghet ved seg.

Takk for inspirasjon til kveldens innlegg for meg hvertfall;-)

Med en mann som driver for seg selv er jeg litt i samme båt. Poden er 1 år, og dette året har vært en berg og dalbane uten like! Jeg er utrolig takknemlig og glad for at jobben til min kjære gir meg anledning til å være hjemme i et år til uten at vi må sulte, men samtidig irriterer jobben hans meg å. Han er jo alltid på jobb! Kl 02:00 kan tlf ringe, uansett dag i uken eller året. Dråpen rant over for meg når han ble oppringt natt til julaften og "måtte" jobbe i flere timer. Da gikk nemlig alle planene om at "åh, sånn her skal vi gjøre det hver julaften fremover fordi jeg har et ekstremt behov for å lage egne tradisjoner nå når vi er en skikkelig familie" rett vest! Mannen sov over samtlige planlagte morgen-aktiviteter og jeg ble sittende i en pysj med en odør av gulp og puppene ute på oppdrag mating av avkommet, helt frem til mamma kom og sendte meg i dusjen.

Men skal ikke klage.. eller, bare bitte litt akkurat nå ;)

Føler med deg, heldigvis har jeg 50 uker perm hvor jeg suporter min kone som tar siste år mastergrad. Jeg er alene med ei lita nyfødt. Tanken på at du har 3 klarer jeg ikke forestille meg. Mye positivt altså, men når fokuserer jeg på " jobben " med å ha barn. Respekt :-)

Pappaaspiranten:
Wow, så heldig du er! På en måte. Er jo slitsomt å være alene med en nyfødt (believe me I know!) men samtidig så herlig for dere å få så mye tid sammen! Mannen min hadde også lang permisjon med førstebarnet, da jeg jobbet og studerte. Fantastisk å bo i et land hvor det går an synes jeg :)
Respekt for deg også, som støtter din kone og tar vare på lille!

c:
Det er lov å klage av og til. Godt å få det ut! Skjønner meeeget godt at du synes det er kjedelig at han har en så krevende jobb. Jeg hadde nok brutt sammen i et skikkelig trassanfall hvis mannen plutselig måtte jobbe på juleaften!
Jeg har forresten også en liste med ca 100 ulemper ved å ha en pendlermann, bare så det er sagt, hehe. Bare usikker på om akkurat det hadde blitt god lesing :P

haha, du skriver så bra! Jeg har ikke barn enda, men kjæresten jobber på Svalbard 2 uker av og 2 uker på, så det kommer jo til å bli et tema når vi n gang får barn :)

Haha, viktig å finne de posetive sidene i en kjip situasjon! Er heldigvis ikke i et avstandsforhold lenger, men jeg og tyskeren min har hatt perioder hvor vi ikke kan ha bodd sammen..Håper dog vi aldri trenger å være i et avstandsforhold igjen..

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere