hits

Derfor!



Før jeg la ut gårsdagens innlegg, var jeg en smule spent på repsonsen det ville få. Jeg tenkte at de fleste såklart ville glede seg med oss, men at det også var en mulighet for at enkelte ville komme med negative synspunkt på saken. 

Men slik ble det jo ikke! Det var herlig opløftende å få så mange positive ord, gratulasjoner og hilsener. Det tok jeg helt ærlig ikke som noen selvfølge. For det er ikke alle som synes det er helt i vater, det vi driver med. 

Og jeg forstår det til en viss grad. Det å få to eller tre tette barn er en ting, men fire? Da begynner folk å tvile litt på motivene dine, og det har jeg merket. 

«Men du har jo allerede så mye å gjøre! Hvorfor vil du utsette deg for mer stress?» 

«Du vet vel at det blir ungdommer av dem en dag?» 

«Greit nok at du liker å være gravid, men er ikke dette litt mye?»

Jeg prøver å tenke at kommentarene er sagt i beste mening, men likevel stikker de litt.

Ja, det er slitsomt med tre barn under 6 år. Ja, det er av og til slik at jeg river meg i håret og tenker «hvorfor i huleste gjør jeg dette her?», og det synes jeg at jeg skal ha lov til. Det må alle ha lov til. For uansett hvor mange eller få barn man har, så vil de øyeblikkene med frustrasjon og utmattelse komme. Og da skal vi ha lov å være menneskelige, og gi uttrykk for at vi synes det er slitsomt. 

Og ja, jeg trives for det meste med å være gravid. Men jeg har da aldeles ikke glemt at det blir store barn, og ungdommer av disse menneskene. Og vi ville så klart ikke ha utvidet familien hvis vi ikke følte oss beredt på å ta de utfordringene når de kommer.

Men okay. Hvorfor? Det er et legitimt spørsmål. Hvorfor gidder vi dette? 



Sannheten er at vi trives med hurlumheiet, selv om det kan være strevsomt. Vi liker å ha hendene fulle, og vi vokser med utfordringene. Vi føler oss beredt til å ta i mot en liten stjerne til, selv om vi tvilte på det for et år siden. Vi elsker ha en stor familie, og vi får så uendelig mye mer tilbake enn hva vi gir. 

 

Greit, noen ganger må jeg se ekstra godt etter for å få øye på de gylne, små øyeblikkene. Spesielt når alle avkommene gauler i kor, og jeg ikke har sovet en hel natt på evigheter. Men de er bestandig å finne. De øyeblikkene med ren glede og kjærlighet. Hvert trassanfall, og hver sene kveld vil i sin tid utlignes med en fortreffelig setning fra en barnemunn, en spontan lykkedans eller en sprudlende latter.

Så derfor. 

Derfor har vi valgt å utvide familien vår med enda en etterkommer. Og jeg er sikker på at han eller hun vil komme til å bli en stor gave i kaosgjengen vår. 

20 kommentarer

Noen har ett barn, noen har ti. Så lenge barnet er ønsket og elsket er den ingens sak i det hele tatt. Fire er ikke urimelig. Jeg vet ikke om jeg har fire i meg selv, jeg vet jeg har to foreløpig, men hvem vet? Jeg synes det er helt helt fantastisk at dere venter en til og jeg for min del gleder meg til å følge reisen deres videre.

Man er søren meg ganske heldig som foreldre. Jeg får forelske meg i barnet mitt igjen og igjen. Jeg får føle hvordan det er å fryde seg over gleden og utviklingen til et lite menneske hver dag. Jeg får sprekke av kjærlighet og vokse av frustrasjon. Å få barn har gjort meg til et fantastisk mye bedre menneske.

Det er vel ikke rart at man vil ha en stor familie når gledene er så store?

tenk så mye glede de vil ha av hverandre også! Innimellom all kranglingen om leker og fjernkontroller og hvem som skal bruke badet først om morgenen (hihi) har jeg alltid vært og vil alltid være glad i brødrene mine :D

Mammatiltogutter

Mammatiltogutter

Dere er super heldige :) går og tenker og har lyst på nr 3 her .

Litt trist at du føler du må begrunne ovenfor oss hvorfor dere vil ha et barn til. Jeg mente i hvert fall ikke min kommentar som noe negativt! Syns dere er råtøffe som går på en ny runde og som syns kaostilværelsen som småbarnsforeldre er supert. :)

Dida:
Akkurat det tenker jeg også. Det er samme hva antallet barn er eller hvor tett de kommer, bare de får det de trenger av foreldrene, og at foreldrene ikke dæver på seg av stress da, selvfølgelig ;)

Anna GL:
Nei det var på ingen måte ovenfor bestemte lesere jeg følte for å fortelle dette. :) Men jeg har fått en del kommentarer og spørsmål IRL.

Nina:
Ja, jeg har selv tre søsken og jeg synes det er topp!

jeg sliter med å se hvordan det er noen sin sak hvor mange unger dere får. Det sier litt om hvilke holdninger vi har til det å få barn her i Norge. Når folk sier det til deg, foreslår jeg at du smiler søtt og svarer at du ikke synes barn er noen byrde. Jeg kjenner flere med 5 og 6 barn. Hun ene har jobbet fullt siden tredje barnet var litt over 1 år og har deltidsstudert for å bli regnskapsfører mens hun fikk barn nr 4 og 5. Barna hennes er flotte og hun er en flott mor.

I sverige hvor hun bor er dette mer vanlig. Her i norge får vi angst med en gang noen nevner nr 3 og 4 og (gud forby) nr 5. Men hvorfor folk mener at de har rett til å bry seg, forstår jeg ikke. gratulerer med magen og KOS DEG :-)

Som Anna GL ble jeg også litt trist av å tenke på at du måtte "forklare" deg om hvorfor dere får en til.

Men det er fordi jeg har vært der selv! Er så mange "teite" kommentarer folk kan lire av seg.

Noen er sikkert ikke ment til å såre, men noen ganger gjør de det alikevel.

Som firebarnsmor selv må jeg bare si at dere har SÅ utrolig mye kos og morro i vente.

Det finnes ikke noe bedre enn å være så heldig å få gå gjennom alt dette med de menneskene man elsker mest i hele verden. Nyt det....

Renata

Så herlig skrevet <3 Gleder meg med dere :)

Misa:
Ja jeg synes også det er ganske merkelig når folk føler de har en rett til å mene noe om hvor mange barn andre får. Selvfølgelig kan man bli bekymret hvis en familie som sliter vedlig økonomisk eller på andre måter, får veldig mange barn. Da ser jeg hvorfor familie og venner evt. kan bli litt bekymret.
Men når folk som klarer seg fint og liker tilværelsen med mange små, velger å få et barn mer enn hva som passer inn i en stasjonsvogn, så synes jeg ikke det er noen grunn til å kommentere det annet enn å gratulere :)

At barn ikke er noen byrde, er jeg enig i. Men det kan føles litt sånn av og til, det innrømmer jeg glatt! Det er ikke slik at vi svever igjennom dagene på en rosa sky heller :P

Ja, i Tyskland er det jo nesten helt UHØRT å få 4 barn. Der blir tre sett på som veldig mye! Spesielt i storbyene, som i Berlin der vi bodde.
Jeg kjenner også litt på den holdningen her i Norge, men ikke like mye. På Island får folk i i gjennomsnitt flere barn enn i Norge, så der er det litt mer "normalt" å få fire.

Jeg må innrømme at jeg selv blir nysgjerrig på folk når de sier de har 5 eller flere barn. Men på en positiv måte! Jeg synes det er flott at folk får det antallet barn de ønsker seg, og ikke lar fordommer eller det å klatre på livsstils-skalaen stoppe seg fra det ønsket :)

Renata:
Det var mer for å opplyse enn å forklare eller forsvare. Jeg har forståelse for at mange ikke kunne drømt om å få fler enn 2-3 barn. Det er jo en gigantisk oppgave å oppdra disse menneskene og gi dem alt de trenger. Men for oss som alltid har satt familieliv høyest på lista, så blir det enklere å nedprioritere andre saker som karriere, egentid og reising. (Selv om vi egentlig har reist relativt mye til småbarnsforeldre å være!)
Ja, vi gleder oss veldig og føler oss så heldige som får et nytt tilskudd i gjengen vår. Jeg så nettopp en dokumentar som dreide seg om alt annet enn familieliv, men en av hovedpersonene, en fysiker, hadde fire barn rundt frokostbordet der han satt og snakket om arbeidsprosjektene sine, og jeg fikk sommerfugler i magen av å se en firebarnsfamilie som hans. Tenk at vi også skal bli en sånn stor gjeng!

Gratulerer med fjerde svangerskap! Jeg har ett barn og synes det er travelt! Kan ikke forestille meg hvordan det er å ha fire ;) Samtidig kjenner jeg at jeg er skikkelig misunnelig. Fire barn! 27 år!! Det er jo helt utrolig. Du er heldig. Jeg har tre søsken selv og kan bare si at barna dine er heldige. Søsken er gull.

Mamma til en:
Takk:)
Søsken er gull ja. Jeg føler meg som en del av en "stamme" som jeg alltid kan støtte meg på. Herlig!

Gratulerer! Folk har ikke noe med hvorfor/hvorfor man ikke velger å ha mange eller få barn, syns jeg. Heldige unger :)

Jona!! Gratulerer så mye!!! Hahahaha, du og jeg, altså! Det er som du sier, vi er tvillingsjeler her i bloggverden?.. :-D Fire tette unger er så langt helt fantastisk! Noe så hyggelig, jeg er nødt til å løpe opp for lillebror skal nok snart ha mat igjen, så kommentaren blir kort; men igjen- GRATULERER! Så herlige nyheter <3 Og det er vel ingen overraskelse at det du skriver om er veldig gjenkjennelig? Igjen og igjen, liksom.. :-D

EventyrElin:
Takk Elin! Godt å høre at du koser deg med gjengen din!
JA det er helt creepy hvor samstemte vi er av og til. Noen ganger dukker det opp innlegg av deg i bloggfeeden min som jeg tenker, hæ, det der holder jeg jo akkurat på å skrive! hehe! Skikkelig blogg-tvillingsjeler altså :)

Gratulerer så mye!! Folk har lett for å tenke "WHY??" om man selv ikke ønsker å være i samme situasjon. Eneste jeg tenker er " WoW, du må virkelig være superwoman!" - jeg får panikk bare av å tenke på at om ett årstid har jeg forhåpentligvis blitt mor for første gang, og lurer på hvordan jeg skal få tid til alle hundene, barn, hus, mann og alt annet som følger med:p

Gratulerer så mye med fjerdemann på vei! Husker jeg svarte deg i et innlegg for lenge siden, da du hadde noen tanker om det å få flere barn :) Så moro å lese at du er på vei med en til! Jeg er selv firebarnsmamma, fikk 3 barn på 4,5 år og så kom fjerdemann fem år etter det igjen... altså et spenn på ca 10 år da mellom første og siste ;)I tillegg var jeg jo også ung (og er vel kanskje det enda hehe...), men fjerdemann kom to uker før jeg fylte 30.

Javisst er det mange tanker, og ikke nok med å skulle forholde seg til og sortere litt rundt på sine egne, så er det jo også noen utenforstående som blir å påvirke med mer eller mindre positive utsagn. rart hvordan man blir litt "allemannseie" om man beveger seg utenfor det normale hehe. Men her jeg bor og rundt i min vennekrets er det utrolig nok mange firebarnsforeldre! Så man føler seg ikke så unik eller forkommen eller rar eller hvasomhelst :D her ble det mest praktiske bekymringer, med hus og bil og sånn. Tenkte til og med på om noen ville finne oss litt mer slitsomme å ha på besøk nå, med fire unger liksom. Ble det et snevrere sosialt liv?? Mange rare tanker som kan dukke opp du. Men alt har vel egentlig ordnet seg bra! Man setter jo sin egen standard på det meste, heldigvis.

Lykke til med svangerskapet videre og så herlig det blir når minstemann kommer til verden- med superstolte søsken og foreldre som bare utstråler at den lille er så velkommen :)

Gunhild:
Tusen takk Gunhild!
Ja, det har også falt meg inn at vi kan bli litt upopulære hos barnevakten nå :P Men det har i alle fall svigermor forsikret meg om at vi ikke blir. The more the merrier mente hun ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere