hits

Noen ganger blir det cheerios til middag



For litt siden fikk jeg et spørsmål på instagram om det å ha mange små barn. «How crazy does it get?» spurte vedkommende.

Vel. Kort fortalt, så har jeg igjennom mye prøving og enda mer feiling, lært meg å stille lavest mulig krav til meg selv. Jeg er mye alene med barna, og det er den eneste løsningen for meg. Jeg skal ta vare på ungene, de skal være trygge og bli sett. Plettfritt hus, hobbyer, klesvask osv. havner rimelig langt nede på lista. Og slik får jeg dagene til å gå opp, på et vis.

Men jeg vil ikke late som om det går på skinner bestandig heller. Innimellom, kommer det sånne dager hvor jeg føler meg ca én halv centimeter fra stupet. ?How crazy does it get?

About this crazy:

Jobbdagene er over, og jeg står ved porten i barnehagen. Har husket på å ta med frukt og vann i bilen, -en uunværlig mamma-ammunisjon mot lavt blodsukker hos slitne unger. Men så kommer jeg på noe i det jeg skimter jentene mine ved sandkassen: eldstejenta skal i barnebursdag. Og jeg har glemt å kjøpe gave. 

Plutselig har jeg dårlig tid. Det er kun én time til hun skal møte i selskapet, i et hus som ligger en god kjøretur unna barnehagen. 

Jeg plukker opp barna, en etter en, og prøver så godt jeg kan å holde masken. Vet at de er allergiske mot «vi må forte oss», og at det ikke vil hjelpe at jeg stresser. På innsiden teller jeg minutter og forsøker å huske adressen på invitasjonen som ligger i en skuff hjemme. 

Etter 10 minutter er alle barna i bilen. De får hver sin frukt og en slurk vann. I det jeg setter nøkkelen i tenningen, hyles det i baksetet. «STOOOOOPP! Vi har glemt noe! Jeg har laget noe som du må hente!»

Jeg kjenner igjen tonen. Dette er et sånt «velg dine kamper»-øyeblikk. Å være konsekvent og pedagogisk vil medføre minst et kvarter eller mer med tårer og stress, som vi ikke har tid til i dag. Jeg velger å gi etter. Går inn på avdelingen, titter i hyllen, som viser seg å være tom. Ut i bilen igjen. -jeg fant ikke noe. 

«JO det ligger i hyllen!» Inn igjen sammen med lillejenta som mener jeg har mistet synet. Fremdeles ikke noe i den hylla. Hvor er det hun liksom har laget? Tar en prat med pedleder, som forteller at en annen gruppe laget noe i dag, men at min jente skal lage i morgen. Altså en misforståelse. Og tårene spruter hos jenta, til tross for mine anstrengelser. 

Tilbake i bilen. Nå har det gått tjue minutter. En av to hyler på vei til butikken. Inne på gavebutikken pekes det på de største, dyreste gavene. «DEN mamma, eller DEN DER!». 

Nei. Vi tar det vanlige. Trasker mot kassen med varen. Nå hyler to av tre. Fisker opp lommeboken, drar ut kortet i det det ropes igjen. «JEG MÅ TISSE!». 

Sender et blikk til butikkdamen, som viser oss veien til toalettet. Der inne finner den tissetrengte ut at doen ikke er bra nok, og nekter å ta den i bruk. Nei vel. 

Ut igjen til kassen. Fisker opp...lommeboken. Hvor er lommeboken? Inn på toalettet igjen for å hente lommeboken. Betale -nei vent! «Du har glemt BURSDAGSKORT mamma!» 

Fem minutter trippende foran korthyllen. Valgets kval. Rosa eller glitter. Hun går til slutt for en blendende blanding. 

Endelig dras kortet, og jeg får spent fast alle i bilen igjen. Prøver så godt jeg kan å få pulsen ned, og håper ikke at svetteringene synes på skorten min.

Tjue minutter igjen til selskap. Femten minutter å kjøre dit. Og så kommer jeg på at hun som skal i bursdag fortsatt har på seg barnehagetøy fullt av grønske og sand. Kjenner at jeg ikke orker tanken på å dra hjem og skifte. «Hmm... du skulle jo egentlig ha skiftet» sier jeg til henne. 



«Ja, det ligger i posen!» sier hun og peker ned på gulvet foran setet. 

Nettopp. Femåringen min kjenner meg altfor godt. Hun har på forhånd pakket skift og la det i bilen før barnehagen. Jeg gir henne en klem. «Du er lur du!» 

Så skiftes det i bilen. Heldigvis har vi en romslig kjerre. Kjolen kommer på, og vi spenner setebeltet igjen. 

«Mamma», kommer det fra baksetet igjen. Jeg biter sammen tennene. «Jaa...»

«Vi har ikke skrevet på kortet».

«Og jeg er mer sulten» sier den andre. 

Inn på butikken vi står parkert ved. Tigger meg til en penn, kjøper rosinboller. Drit i sunnkost. Jeg har nok dårlig samvittighet.

Ut i bilen igjen. Frem med kort og penn. Noen krever å få skrive navnet sitt selv, med mellomnavn, etternavn, hjerter og det hele. Voldsomt formelt for en barnebursdag, kommenterer jeg. Men til ingen nytte. 

Ti minutter til selskap, og vi er endelig klare. Bollene fortæres, og det er stille. Føler jeg nesten har kontroll på denne dagen nå.

Ankommer selskapet akkurat i tide, sier hadet og setter kursen hjemover. Men noen må fortsatt veldig tisse. Bare ti minutter til vi er hjemme, forsikrer jeg. Men det er før jeg ser bensinlampen lyse mot meg. Okay, femten. Klarer du det? 

Innom og fylle på tanken. Spør om vi skal gå på do her? 

Nei. Kommer det kontant. Hjemme.

Kjører hjem og prøver å holde fartsgrensa. Parkerer bilen utenfor huset, og oppdager at den tissetrengte har sovnet. Bærer henne opp trappen mens minsten hyler nede. Ville så klart også bæres. 

Etterpå er det tid for middag. Jeg har kjøpt inn, men jeg får lyst til å grine av tanken på å lage mat. Til helsikke med matlaging! Det blir cheerios og yoghurt til middag. Ingen protesterer på det. Merkelig nok. 

Mens vi sitter der og knasker på frokostblandingen, tar jeg en titt på klokken. En halvtime til bursdagsgjesten skal hentes, og jeg begynner å telle ned minutter til leggetid. 


18 kommentarer

Hihihi, åh, du kan det med å skrive og beskrive! Jeg klarte ikke å la være å lese videre da jeg først hadde startet. Det kan nok være et sirkus iblant (ofte?), ja. Herlighet, jeg har jo hendene fulle med min ene! Creds til deg, Jona!

Vilde Sofie:
Ja det hender med jevne mellomrom at jeg føler meg som en sirkusklovn selv, der jeg prøver å holde oversikten. Men ble imponert over storejenta i dette tilfellet. Hun kjenner tydeligvis sin distré mamma veldig godt, og vet å være forberedt :P

Fantastisk :-D

Jeg ble svett bare av å lese om denne dagen jeg.

Det er utrolig hvor lang tid ting tar når man har det travelt. Jeg prøvde å korte inn på frokosten i mårrest, men fikk streng beskjed av min toåring om at hun skulle spise opp ALL maten sin før vi skulle gå! Og hun hadde goood tid!

Det er nok veldig lurt det du skriver om å senke kravene til seg selv - der har jeg nok mye å jobbe med hvertfall!

Du skriver like bra om alt du! Herlig!

dagens middag: 1 brødskive med leverpostei, pepsi max, og smågodtrester fra helgen. :D

Charlotte:
Oj takk for det ! :)

Nina:
Hehe, digg det og;) blir makaroni, brokkoli og pastasaus på lillebror i dag og rester av alt mulig fra kjøleskapet på meg :p jentene blir bortskjemt hos besteforeldrene :p

Slike innlegg gjør godt for sjelen! Har selv blitt gressenke for litt siden, og det hender ting går sånn akkurat litt for raskt/langsomt. Jeg har jo "bare" to barn på 3 og 5 år, så man skulle tro at det burde være enkelt, men den gang ei... Vi har ikke havnet på frokost-blanding stadiet(enda) men det blir endel brødmat til kvelds, der jeg normalt sett lager suppe, en sjokoladebit på en vanlig dag for å forhindre (enda) en vræle-konkurranse (mine vræler..), samt lue, til meg (for jeg har jo liksom ikke tid til å vaske håret da).

Takk for en god latter! (fire på selv-krav, notert)

Celine:
Hehe så bra at sånne dager i det minste har underholdningsverdi :p
Åh nå kom jeg på at jeg gleder meg til det blir litt kaldere. Luevær er digg på travle dager med uvasket hår :D

Jona:

Luer er sterkt undervurdert, samt hatter og lignende "couvre-chef"! Man gir inntrykk av et (mer eller mindre) gjennomført antrekk, selv på en "horrible hair-day" ^^

Hei! Så artig blogg du har! Det var fint å finne en ny mammablogg! Har aldri vært her førr men Kjenner meg igjen allerede av de siste innleggan ;-) du e så flink å skrive!

Hanna:
Hei! Takk og velkommen til deg! :D

Elsker skildringene dine fra hverdagen!

haha, nå begynner jeg å kjenne meg mer igjen i det du skriver.

Har tittet innom siden "Berlinerdagene" og ble både imponert og fikk aldri så lite dårlig samvittighet da du disket opp med supersunn hjemmebakst, lavkarbo, glutenfritt og sukkerfrie bursdager.

I heimen her skulle kidsa i utgangspunktet - dvs, før de faktisk kom som berømte "perler på en snor"- ha "fornuftig,stimulerende leketøy", gjerne i tre, og bruk av "uting" som tv og mac'er reduseres til et minimum, og

Grændis og posesuppe skulle de i alle fall ikke få!

Vel.... kåken flyter av "drittleker", jentene elsker de rosa, "antifeministiske" Barbiene som mora deres med en viss stolthet støtt har fortalt at hennes egen mor nektet å ha i hus.

Diverse superhelter i plast, med masker, kapper, superevner og fikst "verktøy" redder verden, og de "oppbyggelige" trekossene har fått nytt liv som skyskrapere og murer som heltene kan "utslette" på null komma svisj.

Tror fremdeles på sunn mat, bevares, og vi lever absolutt ikke på halvfabrikata , men det dukker også opp ostesmørbrød, pizza på døra og tomatsuppe til middag, og vi sover godt om natten selv om podene ikke har fått gulrøtter og brokkoli akkurat den dagen.

Lykke til med ny bæibi, og fortsett med skrivingen.

L

L:
Ja, jeg hadde nok mye mer støtte rundt meg og mulighet til å styre og stelle før mannen min fikk pendlerjobb! :) Nå er det andre tilstander, for å si det slik. I Tyskland hadde vi også svigermor som bodde ti minutter unna, og som hjalp oss masse. Så det er forståelig at ikke alle har mulighet til å holde på slik jeg gjorde i en periode :P

Nå tar jeg det mer med ro, men må innrømme at jeg gleder meg til vi får ordnet jobbsituasjonen, slik at jeg får mer tid til å kose meg med aktiviteter som baking, middags-eksperimenter osv. Jeg trives veldig med akkurat de tingene! :)

Enn så lenge får ungene tåle at det blir litt snarveier innimellom. De ser ikke ut til å lide ;)

Hehehe, unnskyld at jeg flirer litt. Men kjenner meg litt igjen, til tross for at jeg kun er alene med ett barn. Syns du er innmari god, jeg! Og så søt størstejenta er da, huska og pakka med seg kjole. Hihi!

Livet er kun perfekt på FB og Instagram, det må vi alle huske ;)

Jeg og kjenner meg igjen til tross for kun et barn :) herlig lesing ihvertfall.

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere