hits

Hadde dere ikke seksualundervisning på skolen?



Foreldre med mange barn, kan forvente mange kommentarer. Det at de har en skokk unger, gir folk plutselig retten til å si ting som egentlig er langt over  grensa til hva man tålererer i andre sammenhenger. 

Nå venter vi vårt fjerde barn, og jeg har allerede fått en del kommentarer fra folk av typen «dere er klin gærne» og «Dere har hørt om prevensjon vel, -hadde ikke dere seksualundervisning på skolen?»

Hva svarer man vel på slike tullespørsmål? -Ja vi er helt ustabile, og skulket alle timene om blomstene og biene. ho-ho-ho! 

Jeg vet ikke. Selv pleier jeg bare å smile og tenke at de mener nok godt med det, selv om det er gørrkjedelig å høre de samme kommentarene på repeat.

Selv har mannen og jeg tøyset litt oss i mellom. Vi hadde faktisk hatt et fotball-lag innen fem år hvis vi fortsatte i dette tempoet. Det er jo sant. Vi har fått mange barn, med lite aldersforskjell. Og det er lov å spøke litt. Men da bør man kjenne vedkommende veldig godt, og muligens la det holde med én spøk. Kanskje til og med legge til noe positivt i attåt?

Jeg tar meg ikke nær av en enkeltkommentar om at «jøss har dere tenkt å starte egen barnehage» osv.  Når norske kvinner føder igjennomsnitt  1,78 barn, er det jo litt spesielt å kjenne noen som føder hele fire eller fler.  Storfamilier er litt eksotiske. Men betyr det at man må stå der og svare på private spørsmål om hvordan man har fått til en slik storpoduksjon? 


-Nei, de kom bare rekanes på ei fjøl liksom.... hoppsann...

Men når vittigper-kommentarene kommer på løpende bånd, fra ørten forskjellige personer i løpet av en og samme uke, begynner man automatisk å undre seg. Hvorfor er det egentlig fritt frem å «tulle» med store familier på den måten?  Og hva om man kommenterte størrelsen på små familier på den samme, skamløse måten? Eller, Gud forby, gikk løs på barnløse?

Det ville nok ikke falt i god jord, om jeg lirte av meg ting som «jøss, går det litt treigt i sengehalmen eller? Dere har jo bare ett barn!»  Eventuelt: «dere er vel klare over hva som må til for å lage barn?»  til folk som har ett eller ingen barn.

Når man tenker over det, så er det i grunnen rimelig ubehøvlet å servere et spontankurs i prevensjon, bare fordi at noen har flere enn tre unger.

Uansett om man mener det godt, og gjør det med et glimt i øyet. For det vet jeg at de aller fleste gjør! De mener helt sikkert bare at dette var så overraskende og artig at jeg må nesten si noe morsomt.

Saken er bare at spøken er bare morsom de to-tre første gangene, før den blir slitsom og kjedelig. 


Hva mener du om det å kommentere på størrelsen på andres familier?
Har du opplevd velmenende tøysing om hvor mange/få barn du har?


27 kommentarer

Så bra skrevet!!!!!!

Vi er også så heldige å ha fire barn og tro meg jeg har fått kommentarer.

Først var jeg og mannen sammen i 4 år uten at vi fikk barn.

Jeg fikk på et tidspunkt beskjed om at jeg faktisk ikke kunne få barn pga "tette" rør.

I den perioden svirret det med komentarer om hvorfor vi IKKE fikk barn, vi som var perfekte foreldreemner.

Så en dag var vi gravid, helt av oss selv, og vi fikk en jente.

Tre år etter kom en gutt.

Når jeg da ble gravid tredje gang bare 8 mnd etter, fikk jeg komentarer som hvorfor i all verden vi skulle ha en til.

Vi hadde jo en av hver, en jente og en gutt.

Så 8 år etter kom fjerde mann.

Da var det mange som heva øyenbryna. At vi gadd sette igang nå igjen....

Det er mange som lirer av seg fotballag og barnehage komentarer, og det som er litt trist er at det er folk som er veldig nære oss som gjør det.

Husker de ikke tibake mange år da de lurte på hvorfor vi ikke fikk barn...

Hvor mange barn vi har sammen er fortsatt et samtalepunkt i de fleste fam. selskapene. Og nyskjerrigheten på om det er en til på gang er også alltid der....

Det er også de som hevder de vet at vi ikke er ferdige med "flokken" vår enda, dem om det.

Synes folk skal la være å si ting vis de ikke ville hørt det selv, mange vet ikke hele historien og folk flest har vel ikke noe med hvor mange unger naboen får.

Jeg er glad "flokken" vår er stor, de har så mye glede av hverandre og de har mange som elsker og er der for de resten av livet.

Ble litt langt detta....

Renata

hei.

Amen sier jeg bare. Har jo selv akkurat offentliggjort at vi venter nummer fire. Og jeg merker at det er med mye større frykt for kommentarene jeg lanserer denne nyheten enn da vi ventet nummer en og nummer to...

Nå har jeg faktisk fått mest gledesstrålende gratulerer tilbake, men et par "dere er gale!" "Hvor får dere motet fra?" har det jo blitt..

Men vi får gå der med magene våre å være stolte av at vi faktisk føler vi har ressurser o g mot til å gjøre dette for fjerde gang :)

Vi ventet nr 2 da første mann var 9 mnd. Og fikk da høre fra forskjellige ting som "oi, var ikke det litt tidlig?" "har dere ikke hørt om kondom? "

Veldig sårende med slike kommentarer når man er utrolig glad for at man er gravid med baby nr 2.

synes det er kjempekoselig når folk vil ha store familier, og det er vel ingens sak om man vil ha 1 eller 7. selv er jeg og søskenflokken min langt over snittet i antall, og ser at vi egentlig har det vel så gøy og fint som de med færre søsken. det har sin egen sjarm! og hjelpes så flinke dere er som orker - barn er jo mye arbeid! - men dere får jo mye i gjengjeld, de er jo verdens største & fineste gave samtidig :)

vet du hva, hadde jeg fått slengt noe slikt i trynet hadde jeg blitt megasur. Jeg får høre div. småkommentarer fra familien min... "har ikke du noen kjæreste enda da?" (jo tenk jeg har det men jeg gidder ikke si noe til dere enda for jeg vil plukke ham fra hverandre, metaforisk sett, selv først, før dere får lov).. "har ikke du lyst på barn da?" (jo selvfølgelig har jeg det, jeg har bare lyst de skal ha en pappa jeg tåler å se trynet til i minst 18 år til).. *kunne du ikke tenkt å etablere deg litt mer da?" (GÅ OG DØ).

Jeg føler med deg! :D

ps. synes du er RÅ som har 4 barn :)

Kommer selv fra en familie med 5 helsøsken. Vi har flere kommentarer etter oss og det er bare idioti. Jeg skal ha mitt første barn i Mars og folk spør allerede nå og spøker om at jeg skal vell slå min mor å få 6 barn..

Amen til det du sier, ingen skal gjøres narr på, hverken barnløse eller familier med 4+ barn!

Jeg mener at kommenteringen er unødvendig, - og ja jeg har oplevd det: For meg som har ønsket meg barn som ikke har kommet så har slike kommentarer som "vet dere ikke hvordan dere gjør det?" "kommer ikke barna snart?" etc gjort smertelig vondt.

SÅ slike kommentarer eller sammenligning med snittet er unødvendig uansett hvilken størrelse det er på familien.

( Hadde jeg kunnet så skulle jeg gjerne hatt fire og fem barn.. så heia dere :) )

Folk har jo et ekstremt behov for å kommentere på alt som har med graviditet og barn å gjøre. Dette føyer seg vel bare inn i rekken av: mind your own business.

(selv er jeg full av beundring for store familier- stå på!)

Kirsti:
Sant det. Men føler likevel folk synes det er frekkere å kommentere på det hvis folk ikke har mer enn ett barn. Men med fire og fler er man fritt vilt :P
Merkelige greier.

Nina:
Ikke sant. Sånne kommentarer som hinter til at folk synes en enten burde hatt barn/flere barn, eller stoppe med å få barn, er egentlig veldig egosentriske. Da får jo bare den ene sagt noe, og den andre blir stående og føle seg dømt. Det finnes jo andre måter å ta opp temaet på, enn å slenge kommentarer.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk hele tiden skal sammenligne mot det de selv anser som normalt. Selv om det, som du sier, stort sett ikke er vondt ment. Jeg skjønner godt at det blir slitsomt og kjedelig. Og sårt!

Kommenteringen går andre veien også.. Stadige kommentarer som "hun trenger noen å bryne seg på, vet du", "han trenger noen å dele oppmerksomheten med", "hun er vel vant til å få det som hun vil", er ikke uvante kommentarer rettet mot to- og treåringer som egentlig bare oppfører seg som to- og treåringer flest. Det virker til å være en vedtatt sannhet, at den eneste måten for barn å bli skikkede små samfunnsborgere, som kan dele og vise omsorg, er gjennom søsken. Sårt og vondt for foreldre, som kanskje ikke kan få flere. Og for de som av ulike grunner har valgt å ikke få flere, å måtte forsvare seg. Og urettferdig mot barna som stadig får sin oppførsel og personlighet definert ut i fra manglende søsken. Det blir jo til slutt en forventning.

Her på Sandaker:
Ja, det var akkurat det jeg tenkte på når jeg skrev dette. Det er like lite fintfølende å si sånne ting om små familier som om storfamilier. Og når det går over på å kritisere eller kommentere negativt på barnets oppførsel, så skjønner jeg ikke at folk våger! Det er utrolig dårlig gjort mot barnet og foreldrene.

Her på Sandaker

Her på Sandaker

Ja, det er denne kommenteringen av barns oppførsel og personlighet jeg reagerer så på. Da er det ikke velmenende tøysing lenger. Jeg har skrevet litt om det før, og tror det må bli et nytt innlegg i dag. Så takk for inspirasjon. ;)

En kan snu på det? Å bli stolt av slike kommentater. Kommer enten fra eldre damer ( som gjerne er frå en stor flokk selv eller ønsker at de var det) , sprudlende barnehagetanter som elsker barna,og elsker å få nye søsken inn i bhg ettersom de føler en slags "eigerskap" til vår familie. Eller jevnaldrende med et snev av misunnelse og beundring over hva vi får til :)

Trulta:
hehe, ja man kan jo prøve. Men når folk spør "vet du ikke hvordan man bruker prevensjon" midt på gata, så har jeg litt vanskelig for å bli stolt. :P Blir mest satt ut og forundret over at alle grenser til privatliv har blitt visket ut uten at jeg visste om det :P
Men det finnes jo mange andre, snillere kommentarer enn det. "Nå fyller dere snart alle setene i minibussen deres!" f.eks, syntes jeg bare var morsomt, for det stemmer faktisk :)

Jeg synes det er respektløst å kommentere mange barn/ få barn i en familie. Jeg kunne aldri ha gjort det selv, da jeg vet hvor såret man kan bli. Jeg ønsker meg flere barn, og har selv en gutt på 18 måneder nå. Mannen min er søreuropeisk, og i hans kultur er det flest storfamilier. Har fått litt hint helt fra sønnen vår ble 1 år, om at da var det på tide å sette i gang igjen. Jeg hadde jo hatt lyst til det, men nå var det sånn at jeg ønsket meg ny jobb før neste mammapermisjon, så da måtte babyplanlegging bli litt utsatt. Nå er jobb i boks for 6 måneder siden, og vi har begynt prøvingen igjen. Spennende tid dette ;) skulle gjerne vært i dine sko om noen år, Jona, det høres fantastisk ut med 4 barn. Nyt tiden og kos deg. Ubehagelige kommentarer må bare overses, men ja, det er utrolig irriterende. Jeg har jo opplevd deg samme bare motsatt vei. Klem fra annen mamma

nummer 6 i flokken

nummer 6 i flokken

Det er utrolig hva folk kan få seg til å spørre om, og til og med bli fornærmet hvis de ikke får svar. Selv er jeg alene med to og folk tar det som en selvfølge at jeg skal svare på alle mulige rare spørsmål om barnefar og omstendighetene rundt dette. Og hvorfor i all verden jeg ikke har tatt abort osv... Min erfaring er merkelig nok at bekjente er de som spør flest upassende spørsmål...

Når det er sagt, leste jeg opp det du har skrevet til min mor som kjente seg så igjen! Jeg er nr 6 og kun 12 år yngre enn eldstemann. Hun røpet sitt standardsvar når kommentarer som "jøss, dere har vært aktive" eller lignende kom og jeg er bare nødt til å dele: Hun svarte uskyldig nok at de ikke ble gravide hver eneste gang, noe som gjorde at det ble stille fra den som hadde kommentert.

Ingen har egentlig noe med hvordan familier ordner seg, enten det er fravær av barn eller en stor flokk det er snakk om!

Du har forøvrig en fantastisk blogg Jona!

Hm, kremt, jo, jeg føler meg litt truffet her. Kom jo selv med en OMG-kommentar da du droppet nyheten. Mest pga overraskelse, men også i beundring for at dere klarer så mange/tette barn med pendlertilværelse.

Min erfaring er ellers at alt "utenom normalen" blir kommentert i vilden sky. Har man ikke fått barn spør folk når barnet kommer. Har man ett barn spør de etter nummer to. Så blir det ganske stille, men får folk mer enn tre barn blir det kommentert. For ikke å snakke om hvis man er vegetarianer/avholdsmenneske/etc. Det må rettferdiggjøres i alle sammenhenger og blir mistenkeliggjort av vilt fremmede.

Jeg har venner som ikke kan få barn/som har slitt med å få - og de får ofte ubetenksomme spørsmål fra bekjente. Selv har jeg fått spørsmål i kassa på nærbutikken om neste graviditet...

Det er bare å ta på elefanthuden og la det prelle av. Om mulig :)

Stine:
hehe, ja det var ikke akkurat dere som kommenterte på bloggen som jeg tenkte mest på her! :)
Det er jo lov å være overrasket, og gi uttrykk for det. :)
Det er i IRL at de villeste, og mest gravende spørsmålene og kommentarene har dukket opp.
Og jeg tar meg som sagt ikke nær av det. Men blir ofte stående der, stum av undring over frekkheten :P

nummer 6 i flokken:
HAHA for et fantastisk svar moren din fant på! :) Fikk meg en god latter nå :P

Utrolig teit at folk tillater seg å spørre og grave sånn om din situasjon uten at du åpner for det.

Tusen takk for fine ord !

Så bra skrevet! Utrolig hva folk får seg til å si.. Vi har også fått fire barn. Storesøster i himmelen, bror på litt over to år og tvillinger som er snart tre mnd gamle. Og ja, vi føler vi er ferdige nå. Men ble ganske så satt ut da jeg nylig fikk kommentaren: "nå har du vel sterilisert deg nå da?"..... det har vel ikke folk no med.

Kjempefin blogg du har! Har vært fast leser lenge og du skriver så bra:-)

Enig. Du har så rett, altså. Det er helt vanvittig hva folk mener de har noe med. Alt som avviker fra "normalen" må kommenteres. Setter dette litt i sammenheng også med spørsmål om barna var planlagt eller ei. Jeg ble gravid midt i studietida og kommentaren nest etter "gratulerer" var i 9 av 10 tilfeller "var det planlagt?" Hva i huleste? Hvilken rolle spiller det? Jeg var gravid og gledet meg? Jeg var godt på vei allerede? Vi hadde navnet klart? Vi forberedte oss på å bli foreldre? Barnet skulle komme! Hva ville de vite da? Om det var tente lys og fyr i peisen? En bekjent var faktisk så utidig at han spurte om det hadde vært et uhell. Et uhell! Etter hvert ble jeg altså så lei av spørsmålene om hun var planlagt at jeg svarte "nei, ikke planlagt, vi er bare så innmari gode på å ha sex at jeg ble gravid likevel". Da stoppa samtalen.

For øvrig, hun var planlagt. Det finnes jo ikke noe fasitsvar på NÅR man skal få barn heller. Man trenger ikke hus, bil, hund, campingvogn og faste jobber for å være gode foreldre :)

Takk for fin blogg.

Margrethe:
hehe, ja den har vi også fått. Ble ikke sint, men helt satt ut da jeg ble spurt flere ganger om ikke en av oss skulle sterilisere oss -etter tredjebarnet! måtte bare le og si at det kunne jeg jammen ikke love!

Mamma til en:
Okay, wow. Hadde noen spurt om et av barna mine var et uhell så hadde jeg fått hakeslepp. Ja, hva vil de egentlig vite da? Om man hadde skrevet det inn i kalenderen, eller? haha!
Og nei, man trenger ikke å ha "alt på stell" før man får barn. Vi har vært studenter med tre barn, og er nå i fast jobb, men dog ikke huseiere, med snart fire barn, og det går helt fint :)

Ja her sitter jeg med min nr 4 på fanget kun 2 uker gammel og ja har fått mye kommentarer jøss du er jammen meg galen nr 4!! Og holdte ikke med 3? Og du er effektivt! Neida bare mannen som ristet underbuksene i samme rom som meg! Men så har jeg en hærlig nabo som sa tenk så fantastisk heldig du er som kan få/orker/har ressurser til 4 barn <3

Tabita Vetsch

Tabita Vetsch

Haha, du kan jo tenke deg hvordan det er her... venter nr åtte ;-) nå tør nesten ingen å kommentere lenger. Var "værre" ved fjerde og femte. Kos dere med flokken deres!

Tabita Vetsch:
Haha! Ja da tenker jeg folk har mye rart å si. Men wow, åtte stykker! Gratulerer med svagerskapet! Så heldige dere er :) Her blir dette nok siste, og jeg kjenner meg fornøyd med det. Men det er mange som lurer på om vi nå har tenkt å bare fortsette sånn. Og flere har faktisk kommet med utsagn som "NÅ gir dere dere vel?!" hørt på maken... jeg bestemmer over denne livmora, sist jeg sjekket ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere