hits

Bekymringer om gravidvekten

05.11.2014 - 12:18 21 kommentarer



Hvis du har blitt ekstra opphengt i vekten etter at du ble gravid, er du ikke alene. Det er ingen spøk å se kroppen sin gjennomgå de enorme forandringene et svangerskap medfører, og vekten kan fort bli en bekymring som kaster skygger over det som egentlig skal være en fin tid med et nytt liv i magen.

Først av alt: vi vet at vi ikke skal slanke oss når vi bærer på en blindpassasjer. Men de fleste av oss har også fått med oss at vi ikke har fått utdelt noe fripass på kosemat og vektoppgang heller. Vi skal legge på oss, men helst ikke så alftor mye.

Og det er der man kan havne i en ond sirkel av sammenligning med andre, googlesøk man egentlig skulle latt være, og kjipe dager med skyldfølelse og skam. 

Selv hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli opphengt i vekt når jeg ble gravid, men jeg innrømmer at det opptar meg nå, på en god måte. For jeg prøvde så godt jeg kunne å bare «nyte» i første svangerskap, uten at det endte særlig bra.

Man hører jo at dette skal være tiden for å spise det man vil, og slappe av. Man skal droppe tanker om vekt, og bare kose seg. Men virkeligheten er ikke helt slik for mange av oss. 



Til venstre: Første svangerskap uke 38. Til venstre: Andre svangerskap uke 39

Jeg personlig, er genetisk programmert som en kulefisk når det kommer til graviditet. Jeg blåses opp til kvadruppel størrelse hvis ikke jeg spiser nøye tilpasset kost og er god på å få nok bevegelse i svangerskapet.

Og jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke koste meg noe særlig i mitt første svangerskap, da jeg gav blaffen i tanker om vektoppgang. Svangerskap nummer to og tre ble en helt annen verden, da jeg tok livsstilen min mer seriøst, og la på meg halvparten så mye som første gangen. Helsen min var jevnt over mye bedre, og humøret deretter.

Men det kan også gå andre veien. For vi må ikke glemme at selv om vi «gjør alt riktig», følger alle kostholdsråd, mosjonerer daglig og ligger unna junkfood, så vil hvert svangerskap kreve ulik vektoppgang, og det i vanvittig varierende tempo!


Ikke la skjemaer og tabeller ta fra deg motet! 

Og jeg blir trist når jeg hører om gravide som gruer seg til neste legebesøk, hvor de må til pers og bli veid. De er kanskje inni en periode med rask vektoppgang i svangerskapet, og ser at deres tall ikke stemmer overens med andres, eller de som står i infoheftet de har fått utdelt. Kvinnen bekymrer seg kanskje for hva legen skal si. Om han eller hun skal legge skylden på kvinnen, spørre henne ut om spisevaner, og insinuere at hun har «ikke har vært flink nok».

Til dem vil jeg si: ikke skam deg! Ikke tenk at du har gjort noe galt hvis badevekten plutselig viser et tall du ikke var forberedt på. Etter tre vidt forskjellige svangerskap, og nå som jeg står midt i det fjerde, kan jeg trygt si at vektoppgangen til gravide sjelden eller aldri følger noen forutbestemte tabeller eller diagrammer. 


Men jeg forstår deg hvis du har blitt over gjennomsnittet opptatt av tallene på vekta. Det å være i en gravidkropp som endrer seg fra dag til dag, kan være en mental utfordring, samtidig som det tar hardt på fysisk. Det å se vektnåla ta store hopp, og kurvene på kroppen blåse opp til nye, ukjente dimensjoner, kan være skummelt for selv de «erfarne» gravide som meg. 

Jeg er der faktisk akkurat nå. Jeg slåss litt med tanker om at jeg ikke følger de offisielle tallene, og at kiloene bare ramler på i rykk og napp helt plutselig, uten at jeg har gjort noe «galt». 

Da er det godt å få litt bekreftelse fra proffene. For i følge jordmødre jeg har snakket med, kan et svangerskap kreve mer vektoppgang enn gjennomsnittet, og likevel være sunt. Og selv om man la på seg de gjennomsnittlige 12 kiloene i et svangerskap, kan det være at neste runde krever en god del til, uten at det er du som er syndebukken.



Samtidig kan man fint legge på seg lite, og gro store, friske nye verdensborgere. Det er også godt å huske på at selv om man pakker på mye vekt i midten av svangerskapet, kan det være man ikke får så mye mer å dra på i siste trimester. Personlig opplever jeg at jeg eser ut i andre trimester og suger kiloene ut av luften jeg puster, mens første og tredje trimester ikke slår ut noe særlig på vekten. 

Så om du er en av dem som (akkurat som meg) får litt småpanikk når vekten tar store sprang, vil jeg gi deg et søsterlig klapp på skulderen. Det er jammen ikke lett å balansere mellom de skraverte feltene på diverse diagrammer når man bare er et menneske.

Hvert svagerskap er unikt, og så lenge du vet med deg selv at du ikke lar svangerskapet bli en unnskyldning for å leve helt ubalansert, så kan du fint pakke bort alle tabeller og tanker om gjennomsnittlige kilo og gram. Du er deg, og din kropp vet best. 

 


 

Har du stresset med vektoppgangen i ditt/dine svangerskap? 
Hva skulle du ønske du hadde visst om svangerskap og vekt før du ble gravid?  


PS: OBS! Om du opplever overdreven og plutselig vektoppgang med hevelser i hender, føtter og/eller ansikt, får hodepine, magesmerter eller føler deg dårlig, bør du ta kontakt med lege eller jordmor, da dette kan være symptomer på komplikasjoner som bør overvåkes.

21 kommentarer

Famwangaasegg

05.11.2014 kl.12:48

Jeg har gått gravid to ganger, men vekta har jeg ikke stresset med hverken under graviditeten eller i ettertid - bare forundret meg over hva jeg egentlig har spist for å få disse ekstra kiloene som ble igjen etter baby og alt var ute;)

Nå er minstemann 7 mnd, og kiloene "renner" bare av seg selv nå - uten at jeg gjør noe for å få vekten ned. Jeg er på vekten innimellom, og ser at jeg faktisk har bare 5 kg igjen til trivselsvekta mi..

Når man har småbarn er man i aktivitet, så jeg synes folk skal la være å se for seg "den perfekte kroppen" etter en graviditet, og heller være glad og fornøyd for at alle er frisk og har det bra:)

Klem

Kari

05.11.2014 kl.13:44

Jeg var 50 kg da jeg ble gravid. La på meg 16 kg, noe som er helt normalt vil jeg si. Alikevel var fastlegen på meg hele tiden, om at jeg måtte passe vekten og huske på at det skulle av igjen.. Etterpå rant kiloene av, så jeg kunne godt lagt på meg mer.

Jona -Mammalivet

05.11.2014 kl.13:46

Kari:
Uff det der liker jeg ikke. At leger kan være så frekke å klage på en normal vektoppgang! 50 kg er ikke stort til å begynne med, så da har man godt av litt over den gjennomsnittlige anbefalte økningen vil jeg tro!

Cecilie

05.11.2014 kl.16:18

Så fint å lese denne artikkelen! Absolutt noe som er viktig å tenke på!

Jeg la på meg litt i ungdoms tiden men etter jeg begynte å jobbe kom jeg inn i en fin vekt uten å stresse og veide meg sjelden!

Nå er jeg gravid for andre gang og jeg spiser igjen mer usunt enn jeg pleier!

Jeg lurer på om det er fordi det er så mye vekt fokus og da blir det mer stress og skyld følelse og plutselig spiser man mer kalorier fordi man blir mer fristet!

Noe som også irriterer meg er folk som maser om hvor mye man har lagt på seg! Det syns jeg er veldig personlig og man kan jo faktisk se det...

Katrine-mamma til 2

05.11.2014 kl.17:32

Det er et sårt tema, spesielt siden kroppen blir allemannseie. Vekt under og ikkje minst etterpå! Skulle ønske vi kunne få fokus over på sunne og friske kropper, og ikke antall kilo. Lykke til videre:-)

Bodil

05.11.2014 kl.19:15

Jeg må si jeg føler litt på det der med vekta. Har en svigerfamilie som er opptatt av vekt generelt, så jeg blir litt ekstra følsom når de kommer med kommentarer om at jeg har blitt så stor. Heldigvis har jeg en jordmor som sier at jeg er helt innafor, og at jeg gjerne kan legge på meg litt mer, og da prøver jeg å slå meg til ro med det. Så i mitt tilfelle vil jeg nok si at jeg ikke hadde stresset så mye med vekta hvis folk hadde latt vær å kommentere det. Det er koselig når noen sier at jeg ser bra ut, men utover det klarer jeg meg uten andre sine meninger kjenner jeg. Det er kanskje mest meg som føler på at jeg ser veldig rar ut med denne fasongen, men så er det nå engang.

Eliza

05.11.2014 kl.19:22

Jeg har lagt på meg 10kg og er i uke 26. Jeg fikk høre fra en dame: 'oi! Er du bare i uke 26 og såååå svær?! Da kommer du til å bli enorm senere! Dette syns ikke jeg var noe kjekt å høre. Jeg ligger på normalen ifølge skjema, og kjæresten min syns at jeg fortsatt er kjempefin. ...men likevel sitter det i hodet det hun sa til meg. Vi er noen rare mennesker av og til, tar til oss de negative kommentarene mer enn de positive :-p

Jona -Mammalivet

05.11.2014 kl.19:41

Bodil:

Hehe, du er ikke alene om å føle deg rar i fasongen. Jeg skvetter når jeg ser mitt eget speilbilde for tiden. Jeg synes jo egentlig at alle gravide kvinner er vakre. Runde babymager er jo så fint! Men det er likevel helt merkelig å se min egen kropp morfe til en åttetallsfigur, til og med når jeg har vært igjennom det fire ganger før :)

Jona -Mammalivet

05.11.2014 kl.19:46

Eliza:
Aahrg! Jeg får lyst til å filleriste folk som kommer med sånne kommentarer. Hvilken rett har andre til å insinuere at det er noe "galt" med din kropp? Nei fytti rakkern..
Selv får jeg enormt store babymager. Magen er jo nesten større enn hele resten av kroppen når jeg nærmer meg termin. Og jeg har fått så mange kommentarer av den typen du fikk. Masse prat om at det umulig kan være bare én baby, eller at legen min har satt feil termin, og alt dette sagt i fullt alvor. Makan til frekkhet. Heldigvis har jeg blitt mye mer tykkhudet med hvert svangerskap, og måtte bare le da en dame på butikken spurte når jeg hadde termin, og jeg sa at det er ikke før i feb/mars månedskiftet. Hun bare måpte og utbrøt "Men den er jo så STOR! Det kan ikke stemme!"

Jona -Mammalivet

05.11.2014 kl.19:47

Katrine:
Ja, det blir ikke enklere å være avslappet til vektoppgangen når fremmede kommenterer at du ser ut "kjempesvær" ut.
Ja til fokus på sunne svangerskap og ut med vekt og størrelses-kommentarer :)

Eliza

05.11.2014 kl.20:14

Jeg fortalte den kommentaren til samboeren min, og han sa at jeg ikke måtte bry meg..at hun ikke hadde rett til å si noe som helst. Det virker egentlig som folk tror de har rett til å mene noe om min/våres kropp når vi er gravide! Som at det er greit å kunne si til en person som sannsynligvis er ekstra følsom pga graviditeten at hun er stor/større enn normalen. Tror de virkelig at vi føler oss bedre etter en slik kommentar?

Haha, tenk å si til deg at terminen ikke stemmer. Du skulle svart: "åja, du har sannsynligvis rett. Aner ikke hvor den datoen kommer fra?!":-p

Hilde

05.11.2014 kl.21:37

Eliza: det samme opplevde jeg. Fra både kjente og ukjente.

Var særlig ei "venninne" som spurte hvor lenge jeg hadde igjen, og da jeg svarte to måneder, himla hun med øynene. Takk for den, du!

Fikk høre at jeg var sååååå stoooooooooor fra ca halvveis i svangerskapet og ut. Ei kantinedame hadde frekkhetens nådegave og kommenterte at ei venninne av henne var såååååååå mye mindre da hun var sju måneder gravid.

Jeg tror jeg la på meg rundt 16-17 kg og er nå bortimot tilbake der jeg starta. Syns det var en fin vektoppgang, totalt sett, men det skjedde jo i rykk og napp. Plutselig la jeg på meg nesten 10 kg mellom to kontroller, før vekta sto stille igjen.

Til alle gravide: chill! Kroppen din vet faktisk best! Spiser du helt vanlig som du alltid har gjort, det vil si spiser når du er sulten og stort sett stopper når du er mett (sliter med det siste...), så har du nada å bekymre deg for vektmessig. Dere er så fine, så :)

Snart tobarnsmamma

06.11.2014 kl.09:19

I mitt første svangerskap la jeg på meg 3-4 kilo i første trimester - jeg var sulten hele tida og måtte spise for å ikke gå i bakken (og nei, Helsedirektoratet, en skive grovbrød ekstra om dagen holdt bare ikke). Jeg hadde lest på nett at man går opp 10% i første trimester, og så for meg 30 kilo i pluss og ble ganske deppa. Men det gikk altså rett og slett ikke å ikke høre på kroppen og spise (og det er vel ingen som "koser seg" med knekkebrød med gulost stuptrøtt klokka tre om natta, fordi det ikke går å sove mens magen skriker på mat?). Men - til sammen i svangerskapet gikk jeg bare opp 11 kg (og med glupsk baby gikk jeg fort ned igjen 15 etterpå, så kroppen visste tydeligvis at den trengte det den ba om). Denne gangen er det helt likt, samme vektkurve, bare at jeg tar det med knusende ro. Tror de fleste kan høre mer på kroppen og mindre på bedrevitere og "eksperter" med merkelig fokus som tror alle er like :)

Jona -Mammalivet

06.11.2014 kl.10:25

Snart tobarnsmamma:
Ikke sant... jeg skulle helst sett at de retningslinjene eller "gjennomsnittsvektøkning" per trimester osv hadde blitt fjernet fra all info som gravide får utdelt. Det er SÅ mange som blir kjempebekymret, stresser og skammer seg hvis deres kropp finner ut at de må følge en annen vektkurve enn det som står i fagbøker og infohefter.

Jordmødre kan også gjerne bli flinkere til å gi kvinnen bekreftelse på at alle går opp i helt forskjellig tempo, og hjelpe den gravide å fokusere på å spise sunt og bevege seg så mye de kan. Resten er opp til kroppen. Kiloene trenger man jo, men hvor mange er umulig å si. Selv har jeg hatt et HEFTIG hopp i vekten mellom uke 20 og 25, men lever så sunt jeg bare kan og trener 4-5 timer i uka minst. Så den vekta antar jeg bare at må til for å ruge frem en frisk baby :)

Jona -Mammalivet

06.11.2014 kl.10:26

Hilde:
Samme sier jeg:) Spise fornuftig og gi kroppen nok trim, så får man de kiloene man trenger, og tallet på vekta er ikke så viktig :)

Jona -Mammalivet

06.11.2014 kl.10:27

Eliza:

Det var faktisk en gang jeg måtte bite meg i tungen da en fremmed kommenterte at jeg hadde nesten like stor rumpe som mage -og den magen var visst GIGANTISK i følge dem. Unnskyld meg...?? Hadde så lyst til å spørre om vedkommende hadde lyst på kommentarer om deres kropp tilbake.... tipper ikke de hadde satt pris på det :P

Katrine

07.11.2014 kl.09:58

Eller, er du sikker på det er bare en inni der? Lurer på hvorfor det er lov å si hva som helst til en gravid kropp, og ikke til "vanlige" kropper.

Marie

11.11.2014 kl.22:46

Jeg er nå førstegangsgravid 35+2, og har lagt på meg ca 21-22 kg. Synes det er heeelt forferdelig, og jeg er sikker på at årsaken til det er på grunn av dagens kroppspress. Har alltid trent mye og spist sunt, noe jeg har fortsatt med gjennom hele svangerskapet. Har og fått høre at jeg er sååååå stor i forhold til hvor langt jeg er på vei, men i den siste mnd får jeg høre det motsatte. Får og høre nå at jeg ser sunn, sterk og frisk ut, og da blir jeg så glad, for det må jo være det viktigste? Babyen ligger på gjennomsnittet i forhold til symfyse-fundus målene, og det er jeg glad for. Synes det er veldig trist at jeg har hatt et negativt syn på meg selv gjennom svangerskapet, da jeg i utgangspunktet gledet meg til å få kulemage og strutte. Har følt meg stygg, dvask og feit, og det er så synd me tanke på den jobben kroppen gjør. Så takk for et fint innlegg hvor du sier at det er normalt å legge på seg i et svangerskap, og at det er det de fleste gjør! :-)

Jona -Mammalivet

12.11.2014 kl.09:40

Marie:
Jeg får lyst til å produsere t-skjorter hvor det står "kommenter gjerne på kroppen min, -jeg kommenterer tilbake!" for gravide.
For hadde vi kommentert kroppsfasongen til disse menneskene som sier negative saker som at man er "altfor stor" eller "altfor liten", så tipper jeg det hadde gått opp for dem hvor uhøflige de er. :P

Uansett, så bra at du trener og spiser sunt. Det er jo det beste du kan gjøre for babyen din. Og det er på ingen måte din "feil" at du har gått opp mer enn gjennomsnittet man finner i alle bøkene.

Jeg trener selv 4-5 ganger i uken og spiser null sukker, hvetemel eller junkfood. Likevel går jeg jammen godt opp i vekt jeg å! Det er litt vanskelig å takle til tider, når nåla på vekta tar helt av og hopper opp mange kilo. Men jeg prøver bare å si til meg selv den vekten kan ikke måle hvor sterk og sunn jeg er!
Masse lykke til videre med svangerskapet. Håper du klarer å være stolt og strutte med glede <3

Sol

11.01.2017 kl.23:39

Hei! Så deilig å lese dette nå! Jeg burde ha lagt telefonen fra meg,men siden jeg tenker en del på vekt nå i svangerskapet, måtte jeg bare Google litt. Veldig lurt.... men, heldigvis kom jeg over dette blogginnlegget! Jeg er gravid i uke 24 med vårt tredje barn, og jeg har til nå lagt på meg 14kg... det stresser meg veldig, og jeg føler meg nærmest som en hval, jeg kjenner at formen min ikke er god. Jeg får ikke vært så aktiv i hverdagen som jeg ønsker, og siste dagene har jeg spist ut av skapet rester av julekaker og diverse... jeg spiser selv om jeg ikke vil ha det, det bare går ned. Jeg er lei for at jeg er så oppgitt over denne vekt, da jeg ønsker å nyte svangerskapet. Jeg prøver på nytt imorgen, drikke te og fornuftig, samtidig som jeg skal bevege kroppen! Jeg trenger det for psyken og for min og babyen sin fysiske helse. Jeg kjenner uro i kroppen, så vet jeg trenger å ta grep. Likevel, veldig godt å lese tankene dine! Herlig faktisk. Takk!

Jona -Mammalivet

17.01.2017 kl.13:43

Sol: <3

Skriv en ny kommentar