hits

Ærlighet for nybakte foreldre



Det er ingen som mestrer foreldrerollen hundre prosent fra dag en. Det er en bratt lærekurve, og den stopper ikke etter nyfødtperioden heller. Men hvorfor har vi ofte så vanskelig for å være ærlige om hvor tøft det er å være nybakte foreldre? 

Selv syntes jeg det var flaut å innrømme hvor livredd og rådvill jeg var da jeg fikk mitt første barn. Morsfølelsen skulle liksom sveipe inn i det øyeblikket barnet ble født, og instinktene skulle ta seg av resten. Men sånn ble det ikke. Så jeg skammet meg, og holdt det vanskelige for meg selv. 

Jeg var så stresset og redd at jeg mistet matlysten, sov ikke selv om barnet hadde et godt sovehjerte, og la skylden på meg selv hver gang den lille bylten skrek. Og det verste var at jeg følte meg alene. Det ante meg ikke at så å si alle nybakte mødre, og fedre, kjenner på disse følelsene. 




I ukens spalte hos foreldre.no, tar jeg opp dette temaet. Jeg har selv prøvd både det å tie om den vanskelige barseltiden, og det å være fullstendig ærlig og åpen om både det gode og vonde. Det sistnevnte fungerte så utrolig mye bedre. Ikke bare for meg, som opplevde en enorm lettelse i det å være dønn ærlig da jeg ble mamma for tredje gang, men også for dem som fikk høre eller lese om våre prøvelser med fersk baby i hus. Det var det mange som takket meg for. 

Det høres forferdelig kjiséaktig ut, men det hjelper alltid å vite at man ikke er alene. Så mitt beste tips til deg som synes nyfødtperioden er vanskelig: vær ærlig. Det vil både du og andre tjene på. 



Hvor ærlig var du om de kjipe sidene ved livet som nybakt forelder? Følte du et press om å mestre den nye rollen på nullkommaniks? 


7 kommentarer
Pappaaspiranten

Pappaaspiranten

Hehe kjenner meg igjen, men nå innehar jeg mest av den åpne og frempå personligheten så jeg har egentlig ikke hatt så problemer med det, men jeg vet at det er tilfelle i mange hjem når det kommer til nyforeldre. Jeg ser det daglig i venner og vennepar rundt meg. Jeg startet å blogge litt for å kanskje prøve å knuse akkuratt den rådville og redde følelsen. Jeg blogger om kidden både på godt og vondt, deler erfaringer som er gode og vonde. Slik gjør hvertfall jeg det :) Alle mine venner og bekjente følger bloggen min så det er godt å være åpen og ærlig :D Mange ganger får jeg tips or " Counter advices " tilbake :D

Så bra at du tør å dele dette. Selv har jeg aldri hatt det vanskelig i barsel. Men da jeg gikk med nummer tre var jeg veldig deprimert i selve svangerskapet. Og hadde en masse følelser som jeg følte meg veldig alene med. Det er en ekstra belastning det å føle seg alene.

Pappaaspiranten:
Ja det blir ikke færre tips når man blogger åpent om småbarnslivet ;) Men det kommer noen gode noen innimellom, som jeg setter pris på. Men ja, heia ærlige foreldre. Det er til alles beste å være ærlig på godt og vondt.

Hild Frøya:
Det er faktisk noe jeg har tenkt på, dette med depresjoner i svangerskapet. For et er ikke et tema som snakkes så mye om. Kjente litt på det selv i første svangerskap, og vet at det er ensomheten om emnet som er det verste :/

Takk for fin artikkel!

Jeg hadde en jævlig barseltid, for å si det mildt. Det var knyttet til ammeproblemene jeg hadde. Feil sugetak ga sulten baby = skrikete baby og en mor med brystbetennelse og såre pupper på tørk. Dette var en baby UTEN kolikk og jeg hadde heller ikke fødselsdepresjon (selv om jeg mistenker den lusket i bakgrunnen; jeg grein i alle fall mye og minst én gang per dag).

Jeg var åpen om at jeg slet til venner og andre, og fikk høre historier fra dem om at ikke alt var rosenrødt i barseltida for dem heller. Det var veldig betryggende. Da slipper man å føle seg ensom og rar, for "alle" sier jo til de nybakte foreldrene at de må NYTE barseltida.

Kan ikke si at verbet NYTE i det hele tatt beskrev min opplevelse av barseltida, og jeg skal så absolutt aldri oppfordre mine svangre venner om å nyte den. Jeg skal heller si at den kan gå prikkfritt, men at det for meg var et minihelvete som heldigvis gikk over, og at det bare er å ta kontakt hvis de trenger noen å snakke med.

Hilde:
Ja det kan fort føles ekstra tungt hvis barseltiden er vanskelig og alle maser om at man skal nyte. Av og til kan det være helt ok å bli spurt rett ut om hvordan man har det, og få høre at det er helt normalt hvis man føler seg overveldet. På et merkelig vis klarte jeg å nyte barseltiden mer med nr 3, selv om han var kolikkbarn, for jeg var forberedt på at det ville bli tøft.

Før nummer en kom, drømte jeg om en helt fantastisk babytid, der det bare var kos og rosenrød babyidyll.

Systemet mitt fikk sjokk av å plutselig måtte være tilgjengelig HELE tiden. Skulle jeg ta en dusj, ja da skulle jenta garantert ammes, skulle jeg lage mat, ja, da kan du være sikker på at hun bæsja... Den omstillingen var ikke bare rosenrød.

Nå som nummer to snart kommer, gleder jeg meg på en helt annen måte. Jeg vet at det blir litt av et slit, og jeg vet også at de fantastiske stundene kommer. Men om noen kunne fortalt meg dette slik at jeg var bedre forberedt sist? Nei, jeg tror ikke det. Det må nesten oppleves :-)

Men som Hilde nevner, det evige maset om å "nyte", det kan vi kasnkje slutte med?

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere