hits

Juletur og tilhørende kaos



Vi hadde fått det for oss at en førjulstur i skogen var noe vi måtte få til. Bål, pølser og kakao en desemberettermiddag med tilhørende frostrøyk og knasende rim under føttene. Noe så fantastisk supermegakoselig!

Saken er bare den at når denne familien skal på tur, uansett om det så bare er et steinkast ut i skogen bortenfor huset, blir det alltid kaos.

Vinterhalvåret er generelt litt ekstra utmattende for småbarnsforeldre. Man skal kle på disse små menneskene to, tre, eller flere lag med ull, fleece og diverse. Og de fleste små mennesker jeg kjenner digger ikke akkurat denne rutinen. Mine barn er intet unntak. 

Spesielt Lillebror synes påklednings-ritualet er helt inni granskauen irriterende og unødvendig. Så den Oh-så julete ettermiddagsturen vår begynte med svette, skrikende små stakkarer som allrede var drittlei julekosetur før vi var ute av døren.

Mor var ikke akkurat lite svett i pølseskinns-stramme skibukser og gravidparkasen (størrelse sirkustelt) heller. 

(Foto av overnevnte preggo-outfit finnes heldigvis ikke) 

Men ut døra kom vi. Med en Lillebror som hadde fått det for seg at i dag var det kun mamma som fikk ta i ham denne dagen, og dermed måtte bære ham og den digre kulemagen hele veien. 




Vel fremme i skogen etter ørten forsøk på å la pappa bære Lillebror, med tilhørende hyl og protester, fant vi bålplassen vår og snart var alt klart for et nydelig pølsemåltid.

Vel, nesten. 

«Mamma, har vi ketchup?» 

«Eh...neeei..?»

«Mamma, har vi sennep da?» 

«Øh... nei det har vi visst glemt»

Panikken bryter umiddelbart ut rundt bålet. Pølsepinnene er ferdigspikket, pølsepakka er åpnet og lompene er klare, men ketchupen og sennepen ligger hjemme i kjøleskapet. Det er uklart hvem som er mest opprørt, ungene eller sultne, gravide mamma...


Pølser uten ketchup? Hvaslags foreldre er dere?!

Det endte med at pappa ble sendt hjem for å hente sakene mens jeg ble igjen med tre små og et tvilsomt bål som nå produserte mer røyk enn flammer. 

Mens far jogger hjem igjennom den frosne skogen, forsøker jeg å holde liv i bålet, holde ungene unna bålet, holde Lillebror på fanget, redde pølser og lomper som blir brukt i fektekamp, og få tre sultne unger til å dele fint på den ene koppen vi presterte å huske å ta med. 



Et kvarter senere er pappaen tilbake med ketchup og sennep. Himmelen er rimelig mørk nå, det nærmer seg solnedgang, men vi har ikke tenkt å gi oss. Nå skal det grilles og nytes.

Snart er alle pølsene grillet, noen av dem forkullet, tråkket på ved et uhell, mistet i bålet, og et par av dem spist, -med ketchup og sennep, så klart. Kakaoen drikkes opp, solen går ned, og små fingre varmes ved bålet. I et par minutter er det faktisk ganske julekoselig rundt bålet, sammen med mine tre små og min kjære mann.

 

Så er det tid for å traske hjem i bekmørket med hodelykter på. Noe treåringen syntes var innmari skummelt, Lillebror var litt for sliten for, og Storesøster ikke hadde lyst til. 

Men julelysene som lyser opp husene i gata, og den glitrende frosten på bakken var likevel nok til å stilne alle klager et par øyeblikk, like før vi gikk inn døra hjemme.



Der vrenger vi av oss uteklærne og slenger oss ned på sofaen i stua, som om vi hadde løpt to marathon på rappen.

Det er slitsomt å ha det julekoselig. Men verdt det, på et eller annet vis. 

5 kommentarer

Jeg er veldig glad for at He foreløpig bare er halvannet år og ikke kunne brydd seg mindre om sånt noe:) Men om en jul eller to er det vel vår tur også:D

God jul til dere alle:)

Sovebebibloggen:
Hehe, ja det var nok mest for de to store sin skyld vi på død og liv skulle få til en juletur. Lillebror syntes det var morsomt da han endelig fikk pølse og kakao da :P

Vil bare si at jeg synes det er kjekt å lese innleggene dine.

Sånne skogsturer er alltid verdt det. Ekstra godt å komme inn etterpå også, og noen morsomme minner til senere 😊

Så gøy å lese ;). Vi hadde også en sånn tur for ikke så lenge siden - gutten min hadde heller ikke lyst å gå selv, ville absolutt bæres av mamma og ble en del styr rundt det hele. Men det endte bra :D. Pølser reddet turen ;).

Kunne du skrive et innlegg om hvordan er overgangen fra 1 til 2 barn eller fra 2 til 3? Vi skal få en til i mars og jeg er veldig spent på hvordan storebror kommer til å reagere. Mest spent på det med sjalusi.

Godt å høre at det ikke bare er her det er sånn!;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere