hits

38 uker




38 uker. Nå snakker vi alvorlig redebygging. 

Vi snakker ukontrollerbar trang til å vaske, ordne og tilrettelegge for det nye medlemmet av familien vår. Når jeg begynner å vralte rundt i huset og sprite ned dørhåndtak og vaske gulvlister med q-tips -da vet man at det begynner å nærme seg. For ikke å snakke om strikkingen. Det har gått så langt at jeg såvidt husker å spise i mellom strikkeøktene. Det er noe med hormonene på slutten av svangerskapet som får meg til å kanalisere en spinnvill 70år gammel strikkedame, som ikke tenker på annet enn masketall og garn. 


Men samtidig som hodet mitt ser ut til å være i fullt fødselsforberedelses-modus, har jeg hittil ikke merket spesielt mye på kroppen. Babybror har ligget høyt i bekkenet, og ikke har jeg hatt særlig mye med «fødselstegn» eller andre spennende saker heller. Det var ikke før et par dager siden, at jeg begynte å merke de velkjente, lammende vonde strålingene i lårene, som kommer av at babyen skrur seg ned i bekkeninngangen.

Smertene er så skarpe, og kan komme så brått at jeg må gripe fast i det første og beste jeg finner, for ikke å klappe sammen og falle ned. Samtidig skjærer jeg grimaser, og slipper ut lyder fra strupen som ikke sømmer seg helt ute i offentligheten... Så dette skjer selvfølgelig som oftest når jeg er i butikken, eller i minibank-kø... og folk tenker selvfølgelig at jeg har tenkt å føde der og da, og blir rimelig bleke i maska. Ah gravid-glam på sitt beste!




Ellers så har vi, tradisjonen tro, fått sykdom i hus. Slik har det vært hver gang terminen nærmer seg. Noen, eventuelt, ALLE blir syke, og de siste ukene før terminuka blir alt annet enn avslappende. Kanskje ikke så rart at jeg har gått på overtid med de to siste barna? Hvem har vel lyst til å føde når familien kaster opp i rommet ved siden av? 

Jeg har heldigvis sluppet unna den verste sykdommen sålangt. Men jeg tar det ikke for gitt at jeg skal holde meg frisk frem til fødsel for det om. 

I løpet av denne uken, har jeg vært både på jordmorsjekk, og på en siste ultralydkontroll av babybror. Han ligger fortsatt over gjennomsnittet i vekst, men følger samme kurve som før, og ser ut til å bli omtrent like stor og fin som storebroren var. Bollekinnene var i allefall ikke vanskelige å få øye på, på den siste ultralyden. Og jeg merket hvordan lengselen etter å se barnet mitt i øynene, vokste enda mer etter at jeg gikk ut fra undersøkelsesrommet med det lille sort-hvite bildet i hendene.


 

Tenk at han er her snart. Innen to-tre uker får vi holde ham i armene våre, snuse inn den avhengighetsskapende babyduften, stryke over de mykeste, myke kinnene, og endelig bli kjent med denne karen som har okkupert kroppen min i ni måneder. 


Siden jeg teknisk sett er i permisjon, blir det muligens mindre aktivitet på bloggen fremover, men om du har lyst til å være flue på veggen i ventetiden, kan du følge mammalivet på instagram. 

4 kommentarer

Så gøy at du er blitt strikkoman i løpet av den siste ventetiden :D Håper du får noe tid til overs til full avslapning og egentid! Fortsatt masse lykke til med siste innspurt og fødsel :)

Nydelig gravidmage! :)

Flott gravidemage :-) Lykke til!

Marianne T:
hehe, ja jeg er glad jeg har noe konkret å fokusere på i ventetiden. Strikking er prima tidsfordriv, og attpåtil produktivt :D
Avslapning har det desverre blitt lite av i permisjonen så langt... Omgangssyken herjer med oss på sjette dagen nå :/ Håper vi rekker å bli ferdig med dette før fødsel!

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere