hits

Barseltårer




På dag fire etter fødselen kommer de. Plutselig er det som om jeg har følelsene på utsiden av huden. Tårene kan komme når jeg går igjennom fødselen i hodet mitt, og innser at det faktisk hendte meg. Gledestårer, takknemlige tårer, sjokk-tårer. 

Men de kan også komme helt uventet og uten noen åpenbar grunn. Når jeg står på badet og pusser tennene, når jeg sitter på sofaen og ammer, eller når jeg får et stille øyeblikk for meg selv med en tekopp. 

Ut av ingenting blir jeg fullstendig overveldet av en suppe av følelser. Glede, angst, tristhet og stolthet bobler over og jeg hikster som et småbarn. 

Så skjems jeg litt. Var det noen som så meg? Og hva er det jeg sitter her og gråter for? Har jeg noe å være lei meg for?

Jeg som har fått den største gaven av dem alle. Jeg som fikk en drømmefødsel uten like, og en liten gutt som er så rolig og herlig. Burde jeg ikke heller gått rundt med et kjempeglis om munnen døgnet rundt? Skulle ikke jeg ha danset over gulvene i og svevd i en konstant lykkerus? 




Og så griner jeg litt for det da. For at jeg ikke er smørblid hele døgnet. Og fordi jeg ikke greier å løse floken med følelser som har krøllet seg opp i magen min.

Men så tar jeg meg sammen. For egentlig vet jeg bedre. Barseltårene betyr på ingen måte at man ikke er takknemlig for å ha fått et barn. De er en konsekvens av den rå, åpne og ufiltrerte tilstanden man befinner seg i som nybakt mamma. Hormoner som flommer i blodet og gjør oss åpne og sårbare. 

Så lenge det ikke er mer tårer enn tilfredshet, og det blir færre og færre gråtetokter, er det helt normalt å ha slike øyeblikk innimellom. Noen ganger kommer det hele dager med nedstemthet, men de går også over. Det er først når det ikke går over etter noen uker, eller når de vonde følelsene bare blir større og større at man bør bli bekymret. 

Men barseltårene. De er et tegn på at man er i ferd med å åpne hjertet sitt, slik at man blir i stand til å elske et nytt og fremmed menneske så intenst at det gjør litt vondt. Det er faktisk litt skremmende å bli hodestups forelska i en liten, uskyldig bylt, når dens liv ligger i dine hender.




Så jeg lar dem komme. Snørrgråter så det spruter med jevne mellomrom. Og etterpå lister jeg meg inn på soverommet hvor jeg kryper inntil en varm liten kropp, kjenner duften av silkemykt hår, og lar følelsene danse på utsiden av kroppen. 

 

13 kommentarer

Så fint skrevet! Har en liten under i magen men har en stund til å vente... Gleder meg !!!!

Så nydelig skrevet. Fikk litt flashbacks til første fødselen min. Da jeg kom hjem fra sykehuset, så satte jeg meg faktisk rett ned i en stol, med den nye babyen min i armene, og bare begynte å stortute. det var egentlig en ganske skremmende opplevelse. Heldigvis, hadde jeg ei venninne med meg, som også er jordmor. Så hun klarte å roe meg ned litt. Det var faktisk bare med hun første at jeg stortuta sånn skikkelig. Men de to andre, så gråt jeg bare litt på barsel for at jeg savna de hjemme så mye..

Husker godt når mine kom! Og det var helt absurd!

Jeg satt oppe om natten med datteren min og surfet litt på telefonen, jeg hadde ikke akkurat fått med meg så mye nyheter de siste dagene ;)

Da kom jeg over en artikkel om at prinsesse Madeleine hadde forlovet seg på samme dag som jeg fødte!

Og tårene rant utsoppelig! Jeg og Madde hadde opplevd vonde brudd på samme tid og nå var vi begge to lykkelige igjen :)

Kjære deg, så uendelig fint skrevet. Måtte gråte en skvett. For jeg kjenner meg så igjen. Å føde et barn, som man blir så intenst forelsket i er et stort, stort under. Håper jeg også kan få oppleve det for fjerde gang snart.

Åh,så fint skrevet :)

anonym:
Takk for det :)
Ja det er en rimelig intens berg og dal bane man må igjennom i ukene etter fødselen. Høyt og lavt, og hormoner, all over the place.
Lykke til med prosjekt fjerdemann da! :)

Ingvild S L:
Hehe, ja det kan være de merkeligste ting som setter igang krana, og tårene spruter vegg i mellom. Jeg kan ikke se TV-serier hvor det handler om babyer for øyeblikket. Gråter så jeg hulker og klarer ikke å stoppe :P

så fint skrevet fine du :) jeg har noen pasienter som virkelig har ramlet ned i fødselsdepresjonen, det unner jeg ingen... bare la tårene strømme du, få det ut :D p.s.: får vi vite forbokstaven til minstebror? (siden vi vet forbokstaven til de andre 3, hihi)

Nina:
Takk Nina.
Foreløpig holder vi navnet til babybror helt hemmelig desverre :P men lover desto mer babyspam. Spesielt på insta ;)

Så herlig skrevet, kjenner meg så godt igjen i d du skriver.

Kos deg videre med d lille underet ditt:)

Jeg har sagt det før og sier det igjen, det er en fryd å lese innleggene dine Jona! Så vakkert og levende du skildrer mammarollen, og disse følelsene som man bare kjenner på i den første tiden med sitt nyfødte barn.

Susanne Lundal

Susanne Lundal

Så nydelig skrevet.Å så godt å høre andre sette ord på det ein føler. Sitter å lese med mitt lille nurk i armene, å ja barsel tårene renner...

Så åpent og ærlig :-) kjenner meg godt igjen... Du skriver så utrolig bra! Kos deg videre med babybror <3

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere