hits

Har vi begått en diger tabbe?

17.04.2015 - 12:57 14 kommentarer




Det hender jeg lurer på hva i huleste det var vi tenkte. Hvordan kunne vi innbille oss at dette var en lur idé? Greit nok at vi er glade i liv og leven, men fire barn under barneskolealder? Er ikke det bare toppen av galskap?

De tvilende tankene dukker gjerne opp når ting skjærer seg. Sånn ordentlig. 

Som på dager hvor det føles som om barna hyler på roterende skift, krangler om fullstendig banale ting, avviser middagen jeg har brukt en time på å lage, og frokostblandingen flyr vegg i mellom. I tillegg ser kanskje huset ut som et katastrofeområde (ok, stryk "kanskje" -det ser så å si alltid bombet ut) og så er det jo statistisk sett alltid minst en som våkner om natten og holder konsert. Dager hvor vi glemmer avtaler, kommer for sent til omtrent alt, og aldri klarer å finne en forbannet partner til de single sokkene. 

De dagene kommer gjerne tvilen som en sviende klump i magen. Har vi begått en gedigen tabbe? Er denne situasjonen bare kjip for alle involverte? Kanskje vi skulle visst bedre...




Men så husker jeg hvordan livet var med to barn. En på nesten to år, og en på et par måneder. Jeg er rimelig sikker på at hjemmet var ca like rotete da også. I allefall nesten. Og skrik og skrål var det garantert mye av den gangen, med en i begynnende trassalder, og en med kolikk. Middagene slo ikke alltid an da heller, og visst var det mange sene kvelder og netter den gangen da vi hadde «bare» to barn. 

Og så vandrer tankene tilbake til da vi fikk førstebarnet. Det var ikke akkurat babyidyll og glansbildehverdag da heller. Starten på min reise som mamma var beintøff. Jeg ramlet rett på trynet og brukte lang tid på å reise meg igjen. 

Men jeg reiste meg jo. Jeg fikk hjelp der jeg trengte det, slakket på forventningene, lærte meg å se det gode i det livet jeg har, og mest av alt, lærte jeg å stoppe og suge til meg øyeblikkene som gjør alt så innmari verdt det. Og så tenker jeg at vi kanskje ikke var så dumme likevel. 




Vi får jo så mange små krem-øyeblikk som gjør livet så himla godt å leve. Så mange klemmer, så mange søte samtaler, så mange stolte fremskritt. Og når jeg ser hvordan barna møter utfordringer og takler dem med et smil, når de er gode mot hverandre, gode mot seg selv, og viser gelde over selv de bittesmå seierne, - da innser jeg jo at de har det ikke akkurat kjipt. 




Når jeg bare minner meg selv på dette, blir jeg straks bittelitt lettere i hjertet. 

Og så hjelper det å spise sjokolade. Og gjerne en kebab til. Det er lov når alt skjærer seg. 

Men jeg har en uheldig tendens til å glemme å se meg tilbake, og bare tenke på hvor lang og tung den neste motbakken ser ut.

Det å stoppe og se tilbake kan nok mange mammaer ha godt av. Ta en titt over skulderen og se hvor langt du har kommet. Ikke bli ovverasket om du innser at du har vokst en hel del på veien, og fått en helt ny måte å se verden på. Pluss et lynskarpt øye for hodelus og gryende trassanfall. Barn gjør det med deg. 

14 kommentarer

17.04.2015 kl.13:38

Elsker å lese bloggen din <3

June

17.04.2015 kl.13:55

Jeg har "bare" to barn jeg, men begynner å se lyst i tunellen nå ;) De er 5 og 7 år gamle og så selvstendige da gitt! :D er en fryd å være mamma for tiden. Helt til det smeller med krangel, tårer og tenners gnissel da selvsagt :P

Jona -Mammalivet

17.04.2015 kl.14:00

June:
Ja det er nok ekstra trøkk på oss akkurat nå med en syv uker gammel tass i hus. Du kan se for deg hvordan morgenen er her når jeg alene skal få kledd på, foret, og stelt fire under seks år og så ut av huset. Ikke akkurat idyll nei :P
Men vi har så mye bra å være glade for. Det er rett og slett litt teit av meg når jeg synes vi har det "tøft." Vi har det på ingen måte vondt. Vi har bare veldig mye :P
Og små fremskritt skjer jo hele tiden. Har en femåring som rydder rommet sitt og legger seg selv som en proff etter kveldsstellet. Så stolt at jeg sprekker! Blir vel snart flere lysglimt i tunellen her også :)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

17.04.2015 kl.14:07

Herlig skildret <3 Vi planlegger også en nr 4 ;)

Hild Frøya

17.04.2015 kl.15:10

Her i huset har vi tre barn. det er nok for meg, tror nok ikke jeg vil få nummer fire og fem, som jeg drømte om tidligere. jeg føler meg veldig komfortabel med å være trebarnsmamma. Og det er slitsomt. Ei på snart 8 med Autisme og ADHD, en på tre midt i trassalderen, og en på ett, som prøver å finne sin plass i denne gale gjengen han har blitt født inn i. Men, det er en glede, og det er mye varme og mange klemmer, og det er definitivt verdt det..

Nina

17.04.2015 kl.22:29

dere har 4 hjerteknusere, som kommer til å være bestevenner og erkefiender om hverandre hele livet. De kan kjøre hverandre til fest, hente hverandre på byen, holde masse hemmeligheter for dere og ha dem sammen, og best av alt: de kan passe på dere når dere blir eldre og sitter på gamlehjem, og siden det er 4 av dem kan de dele på å besøke dere uten å gå lei og tenke "pokker også, det jævla sykehjemmet nå igjen" ;)

(JA JEG ER TULLER ASSÅ, hvis noen ble sjokkerte nå.)

Anette

20.04.2015 kl.21:25

Jeg synes det høres ut som om dere er en vanlig familie med barn, jeg. Vi har to barn på 1 og 3 år, og jeg føler det er både rotete og kaotisk her nesten hele tiden.

Jeg hadde også fødselsdepresjon med min første, men er så glad jeg fikk et barn til ganske raskt. Da var jeg litt (les:masse) mer erfaren, og tryggere i meg selv. Og selv om det "fjerde trimester" var tøft med nummer to klarte jeg å nyte alt på en helt annen måte. Suge til meg fine øyeblikk som bare handler om sameksistens med mine fine. De øyeblikkene veier opp for alle lange stunder ting kan være både trasig og frustrerende. Stunder hvor jeg spør meg selv om hva slags mor jeg egentlig er..

Og midt oppe i alt dette tankekaoset tenker jeg at det kanskje en dag hadde vært koselig med en nummer tre. Mannen er veldig ferdig, men jeg tror han kanskje kan overtales om en stund. Jeg lurer derfor på hva du tenker om det? Hvordan synes du det har vært fra barn til barn? Hvilke overganger var størst etter det første barnet? (fra 1-2, eller 2-3, eller 3-4?).. Beklager lang kommentar, men etter å fulgt deg så lenge føler jeg nesten at jeg kjenner deg..

Ha en super dag. Bloggen din er en favoritt.

Klem fra Anette

EventyrElin

20.04.2015 kl.22:53

Vi har jo fått fire små på fire og et halvt år. Folk spør "hvordan er det egentlig", og sannheten er jo at innimellom er det så fullstendig riv ruskende stappfullt av galskap her hjemme at jeg helt seriøst vurderer å gå på do og stenge døra. Det vet vi jo overhodet ikke nytter, skulle de funnet ut at jeg hadde låst meg inn på do ville de ikke gitt seg før saga hadde kommet fram og de egenhendig hadde åpnet den døra? :) Mannen har sagt at å få fire tette unger er som å akkurat bryte vannflata for å trekke litt luft, før neste bølge kommer og dytter oss ned igjen. Så dramatisk er det selvsagt ikke, men javisst, noen dager føler jeg virkelig at vi har tatt oss vann over hodet. At det er for mye, for intenst,- vi kommer til å falle ned på feil side av knivseggen. Men jeg syns du har et godt poeng, det hjelper å se hva en faktisk får til, hva en mestrer. Og det hjelper å skrive av seg litt galskap. Dessuten nekter jeg å tro at de er like mye oppetter veggene når de blir eldre?! Herlighet?tenk når de blir tenåringer og skal på fest hele gjengen??.nei..dette var kanskje ikke så smart?! :-D

Julie Blikshavn Olsen

21.04.2015 kl.22:09

Så fint skrevet. Det er nok ingen tabbe, men des flere barn des flere utfordringer selvfølgelig. Selv om ting er vanskelig og til tider kan virke umulig vil jeg tro alt er verdt det. Stå på!

Jona -Mammalivet

22.04.2015 kl.15:47

Anette:
Nummer 1 var et sjokk fordi fødsel og barsel ble så vanskelig, nummer 2 ble et sjokk fordi hun hadde kolikk og det visste vi så lite om, nummer 3 gikk egentlig veldig fint, selv om han hadde kolikk, og nummer 4 har ikke kolikk, men jeg føler kortene har blitt stokket noe voldsomt, og vi jobber hardt med å få kabalen til å gå opp med fire barn vs to voksne. Jeg skal også begynne å jobbe deltid veldig snart, og mannen jobber mer enn 100%. Så det er rimelig kaotisk til tider.

Det går seg nok til. Han er kun 2mnd gammel, så vi trenger nok bare litt mer tid for å finne ut av det. :)

Tone Kristin

25.04.2015 kl.21:46

Så fantastisk fin og morro blogg du har☺

Eilasverden

26.04.2015 kl.22:42

Vel, en hverdag me fire unga kjenne æ til.. :) Hvert alderstrinn ungan er i har sin sjarm og sine utfordringe.. Men for en glede å ha fire små helta/heltinne i livet!

Susanne

30.05.2015 kl.19:29

Så nydelig beskrevet Jona<3 Å ha småbarn er jammen en 24 timer i døgnet jobb, enten man ha en eller tre. Lett å fokusere på det slitsomme, men tre ganger så mange fine folk å glede seg over fremskrittene til og få klemmer av er jammen ikke så verst, det heller. Ha en fabelaktig lørdag! Klem

Jona -Mammalivet

22.06.2015 kl.12:06

Susanne:
Takk kjære Susanne. :) Ja det er en rikdom uten like å ha fire barn. <3

Skriv en ny kommentar