hits

Fire tette barn: don't try this at home

14.08.2015 - 11:39 29 kommentarer

 

Nå har det vært dønn stille her i lang tid. Jeg har bevisst prøvd å fokusere hundre prosent på tiden sammen med minstemann på fem måneder, og holde meg unna tastaturet. Men nå klør det noe så innmari i skrivemusklene at jeg bare måtte.
Permisjonen min har jeg allerede justert ned noen prosent, og snart er jommen det hele over. Det vil si, at mannen min skal ha resten av permisjonen, og jeg skal kaste meg over tastaturet igjen. Heldigvis kan jeg jobbe hjemmefra, slik at jeg ikke må være fysisk borte fra baby hele dagen.


Fem hele måneder har gått siden fjerdemann rutsjet ut i verden på badromsgulvet vårt, midt på natten. Bortsett fra spørsmål om hjemmefødselen og det at den ble (uplanlagt) uassistert, handler det vanligste spørsmålet vi får fra folk rundt oss om det å ha fire unger under 7 år. «NÅ er det vel travelt ja!?,» «Får du noe søvn i det hele tatt?» og «Hvordan takler dere det?» er gjengangere.


Svarene er: JA det er noe så inni granskauen travelt, jo, vi sover ...noen ganger, og -man takler det ikke, man prøver og feiler til man finner noe som funker.


Men et spørsmål som ofte detter inn fra lesere av bloggen, har svirret litt oppe i hodet mitt en stund. Spørsmålet er: om jeg vil anbefale et liv med fire tette barn. Og svaret på det er: nei, det vil jeg definitivt ikke på noe vis.


Ja, det mener jeg altså. Firebarnsmoren. Helt alvorlig. Do not try this at home! Med mindre du er helt klar for en utmattende hverdag.
Men før høygaflene ryker i været og hodet mitt lander på en stake, -la meg forklare.


Det å ha et lite barn, er travelt. Og da snakker vi om ett. To smårollinger kan bli utfordrende, men også stas med tanke på søskenkjærlighet og en lekekamerat. Tre små barn: Da begynner logistikken å jobbe mot oss som foreldre. To voksne mot tre små, er rufsete odds. Statistisk sett er det nesten alltid en som hyler/ er trøtt/har bæsjet osv. Det sier seg selv at man enten må ha glattsmurte rutiner, eller verdens største tålmodighet for å takle en trio med småtasser. 
Men fire. Fire småfolk, på fire forskjellige utviklingsstadier. Fire stykker, som er mer eller mindre avhengige av deg og din evne til å holde dem trygge, mette, tørre, uthvilte, passe stimulerte, passe underholdt, sett og elsket herfra og til månen. Og du har fortsatt bare to hender.




Det...det er til å bli sånn passe svimmel av.
Noen dager tenker man faktisk at man ikke kommer til å takle en eneste dag til av dette kjøret. For man gir og gir så uendelig mye, og på mange dager er det mer motstand enn godvilje å få, når halvparten av ungeflokken er i trassalderen, en er et spedbarn, og en er en hypernysgjerrig og superkreativ seksåring med umettelig appetitt på svar på alle livets spørsmål. I tillegg kan man planlegge og strukturere dagene så mye man bare orker, og ingenting vil gå helt etter planen. Aldri. Niks. For mange ustabile elementer i suppa.


Men hvorfor gjorde du det da, hvis det er så fælt?
Selv om det kan virke fælt når jeg ruller ut superlativene, så er det ikke slik at jeg hadde benyttet meg av returretten hvis den fantes. Men det er ufattelig slitsomt, altoppslukende og frustrerende kan man si. Livet med fire små, dreier seg stort sett om de fire små. Hele tilværelsen vår formes rundt barnas behov. Tid til overs er en luksus man ikke akkurat ruller seg i for ofte. Og når man en sjelden gang får tid til å gjøre det man selv vil, så er det nesten så man ikke husker hva man liker å gjøre. Men det finnes gode sider ved dette livet også. Som det å ha så mye liv og mylder, latter og barnslig, rå ærlighet rundt seg. Slikt vokser man av, det merkes.


Så selv om det helt klart er mange fine stunder med ungeflokken vår, hvor jeg tenker jøsses for en fin gjeng vi er, så er ikke dette livet noe jeg med god samvittighet kan anbefale andre mennesker å begi seg utpå, uten å ha advart dem først. Og jeg liker ikke tanken på at jeg igjennom bloggen, kan være i fare for å fremstille et liv med en haug av små barn som en drøm på boks. 

Sett at jeg på mirakuløst vis skulle prestert å krabbe meg opp Mount Everest med livet i behold. Hadde jeg da gått hen og anbefalt hvermannsen å gjøre det samme? Njaa.. Litt sånn ser jeg på livet med fire barn. Kanskje ikke like livsfarlig, men definitivt en utholdenhetsprøve uten like. 


Bortsett fra det dagligdagse, spinnville kjøret med fire unger, så er det faktisk litt sinnsykt at jeg har vært gravid i over tre av de siste seks-sju årene. Levende meieri er jeg også, på sjette året. Og det tar på, både fysisk og mentalt.

Ammehjerne får liksom en helt ny betydning, når man har svevd i den tilstanden i 20% av sin levetid. Noen ganger lurer jeg helt ærlig på om hjernen min har krympet litt, og jeg blir ikke fornærmet om andre også antar det. Graviditet og amming på repeat i sju år, gjør liksom noe med systemet.


Jeg var ekstremt heldig som hadde minimalt med plager i dette fjerde svangerskapet, men etterpå har det vært verre. Jeg har innsett at jeg må behandle kroppen min ekstremt bra for å ikke føle meg som en nitti år gammel dame når jeg våkner om morgenen. For det er så immari lett å la seg selv komme på siste plass, når man har mange små barn. Din egen kropp og ditt sinn lander fort langt bak i rekka. Men det går jo heller ikke an. Skal man greie å holde tritt med fire energiske unger, må man gjerne ha litt energi på lager selv.
Permisjonstiden med fjerdemann har rett og slett fått meg til å bli smertelig klar over at livvstilen vår må skjerpes og dras kraftig inn på riktig kurs igjen, hvis vi har tenkt å komme ut av denne småbarnstida med helsa i behold.

 

Så nei, ikke satse på storproduksjon av arvinger med mindre du er klar for en lang tur opp Mount Everest. 



Men når det er sagt, så er utsikten her oppe i grunnen himla fin. 

29 kommentarer

Hilde

14.08.2015 kl.13:20

Bra og ærlig innlegg! Tør ikke tenke på hvordan det var for min farmor (og for farfar også, for så vidt) å ha 9 unger på 12 år, hvorav 2 tvillingpar med 15 måneders mellomrom... Min far var storebror til 5 da han var 5 år!

Selv syns jeg det er hektisk nok med én, men så er jeg helt grønn i gamet også. Nummer to er for tiden nysådd, så det blir spennende med to tette! Samboer ønsker tre tette, jeg ønsker et lite pusterom mellom nummer to og tre :p

Nerdefrua

14.08.2015 kl.13:25

Akkuratt der sa du det slik som vi har det... Vi har jo 6 til sammen, dvs 6 er mine hvorav 3 av dem er med nåværende samboer... Og de tre fikk vi på 2,5 år... No twins!! Eldste vår er nå 4 år, og vi har kjent hverandre i 5 år... you do the math... Det er først nå han begynne rå bli kjent med meg, haha... Jeg har jo gått gravid omtrent i hele vårt forhold... Så den turen opp Mount Everest er jeg på nå, med en kropp som en 80-åring... Altfor slitsomt å endre på ting som er lettvindt... Hehe, vet jeg må... bare orker ikke...

Jeg bruker å si: Jeg elsker barna mine herfra til månen, men etter at de alle sover for kvelden så elsker jeg de helt ut i universets ende...

Sunna

14.08.2015 kl.13:41

Bra skrevet :-) jeg får det sikkert travelt snart å med fjerde ungen på vei. Men på litt annet måte. Eldste min er 16 og så har jeg to gutter på 10 og 7 år. Kjærligheten til barna våre er nok større en det stresset vi får med mange barn i huset. Husk å puste en tell til 30 isteden for 10 noenganger. Litt for mye av det gode kan være helt fantastisk! Stå på med skrivinga di, alltid inspirerende:-)

Line Kristin

14.08.2015 kl.14:45

Hihihi. Så godt å lese. Eg har også fire barn, på 7, 5, 3, og 1,5 år. Mannen min er også ingeniør og mykje vekke. Så det blir endel logistikk kun for meg tilbake. Og du har så rett, dette er ikkje noke alle kan klare. Og enkelte ganger tenker man, dette går ikke lenger. Men så kjekt det er for søsken å ha kvarandre og kjekt for oss foreldre å ha så mange personligheter rundt oss. Som jurist kan arbeidslivet av og til være tørt og lite kreativt, sjølv om det alt i alt er veldig spennande. Men på heimefronten er det alt anna enn tørt og lite kreativt!! Stå på!!

Stine

14.08.2015 kl.15:35

Skikkelig ekstremsport det der, kan ikke engang forestille meg hvordan hverdagen må være. Håper dere har besteforeldre/slekt som kan avlaste litt innimellom, sånn for egen helses skyld... :) God helg!

emmaK

14.08.2015 kl.16:19

Herlig ærlig! Du er jammen meg tøff du😊 her er det bare "tre" barn i heimen og ett i himmelen, og det kan til tider være krevdende nok synes jeg !

Anne-Helene

14.08.2015 kl.22:17

Det tror jeg så gjerne!

Det er godt at du forteller hvordan det virkelig er for deg. Mange trenger å høre akkurat det.

Håper du får mer tid til deg selv fremover, slik at du får hentet inn energi til det som er viktigst.

Gry

14.08.2015 kl.22:27

Flott innlegg, setter stor pris på din ærlighet! Hadde "alltid" tenkt at jeg ønsket meg tre barn, det samme hadde min mann. Nå har vi fått to og innsett at det er nok for oss. Dere er råtøffe som greier fire!

Solfrid

14.08.2015 kl.23:02

Så bra skrive, og så godt å lese akkurat det du tenker! Forstå meg rett, eg ynskjer deg og din familie det beste, men eg trur du set knappen på noko som mange kan kjenne seg igjen i. Me har to fantastiske smårollingar som eg elskar over alt på jord, men hjelpes kor eg føler at eg kan bli sprø enkelte dagar! Å då ha fire..... Ja, det er beundringsverdig! Eg håpar kabalen løyser seg og ting vert meir orden. Eg syns du har ein veldig god blogg, eg kjenner meg igjen i mykje. Du ee god!

dina

15.08.2015 kl.09:52

herlig!! så gøy å høre fra deg! kjekt å få høre begge sider av saken. Dina

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:12

Solfrid:
Takk for det :)
Ja, for all del! Jeg kunne føle meg minst like sprø på enkelte dager med "bare" to arvinger i hus. Men fire, det er liksom et annet univers. Vi jobber hardt for å holde hodet over vannet for å si det sånn :P

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:15

Gry:
hehe, takk. Føler meg ikke særlig tøff når jeg innimellom løper inn på badet for å puste dypt og telle til ti. Men det er nok ekstra trøkk akkurat nå siden minsten er så liten, mannen har jobbet langt over 100% osv. Satser på at stressnivået senker seg mange hakk når han skal ha permisjon! :)

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:18

mammatil6:
wow, seks stykker! Holy moly! Det må være rimelig busy ja. :)
Og ja, dæven døtte så ekstra superfantastiskherlige ungene er når de ligger musestille og sover ;P

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:23

Sunna:
Gratulerer med nummer fire på vei!
Ja, det blir nok litt annerledes med store barn som kan hjelpe til, eller i det minste ikke sabotere det man holder på med :P
Fire barn i seg selv har jeg ikke noe å utsette på. Men å få fire stk ila fem år, det er ekstremsport som går på helsa løs :P Men så er det også noen fantastiske mennesker vi har fått å dele livene våre med da. Blir stadig vekk blåst bort av hvor mye det går an å elske noen! :)

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:24

Line Kristin:
Gøy å høre at det er flere "som oss" der ute :)

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.10:25

Stine:
Vi har ikke så altfor mye familie rundt oss, siden jeg er fra Island og han fra Tyskland, men de få vi har her er veldig gode til å passe når de kan :)

Heidi

15.08.2015 kl.16:03

Synes du har et ærlig og beskrivende innlegg. Å få fire stykk på fem år må virkelig være ekstremsport! Vi fikk tre på nesten tre år. Siste viste seg å være to. Og vi som vurderte å la det bli med en;) Nå har vi ei på seks og twins på 3,5. Det synes vi er krevende nok. Føler stort sett vi greier å ha hodet over vannet, men det er sykt mye jobb med tre små. Vi har ingen familie i nærheten heller. Hadde det ikke blitt twins hadde det ikke blitt tre på oss for å si det sånn;) Jeg heier på deg/dere! Virker som du er endel alene med alle fire også. Hatten av! Jeg synes d er mer enn nok å hente og levere tre stykk i bhg. Å få fire små ut døra inkl. en baby, må gi en følelse av å bli gal!;) Håper du finner noen små pauser for deg selv innimellom. For meg er det å gå tur på kveldstid etter at ungene er i seng ren terapi. Deilig å lufte hodet!

Jona -Mammalivet

15.08.2015 kl.20:45

Heidi:
hoho det hørtes rimelig hektisk ut med en seksåring og tvillinger på 3! Det er jo som å lede en mellomstor bedrift i seg selv det å ha mange små i hus :)
Ja, det er den reneste galskap å få hele gjengen ut av døra innen en viss tid om morgenen. Men hver gang jeg har klart det, føler jeg meg som den superhelten da :P
Og ja, det blir en del joggeturer i skogen på kveldstid for å klarne tanker og holde kroppen i form til å spurte rundt etter alle disse små :)

Florisa

16.08.2015 kl.12:59

Tror nok det er ekstra slitsomt fordi dere har fått dem så tett gjerne Jona? Men fordelen er jo at de har mye glede av hverandre da :)

Her har vi 4 barn på 8 år og foreløpig går det greit (minste er 17 dager gammel). Jentene våre på 6 og 8 er jo ganske store. Men nå har jo ikke hverdagen begynt skikkelig her enda etter sommerferien, må si jeg gruer meg :/ For det er jeg som må opp før kl 7 å få skolejentene avgårde (mannen drar 6.30) og 3 åringen har ikke barnehageplass. Så det blir vanskelig for meg å få nok søvn :/ Hjelp!

Gro

16.08.2015 kl.20:43

Å herlig for oss at du har begynt å skrive igjen! Jeg kjenner meg så igjen i alt du skriver! Skrev en kommentar på siste blogginnlegget ditt og, er i nesten samme fam.situasjon som deg, med en mann som reiser mye;) kjenner ikke så mange som har det likeens, og da er det supert å lese bloggen din! Takk!!!

Ayan

16.08.2015 kl.22:06

Så gøy at du er tilbake! Elsker dine reflekterte skriverier. De er veldig fine å lese for en som ønsker bestige Mount Everest ;-)

Jona -Mammalivet

16.08.2015 kl.22:13

Ayan:
Heyy Ayan! Så koselig å høre fra deg igjen! Håper du har det fint! :)

Anonym

20.08.2015 kl.20:20

Hurra! Du er tilbake. Tusen takk for et herlig innlegg.

Anna GL

20.08.2015 kl.22:17

God å se (og høre) at skrivelysten er på plass igjen! Blir spennende å høre mer fra den kanten.

Jeg syns du er supertøff. Altså; jeg syntes det var galskap da jeg leste at du var gravid med nummer fire (jeg har to tette og syns det er MER enn bra nok!), men hva skal man gjøre? Man må jo bare ta utfordringene som de kommer. Megatøft gjort av deg/dere. Håper du og mannen din får litt tid til hverandre også oppi det hele! Lykke til!

Hege (artigforkidsa)

26.08.2015 kl.13:38

Nå gråt jeg en skvett Jona..fordi jeg kjenner meg sånn igjen. Og jeg kjenner at jeg skulle ønske jeg hadde tid til å tegneblogge igjen, fordi der får jeg ut det meste av frustrasjonen, og får det til å bli noe å le av (iallefall for meg selv he he) :)

Stå på, det blir ikke bedre ;) (hilsen hun som er et par-tre år foran deg i løypa)

notanothercigarette

26.08.2015 kl.23:16

Ikke helt nytt blogginnlegg kanskje, men jeg føler bare jeg må kommentere... For det du sier her er så VIKTIG!

Jeg har to barn, to tette, ikke helt og fullt to år imellom. Og jeg sier til enhver om vi er inne på temaet; Jeg anbefaler det ikke!

NÅ er det greit. Nå er det til tider helt fantastisk, for mine to kommer strålende overens, er gode lekekamerater, er superglad i hverandre, til og med slipper jeg trøstejobben av og til fordi søster/bror gjør det bedre ;)

Men da Jeg gikk gravid, med ettåring i hus? URGH. Da jeg hadde nyfødt baby, og toåring i hus? AKK OG VE. Da jeg hadde turboettåring, og treåring i hus som ikke skjønte at ettåringer ikke tåler så mye som treåringer? HILDRANEFORSTRESS!!!!!

Om man er forberedt, og villig til å ta alt som kommer (og aller helst har et backupsystem, altså familie, som stiller opp) så sier jeg go for it ;)

Jona -Mammalivet

29.08.2015 kl.09:39

Hege (artigforkidsa):
haha, det er akkurat det jeg har hørt fra andre lenger fremme i løypa. "Hold ut! Det blir..ehh annerledes" ;P

Tonje

20.09.2015 kl.23:40

Uff, må si jeg fikk litt angst av å tenke på at vi om to mnd sitter her med 4 små selv. Eldste er 7, så 4 år og 2 år. Men håper jeg ikke føler det er som å bestige Mount Everest for det tror jeg ikke at jeg orker 😂 nå må jeg innrømme at jeg i motsetning til mange av mine andre venninner ikke syntes det er spesielt travelt med 3 heller da :-)

Jona -Mammalivet

23.09.2015 kl.11:59

Tonje:
Uff da, det var ikke hensikten å skremme vannet av folk. :-O Heller bare et ønske om å være dønn ærlig om hvordan det har vært for akkurat oss :) Men vi har vært i en spesiell situasjon, hvor mannen min har hatt 60-timers jobbuker pluss mye annet stress.
Nå skal han ha permisjon, så det blir nok en helt annen stemning i heimen:)
Håper det ikke blir fullt så tøft hos dere! Jeg syntes det var rimelig tungt med tre også, men det ble merkbart lettere da minsten nærmet seg året. (Og det var kanskje derfor fjerdemann kom hehe!) Det vet jeg at det blir denne gangen også, med fjerdemann, så det går seg til altså. Selv om det er mye jobb til tider, så er det en fantastisk følelse å være omringet av sin egen lille flokk <3
Masse lykke til!

Skriv en ny kommentar