hits

Karusellen



Det er november og kvart på jul i følge vindusutstillingene som blinker om kapp mot meg mens jeg småløper igjennom handlegaten i altfor tynne klær. Kulda har begynt å bite, men jeg nekter å gå med på at vinteren er her. At året snart er forbi, igjen.


Jeg springer inn på matbutikken og røsker med meg det vanlige. Melk, brød, yoghurt, middag og pålegg lander i handlekurven, og jeg setter kursen mot kassa. Hjemme venter fire utålmodige sammen med pappaen sin.


I det jeg stiller meg i kassakøen ser jeg et ungt par komme igjennom butikkdøra. De holder hender med hver sin lille jente, som jeg antar er 2 og 3 år. De små drar ivrig i foreldrenes armer. Mor og far smiler og rister litt på hodet til hverandre. Så løftes de små opp. Hun ene får sitte i handlevogna, mens den andre bæres av far.


Jeg tar meg selv i å se akkurat lenge nok på dem, slik at det blir litt rart. Moren sender meg et blikk og et høflig smil. Jeg oppdager at det er min tur i kassen, og begynner å fylle på båndet med 12 små yoghurtbokser. For ikke så lenge siden, var det oss. De foreldrene med to små jenter. Et fang til hver av dem, og fire armer klare til å løfte dem opp. Som den uhelbredelige nostalgikeren jeg er, blir jeg en smule vemodig når jeg tenker over at så små blir de aldri igjen. Jentene mine. Og når jeg kjenner etter, så føles det egentlig som om det bare var for noen måneder siden at vi var der. Det skremmer meg litt hvordan dagene ruller forbi med økende fart. 


Og selv om det har skjedd så utrolig mye i mellomtiden, så føles det som om guttene våre, spesielt Babybror, kom til verden for et par uker siden. I virkeligheten er det bare tre måneder igjen til han fyller et år. Dette har blitt mer og mer tydelig for hvert barn vi har fått. For hvert år, og egentlig hver uke. Tiden krummer seg og hopper uten at jeg legger merke til den.


Jeg kommer hjem. Rutinene utspiller seg, nesten som på hvilken som helst dag. Den eneste forskjellen, er at jeg bestemmer meg for å mimre litt sammen med barna. Jeg graver i arkivene og finner videoer fra noen år siden.


Der er de. De små jentene mine. Med små heliumsstemmer, stabbete ganglag og tykk berliner-dialekt. Og jeg klarer ikke å holde meg lenger. Først må jeg le. Fordi det er så merkelig å se hvor mye de har forandret seg, men likevel ser jeg de samme personlighetene som jeg kjenner så godt, skinne igjennom babyfaktene deres.

Så brister jeg. Jeg ler og gråter på samme tid. Vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg. Ungene ser litt forvirret på meg. Jeg ler det bort og sier «mamma er ikke lei seg». For jeg er ikke trist. Beveget kanskje? Tatt på senga av tiden som har slynget seg og hoppet så altfor langt frem.




Ved siden av meg sitter en langbeint seksåring, som både kan lese og regne matte som en virvelvind. En fireåring som snart blir fem, som signerer kunstverkene sine med riktige bokstaver, og daglig filosoferer over livet, døden og kjærligheten. En toårig gutt, som prater så mye at jeg selv blir målløs. Og ved enden av sofabordet står en kjempe av en 9 måneder gammel babygutt, som holder seg i bordkanten og gliser mot meg med sine fire små tenner.

Jeg merker jeg blir ekstra takknemlig for at vi har kommet oss så langt, og alle er like hele. Det tar jeg ikke for gitt.

Men hvordan kom oss vi hit så raskt?

Jeg kjenner hjertet mitt hoppe over et slag når jeg ser på dem, og tenker over hvor fort alt kommer til å gå fra nå av. For det går bare raskere og raskere. 

Det må være dette som er karusellen hun snakket om. Den nydelige, eldre damen i familien vår. Hun jeg kunne snakke om livets store spørsmål med. Hun hadde en gang snakket om tiden, og hvordan dagene, og årene bare snurrer raskere og raskere, for hver dag man lever. Som en karusell, hadde hun visst sagt. En karusell som starter langsomt, og øker farten gradvis.


Jeg fikk aldri spurt henne om disse sitatene, som nådde meg via andre i familien. Jeg skulle ønske jeg visste hva hun mente man bør gjøre for at man ikke skal gå glipp av alt som skjer rundt en mens man snurrer på karusellen. Men jeg håper det er nok å holde seg fast, og rette blikket mot dem man deler turen med. Rekke dem hånden, og holde dem nær deg.

 

7 kommentarer

Du skriver så fint, altså. Fikk litt klump i halsen her. Jeg fødte ca en måned før deg, og har også en kjempe av en baby som reiser seg opp om dagen. Storesøster på fire er egentlig den som mest får meg til å innse hvor kort babytida er. Vi får nyte så godt vi kan, tenker jeg. Antagelig blir man flinkere for hver unge man får, er nå min erfaring. (Basert på to. Haha) Det er så deilig med henne som er stor og klarer så mye selv, men det blir veldig vemodig når lillebror har kommet så langt. Det er så utrolig koselig med baby, tross søvnmangelen. :P

for en nydelig skrevet tekst <3

Heidi Ditlefsen

Heidi Ditlefsen

Så vakkert skrevet! Blir helt rørt her jeg sitter. Kjenner meg VELDIG godt igjen i det du skriver. Vi har snart to fireåringer i hus. Kan ikke skjønne det! De ble jo nettopp født (føles det som). Og ja, det går fortere og fortere. Synes ikke de første årene med eldstemann på 6,5 gikk like fort.. Ta vare på øyeblikkene og hverdagen. Ikke lett, men prøver likevel.

Nydelig tekst! Ja, tiden går utrolig fort. Har to gutter, en på 3 år og en på snart 5 måneder. Håper jeg får oppleve babytiden en siste gang i fremtiden. Klem :)

Hei. Håper at det går bra med deg. Men jeg savner bloggen din, og lurer på om du har sluttet å blogge eller har fått ny side som jeg ikke har fått med meg? Godt nytt år:)

For en deilig post! Nøyaktig som du beskriver det, føler jeg det selv. Det er deilig at de vokser og blir litt mer selvstendig, men samtidig vemodig når de ikke trenger deg like mye lenger. Eller, til de samme tingene vertfall. Min siste baby nærmer seg 11 mnd nå, kjeften full av tenner og har tatt sine små første skritt og sagt sine første ord. Stopp tiden litt :S

Layla:
Heihei!
Jeg har tatt meg skikkelig fri. Av ulike grunner, så fikk ikke blogg noen særlig prioritet i de siste par månedene. Men nå er jeg her igjen. :)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere