hits

Uatskillelige

14.03.2016 - 13:35 7 kommentarer

Processed with VSCO with f2 preset

 

Jeg åpner døren til soverommet. En tynn strek av lys treffer det fredfulle ansiktet ditt. Jeg sniker meg forsiktig opp i sengen. Kryper inntil deg. En liten, varm kropp. Brystet ditt hever og senker seg langsomt. 


Jeg kryper nærmere for å kjenne duften av den søte ånden din. Den avhengighetsskapende, søte melkepusten. Jeg stryker deg over kinnet med nesetippen min, og får en trang til å legge deg på brystet mitt. Kjenne tyngden av den lille kroppen din, slik jeg gjorde da jeg bar deg under hjertet. 
Men jeg lar deg ligge der, tett inntil meg. Du er jo så stor nå. Jeg kan vel ikke sove med deg på meg hver natt lenger? Jeg kjenner jeg blir tung i kroppen og øynene glir igjen. 


Plutselig rykker det i kroppen din. Du flakser med armene, velter deg halvveis oppå meg samtidig som du roterer rundt din egen akse. Jeg har en liten fot under haken min. 


Jeg forsøker å flytte deg forsiktig tilbake, men du har andre planer. Søvndrukken setter du deg opp med lukkede øyne. Du sitter der et øyeblikk før du slenger deg med hodet først ned på brystet mitt. Finner melken din, og strekker en arm opp til ansiktet mitt. Jeg har en liten finger på vei inn i nesen min. 
Jeg tar hånden din og legger den pent ned ved siden av kroppen din. Men det liker du ikke. Du slenger den opp igjen og fester tre fingre i munnviken på meg, og klyper til. Nå har jeg en halv hånd i munnen. Som en fiskekrok. 

Processed with VSCO with f2 preset



Jeg løfter kroppen din uten å ta fra deg brystet. Legger deg ned på siden av meg og kryper tett inntil deg. Du blir rolig. Vi sovner. 
En time senere våkner jeg av at jeg blir dasket i pannen av en liten, flat hånd, som så fester taket i håret mitt. 
Litt senere ligger du tvers over halsen min. Og deretter med begge føttene under haken min. 


Hver gang flytter jeg deg rolig, om enn litt småirritert, og legger deg ved siden av meg. 
Jeg begynner å bli desperat etter søvn. Flytter meg litt lenger bort fra deg, men du følger etter. Som om du har en innebygd mamma-radar som er på uansett hvor tungt du sover. 


Til slutt gir jeg opp. Jeg legger deg oppå meg. Hodet ditt på brystet mitt, med armene rundt halsen min. Du trekker bena inn under deg, og de små tærne dine krøller seg mot magen min. Du ligger der, helt stille mens jeg puster inn duften av det dunmyke håret ditt. Jeg kjenner tyngden av den lille kroppen din mot min, og hver bevegelse du gjør er så velkjent. For slik sov vi i over ni måneder. 


Det var vel dette vi begge egentlig ville. Være så nære som det går an å være. Sammen i nattemørket. Som en liten øy av trygghet. 
Folk lurer ofte på hvordan jeg klarer å få et minutts søvn med deg klistret på meg på det viset. Men det er ikke så vanskelig som det høres ut. Det er dette som er naturlig for oss. Det tryggeste vi vet.  

Noen netter trenger vi det begge to. Etter lange dager hvor du knapt har tid til å se på meg. Hvor du løper rundt, klatrer, leker, gjemmer deg, utforsker og tar flere og flere skritt bort fra mammas trygge favn. Noen ganger trenger vi dette. Du og jeg.  Å være uatskillelige igjen. 
 


Mammalivet om graviditet

 


 

7 kommentarer

Mamma Marianne

14.03.2016 kl.15:42

Det deiligste som fins <3

Bodil

14.03.2016 kl.19:01

Sånne netter har vi hatt mange av også. For min del fungerte det godt da jeg ammet; da sovnet jeg liksom lettere selvom han var litt urolig. Nå om dagen blir jeg mer trøtt av det, kjenner jeg. Nå hender det jeg legger meg inn til storesøster mens pappaen tar den urolige lillebror, for hun sover så rolig at det er helt utrolig beroligende å sove sammen med henne.

Linni

14.03.2016 kl.20:58

Åh akuratt sånn vi har det også hehe. Selv om man får en finger i nesa og en fot i ansiktet så er det fantastisk!

Benedicte

14.03.2016 kl.21:37

Nydelig:) Akkurat sånn det skal være!

K

15.03.2016 kl.09:03

Sånn har vi det også :)

Marita

01.05.2016 kl.20:42

Du skriver så fint ❤

Minna

11.07.2016 kl.23:39

Jeg elsker å ha sønnen min sovende på brystet, selv om han er over året og ligger tungt på lille meg på noenogførti kilo, så nyter jeg pusten og tryggheten det gir <3

Skriv en ny kommentar