hits

"Første gangen barn lyver er en anledning som bør feires"

Barn lyver normalt

 

Hjelp ? barnet mitt lyver! 


Første gangen arvingen lirer av seg en løgn med en slik letthet at man skulle tro de hadde en doktorgrad i emnet kan være skremmende. Hva gjør man når barnet lyver så det renner av dem? 
Med fire barn i alderen 1-7 år har jeg fått servert en god porsjon med skrøner, ljug og lureri, og noen ganger har jeg blitt en smule bekymret.

Er det normalt at barn lyver?


Skal vi tro dem som har peiling på dette så lyver et gjennomsnittlig barn i barnehage og grunnskolealder omtrent daglig, og det gjør forresten vi voksne også. (Hvem MEG? Næææh?*host*) I følge forskning på barns lyving, så lyver omtrent 30 prosent av toåringer. Når de blir tre år driver halvparten av barna med narreri, hele 80 prosent av fireåringer ljuger og når de blir fem til 7 år, lyver samtlige barn innimellom. Pjoh!  Det er altså ikke unormalt at smårollinger dikter opp usannheter i hytt og pine. 

barn lyver lyving og barn
DET VAR IKKE MEG: "Katten spiste den. Eller så var det lillebror... eller pappa."




Noen løgner er ikke direkte forsøk på lureri, men et tegn på et rikt fantasiliv. Barn lyver som regel ikke bevisst før fra tre-fireårsalderen, og treåringer er midt i den villeste fantasi-utviklingsfasen. Noe som gjør at de simpelthen ikke enda har helt orden på hva som er sant og hva som er virkelig. Hvilket forklarer diverse historier jeg har fått servert om dinosaur-observasjoner og spiderman-besøk som jeg har fått servert av min treåring...


Hvorfor lyver barn?

 

  •     Blånekting. Det va?kke meg som spiste isen! (Selv om de av en eller annen grunn har fått hvitt, kremete skjegg på haka)
  •    For å pynte litt på sannheten og sette seg selv i bedre lys. Jeg rakk ikke å komme på tide fordi at det stod en gravemaskin i veien og en    hund ville hilse på meg og jeg fikk stein i skoen og en drage stjal skjerfet mitt og og og...
  •    En test for å sjekke om man kan bli avslørt
  •     Lyve på seg ekstra respekt. Pappaen min klarer å løfte den der så lett som bare det.
  •     Fantasi-«løgn» eller skrønehistorier

Hva kan man gjøre hvis barnet lyver?


Ikke få panikk. Du har mest sannsynlig ikke en gryende lystløgner i hus. Det er som oftest ikke oppdragelsen som har gått skeis når barna lyver, men i følge barnepsykologer er det viktig at vi foreldre prøver å finne ut hvorfor barnet lyver eller hvilken type løgn det er, og tar det derfra. Leke litt detektiv, med andre ord.

-   Vær rolig og tydelig. Forklar at det å lyve ikke har noe for seg, og prøv å få barnet til å finne en bedre løsning. «Jeg vet at det er sant at du kløp søsteren din, så det er ingen vits i å lyve. Hvordan skal vi gjøre det godt igjen?»
- Forklar konsekvensene av lyvingen og at det lønner seg mest å snakke sant. «Jeg vil at du skal fortelle sannheten. Hvis jeg finner ut at du har gjort det når du sa du ikke gjorde det, så blir jeg mye strengere enn om du bare fortalte sannheten i stedet». 
-   Pass på at du ikke slurver for mye med sannheten selv. Det kan forsterke tendensene til lyving hos barnet. 
-  Dersom barnet er yngre enn 4 år og løgnen er en fantasiløgn ala: «I dag kom superman på besøk i barnehagen og han fløy fra taket og oppi et tre!» kan du spille med og la barnet bruke fantasien, og så si «det var en morsom historie, men nå vil jeg høre den ordentlige historien om hva du gjorde i barnehagen i dag.»
-  Unngå å bli moraliserende eller å bebreide barnet før lyvingen. Det hjelper hverken deg eller barnet. 
Hvis barnet lyver eller stjeler mye, kan det være for å dekke opp et manglende kontaktbehov. Hvis du merker dette hos ditt barn, bør du søke hjelp hos fagfolk. 

Mye av oppspinnet hos barn er altså helt uskyldig og ikke noe å miste nattesøvnen over. Faktisk, så sier forskning at lyving er en del av den kognitive utviklingen hos barn. Det å ljuge krever som regel at man klarer å tenke over hva de andre vet og ikke vet, i tillegg til å planlegge hvordan man selv kan unngå en uønsket konsekvens. 

En av dem som har forsket på barns løgner, er Dr.Kang ved Toronto universitetet, og han er overraskende positiv til barns lyving:
 

"Den første forekomsten av lyving hos barnet ditt er ikke en anledning til å bli bekymret, men til å feire!"

Barn som lyver
"Gratulerer med din første eh -løgn?"


Vel, jeg vet ikke om jeg er helt hundre prosent med på den siste der. Er løgn en SÅ viktig del av utviklingen? Litt ljug og uredelighet fra barna skal jeg tåle, men jeg vil nok alltid være litt obs på hvorfor de lyver. 


Og så lurer jeg på:


Hva mener du om Dr.Kang's utsagn? Og tør du å innrømme hvor ofte du lyver selv? 

 

 


Kilder: 
Foreldrehjelpen av Egil Lausnes og Knut Halfdan Svendsen
Den store boken om barnet av Nina Misvær m/flere
«Theory-of-Mind Training Causes Honest Young Children to Lie? av Xiao Pan Ding, Henry M. Wellman, Yu Wang, Genyue Fu og Kang Lee. 

2 kommentarer

Eg er til tider litt usikker på om eg burde "avsløre" løgnen eller ikkje. Når det er heilt klare skrøner om heilt usannsynlege ting, speler eg ofte med, men viser med mimikk og ein liten kommentar på slutten at og veit det er oppdikta, uten å konfrontere.

Løgner i forsøk på å skjule ting eller legge skuld på andre, tek eg alvorleg og snakkar om.

Men kva med løgner som eigentleg ikkje betyr noko?

Bør ein avsløre dei , bere for å få fram poenget at ein skal ikkje lyge, eller kan ein la dei gå forbi i stillhet?

Lurer på det inni mellom.

Har ein 5 åring som tydeleg tester ut løgner og skrøner for tida :-)

Om Dr.Kang synspunkt tenkjer eg at han gjerne meiner vi skal feire løgnen fordi det er ein normal del av utviklinga. Og at dei som ikkje lyg gjerne har andre kognitive utfordringa??

etter å ha sett Ricky Gervais morsomme film "the Art of Lying" er jeg helt overbevist om at løgn er limet som holder samfunnet sammmen, så jeg er enig med Dr. Kang!!!

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere