hits

Fly med barn: vil du ha "barnefrie soner"?


 

I det siste har jeg lest flere artikler om at flyselskaper har begynt å innføre barnefrie soner på fly. Og jeg sliter med å gjøre meg opp en mening om dette. Noen kaller barnefrie soner på fly diskriminering. Andre synes det er genialt. Faktisk, så svarte én av tre at de ønsket seg barnefrie soner på fly i en undersøkelse gjort av Ticket feriereiser. Irriterende unger på fly er noe både foreldre og medpassasjerer helst skulle vært foruten, men er ikke barnefrie soner på fly litt over streken?

Jeg mener, ingen synes det er stas å sitte ved siden av en skrikerunge, det skjønner jeg. Men det er ikke stas å være forelderen til den ungen heller.


Den følelsen når finner frem til flysetet ditt og du ser at det sitter foreldre med barn både ved siden av deg, og bak din rad. Det strammer litt i kjeven, og du slipper ut et stille sukk. Du smyger ned i setet ditt og sender et høflig smil til en tannløs liten klump som nesten garantert kommer til å gulpe på skoene dine.


Eller den følelsen når du skal ut å fly med barn, og det kommer en person i nystrøken, hvit skjorte, utstyrt med en vanvittig dyr og skinnende laptop og setter seg ved siden av deg og arvingen din. Du kjenner pulsen stige ti hakk, og svetten begynner å piple. 

barnefri soner på fly med barn
"Eh, gidder du å flytte deg eller? Folk på under 140cm er ikke tillatt her"

 


Jeg forstår at det er dødsirriterende

 
Jeg forstår frustrasjonen til dem som har vært våre medpassasjerer opp i gjennom årene. Jeg skjønner at det ikke er særlig hyggelig når et barn sparker i stolryggen din, søler juice på buksebenet ditt, eller hyler så høyt at du kjenner det i beinmargen under take-off. Og ofte skulle jeg gjerne ha flyttet meg frivillig bort fra dem som åpenbart hadde hatt en mye lengre reise enn oss, og var desperate etter søvn. Men hvis jeg derimot ble nektet å kjøpe seter på visse rader bare fordi jeg reiste med et barn under 12 år?mja. Mulig jeg hadde frest litt.


Er det foreldrenes skyld hvis ungen ikke oppfører seg?


Det er fått som måler seg med det stressnivået jeg opplever når jeg tar fly med barn. Allerede flere uker i forveien surrer tankene om den forestående reisen. Hvordan skal jeg best mulig hjelpe barna til å få en god opplevelse, og dermed også spare mine medpassasjerer for skjærende barnegråt og kaos? På reisedagen er jeg fullt utrustet med 25 typer snacks, favorittleker, kosedyr, godteri og andre former for bestikkelser og underholdningsmateriale. Vi har snakket med barna og forberedt dem på spillereglene på et fly, i tillegg til at vi har laget en plan for hvordan vi skal løse kriser som nesten garantert vil dukke opp. 


Men uansett hvor godt vi planlegger reisen, så vil vi garantert alltid klare å irritere noen. Barn er barn, og de kan servere de mest usannsynlige påfunn når man minst venter det. Og det er det omtrent hundre tusen grunner til, som bla. at de kan ha vondt i ørene på grunn av trykkforandringer, de kan være slitne etter å ha stått opp tidlig, de kan bli redde, reisesyke osv osv.  Og dette kan vi som foreldre dessverre ikke kontrollere i noen særlig grad. Noen ganger går det strålende, og andre ganger er det et mareritt å fly, uansett hvor godt forberedt vi kommer.


Kan vi opprette flere soner på flyet? 


Og hvis vi først skal begynne å opprette adskilte soner på fly, kan vi opprette et par til? Som for eksempel en sone for dem som ber om å få sitte nærmest midtgangen for så å sovne og snorke høyt med åpen munn mens du må klatre over dem når du blir tissetrengt? Eller en egen sone for dem som starter sydenfesten med en gang flyet forlater bakken og drikker så mye at de ikke lenger har kontroll på stemmevolumet sitt? Eller hva med en egen sone for dem som ikke har rukket å dusje ila de siste par dagene? Eller i det minste å reservere en rad hvor det stilles krav til personlig hygiene? 


Altså, her kunne jeg fortsatt en god stund. 


Men jeg prøver å være tolerant og forberedt på å måtte møte mange typer mennesker når jeg er ute og reiser. For hvis jeg skal forvente av andre at de tolererer min hylende baby, så må vel jeg takle litt svettelukt, snork og armlene-tyveri? 

barn på fly
"Hei, kan jeg få en kaffe til? Og hvor mye koster det å flytte til tåfis-fri sone"


Heltene fra New Zealand


Noe av det fineste jeg har opplevd på en flytur er da jeg reiste alene med et av barna mine som da var under to år. (Jeg var forresten også gravid. Og jeg reiste uten mannen min.) Jeg fikk plass ved siden av et eldre par fra New Zealand, og jeg skulle sitte innerst med to barn. Et på fanget, og et inni en veldig rund gravidmage. Jeg trenger vel ikke å fortelle at jeg var dritnervøs for at vi skulle ødelegge denne turen for det søte, gamle paret ved siden av oss.
Og det kunne fort ha blitt slik. For ungen min koste seg ikke akkurat. Over halve turen bestod av gråt, veivende armer og sparkende ben. Men i løpet turen demonstrerte de to menneskene som delte seteraden med oss en utrolig empati og tålmodighet som jeg sjelden har opplevd maken til. De plukket opp bamser som ble kastet på gulvet igjen og igjen, de lekte titt-hei med min meget skeptiske unge, de roste meg for at jeg klarte å bevare roen (på utsiden ja, hehe) , og takket til og med pent «nei» til å bli flyttet til andre seter da flyvertinnen tilbød det. Ikke en eneste gang sendte de oss stygge blikk eller virket brydd med oss. 


Litt før vi skulle lande, takket jeg dem hjertelig for hjelpen, og innrømmet at jeg ikke forstod at de ble sittende da de fikk sjansen til å flytte seg. Da lo de begge to og mannen svarte: «Vel, vi har oppdratt 7 barn sammen, så vi har vært i dine sko mer enn et par ganger. Dessuten så stresser sure folk foreldre bare enda mer, og det hjelper jo ikke på saken!» 


Jeg var målløs. For det første: 7 barn? Jeg bøyer meg i støvet! Men det at disse menneskene som var 14 timer inn i sin totalt 26 timer lange reise og attpåtil var eldre borgere, orket å stå på slik og hjelpe og styre for mitt barn sin skyld? Jeg vet helt ærlig ikke om jeg hadde holdt ut selv, hvis jeg var dem, og satt ved siden av folk som oss. For noen helter!


Jeg glemmer aldri disse herlige, forståelsesfulle menneskene. Jeg skulle gjerne reist med dem igjen.
Derfor tenker jeg at det kanskje ikke er så dumt at de som har aller minst til overs for barn på fly, kan få sitte og surmule i fred på spesifikke rader. Samtidig som jeg nok hadde blitt rimelig het i topplokket hvis JEG ble bedt om å flytte meg med mitt barn, uansett om jeg forstår grunnen.


Hva ville DU gjort om du ble nektet å sitte på visse plasser fordi du reiste med barn? Og takler du selv irriterende barn på fly?


Mer fra mammalivet: Ignorer barnet ditt , Det Fjerde Trimester Svangerskapet er ikke over ved fødselen
 

3 kommentarer

For å si det sånn... De gangene jeg reiser uten barn (som er alltid, jeg har faktisk ikke hatt med meg min 3 åring på fly før. Men det skjer nok tidsnok) så er det visse typer reisende som irriterer meg hundre ganger mer enn små barn gjør. Så signerer avsnittet ditt.... Skal vi også ha en avdeling for reisende som tygger høyt, snorker og generelt ikke forstår seg på hva som går under kategorien normal oppførsel?

For å si det litt annerledes.... Vi bor i Bergen. De gangene jeg har hatt med meg min håpefulle lille til Oslo har vi tatt tog. Og herregud så fantastisk det er med nsb sin familievogn! Eget lekerom, tegnefilm, veldig ofte andre barn å leke med, mødre som nikker forståelsesfullt. Det er kjempegreit! Og de som irrierer seg over barn velger nok mest sannsynlig en annen vogn.

Kanskje slike løsninger kan gjøre det hele litt mindre negativt ladet. Hva med familiesone på fly? I likhet med på tog? Da har man liksom satt i gang et tiltak for å bedre reisen for familier med barn. Og kanskje høres det ikke like diskriminerende ut, selv om det er de reisende uten barn sitt ønske kamuflert inn i litt penere ord.

Trust me... Hadde jeg kunne sluppet de som sitter og sender irriterende blikk min vei (på resturanter, på butikken, ikke bare på fly) så hadde jeg gladelig takket ja.

Hadde valgt å sitte sammen med et barn heller fremfor en overparfymert person. Det er mye verre..

Hei! Jeg ville fölt meg lettet, akkurat som egen familieavdeling pä toget. Kanskje litt friere faktisk! Sä kan de som flyr mest og forurenser mest fä sitte i fred, og vi familier som ikke har räd eller lyst til ä fly sä mye fä en god opplevelse ;)

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere