hits

Det blir visst aldri nok barn



 

«Når kommer barn nummer fem da?» Dette spørsmålet fikk jeg stadig vekk da ettårsdagen til minstemann nærmet seg. Og det er ikke noe rart at folk lurte. Vi hadde jo fått barn annethvert år siden 2009, eller «med et kvarters mellomrom» som en venninne sa så fiffig.

Og den gangen svarte jeg som regel noe i retning av:

-er du gal! Nei, nå er vi forsynt med unger! Eller eventuelt: Nei nå er fabrikken stengt.

Og det sa jeg med full overbevisning. Fordi vi skulle jo ikke ha flere barn. Men når folk spør meg nå, med en litt annen vinkling på spørsmålet, må jeg svare annerledes.



 

-Er det ikke herlig å være ferdig med babyfasen?

Vel. Ja og nei. Babytiden kan være tøff og utmattende, og gudene vet at jeg har møtt på utfordringer i mammalivet. Angst og depresjon har preget min første tid med de små. Men likevel. Nei, det er ikke bare herlig å vite at jeg aldri skal få holde min egen lille baby i armene. Det er noe litt vemodig ved det også.

For meg er det noe utenomjordisk og dypt fascinerende ved nyfødte barn. Og den følelsen av å oppdage dette nye mennesket og knytte et helt nytt bånd, vil jeg alltid vil savne. Når disse små romvesenene etter hvert begynner å smile, bable og le, blir de ikke mindre altoppslukende.

Det å ha unger i alderen 1,5 -7 år er ikke akkurat kjedelig det heller, og jeg nyter å se dem utvikle seg og utrykke sine nydelige personligheter. Lat-mammaen og egotrollet i meg liker tanken på at de snart er gamle nok til å fikse morrakaffen til meg. Og så er det litt digg å ikke måtte se ut som et pjuskete pakkesel hver gang jeg skal ut av huset med tre stellebager og fjorten klesskift hver dag.  Men babytiden. En fersk liten bylt som lukter himmel og drømmer. Jeg ser ikke tilbake på den og tenker «fjo! Godt å være ferdig!» 

Og når jeg ser artikler som denne, så må jeg innrømme at jeg blir bittelittegranne misunnelig. 

Bare litt altså. 

Nå tipper jeg familie og evt husbond som leser dette svetter litt i nakken. Slapp helt av.. Babyfabrikken er stengt, helt på ordentlig. Men hadde samfunnet vært annerledes, og vi for eksempel levde som urmennesker i jeger og samler-grupper, så hadde jeg sikkert hatt et helt fotballag.

Jeg har skrevet om dette temaet flere ganger, og hver gang så tror jeg at jeg har gitt mitt endelige svar. Men så kommer den lengtende følelsen snikende. Kanskje jeg er rar, eller til og med litt gal, som føler at jeg aldri helt klarer å legge fra meg den lille hviskende tanken om flere barn? Eller er det mer vanlig enn jeg tror?


Tenker du på flere barn, selv om du egentlig vet at du er «ferdig»?


Flere innlegg fra Mammalivet:
Hadde dere ikke seksualundervisning på skolen?

Babyen bør få bestemme 
Ignorer barnet ditt


Følg Mammalivet på instagram og Facebook


 

15 kommentarer

Når vi fortalte folk at vi ventet nummer 3 ( han er 10 månder nå) så sa folk, skal dere ha så mange unger ? Ja nå er det vel nok osv osv. Til stadighet nå blir vi spurt om når kommer nummer 4 ? vi kjenner dere så godt så vi bare veit at det kommer fler osv.. skal dere ikke ha en til a kanskje dere er heldige å får ei jente denne gangen. Vi har 3 gutter,6,3 og 10 månder det er mer en nok sånne egt. men verken jeg eller gubben har helt bestemt oss enda, vi synes at en nummer 4 ikke er så utenkelig men så er det dette med svangerskap da jeg vill helst ikke være gravid igjen.. Jeg er noen dager sånn ja 3 er nok,3 barn fikk vi å vi er heldige. men så tenker jeg at en nummer 4 hadde vært fin om noen år. hehe.

Det er min frykt - å aldri føle jeg er ferdig. Har 2 nå og veldig lyst på en til om en stund, men mannen vil helst ikke ha flere. Om vi ender ppp med en tredje, håper jeg sånn at jeg ikke lenger føler en lengsel etter flere.

Jeg er i permisjon med nr 2 som er 7.5 mnd... føler så vanvittig på det der, hver eneste dag "sørger" jeg litt over at alt som skjer skjer for siste gang hos oss... mannen har tre fra før av og synes det holder nå... vi er slitne av to, og ser ikke at vi har energi til tre... men sukk... sin helt egne, nyfødte bylt, det er det største av alt! Tror jeg alltid kommer til å angre på at jeg sa ja til at mannen skulle sterilisere seg :-o

Jeg har 4 barn og er helt helt ferdig!! Men lengter etter den første baby lukten og fersken huden 💜 men er helt ferdig allikevel😊

ash:
Ja den lengtingen etter en liten fersk bylt tar litt av her innimellom. Og jeg er fryktelig nostalgisk når jeg ser på babybilder av ungene. Men én til hadde vært drepen for meg akkurat nå, så det er godt fornuften seirer av og til :P

På en merkelig måte så skjønner jeg akkurat hva du mener. Samtidig så tror jeg det vil ta år før jeg vil kunne klare å nyte andres bebiser ved å bare "måtte" holde,bysse og skifte på dem. Har hatt min dose og kjenner jeg er ferdig. Helt ferdig.

Jeg elkser din blogg! Når jeg var gravid med nr fire leste jeg hele bloggen din og takk for alt!

Fra 3 til 4 var en veldig stor forskjel for meg. Fire barn, det er en stor familie! Føler helt annerledes enn 3 barn. Det er tungt å gjøre så mye ting helt allene, uten naboer og venner og familie.

Det er så lett å glemme alt når du ser en søt bilde av en baby som sover, kledd i ull og koselig men det er tungt. Veldig tungt. Liker barn bedre etter andre bursdagen.

Her er det også slutt. Jeg elsker barna mine men jeg vil sove nå. Fem år. Eller litt mer.

Men takk. Du er en stor inspirasjon!

Gerlinde:
Haha! Jepp, jeg kunne også godt tenkt meg å sove i et år eller fem! :P

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg har to barn, 3 år og 10 mnd. Jeg vil ikke bli gravid igjen nå, men jeg er helt sikker på at jeg ønsker en til baby når minstemann er litt eldre. Min samboer skal ikke ha flere barn! Så da blir det vel ikke flere på meg heller. Man skal aldri si aldri, men jeg tviler. Veldig vemodig å tenke på noen ganger, men jeg er også veldig heldig som har en mann, en datter og en sønn jeg elsker over alt.

Vi har to jenter, yngste er snart 8 mnd. Vi er helt ferdige, hovedsakelig fordi kroppen min ikke liker å være gravid. Ekstrem bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, sykmeldt 90% av tiden og lite søvn. Jeg elsker barna mine, men jeg elsker også mannen min og å be han ta seg av to små i 9-14 mnd (den første tida krever jo sitt også) kan jeg ganske enkelt ikke gjøre. Vi elsker å være en familie på fire og jeg elsker å se lillemor lyse opp hver gang hun ser sitt store idol; storesøster <3

Har du hørt om podkasten Kära barn? Hun eksperten der mener at vi kvinner aldri blir kvitt den lengselen etter egne barn, og etter babyer. Det er visst biologisk. :) Jeg kjenner litt på det nå som minstemann begynner å nærme seg 2 år, men vi har hverken plass eller ork til flere. Dessuten tror jeg ikke kroppen min klarer flere svangerskap, og det veier nok tyngst for min del. Vi får nok bare nyte de to vi har vært så heldige å få den tiden vi har dem, men jeg kommer til å savne dem fælt når de ikke henger i beina mine lenger.

Bodil:
Nei den har jeg ikke hørt. Men jeg tror også at veldig mange kvinner kjenner på savnet etter en baby selv om de logisk sett vet at det ikke blir flere. Det finnes jo en hel industri rundt "reborn" babydukker for voksne. Håper virkelig ikke mitt babysavn blir såpass ekstremt :P satser heller på at jeg blir tante om ikke så lenge til, og får låne bebis da. Jeg nyter det gode ved å ha større barn i mellomtiden . :)

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler litt på dette selv. Vår minstemann er 5 mnd om noen dager og eldste er 3 år. Mannen sier at NÅ er det nok og at han ikke vil ha flere barn, UANSETT! Han har sagt to siden dag en, kanskje tre. Men nå har han bestemt seg og jeg synes det er trist og vemodig. Jeg elsket å gå gravid, jeg synes fødslene var det mest intense og magiske jeg har opplevd og det å ikke skulle bysse, amme, bære og kose med en baby mer om et års tid, det er sørgelig å tenke på. Mange sier at han sikkert ombestemmer seg, men jeg kjenner mannen min godt nok til å vite at han ikke kommer til å rikke seg. Jeg er sjeleglad for å ha fått to velskapte, nydelige barn. <3 Men jeg har alltid ønsket meg mange barn, ihvertfall tre. Så var det det med kompromiss, en må gi og ta og bli enige. Så da ble det to, men savnet etter den tredje eller flere tror jeg kommer til å være der en god stund. Babytida er krevende og en tid med lite kvalitetssøvn, men jeg koser meg alikevel! <3

denutroligereisen89:
Ja babytiden er helt unik. Nyt din herlige lille (og store, så klart) <3

Det er sant! Takk for det<3

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere