hits

1460 dager med Mammalivet





Da jeg satt på do og surfet nettet i dag, (like one does, ikke lat som at du ikke har gjort det, ALLE har vel tatt en poop n'surf?) så kom jeg på at jeg hadde HELT glemt å feire bloggileum! Bloggen ble jo fire år i november! Herlighet, jeg har faktisk hatt dere med på tre av fire svangerskap og fødsler!  

Så da måtte jeg jo selvfølgelig tilbake og grave i bloggarkivet mitt etter noen godbiter. Etter å ha tatt et dypdykk i eldgamle blogginnlegg,( og etter at mannen min kom og maste på meg om at jeg kunne da umulig ha så mye å gjøre på do) begynte jeg å fundere litt over min egen bloggreise.

Da jeg begynte å blogge var alt veldig improvisert. Jeg skrev om det som falt meg inn der og da. Det handlet for det meste om hva vi drev med i Berlin, slik at venner og familie skulle kunne følge med. Men så begynte bloggen å få litt oppmerksomhet fra andre folk, og jeg kjente at dette var jo staselig. Jeg begynte å skrive om ting jeg tenkte at andre foreldre kanskje kunne kjenne seg igjen i, og det ble godt mottatt. 



 

Etter hvert begynte jeg å bli litt tøffere, og skrev innlegg som jeg visste jeg ville få kritikk for, men jeg var sulten på debatt. Det er nettopp det som er gøy ved å ha et publikum, det er alle de forskjellige meningene, erfaringene og kompetansen som ligger på lur der ute. Det er faktisk skremmende for meg hvor mange leger (eller folk som sier at de er leger? Ehem... ) og andre fagfolk som leser denne bloggen. Mange av disse har bidratt med innsikt og oppklarende kommentarer som jeg er veldig takknemlig for!

Noe av det jeg setter mest pris på er historiene dere deler. Jeg har ledd så jeg (nesten) tisset på meg, mange mange ganger og jeg har blitt rørt til tårer. Så en stor TAKK til dere som bidrar med kommentarer her inne. Det er deres engasjement som gjør at jeg i det hele tatt gidder. Ja, for jeg er ikke en av dem som «skriver fordi det er gøy og jeg har en indre stemme som må ut, sommerfugler tyttebær enhjørning». Jeg skulle ønske at jeg kunne bli motivert til å skrive helt uten å ønske meg tilbakemeldinger. Men jeg innrømmer det glatt: det handler veldig mye samspillet med leserne for meg. 

Noen ganger handlet innleggene også om å løfte et tema som jeg mente at fortjente oppmerksomhet. Andre ganger handlet det om å innrømme mine svakheter, og dele personlige skildringer av tunge perioder i livet. Akkurat det siste er nok det jeg har fått mest ut av igjennom de siste fire årene.

Det å tørre å vise helheten i foreldrelivet, og ikke bare de fineste øyeblikkene. Det er nettopp slike tekster fra andre mennesker som har hjulpet meg enormt igjennom vanskelige tider, og jeg har fått rørende, varme tilbakemeldinger på mine tilståelser som har nullet ut hver eneste trollete kommentar. Nå går jeg snart inn i mitt femte år med blogging, og jeg har en del nye prosjekter på plakaten. Jeg satser på at tiden strekker til, slik at bloggen får leve i en god stund til. 



 

Noe jeg la merke til da jeg scrollet meg igjennom hundrevis av kommentarer og innlegg, og det er at en del av dere som leser, dere har vært her HELT fra starten.  Holla at my peeps! For en lojalitet! Hjertelig takk for følget så langt, og jeg håper at dere vil være med videre! 
 

6 kommentarer

Interessant å lese om utviklingen din, bloggmessig! Har straks bloggbursdag selv og kommer nok til å reflektere litt rundt blogg"karrieren" min jeg også.

Ønsker deg en fin adventstid!

Og håper du klarer å fortsette bloggingen i året som kommer.

Anne:
Takk Anne. Gratulerer med din bloggbursdag!
Og takk for følget. Du har jo vært med lenge! :)

Jeg har lest bloggen din siden Berlin-tida :) Håper du fortsetter å skrive! Alltid fint å kikke inn her.

Ine:
Takk Ine! Vet du hva, jeg husker deg fra laaangt tilbake i bloggen, men først nå gikk det opp for meg nøyaktig hva koffeine står for. Caffeine koffe-ine. Jeeesez! Går det andre å være så treig?! :P
Alltid hyggelig å høre fra deg både her og på instagram:)

Har fulgt deg fra jeg gikk og drømte om å bli gravid og babyer til jeg nå sitter her med en 7 mnd gammel sønn. så glad for at du skriver igjen! Vår familie er også 50% tysk og bodde i Berlin en stund, så mye jeg kjenner meg igjen i :-) Og takk for alle "livet-er-ikke-perfekt" poster, de hjelper!

Elisabeth:
Så hyggelig å høre Elisabeth! Gratulerer med babyen din (litt sent hehe) og takk for at du leser!

Skriv en ny kommentar

@mammalivet på instagram
Bloggist.no - Toppliste for bloggere Bloggist.no - Toppliste for bloggere