hits

Er det vanlig å lyve litt på helsestasjonen? 

05.12.2016 - 14:53 16 kommentarer

nervøs for helsestasjon

 

Ja, jeg har servert en hvit løgn eller to på helsestasjonen og det tror jeg mange gjør. Men burde det være sånn? Skal vi føle at vi må skjule ting for helsesøster? 
Mari Midtstigen, redaktør hos Foreldre.no skrev nylig om at hun fortsatt ammer ettåringen sin om natten. Der forteller hun om at hun lot være å fortelle helsesøster hele sannheten, da hun fikk spørsmål om barnet hennes sov igjennom natten. 

Lyve til helsesøster?


«Så da satt jeg der, da, på ettårskontrollen. Det var ikke ren løgn det jeg drev med, men det var ikke langt unna,» innrømmer Mari i innlegget sitt. 
Og akkurat dette har jeg tatt meg selv i å gjøre på helsestasjonen, flere ganger. Både når det gjelder spørsmål om nattamming, (som forresten er veldig bra og sunt!) søvn, og når det gjaldt innføring av fast føde. Ikke fordi at jeg følte at jeg gjorde noe «galt». Men fordi jeg ikke ville risikere å få servert formaninger om at babyer må sove hele natten, eller å få gravende spørsmål om hvorfor jeg valgte å ikke gi barna mine babygrøt    Og jeg tror desverre det er ganske vanlig å ta en hvit løgn på helsestasjonen, selv om vi ikke har gjort noe galt.

Heldigvis har jeg med tiden blitt ganske dreven på å heller ta opp slike ting på en konstruktiv måte med helsesøster, i stedet for å bare gå hjem og føle meg dum. Men det var virkelig ikke noe bra for selvtilliten å få servert tvilsomme råd fra helsestasjonen som om de var "fasiten", da jeg var fersk og nervøs som førstegangsmamma.

fast føde fire måneder


Da jeg ble født var det helt vanlig at man begynte å gi grøt til babyer på 3 måneder, og jeg husker min bestemor fortalte at da hun fikk sine barn, var de ikke mer enn åtte uker gamle før de fleste foreldre introduserte fast føde. Dette er jo helt bananas for oss dag, men den gangen var dette vanlig praksis og anbefalt av leger og helsesøstre. Derfor synes jeg det er vanskelig å stole blindt på samtlige av dagens offisielle anbefalinger. Selv om jeg holder meg til de aller fleste, så tror jeg ikke alt er like sort-hvitt som det noen ganger fremstilles. 


Misforstå meg rett, det finnes utrolig mange dyktige helsesøstre der ute, og jeg føler jeg har vært heldig i forhold til mange av historiene jeg har hørt fra mine venner og bekjente. Men etter snart 8 år i stadig kontakt med helsestasjoner i forbindelse med mine unger, så sitter jeg igjen med et inntrykk av at det ofte blir lagt for mye vekt på "one size fits all" oppskrifter, som skal passe for alle barn. Noen ganger blir det til og brukt med helt bakvendt logikk for å løse problemer. 

nattamming baby amme natten

 

Eksempel: Går babyen ikke like mye opp i vekt en måned som den forrige på bare morsmelk, blir det fort til at man får anbefalinger om å gi grøt eller erstatningsmelk, selv om kroppen vår er utstyrt med et meieri som faktisk (i de aller fleste tilfeller) klarer utmerket godt å øke produksjonen etter barnets behov. Hva med å prøve ut den mest logiske løsningen først? Så slipper mor å føle at hun ikke strekker til, og må ty til hjelpemidler når det egentlig ikke trengs.


Lite rom for individuelle tilpasninger


 Nå sier jeg ikke at samtlige norske helsesøstre gjør dette, men jeg har opplevd det altfor ofte til at jeg synes det er greit. Og i tillegg så skaper dette en ubehagelig situasjon for veldig mange foreldre, som ikke tør å innrømme at de ikke følger nøyaktig samme oppskrift som den man finner i heftene på helsestasjonen. 


Nei, det er ikke normalt at en baby sover HELE natten


Det samme gjelder søvn og babyer. Der så klart mye nyanser og mange gode råd å få, men du verden for noen vanvittig rare formaninger jeg har hørt igjennom min kontakt med helsestasjoner og andre foreldre. Det virker for eksempel som at det er helt normalt å forvente at alle babyer på under 1 år skal kunne sove igjennom natten, og at det er kun foreldrene det står på, hvis ikke dette er i boks innen ettårsdagen. De rådene synes jeg vi skal spare småbarnsforeldre for, og gjerne oppdatere oss litt på forskningen. Fordi at det er ikke normalt at babyer sover hele natten uten oppvåkninger, og jeg er helt ærlig ganske trøtt av hele søvntreningsdebatten.  

søvntrening søvn baby


Når dette er sagt, så vil jeg understreke hvor heldige jeg synes vi er i Norge, som har et system som følger opp oss som nye foreldre og barna våre. Mange av spørsmålene vi får i møte med leger og helsesøstre, stilles alle foreldre som en rutine. De er der for å sørge for at flest mulig barn får en god start på livet. Det er viktig at disse spørsmålene blir stilt, de må fortsette å bli stilt, men jeg tror det er viktig for foreldre å ha et fortrolig forhold til de ansatte på helsestasjonen for at man skal få best mulig effekt av spørsmål og råd. Den fortroligheten fordufter fort hvis man opplever det slik at man blir dømt eller sett rart på for å være litt original i sine valg. 


Jeg skulle bare ønske at vi ikke måtte føle oss som raringer om vi så velger å la barna få morsmelk til de blir to år, om vi ammer to barn, om vi velger å samsove på en trygg måte, droppe babygrøten eller bære barnet i sjal i stedet for å bruke vogn. Kunne man kanskje fått flere «jøss, så bra at dere har funnet deres egen metode for dette som virker!» i stedet for tvilende oppfølgingsspørsmål som «Er det noe bra for søvnen/ryggen/tennne deres da?»


Det er ikke barnemat å være foreldre i dag. Aldri før har det vært like enkelt å finne informasjon (av varierende kvalitet), men det har heller aldri vært like mye forventninger og fordømmelse av foreldre i det offentlige rom som i dag. Gi litt ros der det hører til. Og om du så må avsløre at du ikke vet så mye om akkurat det temaet, så still et vennlig spørsmål med genuin nysgjerrighet og respekt, kjære helsesøster. Vi setter umåtelig pris på det som foreldre! 

Samtidig må vi foreldre være klare over at vi selv ofte er kilden til vår egen usikkerhet. Vi vil bare det beste for barna våre, og noen ganger har vi lett for å gå i forsvarsposisjon når vi slett ikke har blitt angrepet. Likevel må vi få lov til å si ifra når vi opplever at våre godt informerte, men annerledes valg blir møtt på en negativ måte, så her har både vi og helsesøstre noe å ha i bakhodet når vi møtes. 



 


Ja, helsepersonell skal forholde seg til offentlige anbefalinger når de gir råd og stiller spørsmål, men det finnes vel en god dæsj slingringsmonn når det gjelder å finne veien til en god start på livet for de små, og trivsel for hele familien?


Forteller du alltid hele sannheten på helsestasjonen?



 

16 kommentarer

FEMifamilien

05.12.2016 kl.15:15

Har nok servert en liten løgn i ny å ne, det har skjedd da. Noen ganger kan det være det som trengs. hehe.

Mest om amming og søvn er vel det som har blit litt pynta på!!hehe

Gerlinde

05.12.2016 kl.17:07

Så god å lese. I Nederland gikk jeg ikke til helsestasjonen, fordi at jeg kan gjøre ingenting med råden de gi meg. Gir grøt til min baby som drikker bare min melk til 6 måneder? Nei takk.

Og jeg tenker at det er helt ingen problem at hun våkner i natta og sover videre i min seng, etter ammingen. Men med barn nr 4 har jeg endelig lært at jeg skal ikke diskussere men bare sier ja og amen.

Men det er litt rart at jeg må ta råd om sunt mat fra en kvinne som er 100 kilo og som må oppfinne 5 minuter til hun husker at det 'grønne' heter spinat :D

Det er veldig bra at helsestasjonen er da for foreldre og barn med problemer, som er usikker osv! Men ja, det må være litt mer rom for annen 'innsikter'...

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.08:45

Gerlinde:
Ja, jeg tror det hadde gjort helsestasjons-tjenesten mye mer nyttig hvis flere foreldre følte at de både kunne *få* og gi tillit. Jo mer forstått og akseptert man føler seg, desto større sjanse er det for at man tør å spørre/snakke om det som vi synes er vanskelig.

Grethe

05.12.2016 kl.17:33

Min er faring er at uansett hva du sier om søvn og mating så gir de ingen konkrete råd. Eg pynta ikke på sannheten om søvn, men de tar ikke tak i noe. Iallefall er det slik på en helsestasjon i Bergen. Med førstemann sa de ingenting om vekten når ungen tydelig var altfor tynn ved 2-3 mnd. Men da ungen skrek ei hel uke så gikk jeg over til flaske mens jeg fortsatte å amme. Da ble ungen iallefall mett og hadde en naturlig vektutvikling.

Jeg tror de er mest opptatt av at du ammer -uansett hvordan mor har det med det, og deretter er de opptatt av at man ikke skal samsove. Absolutt onesize fits all. Det har vel mest med kapasiteten deres gjøre for de fleste er vel flinke, men noen er altfor redd for å gi råd. Desto viktigere å ta egne valg som passer deg og ditt barn.

Takk for fin blogg - husk at ikke dine valg heller passer alle. Det fins verre ting enn flaske. Mange 70 tallsbarn begynte med flaske tidlig uten at allergi og astma har ramma den generasjonen aller verst.

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.08:42

Grethe:
Nei mine valg passer absolutt ikke for alle! Det vil jeg aldri påstå. Det ammeeksempelet var bare et jeg tok siden jeg har opplevd det i egen person. Så finnes det historier som nettop din, der helsestasjonen nok burde ha vært mer på hugget og sett at det var fornuftig å prøve flaske. Har selv et flaskebarn :)

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

05.12.2016 kl.17:35

Jeg har også dratt noen hvite løgner på helsestasjonen ja 😝 Med fire barn så har jeg funnet min egen vei.

Marie

05.12.2016 kl.18:50

Etter å ha hørt og lest mye om helsestasjonen/helsesøstre så må jeg få si at jeg har vært utrolig heldig med min. Føler aldri at jeg må dra en hvit løgn. Helsesøster syns at det er bra vi finner løsninger som fungerer for oss. Kunne ikke vært mer fornøyd. Jordmor på helsestasjonen kan jeg dessverre ikke snakke like varmt om. Kan vel ikke være fornøyd med alle.

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.08:39

Marie:
Godt å høre at du har hatt en god helsesøster. Det er utrolig viktig at man har en god kontakt og åpne samtaler med dem. Det er jo dem som er førstelinjetjenesten for oss foreldre, så da er den tilliten utrolig viktig.

Irma

05.12.2016 kl.22:02

Eg pyntet litt med de to elste heima på Island, men det kom an på hvem eg havnet hos. Med minnstemann her i Norge var eg ganske heldig med helsesøster. Ho så at eg var trygg med mine valg ang. amming og samsoving/soving. Svigerinne mi var ikkje like heldige og eg trur helsesøsteren hennes fant noko galt med alt ho gjorde. Eg havnet hos ho med minnste på 2 års kontrollen fordi min har sluttet... Ja kan si at me fant iallfall ikkje tonen. Håper eg havner ikkje hos ho neste gang.

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.08:37

Irma:
Så flott at du hadde så flink helsesøster i Norge. Det er gull verdt! :) Har selv kjent på hvor mye det betyr å ha en helsesøster som viser interesse og er åpen når jeg har vært litt alternativ i mine valg. Det er jo ingen verdens ting galt med å være litt annerledes, så lenge det er trygt og fungerer for baby og familien, og det er det heldigvis mange helsesøstre som forstår og oppmuntrer. Skulle bare ønske det var mange fler av dem!

Marte Marie

05.12.2016 kl.22:43

Et annet interessant spørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt disse helsesøstrene faktisk følger anbefalingene når de gir sine råd, eller om de er fundert på utdatert kunnskap. Jeg har en sterk følelse av at det siste dessverre gjelder mange helsesøstre, spesielt når det kommer til dette med søvn, for der er ikke retningslinjene tydelige (og bør heller ikke være, med mindre de sier "gjør det som føles rett"..).

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.08:34

Marte Marie:
Enig i at det er noe å være obs på, og jeg har vært vitne til eksempler på nettopp det at helsesøstre gir råd som jeg mener går imot de offisielle retningslinjene. Akkurat det synes jeg er ganske alvorlig, og der må vi være flinke til å melde ifra. Enten si ifra direkte til HS at det må de sjekke retningslinjene på, eller skrive brev til de rette kanaler som kan ta det videre dersom det er noe svært alvorlig. Jeg tror ingen helsesøster der ute gir rare blikk eller feil råd for å være slemme. De gjør nok sitt beste. Men igjen, -vet man mer, så gjør man også bedre, og de er bare mennesker de og.
Jeg ble så imponert og glad da en av mine helsesøstre leste seg opp om babybæring etter at jeg snakket med henne om det. Det skulle hun tipse flere om. Ikke at det passer for alle, men det er en helt trygg og fin metode som varierer litt fra det typiske opplegget. Så det finnes lysglimt og noen flotte helsesøstre der ute heldigvis!

Bente

06.12.2016 kl.20:57

Dette satt jeg og tenkte på sist jeg var på helsestasjonen! Med første fant jeg ganske raskt ut at det var greit å snakke så lite som mulig om både nattamming, leggerutiner og samsoving, og etter det har jeg vel egentlig unngått disse temaene. Nå med tredjemann begynte jeg imidlertid å tenke på hvordan dette kanskje kan påvirke helsesøster. Hvis kun de som har barn som er nattavvent ved 6 måneder og sover hele natten tør å fortelle hvordan de har det, mens vi andre enten lyver og sier det samme eller svarer kort "ja" på spørsmålet om det går bra med søvn, vil vi jo bare støtte teorien om at det er veldig sjelden barn trenger pupp/melk/mamma/pappa/nærhet på natt? Jeg har i hvert fall bestemt meg for å "ta en for laget" og jevne ut statistikken litt, selv om det betyr ar jeg må innrømme at jeg ikke er så "flink" 😊

Jona -Mammalivet

06.12.2016 kl.21:03

Bente:
Støtter den tankegangen, Bente. Ikke bra hvis ingen tør å fortelle hvordan de egentlig gjør ting hjemme. Så de som orker å eventuelt måtte begrunne og eventuelt forsvare sine metoder bør absolutt være åpne :) Det tror jeg absolutt kan være til hjelp mtp problemet med "trange" rammer og utdaterte råd som dessverre florerer mange steder. Mange helsesøstre er jo også forståelsesfulle og åpne for flere måter å gjøre ting på, så det kan bli gode samtaler av det.

denutroligereisen89

15.12.2016 kl.20:47

Jeg tok sjansen når jeg fikk førstemann og fortalte sannheten om hvor ofte og mye jeg ammet, både dag og natt. Fikk spørsmål hver gang om jeg ikke ble sliten og om jeg fikk nok søvn. HS var livredd for at jeg skulle møte veggen, men det gikk bra og jeg greide meg godt synes jeg selv. Hun påpekte også amming etter at babyen min var 1 år, ift. tenner men også søvn. Men hun sa også hver gang at så lenge metoden vi brukte og prøvde oss frem med funket for oss/alle parter i familien, så var det opp til oss. Jeg slapp å føle at jeg gjorde noe galt eller burde kutte nattpupp, forandre rutinene mine osv. Tror jeg er heldig som har hs som ser ut til å se og forstå at ikke alle barn passer inn i "A4" rammen som mange mener eksisterer. Så lenge babyen har det trygt og godt, er tilfreds og en som foreldre bruker sunn fornuft så kommer man langt :) Det finnes like mange forskjellige babyer som HS og foreldre. Jeg føler meg heldig som kan være ærlig på helsestasjonen uten å føle at de er ute etter å "ta meg for noe". :)

jeg

21.02.2017 kl.00:05

kjenner meg så masse igjen idette. jeg diskuterte før med helsestasjonen, og det ble bare masse mas,jeg ble sett ned på som forelder og helsedama var direkte frekk, etter vi begynte og "jatte" med og late som at vi var enige, så har alt gått smertefritt. så ja det er vell blitt vanlig her hos oss..

Skriv en ny kommentar