Skal man fortelle en femåring at nissen ikke finnes?

Oh oh. Mayday mayday! Nissefar er avslørt. Når er det på tide å fortelle barna sannheten om nissen? Denne er faktisk verre enn «hvor kommer babyer fra?» for meg. 

Når det gjelder nesten alt annet, prøver jeg å svare så ærlig jeg kan på barnas spørsmål. Uansett om det skulle handle om temaer med høy rødmefaktor, som seksualitet, eller skumle tema som terrorisme eller krig. Jeg kjører så klart ikke på med brutale detaljer som bør forbeholdes voksne, men forsøker å tilpasse svarene barnas alder, samtidig som jeg er dønn ærlig.

Dette med å svare ærlig er jeg rimelig streng på. Både mot meg selv og barna. Ærlighet og åpenhet handler for meg om å holde fast i gode verdier, og skape tillit. Flotte ord. Men du for en hykler jeg er.
For hva i granskæven skal jeg si når femåringen har avslørt nisseløgnen? 

For ikke så lenge siden kom spørsmålet, og jeg var ikke forberedt. Det kom fra femåringen, og hun ga seg ikke. Sjuåringen vår har nok også sine tvil, men hittil har det ikke blitt noen direkte konfrontasjon om nissefars eksistens.  
«Mamma, er det du og pappa som leverer de gavene, og ikke julenissen?» sa hun og så på meg med store blå øyne. 

Hva sier man når en femåring tviler på nissens eksistens? 
Jeg fikk ikke frem noe med det minste fnugg av fornuft i, og rablet i vei: «jøss, ja det var jo et spørsmål som fortjener et svar. Hmm, nei hva tenker du? Hvorfor skulle det ikke være nissen da?» 

Femåringen myste mot meg og forsøkte igjen: «Men er det dere? Husk at du må alltid si sannheten, også når det er vanskelig.» 
Flott. Der kom en av de få tingene jeg har prestert å gjøre noenlunde pedagogisk riktig i oppdragelsen deres tilbake for å bite meg i baken: Alltid si sannheten. Også når det er vanskelig. 

Og dette var innmari vanskelig.

Feig og forfjamset som jeg var, klarte jeg ikke å si sannheten. Tanken på å innrømme en løgn som mannen og jeg har holdt gående i årevis var ikke noe artig. Hvordan skal jeg forsvare at det er greit å lyve i mange år, så lenge det handler om nissen? Eller tannfeen for den slags skyld? (Jeezes, løgnene hoper seg opp!) Hvordan skal jeg forsvare alle de gangene jeg har hatt lange samtaler med mine barn om at det er bedre å innrømme en løgn, enn at andre skal miste tillit til deg eller bli såret?

Men det verste var faktisk tanken på å drepe julenissemagien.

Ikke at det er det eneste som er hyggelig ved julen, men jeg husker selv den kilende følelsen i magen som julenissemysteriet skapte hos meg som barn. Det er ikke noe hyggelig å tenke på at den skal bli borte for mitt barnehagebarn.
Er det virkelig på tide å fortelle sannheten allerede? Vet de kanskje allerede sannheten når de spør slik?

Eller skal man kanskje fortsette å holde illusjonen i live helt til de blir så store at skjønner opplegget selv, og forstår at det var en "snill løgn", så de spiller med fordi de liker fordelene ved å få nissegaver? (Akkurat dette gjorde jeg selv som barn, og jeg tviler på at jeg var den eneste.)

Og hva er det med oss voksne og denne nissegreia? Trenger vi nissen for at julen skal være magisk, og hvorfor er nissen unnskyldt fra «ikke lyve» -regelen? Jeg for min del har ikke noe problemer med å innrømme at hverken Pippi Langstrømpe eller Superman finnes på ordentlig. Men nissen. Den svir litt. Og er det egentlig lyving, det å late som nissen finnes? Eller får vi foreldre fripass på akkurat den?

For meg går grensa ved å lyve når de spør, tror jeg. Greit nok at jeg har jugd i mange år mens de fortsatt var med på det, men når de spør meg og ber om et ærlig svar, så må jeg vel bare legge nisselua på hylla og innrømme at det var meg som spiste pepperkakene og etterlot spor i snøen. 

 Jeg vet at jeg må svare bedre neste gang. Kanskje til og med ta opp saken selv. Femåringen fortjener et ærlig svar. Og jeg ser for meg at jeg kommer til å måtte tåle litt tyn for å ha holdt nisseløgnen gående såpass lenge. 

Men jeg vet også at jeg kommer garantert til å lyve til guttene på 3 og 1 år om nissen, helt til de avslører meg. 
Er det egentlig lyving, det å late som nissen finnes? Hva gjør du hvis dine barn konfronterer deg angående nissefar? 

---

Flere spilopper fra Mammalivet: Oppmerksomhetssyke damer  Når monstermamma våkner   Om abort og rettigheter 

---