hits

abort

Nei jeg er ikke ferdig: mine meninger om abort og reservasjonsrett



Jeg har holdt munn om dette siden i oktober i fjor, men nå må jeg lette litt på hjertet. Helseminister Bent Høie har nå kommet med et skriftlig forslag til hvordan han i praksis foreslår å løse problemet med fastlegers reservasjonsmulighet mot aborthenvisninger. Jeg føler meg ikke ferdig med saken, og ser ikke hvordan dette forslaget er rettferdig, hverken for legene eller pasientene.

Helseministeren foreslår at alle fastleger skal ha mulighet til å reservere seg, men ikke de som jobber i små kommuner eller tettsteder med få leger. I tillegg skal det på minfastlege.no opplyses om hvilke leger som har reservert seg. Slik mener altså helseministeren at kabalen vil gå opp og at alle vil ha sine rettigheter i behold. Både lovforslaget og hele debatten rundt reservasjonsretten har fått meg til å riste mye på hodet.

Først av alt, så føles det ganske ubehagelig å sitte å se på Høie som er en høyrepolitiker, forsvare reservasjonsmuligheten, når partiet hans for bare noen måneder siden var fullstendig imot en slik ordning. Vil du virkelig dette, Høie? Eller er det slik at du fikk den kjipe oppgaven av å være plakatbærer for avtalen dere inngikk med KrF? En avtale som ble underskrevet av dere, i bytte mot at KrF skal støtte dere i regjeringen. Det må være vanskelig å måtte forsvare noe man selv har argumentert så hardt i mot. Overskriften i denne artikkelen (som ble slettet fra nettsiden, men fortsatt finnes i arkivet) til Høyre, var klokkeklar: Ingen reservasjonsrett for fastleger


Høyre beviser at de er politiske akrobater, som kan snu på en femøring når det gjelder spørsmål om liv og død. Les den glimrende artikkelen mot reservasjonsrett på Høyres nettsider her.

Her er hva jeg har sittet og mumlet foran skjermen og skulle ønske at jeg kunne ha sagt i løpet av hele denne debatten:

Jeg er imot reservasjonsretten, ikke «for» abort

Først av alt: jeg forstår abortmostanderenes moralske spørsmål om abort som et tema. For hvem i all verden er vel egentlig FOR abort? Jeg syns det er hinsides slemt å anklage dem som kjemper for å beskytte abortloven for å være «for fosterdrap». Jeg har enda ikke møtt et menneske som synes abort er en hyggelig ting. Til og med ikke de sinteste abortforkjemperne synes abort er en «god» løsning. Det å avslutte et svangerskap er utenkelig trist og smertefullt. Aller helst vil vi jo alle at det ikke skal måtte skje. Men sannheten er at abortene alltid vil forekomme, uansett om de er lovlige eller ikke. Aborttallene er i dag de samme som de var den gangen abort var ulovlig. Så selv om vi hadde gått så langt og forbudt det igjen, så ville like mange embryoer, og mye flere kvinner (som følge av utrygge abortinngrep) ikke fått leve. Så abort er noe som eksisterer i vårt samfunn, uansett hvor triste det gjør oss. Jeg er altså på ingen måte begeistret for aborter og det gjør vondt i hjertet å tenke på uskyldige fostre som ikke får leve, men jeg er realistisk, og ser at det minst grusomme alternativet er at abort er så lett tilgjengelig som mulig. På den måten blir i det minste noen flere menneskeliv spart. 

Samvittighetskvaler

Det har blitt sagt mye om legenes samvittighet, og hvordan de bør ha rett til å nekte å skrive en henvisning til abort. Jeg forstår at dette er vanskelig for mange leger. Jeg kunne ikke vært fastlege, nettopp på grunn av dette. Men. Og dette er et stort men, -jeg lurer på hvordan en lege kan beholde en ren samvittighet, bare ved å sende pasienten videre til en annen lege som skriver ut aborthenvisning? Kjære lege, med denne løsningen er du jo dessverre fortsatt et ledd på veien til abort! Du fortsatt første ledd i forarbeidet for å få utført inngrepet. Hvordan dette ene mellomleddet sletter den forferdelige byrden på legens samvittighet, vil jeg gjerne forstå, men jeg klarer det ikke. Hvordan kan dette bli kalt en god løsning for de som sliter med samvittigheten? Hvis noen kan forklare meg dette på en ryddig måte, så ville jeg sette pris på det.

«Det er kun et fåtall leger som reserverer seg, så det gjør ikke noe.»

Jo, det gjør noe at legen som er ansatt av staten til å hjelpe alle sine pasienter på lik linje får plukke og velge mellom arbeidsoppgaver. Det er en tung oppgave å henvise til abort, men den oppgaven kan ikke unngås hvis du er fastlege. Til og med hvis du reserverer deg. For hvis du gjør det, vil du fortsatt kunne bli utsatt for å måtte henvise en abortsøkende kvinne videre til en som ikke har reservert seg. Og der har vi rykket tilbake til start: Den reserverte legen er dessverre fortsatt med på abortforarbeidet. 

Videre ser jeg ikke hvordan vi kan sette samvittigheten til «et fåtall leger» høyere enn en lov vi har hatt siden 70-tallet. Jeg mener at reservasjonsretten i seg selv er et tydelig budskap til alle kvinner: deres rettigheter veier ikke tyngre enn «et fåtall legers» samvittighet. Dette lille mellomleddet er altså så mye mer verdt enn respekten for kvinnens rett til å velge selv, at helseministeren er villig til å ignorere sine (tidligere publiserte) egne personlige ytringer om hvor feil det er at legens følelser veier tyngre enn pasientens behov.

«De som tar abort er grusomme mennesker»

Jeg vet at det er mange som er såpass imot abort at de tenker med avsky på disse kvinnene, men jeg kan si deg at noen at jeg vet at de ikke trenger å være monstre. Jeg kjenner selv til noen fantastiske, omsorgsfulle og ikke minst, ansvarsfulle kvinner som dessverre har blitt uønsket gravide, til tross for prevensjon. Så jeg vil ha meg frabedt disse påstandene om «abortuhyrene» som dreper sine egne barn uten noen baktanker. Vi har på ingen måte rett til å dømme dem før vi har levd deres liv.

«Det er for enkelt å få abort, og noen kvinner bruker abort som prevensjon»

Det er kart jeg skulle ønske at alle befruktede egg skulle få vokse og bli et menneske med et fullverdig liv. Igjen: ingen ønsker seg virkelig at embryoer skal bli abortert og ingen ønsker seg å bli uønsket gravid. Men dette er ønsker. Ikke virkeligheten. Som tidligere nevnt, skjer det ingenting med aborttallene om vi forbyr lovlig abort de går hverken opp eller ned. Og når det gjelder de kvinnene som anklages for å bruke abort som prevensjon, og gjerne er gjengangere på abortklinikken, så blir disse omtalt som ansvarsløse, umoralske, grusomme mennesker. 

Hvis det virkelig er slik at disse kvinnene er så forferdelige mennesker, -er det da forsvarlig at de skal oppfostre barn som de attpåtil ikke vil ha? Og er det sannsynlig at disse uansvarlige menneskene ville tatt færre aborter om det var ulovlig? Jeg tviler dessverre på det. Tallene snakker for seg selv. Er det ikke litt bakvendt å skylde på lovlig abort som grunnen til at folk tar abort? Det blir for meg like bakvendt som å si at psykologer har skylden for at folk blir deprimerte og søker hjelp av psykologer. 

Er det tullete av meg å tenke at vi heller bør jobbe MYE mer med prevensjonsopplysning, lettere tilgjengelighet og undervisning for å få ned aborttallene? Dette (forebygging av uønsket graviditet) er forresten punkter som KrF har hatt på sitt partiprogram i alle år, men likevel hører vi null og niks om akkurat dette, mens de (hver eneste stortingsperiode) legger frem lovendringsforslag som f.eks går på å innskrenke abortloven slik at fristen for abort flyttes tilbake om flere uker, og at det blir opp til legene, ikke kvinnen, å vurdere hvem som får ta abort. For meg så blir det rimelig tydelig at kampen om reservasjonsretten er et ledd i en mye større plan hos enkelte politikere. Jeg er ikke begeistret for et samfunn hvor aborter er like hyppige som før, men mye farligere og skamfulle enn hva de allerede er.




«Man kan jo bare henvende seg direkte til sykehuset»

Ja, det kan man. Hvis man bor nærme sykehuet er det praktisk sett fint mulig. Men det er ikke «bare». Jeg ser hvordan dette punktet kan være vanskelig å forstå for dem som ikke selv har vært igjennom en abort, eller kjenner noen som har det. Det har seg slik at når en kvinne befinner seg i denne forferdelige livskrisen som det er å være uønsket gravid, så er det slik at hun trenger å forberede seg mentalt på det som skal skje. Hun trenger å snakke med en lege som hun har kjent en stund, som hun kan stole på. Noen som kjenner hennes historie. Noen som ikke er et fremmed ansikt. Det at mange abortsøkende kvinner ikke ønsker å «bare ringe sykehuset» forstår jeg uendelig godt. De trenger den tryggheten en fastlege gir, når de står midt oppi dette grusomme valget. Det at hun da muligens må bytte lege for å få konsultasjon om abort fordi at hennes lege har reservert seg, gjør at vi røsker bort denne tryggheten som jo er hele vitsen med fastlegeordningen, under føttene på henne.

«Men dette lovforslaget beskytter kvinnene mot sniknektere»

Samvittighetskortet mister hele vitsen for meg når det er reservasjonsrett for kun visse leger. I mange distrikter vil de ikke få muligheten til å reservere seg. Der det er få leger, vil kommunen måtte nekte legene å nekte å henvise. Likevel mener altså helseministeren vår at dette er et forslag som «ivaretar alles rettigheter og samvittighet.» Forslaget sier at kommunene skal få styre med hvilke leger som skal få reservere seg. Hvordan kan de som kjemper for legens samvittighetsfriet fortsatt stå bak dette forslaget? Skal det være lov for noen å ha en samvittighet, men ikke alle? 

«Leger har allerede drevet og nektet å henvise til abort i mange år så dette er ikke noe nytt» 

Leger reserverer seg allerede i dag. Nytt lovverk vil sikre ordnede forhold. Det styrker kvinners rettigheter, sa Høyre på Twitter den 21. januar. Greit. La meg se om jeg har forstått dette riktig: Høyre vil altså belønne disse fastlegenes brudd på lovverket med en lovendring i deres favør? Unnskyld meg et øyeblikk mens jeg klyper meg i armen.

Og en ting til: kjære Høyre, disse legene som har blitt avslørt for, eller har stått frem om sin ulovlige henvisningsnekt (hvor av noen har nektet å skrive ut prevensjon), tror dere virkelig at leger som handler slik utifra egen moral uten respekt for loven, kommer til å føye seg etter disse nye reglene hvis kommunen nekter dem å reservere seg? Jeg må si at jeg ikke har særlig høye forventninger. Bent Høie sier det i grunnen ganske godt selv på nrk debatt: «Jeg tror ikke at vi igjennom lover, kan forandre legers meninger».

Jeg kunne ikke vært mer enig. 

Dette er forresten ikke den første gangen i løpet av de siste årene som Høyre har tatt opp abortloven til diskusjon. I fjor ble Solberg og Høie nedstemt av sitt eget parti da de foreslo å innskrenke abortloven.

Jeg diskuterer ikke denne saken bare for å ha noe å rope for

Det å ta en abort er en livskrise som kan være noe av det verste en kvinne opplever. Dette lovforslaget krenker etter mine meninger, begge parter. Fastlegene skal få lov til å nekte, men kun hvis kommunen tillater det. Her minster reservasjonsmuligheten hele verdien. Dessuten så ser jeg ikke hvordan det å henvise til en annen lege beskytter noens samvittighet. Kvinnen har lovmessig rett på fri abort, men først må hun sørge for å finne en lege som ikke setter sin samvittighet over hennes belastning av et dypt smertefullt valg. Ingen vinner på denne måten.

Veien fremover (ikke bakover!)

Nå vet vi ikke hva som kommer til å skje fremover. Men uansett om vi får reservasjonsrett for fastleger eller ikke, så håper jeg at fokuset fremover kan snu. Jeg håper at vi kan slutte å bebreide kvinnene som havner i denne livskrisen, eller slenge fornærmelser mellom frontene, og heller fokusere på forebygging og samtidig tenke nytt når det gjelder støtten rundt disse kvinnene. Mange av dem som er for reservasjonsrett sier at disse kvinnene har «lite grunnlag» for abort, og at mange av barna kunne fått et godt liv. Mulig det. Men da må vi sørge for at disse kvinnene har et apparat rundt seg som støtter dem. Her har KrF noen glimrende forslag, selv om de forslagene er tett vevd inn i planen om å innskrenke abortloven. KrF ønsker nemlig å sette inn økte ressurser for kvinner som vurderer abort, slik at de kan få hjelp til å beholde barnet, hvis det er noe de ønsker men ikke tør på grunn av sin situasjon.




I tillegg så legger de (i følge seg selv) stor vekt på prevensjonsveiledining og utvidet tilbud om gratis prevensjon.
Hva med å starte i den enden, Høie, Hareide og co? 


Synes du lovforslaget er en god løsning? 
Hva tror du kan bidra til å få ned aborttallene?
Hva synes du om Høyres spenstige helomvendig i forhold til reservasjonsrett?

Ja eller Nei

Vanskelig tema: Liv VS Død, Rettigheter VS Samvittighet.

Dette er et uvanlig innlegg for meg, men når jeg nå føler at noe riv ruskende galt er i ferd med å skje, uten at det er mange nok stemmer der ute som roper stopp, så må jeg bare kjempe for det jeg føler er riktig.

Dere har kanskje fått med dere samarbeidsavtalen   som ble inngått den 30. september i år. KrF, Høyre og Frp signerte da en avtale som sikrer fastlegers reservasjonsmulighet i spørsmål knyttet til liv og død. Det dette i praksis betyr, er at allmennleger bla. vil få rett til å nekte å henvise sine pasienter til abort eller kunstig befruktning, og ja, de kan til og med nekte å skrive ut prevansjon! De allmennlegene som velger å benytte seg av denne retten, må likevel henvise pasienten videre til en annen lege som vil gi henne den underskriften hun har lovfestet rett på. Jeg synes dette er et stort skritt tilbake for våre rettigheter og Norsk kvinnehelse, og jeg har ikke tenkt å la det passere uten at jeg sier min mening til dem som bestemmer.

Jeg tar ikke opp dette i dag for å diskutere hvorvidt abort er etisk forsvarlig eller ikke.  Dette handler ikke om hvilket parti du eller jeg stemmer på, eller hva din eller min mening om abort og kunstig befruktning er.   Dette handler om at de menneskene som styrer landet vårt, nå har tenkt å reversere kvinners rett til lik legebehandling, ved å lage hinder på veien for dem med reservasjonsretten. Uansett hva vi måtte føle om abort, så må vi vel kunne være enige om at vi ikke vil at noen skal innskrenke de rettighetene vi har til å bestemme over egen kropp?

Selvfølgelig må vi jobbe for   at så få som mulig kommer i den forferdelige situasjonen å måtte få utført en provosert abort, men jeg føler også et ansvar for å beskytte kvinners rettigheter! 
Jeg vet at dette er et utypisk innlegg fra min side, men dette er viktig for meg, og jeg håper du vil høre på det jeg har å si.

Allmennlegene er der for å hjelpe oss , og vi har faktisk lovfestet rett på hjelp, enten vi kommer for å få prevensjon eller for å få henvisning til en abort. At vi kan bli nødt til å gå omveier for å få den hjelpen som loven sier at vi har rett på, synes jeg ikke er greit!

Derfor har jeg i dag skrevet et brev   til alle landets stortingsrepresentanter angående denne saken og bedt dem svare meg ja eller nei, på om de støtter reservasjonsretten. Hvis du som leser er enig med meg i at de som styrer landet vårt bør tenke seg grundig om før de tar denne avgjørelsen, så er det fritt fram for deg å kopiere min tekst, (eventuelt skrive din egen personlige tekst! ), og sende den til alle på epostlisten som du finner lenger nede i innlegget. Det trenger ikke være langt, -hvert eneste brev teller! 
Her er mitt brev:


Kjære stortingsrepresentant,

jeg skriver til deg om allmennlegenes reservasjonsrett i spørsmål om liv og død. Jeg lurer på om du vil si ja eller nei til å frata kvinners rett til lik legebehandling? 

Det å gi allmennleger i Norge rett til å reservere seg mot henvisninger til både abort og assistert befruktning vil kunne påføre kvinner (og par) i en allerede fortvilende situasjon, en unødvendig ekstrabelastning. Jeg syns dette er galt, og vil gjerne at du hører min mening om saken og forteller meg om du er enig med meg eller ikke.

Argumentene for reservasjonsretten handler om å skåne leger for samvittighetskvaler. Men er det i denne situasjonen viktigere for deg å beskytte dem som har valgt et yrke som de på forhånd vet at innebærer slike vanskelige dilemmaer, enn det å skåne pasienter som er i en svært sårbar situasjon? Kvinner i Norge har jo en lovfestet rett til selvvalgt abort, så selv om man kan argumentere for at reservasjonsretten ikke direkte fratar kvinner denne retten, så er den likevel et stort skritt i feil retning, og er med på å gjøre det vanskeligere for kvinner å få hjelp til det de har rett på. Vil du være med på å gjennomføre dette?

Det har blitt sagt av forkjempere for reservasjonsretten at ytterst få allmennleger vil benytte seg av denne retten og at det derfor ikke er så farlig. Men hva er da poenget med å gi dem denne retten hvis de er så få, spør jeg deg. Og har du tenkt over at det vil være svært mange abortsøkende kvinner som vil kvie seg enda mer for å dra til legen på grunn av at de risikerer å få et nei? Jeg kan fortelle deg at jeg ville kviet meg noe forferdelig. Hva med henne som bor i en liten bygd med få eller kun én fastlege som har benyttet seg av reservasjonsretten? Skal hun måtte reise ut av bygda for å få tak i noen som vil hjelpe henne? Jeg synes det er trist å tenke på at det blir satt slike hinder i veien for kvinners rettigheter i landet vårt.

Jeg vil også be deg ta med i din betraktning, at det finnes mange situasjoner hvor det ikke er så lett for den abortsøkende kvinnen å vite på forhånd om legen hennes har reservert seg for aborthenvisninger. Hva om kvinnen kommer til sin avtalte time og møter på en vikarlege eller en turnuslege? Da vil det være umulig for henne å vite på forhånd om den legen vil gi henne henvisning, eller om hun vil måtte tåle å gå til enda en svært vanskelig legetime for å få den henvisningen loven sier at hun har rett på. -Jo forresten, den abortsøkende kvinnen kan ringe på forhånd og spørre sekretæren om legen som er på jobb har reservert seg mot aborthenvisninger. Men du forstår helt sikkert at den samtalen er det ingen som har lyst til å ha, og at det er en ekstra belastning som kvinnen ikke bør utsettes for.

Legens samvittighetskvaler er selvfølgelig et stort poeng i denne saken, men jeg ser ikke hvordan allmennlegene som er imot selvbestemt abort kan beholde sin rene samvittighet ved å reservere seg. Reservasjonsretten i praksis vil jo bare resultere i et mellomledd på veien. Jeg ser ikke hvordan det vil føre til en ren samvittighet for noen som er så sterkt imot selvbestemt abort at de nekter å skrive under en henvisning for selve inngrepet. 

Aborten vil kunne bli utført uansett, og Allmennlege A har vært med på å sende kvinnen videre til dem som vil hjelpe henne. Jeg forstår at det er en forferdelig vond situasjon for en lege å være den som henviser til inngrepet hvis han eller hun er så sterkt i mot det, men tror du at reservasjonsretten vil slette de mye omtalte samvittighetskvalene? Eller kanskje bare lette dem litt? Og er det virkelig viktigere enn hensynet til kvinnen, som jo er den svake part i en slik situasjon, uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Til slutt vil jeg si at jeg misliker sterkt at denne saken, som har stor betydning for Norske kvinners helse, tilsynelatende blir brukt som et middel i en samarbeidsavtale mellom regjeringspartiene. Det ser ut til at det er viktigere for dere at alle i regjeringen er fornøyde og at alle partiene får igjennom noen av sine verdier, enn at kvinnene i dette landet beholder sine rettigheter uten å måtte gå omveier, som reservasjonsretten definitivt er.
Vil du som stortingsrepresentant være med på dette vedtaket som slår kjepper i hjulet for kvinners rettigheter til å få henvisning til abort eller assistert befruktning hos sin lege? Svar: Ja/Nei.

Jeg ser frem til å høre fra deg,

Jona
 _____

Brevet mitt er en del av en større aksjon hvor flere (deriblandt bloggere) er med på å si det de mener om reservasjonsretten. 


Andre bloggere som deltar i aksjonen mot reservasjonsretten er:
Vil du være med meg (og mange andre) og heve stemmen din i denne saken?
For å nå frem til dem som bestemmer, kan du kopiere stortingsrepresentantenes mailadresser, lime dem inn i epostleseren din der hvor det står "mottaker", legge inn mitt/ditt brev i mailen og sende det til dem som siste ord i saken. Alternativt kan du dele dette blogginnlegget på facebook, instagram eller twitter.

Her er stortingsrepresentantenes mailadresser:

(Oppdatert liste. Representantene som har svart at de støtter vårt syn, har blitt fjernet fra listen.)

kjell.ropstad@stortinget.no svein.harberg@stortinget.no ingebjorg.godskesen@stortinget.no Jan-tore.sanner@stortinget.no sylvi.graham@stortinget.no Tone.Troen@stortinget.no bente-stein.mathisen@stortinget.no Henrik.Asheim@stortinget.no Nils-Aage.Jegstad@stortinget.no mette.tonder@stortinget.no kari-kjonaas.kjos@stortinget.no Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , ib.thomsen@stortinget.no , per.lundteigen@ stortinget.no trond.helleland@stortinget.no anders.werp@stortinget.no Kristin-Ormen.Johnsen@stortinget.no ,  jorund.rytman@stortinget.no  , morten.wold@stortinget.no frank.bakke-jensen@stortinget.no   jan-henrik.fredriksen@stortinget.no kjersti.toppe@stortinget.no knut-arild.hareide@stortinget.no erna.solberg@stortinget.no oyvind.halleraker@stortinget.no Peter-Christian.Frolich@stortinget.no Torill.Eidsheim@stortinget.no Sigurd.Hille@stortinget.no Ove-Bernt.Trellevik@stortinget.no ,  gjermund.hageseter@stortinget.no helge-andre.njastad@stortinget.no jenny.klinge@stortinget.no rigmor.andersen-eide@stortinget.no Helge.Orten@stortinget.no elisabeth-robekk.norve@stortinget.no harald.nesvik@stortinget.no oskar.grimstad@stortinget.no kenneth.svendsen@stortinget.no margunn.ebbesen@stortinget.no Odd.Henriksen@stortinget.no marit.arnstad@stortinget.no elin-rodum.agdestein@stortinget.no ,  anne-tingelstad.woien@stortinget.no olemic.thommessen@stortinget.no morten-orsal.johansen@stortinget.no Rasmus.hansson@stortinget.no hans-olav.syversen@stortinget.no ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no ,  nikolai.astrup@stortinget.no ,  michael.tetzschner@stortinget.no , kristin.vinje@stortinget.no mudassar.kapur@stortinget.no stefan.heggelund@stortinget.no , siv.jensen@stortinget.no christian.tybring-gjedde@stortinget.no ulf.leirstein@stortinget.no ,  Bengt-Morten.Wenstob@stortinget.no ingjerd.schou@stortinget.no geir.pollestad@stortinget.no Olaug.Bollestad@stortinget.no Geir-S.Toskedal@stortinget.no bent.hoie@stortinget.no siri.meling@stortinget.no arve.kambe@stortinget.no  ,  tina.bru@stortinget.no bente.thorsen@stortinget.no Roy.Steffensen@stortinget.no bjorn.lodemel@stortinget.no heidi.greni@stortinget.no linda.helleland@stortinget.no Frank.Jenssen@stortinget.no per.sandberg@stortinget.no Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no geir-jorgen.bekkevold@stortinget.no torbjorn-roe.isaksen@stortinget.no bard.hoksrud@stortinget.no elisabeth.aspaker@stortinget.no kent.gudmundsen@stortinget.no oyvind.korsberg@stortinget.no Hans-Fredrik.Grovan@stortinget.no Ingunn.Foss@stortinget.no ,  Norunn-Tveiten.Benestad@stortinget.no ase.michaelsen@stortinget.no Anders.Tyvand@stortinget.no svein.flatten@stortinget.no Karstein-Eidem.Lovaas@stortinget.no anders.anundsen@stortinget.no morten.stordalen@stortinget.no ,


 __________________________________________________

Alle kvinner har rett til lik legebehandling.
Jeg ønsker at vi kan få beholde våre rettigheter uinnskrenket. 
Er du med meg?