anbefaling

Store smaker: vinn et års forbruk av Ella's Kitchen

//Sponset av Ella's Kitchen

Skal det være en ertesmoothie? Ella's Kitchen sine smoothies var noe av det første som Lillebror spiste da vi begynte å gi ham smaksprøver, og siden har han vært helt avhengig av disse herlig praktiske og attpåtil økologiske måltidene. Og for å være helt ærlig, så er jeg ganske avhengig jeg også. Uten disse her vet jeg ikke helt hvordan jeg skulle taklet tempoet i hverdagen med tre smårollinger og en ukependlermann. For når jeg står der med to sultne jentunger som henger i buksebena mine, og en smattende Lillebror på armen mens jeg prøver å lage middag med én hånd, er det ikke akkurat sjelden jeg griper etter en Ella's eller to for å roe temperaturen i leiren. Det samme gjelder når jeg skal prøve å lure meg til en dusj mellom slagene, eller når vi er på tur, på cafébesøk, på toget osv. Både Lillebror og storesøstrene elsker disse små måltidene. Ella's har fått en fast plass i veska, rett ved siden av andre essensielle deler av småbarnsmamma-arsenalet mitt. (Jeg kan redde verden med smoothies, våtservietter, ammeinnlegg og ganske mye sjokolade.) 


Litt nødproviant i veldig praktisk forpakning. Helt sukkerfritt, økologisk og sunt!

Selv om det er veldig lettvint å vippe frem en smoothie for å heve stemningen nå for tiden, så har det ikke alltid vært en fest å få i ungene ordentlig mat. De første månedene med tilvenning av fast føde har vært mildt sagt spennende. Vi har fått passe mye brokkoli, squash og brødskiver i retur og jeg har hatt mange interessante flekker på klærne mine i løpet av mine snart fem år som småbarnsmor. Selv om jeg noen ganger har følt for å kaste inn håndkleet når det kom til grønnsaker, så lønner seg å være sta og tilby igjen og igjen. Nå knasker Lillebror gjerne på både squash og blomkål, og det er litt sånn klappe seg selv på skuldern-øyeblikk når jentene mine forlanger grønnsakssuppe når de får velge middag. 

Ella's Kitchen har forsket på dette med barn og nye smaker, og ikke uventet (etter grimasene til Lillebror og kjøkkengulvet mitt å dømme) konkluderte de med at babyer er født med rundt 30 000 smaksløker, imot våre (voksne) stakkarslige 10 000. Så hvis du også har tenkt at barnemat ofte har litt for døll smak for deg, så kan du forestille deg at babyen opplever alle smakene noe inmari mer intenst enn hva vi gjør. Og hvis babyen sender alt i retur i begynnelsen, så kan vi altså i følge forskningen til Ella's Kitchen slappe helt av, for det kan ta opptil 15 smaksprøver av en ny smak før babyer aksepterer den. Akkurat dette med å prøve igjen har jeg jo hørt rykter om på helsestasjonen, men at det kan ta såpass mange smaksprøver, var jeg ikke klar over.

Jeg lurer hvor mange smaksprøver voksne trenger for å like ting. Jeg tror jeg er på min hundreogtjuende smaksprøve av makrell i tomat men jeg ender bare opp med en skrekkfilmgrimase som Lillebror kan se langt etter. 

Apropos grimaser, så kan det lønne seg å forevige smaksopplevelsene til dine små akkurat nå! Ella's Kitchen har en løpende konkurranse som heter Store smaker, hvor vinneren mottar et års forbruk av Ella's Kitchen produkter. (Ehh ja takk!) I tillegg trekker de en vinner av en goodiebag hver uke frem til konkurransen avsluttes den 23. februar. 

Jeg lurer på om jeg skal prøve meg med dette blinkskuddet. 

Og hvis du sliter med å få gullet til å spise grønnsaker, så bør du glede deg til de spennende nyhetene fra Ella's! Lillebror var så heldig å få en sponset pakke med de nye produktene, og jeg tror vi kan trygt si at dette var store smaker.

 




Spesielt den med erter. Den må vi nok prøve igjen en to-tre-femten ganger, men jeg har troa!

Og testvinneren i Lillebror store, grisete smakstest? The pink one!
 
 


Er du (og ungene) like avhengig av Ella's Kitchen som oss? 

Var dine barn kjappe til å akseptere nye smaker, eller måtte du gi brokkoli i ukevis før det ble suksess? 

ps: her kan du som har barn med allergier sjekke hvilke Ella's produkter din lille kan spise. Genialt!

Blogaward og 5 blogger jeg leser


DANKEdankedanke schön! For en uke siden mottok jeg en Blog Award fra bloggeren bak ToPlussTre, som er en fin mammablogg om livet til tre små, hvor av to er 1år gamle tvillinger. Jeg ble veldig overrasket og glad. Det er veldig stas når folk viser at de setter pris på bloggen min. En slik award innebærer at mottaker skal gi den videre til blogger som man syns fortjener ekstra oppmerksomhet. Den der var ikke  helt enkel for en vinglepetter som meg. Det finnes så mange artige og spennende blogger! Jeg har brukt lang tid på å bestemme meg og vært frem og tilbake i forhold til hvilke blogger jeg skulle velge, og det ble såpass umulig at det hele tok meg tilbake til gymtimen i 6.klasse hvor jeg måtte velge lagkamerater til kanonball. Jeg kom fram til at jeg må nok begynne å anbefale blogger regelmessig, fordi at det er så mange som fortjener mer oppkerksomhet. Men nok om det. Her er de jeg vil trekke frem og gi Blog Awarden min videre til:


Artig for kidsa: En tegneblogg med illustrasjoner og tekst som beskriver situasjoner som vi foreldre kan kjenne oss igjen i. Morsomme Hege som står bak bloggen og tegningene, beskriver den som "en feelgood blogg fra Villa Vannvidd".


Adventures in Jedi: En rørende og velskreven blogg fra en annen mamma i utlandet. Bloggen handler om livet som hjemmeværende mamma til en liten gutt som heter Anakin,(<-var ikke det ca. det kuleste navnet i verden??) og andre ting som opptar Dida som skriver bloggen. Hun er usedvanlig god til å sette ord på ting, og jeg blir som regel sittende med et ferskt perspektiv på ting når jeg leser bloggen hennes. Dida skriver på engelsk, siden hun og familien er bosatt i Australia.






Diaperdivadiary: En blogg det er vanskelig å beskrive. Den må nesten bare leses! Diaperdivaen er en modell og tobarnsmamma, bosatt i Oslo, som stadig er ute på nye eventyr. Hun har en underholdende tone og en jordnærhet som jeg ikke trodde var modeller forunt før jeg begynte å lese denne bloggen. Diaperdiva gir oss litt av alt, all over the place, men mest av alt: moro og ironi om det å være mamma.




ZooPayne: Herr og Fru Payne har tre barn, en hund, en flokk sauer, høns, to katter og en hest. Familien bor på en sjarmerende bondegår i Norge, og deler sin hverdag med barn, dyr og natur i skjønn forening. Hver gang jeg leser denne bloggen, så bestemmer jeg meg for at jeg skal kjøpe meg bondegård.  Og så husker jeg at man trenger penger til sånt... Uansett, Zoo payne er en koselig og hjertevarmende blogg og jeg er fast leser.




Pappahjerte: Hvor skal jeg begynne? Peter var den typen som ikke kunne fordra barn. En sånn som virkelig ikke kunne begripe hvordan andre folk kunne synes de små, plagsomme menneskene var søte... men det vaqr før han ble frelst...
Peter er et geni bak tastaturet og jeg ler mye og med magen når jeg leser bloggen hans. Absolutt verdt en titt!


Så, til dere som er nevnt over her, som nå har mottatt min BlogAward 
-her er the rules of the game:


fi This award is given by real people to real people writing blogs that is real special in the way stated in the Award Logo.
fi Show appreciation of the blogger who nominated you and link back to them in your post;
fi Add the award logo to your blog;
fi Share 7 things about yourself;
fi Nominate 5 – 10 or more bloggers you admire;
fi Contact your chosen bloggers to let them know.



7 ting om meg selv: 
Litt usikker på denne her...7 ting liksom? "Ting" som i "morsomme ting"...? Eller skumle? Ekle? Rare? Kule?
Dette var vanskelig. Kanskje jeg skal ta litt fra forskjellige kategorier for å være sikker på at det ikke blir så ensporet og kjedelig.
Ok greit:

Rart: Jeg tåler ikke basilikum. Så hvis noen vil sette meg ut av spill, så er det bare å strø litt av den djevelske urten over salaten min, og lene seg tilbake og følge med mens formen min går fra å være lykkelig intetanende til å bli akutt kvalm og dårlig.

Ekkelt: Jeg spyr av basilikum. Sånn skikkelig. Med brannslangestyrke.

Morsomt: Mannen min visste ikke at jeg spyr av basilikum da vi møtte hverandre, og serverte bla. basilikumpesto på vår første date.

Ikke fullt så morsomt: Nyforelsket og stokk dum som jeg var, stappet i meg pestoen som mannen  min laget før jeg skjønte hva jeg hadde gjort, og tilbrakte resten av kvelden hengende over doskåla.... mmm!

Skummelt: Som den anagram-nerden jeg er, så syns jeg det er litt skummelt at bokstavene i ordet Basilikum kan stokkes om til å bli: Bulimi Sak. Djevelens plante, jeg mener det!

Imponerende: Er dere lei av Basilikum nå? Ok, greit. En ting som er litt imponerende om meg, som ikke har noe med basilikum å gjøre (tror jeg hvertfall) er at jeg har fått en diplom og medalje av Erkebiskop Desmond Tutu for mine lederegenskaper. Artig å ha det der på CV'en ved siden av "kan sykle uten støttehjul - men tåler ikke basilikum," under tilleggsinfo.

Sjokkerende: Jeg syns egentlig  basilikum smaker veldig godt.

Kryptonitt: Fanden ta deg, du deilige men dødelige urt!


Okay, mission completed. Håper dere koser dere med bloggene jeg anbefalte, og så satser vi på at ikke jeg får noen trusselbrev med basilikumskvaster i posten fordi noen følte seg glemt.




Leser du noen av bloggene jeg nevnte? Vil du ha ukentlige blogganbefalinger ?


BERLIN FAVORITES: Lila Lämmchen

Tid for en av mine BERLIN FAVORITES, og denne gangen handler det om shopping. Utvalget at barneklær i Berlin er helt fjernt stort, men denne butikken er min absolutte favoritt i sin kategori. Lila Lämmchen ("Det lilla lammet") har bokstavelig talt alt en trenger av klær, leker, og sko til hele familien, og det beste av alt: -alle varene er økologiske og utelukkende laget av naturtekstiler.


Lila Lämmchen har eksistert siden i 2002 og består av tre butikker rett ved siden av hverandre.  Da de åpnet den første butikken sin, solgte de bla. sko, strømper og regntøy i økologiske naturtekstiler. I 2008 utvidet de butikken med en avdeling for bla. barneklær, leker, kosedyr, garn, tøybleier, og i fjor åpnet de en tredje avdeling med klær til voksne.



Butikken selger ammeinnlegg i ull og silke, og har et nydelig utvalg av nostalgiske treleker og skjønne tøydukker. Utvalget er rett og slett gigantisk. De tilbyr barneklær i nyfødtstørrelse, og helt opp til minst ti år. I voksenavdelingen har de til og med et utvalg av klær til gravide og ammende. Det går også an å leie fantastisk vakre dåpskjoler i naturtekstiler her.



Jeg har handlet mye både til meg selv, mine barn her, og det er som regel hit jeg drar for å finne gaver når venner og familemedlemmer får barn. Jeg elsker Lila Lämmchen. Hadde de solgt kaffe og sjokolade også, så hadde jeg nok bare flyttet inn her.




Filosofien til Lila Lämmchen butikkene går ut på at kroppen vår har det best når vi kler oss i naturtekstiler som sørger  for å transporterer fuktighet bort fra huden, og planeten vår har det best når vi produserer klær uten å bruke skadelige kjemikaler. De er veldig stolte av å tilby et såpass bredt utvalg av økologiske naturtekstiler, (ull, silke, hamp og bomull) og alle produktene er produsert på etisk forsvarlig vis. 



Man må nok legge igjen noen kroner mer på denne butikken enn hvis man handler hos de store kleskjedene. Jeg syns ikke prisen er så høy i forhold til andre ikke-økologiske barneklær av kvalitetsmerker heller. Og jeg betaler gjerne litt ekstra når jeg først vil ha kvalitetsvarer, og det vet jeg at jeg alltid får hos Lila Lämmchen. Dessuten så er klærne de selger bare så sinnsvakt nydelige at jeg nesten ikke har noe valg. Du kommer ikke ut herfra uten å ha handlet noe liksom. Trust me.
Jeg har handlet både sommer og vintertøy, undertøy og yttertøy på denne butikken, og er alltid fornøyd med varene. Kvaliteten er såpass høy at plaggene varer lenge, og en del av plaggene jeg har kjøpt til mine barn på Lila Lämmchen, har gått i arv til mine venninners barn.

Mine beste kjøp hos Lila Lämmchen er nok sparkebuksene fra Selana som er laget av silke. Ikke bare er de nydelige å se på og superbehagelige for babyen, men de er også så utrolig praktiske, i og med at stoffet puster så godt at huden til babyen ikke blir klam og kald.
Lillebror i sparkebukse og body i økologiske naturtekstiler fra Lila Lämmchen


Jeg er så fornøyd med sparkebuksen, at vi har tre stykker i forskjellige farger, og Lillebror har dem på nesten hver eneste dag. Den er blitt et ordentlig yndlingsplagg. Hadde de solgt buksa i voksenstørrelse, så hadde jeg garantert tasset rundt i en slik hjemme. Og det er ikke kødd altså.

Jeg anbefaler virkelig dere som er på tur i Berlin å stikke innom denne butikken!
For mer info om Lila Lämmchen, sjekk hjemmesiden deres.
Og for dem som ikke legger turen innom Berolino med det første, så har Lila Lämmchen også en online butikk som dere finner --> her.<--


Innlegget er IKKE sponset!

Handler du økologiske klær og bruker til ull eller silke til barna?

Bloggmakeover og Familieportrett

For English: please scroll down.
I dag har bloggen fått en skikkelig makeover og jeg syns det ble grusomt å se på. Det svir i øynene mine!
KØDDA. Jeg er så utrolig fornøyd! Endelig  har jeg fått gjort en del endringer som jeg har gått og tenkt på lenge. De største endringene jeg har gjort er forsidebildet og fjesbok-ikonet som ble håndtegnet på bestilling av
en überflink kunstner.

Nydelige detaljer -I'm in love!
Damen bak illustrasjonene heter Judith, og er fra New Zealand. Judith tar allslags oppdrag fra allsags folk. (Til og med eksentriske mammabloggere som meg selv..) Hun har blandt annet designet logoer for diverse produkter, tegnet personlige julekort, og portretter. På hjemmesiden hennes judithcarnaby.com finnes en oversikt over arbeid som hun har gjort.

Judith har også en spenstig blogg hvor hun legger ut finurlige tegninger som beskriver dagligdagse observasjoner som hun gjør i hverdagen sin i Berlin. Tegnebloggen heter An Ode to Common Things, og jeg anbefaler den på det varmeste. 

Judith tar oppdrag på tvers av alle landegrenser, og skulle noen ha lyst på en unik illistrasjon/logo/postkort eller lignende, kan hun kontaktes via hjemmesiden her.

Jeg er så forelsket at jeg skal få printet illustrasjonen i et digert format, ramme den inn og smelle den opp på stueveggen slik at jeg kan skryte uhemmet av bildet til alle som kommer på besøk. Jeg mistenker at det også blir flere bestillinger fra denne kanten i fremtiden...


Ro deg ned da kvinnfolk, har du fått penger for å skrive om dette eller?
Neipp. Dette kunststykket har jeg betalt for selv, og jeg digger tegningene til Judith så mye at jeg bare måtte dele dette.


Så, over til dere. Hva synes dere om overhalingen av bloggen? Vet det ble mye pastell og råååsa som jeg vel egentlig ikke er så fan av i hverdagen, men her inne syns det ble wunderschön. 
Trives dere her inne, eller blir det masseutvandring av følgere til mindre rosa nettsteder nå?

_____
And in English:
Today the blog got a makover and I must say I think it turned out horrible. My eyes are burning.
JOKING! People I couldn't be happier! You could infact say I am chuffed TO BITS! Finally I got around to making some changes that I've been thinking about for ages. The most obvious changes done, are the title banner image and the fb-icon. These are hand drawn by one seriously talented artist.


The lady behind the illustrations is called Judith and she's a jolly kiwi living in Berlin. Judith takes all kinds of jobs in illustrating from all sorts of people, including slightly eccentric bloggers such as myself.  Judith has, amongst other things, done logo-design, personal postcards and portraits. 
Her work can be viewed on her homepage HERE, and also on her superfun and quirky blog: An Ode to Common Things, which I  religiously  follow . 

So if you're all feeling a burning twinge of jealousy right now because you also want a beautiful artsy piecy like this, -you're in luck because Judtih can do illustrations for you from across the globe, thanks to the blessed internets... Miss Judith be contacted here

Jesus Christ, calm down woman, whats with all the superlatives! Did she bribe you for writing this or something?
No sir. This is just what I'm like when I am super exited about stuff! I know, it's a tad intense but MAN I JUST LOVE THAT DRAWING!  So excuse me while I squeal from joy! 


So Whaddya'll think? You feelin' the new vibe in here or will you all be leaving me shortly to go somewhere less pink? 



Jona


hits