hits

Barnehage

Intervju i Aftenposten: Hva er en god barnehage?


Greit, det er ikke slik at alle kan velge og vrake i haugevis av glimrende barnehager, desverre. Men de fleste av oss foreldre vet likevel hva det er vi mener kjennetegner en god barnehage. 

Da vi skulle finne barnehageplass i Tyskland, hadde vi ikke så mye valg. Vi fikk karret til oss en plass i en barnehage i nabolaget, og var sjeleglade for at vi i det hele tatt fikk det til. Det bugner ikke akkurat av ledige plasser i storbyen! 

Barnehagen var flott på mange måter, med stor og nydelig hage, varm mat hver dag, stort gymrom, sauna (ja, sauna!) og keramikkrom. Den lå ti minutters gange fra leiligheten vår, og vi ble kjent med mange familier fra nærmiljøet igjennom den. Men... Så var det ting som for få ansatte, lavere antall pedagoger, og INGEN mannlige ansatte, som trakk ned på min personlige vurdering av barnehagen. 

Da vi flyttet til Norge, kunne vi sette opp barnehager etter vår preferanse på søknaden. Og vi var så råheldige å få plass i den barnehagen som var vårt førstevalg. 

Nå har barna gått der i et år, og jeg føler meg helt på bølgelengde med barnehagens filosofi. Jeg setter pris på deres oppdragelsesmetoder, fokus på vennskap og samhørighet, bredt spekter av aktiviteter hvor kunst, musikk og praktiske ferdigheter blir satt like høyt som andre pedagogiske mål. De ansatte tar oss foreldre imot på en flott måte, og er alltid åpne for å lytte til forslag, bekymringer eller spørsmål, uten at jeg føler at jeg blir dømt. Jeg føler at de virkelig kjenner barna mine, og tilpasser seg deres behov. Barna har fått mange venner, og i tillegg har de få barn pr ansatt, og mange mannlige ansatte. Jeg føler meg rett og slett litt bortskjemt! 

Denne uken ble jeg intervjuet av Aftenposten om hva  som er viktigst for meg når det gjelder valg av barnehage. Artikkelen kan du lese her.

Jeg ble litt overrasket over tallene fra FUB-undersøkelsen som skisseres i artikkelen. Sosial omgang med andre barn lå på topp som foreldrenes kritierie. Så kom beliggenhet, (som jo er forståelig sånn praktisk sett) og barnehagens rykte og personale på tredje og fjerdeplass. 

 


 

 

Hvilke kritierier er viktigst for deg når det gjelder valg av barnehage, og hvordan ville din drømmebarnehage vært? 

 


 

 

Barnehagestart: Tips og Erfaringer


Nå er det kun et par uker til jentene skal begynne i ny barnehage og jeg vet ikke hvem av oss som gleder seg mest... Jeg gleder meg fordi at jeg savner å ha tid til å jobbe uten at noen kommer og velter kaffekoppen over pc'en min, for så å utbryte: "DET VAKKE MEG" og de gleder seg fordi at jeg er drittkjedelig å være hjemme med i mer enn et par uker. Seriøst gørrkjedelig. Det er så vanskelig å aktivisere meg og jeg kjeder meg fort. Ikke funker det å sette meg foran tv-en og slå på disneychannel heller og jeg maser støtt om sjokolade. 


Jeg tar meg selv i å forvente at Storejenta vil reagere på en sånn og slik måte på ny barnehage, og Lillejenta sitt typiske vis, men det er jo bare tull. Jeg bør vel helst bare vente og se. Hvem vet -kanskje begge to overrasker meg? 

Uansett...nok kjas.

Den store dagen nærmer seg. Tusenvis av små håpefulle skal begynne i barnehagen denne høsten. Kansje noen av dere allerede er i gang?  Våre jenter var rundt 1,5 år da de begynte i barnehage (i Berlin), og siden den gang har jeg lært mye om de forskjellige utfordringene en møter i innkjøringstiden. Blant annet det at jeg både elsker og hater å ha være uten barna, og at det ofte er mamma som feller flest tårer på første barnehagedag.

Det er vanskelig å forutse hvordan barnet ditt vil reagere på denne store omveltningen, men husk at de aller fleste klarer seg veldig fint, og får mye ut av det å gå i barnehage. Mye avhenger av barnets personlighet og tidligere erfaringer med å være adskilt fra foreldrene, men jeg er overbevist om at vår innstilling er det som utgjør den største forskjellen. 
Her er mine tips og erfariger:

Husk at jeg er ingen professor på dette området, og at det finnes ingen vanntett metode for suksess i tilvenningstiden. Dette er mine personlige erfaringer og tanker.





  • Snakk med barnet: Det kan være lurt å begynne å forberede barnet på barnehagestart i god tid før den store dagen. Slik får barnet tid til å venne seg til idéen om å være borte fra foreldrene, og samtidig begynne å glede seg til den nye hverdagen. Da døtrene våre skulle begynne i barnehage for første gang, begyte vi for eksempel med å forklare enkle ting som hva en barnehage egentlig er for et sted -for det er jo ikke selvsagt at en smårolling vet. Videre kan man fortelle hva som skjer i barnehagen, og  hvorfor de skal i barnehagen. Den siste har vår fireåring lurt på nå som hun skal starte i ny barnehage. Det at jeg fortalte henne at mamma og pappa trenger tid alene for å få gjort voksenting som jobb og slikt, aksepterte hun forklaringen fort, og svarte: "Ja men det er jo greit, så får jeg gjort litt barneting."    Herlig!

Flere idéer til forberedelser kan være:

  • Gi barnet en barnehagesekk og matboks
  • spør barna hva de gleder seg mest til ved å begynne i barnehagen. 
  • Kontakt barnehagen og be dem om å sende bilder av de ansatte på avdeligen. Vår barnehage var så super at de sende bilder av både barna og de ansatte! Dette syns jentene var kjempestas og de gleder seg veldig til å treffe alle sammen, og kan allerede en del navn.
  • Lese bøker for barna om barnehagestart
  • Besøke (hvis det er mulig) eller vise dem barnehagebygget fra utsiden slik at de får noe konkret å forholde seg til.



Opplegget for tilvenningsperioden i barnehagene varierer, men felles for de fleste er at det blir gjort gradvis. Den første dagen går kanskje mor/far ut av rommet i noen minutter eller ikke i det hele tatt. Så begynner man med å si hadet og være lenger og lenger borte for hver dag, helt til barnet ser ut til å trives med en hel dag uten foreldrene tilstede. -eller til foreldrenes tid løper ut. For det er jo ikke alle foreldre som har ubegrenset til til innkjøringsperioden, og det kan fort bli et ekstra stressmoment. Men det er en del ting man likevel kan gjøre for å skape trygghetsfølelse hos barna.
  • Før du sier hadet, kan du fortelle barnet og de ansatte til hvilken tid vil være tilbake. Selv om ikke barnet kan klokka enda, så er det likevel godt å høre at mamma eller pappa har planlagt nøye når tid de skal bli hentet. De ansatte i vår barnehage fortalte meg at vår toåring var fullstendig klar over når det nærmet seg hente-tidspunktet selv om hun såklart ikke kan klokka. Da det nærmet seg tidspunkt for henting, gikk hun ofte til døren, kikket nysgjerrig ut og gliste mens hun sa "pappa" eller "mamma". Hvis vi kom for sent en dag, merket vi det på humøret hennes. Selvfølgelig er det ikke til å unngå at man blir forsinket av og til, men i tilvennnigsfasen er det lurt å sette av ekstra tid slik at man er sikker på at man rekker å hente til avtalt tid.
  • Forsøk å utstråle at du er komfortabel situasjonen og at du ikke har problemer med å la barnet være igjen i barnehagen. (Ja, jeg vet at denne er vanskelig i starten!) For meg så reiv det og sleit i hjerterota de første gangene jeg forlot grupperommet for å gå meg en tur i nabolaget mens jenta mi var igjen i barnehagen. Jeg bare trasket rundt med en ekkel klump i magen og telte minuttene frem til jeg kunne gå inn igjen. (Samtidig som Hasselhoffs stemme utbrøt i hodet mitt "I've been looking for FREEDOM!" For det var jo litt deilig også.) Men jeg merket med en gang at barna var roligere når jeg selv var positiv. Hvis du kjenner det svir i mamma/pappahjertet når du skal gå, prøv å rett og slett "fake it til you make it!" Det blir enklere. Jeg lover!
  • Vis at du har full tillit til personalet. Bruk navnene deres, og si hadet til dem også. Under selve tilvenningstiden følte jeg at det fungerte best hvis jeg prøvde å være så stille som mulig der jeg satt og fulgte med fra et hjørne. Det er de ansatte som styrer showet, og ikke oss foreldre. Skjedde det noe, og datteren min hadde behov for trøst, så hoppet jeg ikke opp for å ta henne på fanget, men ventet og lot barnehagelæreren hennes ta seg av det. Som regel fungerte det overraskende bra.
  • Snakk gjerne med de andre barna og si hadet til dem når du går. Det overrasket meg hvordan barna mine ble mye roligere når de så hvor avslappet de andre barna var når jeg sa hadet til dem.
  • Om du bruker kort eller lang tid på å si hadet, blir jo opptil en hver og er avhengig av hvor mye tid du faktisk har med tanke på jobb osv. Men, jeg har selv lært på den harde måten at når man har sagt "hadet" så må man også stå ved det. Går man tilbake mange ganger, eller nøler, vil det naturligvis smitte over på de små og gjøre dem usikre. Noen barnehageansatte er veldig omtenksomme, og går med på å sende en sms når barnet har funnet seg til rette etter avskjeden. "Alt ok. Bygger duplo" -åååh fjoh! Slikt er gull verdt for hønemor- mammaer som meg, men det er ikke alle barnehager som gjør slikt da, og da må man bare lære seg å puste rolig på egenhånd... Sjokolade pleier å hjelpe for meg.



Det å ha god kontakt med de andre i (den gamle) barnehagen, har hjulpet barna våre mye med å føle at barnehagen er "deres" og at det er et sted hvor de hører til. Noen eksempler på hvordan vi gjorde dette er:

  • Finn en god tone med de ansatte. Det er ikke alltid det klaffer med en gang, men det er så godt når man føler at man kan være åpen med dem som har omsorg for barnet.
    Ta kontakt med dem og snakk om det hvis du er usikker på noe eller har bekymringer. De er der for deg og barna dine, og det har hjulpet meg veldig mye å vite at jeg alltid har kunnet spørre i vei, lufte tanker og komme med forslag hvis jeg følte for det. Barna merker det på oss når vi er usikre på de ansatte, og det kan føre til at tilvenningen blir lenger og vanskeligere enn nødvendig.
  • Bli kjent med de andre foreldrene. Ok, ikke alle kan bli bestevenner, men det å bli bedre kjent og finne på ting sammen på fritiden også, har mange fordeler. Det kan føre til gode vennskap og herlig felleskapsfølelse både for barna og de voksne. Tilvenningstiden kan bli mye lettere for barna hvis de får mulighet til å bli kjent med et enkelt barn på fritiden og knytte bånd. Uansett om det kanskje ikke passer når du spør, så syns de fleste det er kjempehyggelig å bli spurt om å være med på strandtur, picnic eller en tur på lekeplassen etter barnehagen. Det kan være skummelt første gangen, men vi fikk selv god kontakt med et par av de andre foreldrene på denne måten, og fant på mye hyggelig sammen. Det er godt å bli kjent med andre i samme livssituasjon. Jeg kjenner faktisk folk som i dag har voksne barn, men som enda holder kontakt med folk de ble kjent med igjennom barnehagen!




Etter henting er det ofte mye som skal skje , og man får kanskje ikke alltid mulighet til å ha en rolig prat med barnet før middag, lek, bading og slikt er overstått. Men det kan være lurt å prate med barna om deres dag. Ettåringer kan jo ikke akkurat fortelle så veldig mye om hvordan dagen har vært da, men da kan man jo spørre de ansatte ved henting hva de har gjort på, og så snakke med barnet om dette hjemme. "Lene sa dere lekte med modellkitt i dag og at du laget hund. Husker du det? Liker du modellkitt?"




Eldre barn kan man jo spørre direkte, eller kanskje enda bedre: -inspirere dem til å fortelle om sin dag ved å fortelle dem hva en selv har drevet med på jobben. Okay, de er kanskje ikke så interesserte i kalkyler, offshore ingenørarbeid eller  PR-management (eller hva det nå er), men man kan jo fortelle hva man hadde til lunsj for eksempel, og om det har vært en god dag. Det å prate om hvordan dagen har vært kan være en god måte å bearbeide alle de nye inntrykkene på, og igjen gjøre tilvenningen enklere og mindre stressende.

Vi gleder oss som sagt enormt til å ta fatt på den nye hverdagen, som barnehagen jo er en stor og vikitg del av. 



Og så skal det bli så sykt digg å få gå på do alene. Uten publikum som bruker meg som klatrestativ...





Lykke til med barnehagestart!

________________________________________________________________________


Har du noen gode tips for en god barnehagestart?
Hvordan gikk tilvenningen da dine barn begynte i barnehage?