belly

39 weeks: (Damn near) ready to POP!

























39 uker fullgåtte og inni den 40'ende uken! Magen strutter noe sinnsykt, fødselen kan starte når som helst og jeg føler meg RIMELIG fødeklar. Likevel kan det enda være (værsåsnillåkomfør!) hele TRE uker igjen til Lillebror kommer. 










De to-tre siste ukene har jeg tenkt "jeg håper dette blir den siste gravid photoshooten før fødsel." Men når jeg tenker etter, har shootene blitt en fast tradisjon på mandager som jeg faktisk tror jeg kommer til å savne litt...

Det jeg derimot garantert ikke kommer til å savne er:

-Å måtte psyke meg selv opp før jeg forsøker meg på å rulle meg ut av sengen om morgenen. Det er vanskeligere enn det høres ut.
-Å være konstant sulten eller kvalm. Magesekken er nå skvist såpass flat og gir så lite rom til mat at jeg blir uvel etter to knekkebrød. Herlig!

Jeg kommer i hvertfall ikke til å savne...
-Å måtte tisse hvert 30. minutt om natten.
-Å ikke kjenne igjen mine egne føtter (hvis jeg klarer å få øye på dem da)
-Å få pusteproblemer av å tømme vaskemaskinen (ikke lett å bøye seg ned med en badeballmage)
-Å føle at jeg får elektrisk støt nedover lårene når Lillebror beveger på hodet.
-Å få  spørsmålet "NÅ kan det vel UMULIG være lenge igjen, for du er vel på overtid nå?!" i gjennomsnitt 12 ganger pr dag, etterfulgt av et sjokkert uttrykk og et "Å herregud STAKKARS deg!" når jeg svarer at jeg har termin 10.mars. - takk for omtanken folkens, men hva med å skru ned all the drama et liiite hakk?

Jentene mine kommer ikke til å savne:
-å høre "Nei desverre, det må pappa hjelpe deg med" når de ber meg krype under bordet/løfte sofaen og hente noe de har mistet.
-å høre: "to sekunder, mamma må bare tisse først!" ca. 25 ganger pr. dag.
-å ikke få lov til å klatre på mammas mage.
-å bli truffet i hodet og meid ned av babymagen når jeg snur meg inne på det trange kjøkkenet vårt..


Ok, greit, jeg har det ikke forferdelig ille. Jeg har det faktisk over gjennomsnittet bra! Ingen grusomme graviditetsplager eller noe sånt, og Lillebror storkoser seg i magen, så jeg bør vel strengt tatt bare smile og være lykkelig for det. Men det er tungt å ha en nesten 4kilo svær baby i magen altså. Det må jeg få lov å si...

Går det AN å få større mage liksom? Oh yes darlings.. stay tuned next week...


















Er du/har du vært gravid?
Hvilke ting savner du og hvilke ting savner du absolutt IKKE ved å gå gravid? 
Hvilke plager synes du var vanskeligst å takle i de siste ukene?

Tips: Mammaklær

Jeg har fått noen spørsmål om mammaklær, så da tenkte jeg skulle vise dere preggo mamas der ute noen av mine favoritter. For meg er komfort alfa og omega når jeg er gravid, men samtidig er det er viktig at klærne sitter godt og at jeg føler meg fresh og fin. I tillegg så syns jeg det er det supert med gravideklær som kan brukes videre i ammeperioden. Her er mine topp 3 mamma-topper:


På 3.plass: Mama Skjorte fra H&M

(Ja okay da... outfitbilder er kanskje ikke min sterkeste side...men jeg kliner til for det om hehe.) 
Denne skjorten fant jeg på gode gamle H&M rett før jul i fjor. Den er luftig og fin med blonder og knapper. Det at det går an å kneppe opp toppen foran er supert, mtp å bruke den videre til amming! H&M har et greit utvalg av skjorter med samme snitt som denne. Farger og stoff varierer alltid etter sesong. Akkurat denne skjorten pimpet jeg med litt ekstra stæsj: studs fra divided by H&M på skuldrene. 

Studs på mammatopper: -BecauseWhyNot?



På 2.plass: Milker Ammetopp:

Milker topper anbefales. Bildene er tatt i uke 24 og uke 38

Jeg har prøvd flere ammetopper fra Milker og liker alle veldig godt, men denne har blitt favoritten. Milker sine ammetopper er kjempepraktiske i og med at de kan brukes i svangerskapet og er pefekt designet til amming etterpå. Det er bare å brette opp folden for å amme. Toppene er designet slik at man ikke trenger å blotte hele puppen når man ammer, og de sitter godt i nesten  hele svangerskapet. Akkurat nå er jeg 38+3 og toppen er nesten blitt for kort. Men syns uansett det er bra at den har passet såpass lenge. Jeg har ikke akkurat verdens minste gravidmage heller...
Desverre så klarte jeg ikke å finne akkurat denne modellen som jeg har ( Sparkle Vest) på norske nettbutikker, men jeg vet at ammebutikken og svangerskapet fører klær fra Milker. Ellers så kan dere jo sjekke ut den danske siden til Milker her


Så var det den ultimate favoritten da...



På 1.plass: - HEAL -Tank Top fra Mamalicious:



































Dette er den absolutt beste gravid-singleten jeg noen gang har prøvd! Du vet de to-tre siste ukene når absolutt ingenting passer lenger? -dette er toppen du trenger! Denne er så stretchy og myk, og sitter så fint i HELE svangerskapet, helt fra de første ukene og frem til termin. Det som gjør den så utrolig herlig er at samtidig som den er super tøyelig og myk, så holder den formen, slik at man kan bruke den videre etter svangerskapet, f.eks som ammetopp. Jeg har kjøpt  Heal Tank Top i tre forskjellige farger, og dette er den desidert mest brukte gravid-toppen min. Den scorer full pott på både komfort og allsidighet. Bare pynt den opp med en bolero eller åpen cardigan, så kan den plutselig brukes til alle anledninger.

Hvaslags tøy brukte du mest i svangerskapet?
Er du en jåelete gravidmamma eller er det komfort for alle penga?
Hvilke mammatøy-merker liker du best?






Og sånn for ordens skyld: innlegget er ikke sponset!

38 weeks: The Hormone-monologues


To uker til termin, og jeg merker at jeg glir langsomt inn i ventemodus. Jeg blir litt utypisk meg. Jeg sitter mye stille. Ingen maur i rumpa lenger som gjør at jeg må løpe rundt og forberede ting. Jeg bare venter. Og venter og venter. På noen jeg aldri har møtt før.























Når jeg tenker meg om så er det ikke rart gravide blir gale litt smårare av ventingen. Først må vi vente i tre livredde måneder før faren for spontanabort avtar, så må vi vente noen lange måneder til før det et trygt for babyen å komme, og så når vi endelig kan senke skuldrene og begynne å glede oss til å møte dette vidunderet, så kan det faktisk enda være 5 uker igjen. Og det er L.E.N.G.E når man er såpass gravid. I tillegg så oversvømmes vi av en hormon-tsunami på slutten av tredje trimester. Nei det er ikke rart vi blir litt ko-ko på slutten.




Nei jeg er ikke helt der hvor jeg river meg i håret og griner fordi at jeg oppdager at jeg fortsatt er gravid når jeg våkner hver morgen. Men den tiden vil nok komme om en uke eller to, hvis ikke Lillebror har ankommet enda. Tro meg...



Jeg ER derimot veldig på det pre-nostalgiske mellomstadiet. Det derre som kommer liiike før man blir gnistrende "fødeklar" tror jeg. For jeg går stadig rundt og starter følelsesladde monologer når mannen sitter foran pc'en på kveldene og prøver å få gjort noe. Der går jeg og vagger frem og tilbake bak ham og gestikulerer med innlevelse og er helt sikker på at han forstår meg, for hvem kunne ikke det når jeg uttrykker meg så krystallklart og poetisk...

"Det er ikke det at jeg ikke vil føde snart, men jeg tror bare at jeg kommer til å savne babymagen så utrolig mye. Jeg vil ikke gå på overtid for det om. Jeg bare vil ha baby i magen bittelitt lenger. I tilfelle dette virkelig er siste gangen. Jeg vil bare være gravid litt til. Men bare litt. Ikke for lenge. Bare litt. Jeg vil liksom møte babygutten nå, men ikke akkurat NÅ, fordi jeg er så redd for at jeg ikke nyter tiden nok. Tiden går liksom alt for fort og alt for sakte på samme tid... Hvis du skjønner?"  


Joda, han halv-nikker med et fjernt blikk mens han vender hodet sånn halvveis vekk fra pc'en, uten å slite øynene vekk fra skjermen. Kanskje han reflekterer veldig dypt over det store jeg nettopp sa. Eller, kanskje ikke...

Hormon-monologer kaller jeg dem. Disse lange, gravide talene. De kan komme ut av intet, og være så intense og blir fremført med slik dramtisk effekt at det er INGEN med vettet i behold som tør å sette sitt liv på spill ved å si denne smellgravide dama imot.


Hvis jeg skulle gitt mine hormon-monologer titler, så ville det bla. blitt:
"Ting du GLEMTE å kjøpe på butikken og hvorfor det sårer meg"
"Hva folk våger seg å si om kroppen min"
"Klesplagg jeg ikke føler meg tjukk i men bare spør deg for sikkerhets skyld om jeg ser litt stor ut i, og hvorfor du alltid svarer helt feil."
Og ikke minst:
 "Take out-mat som jeg har sinnsykt lyst på, men vet at ikke jeg bør spise for da får jeg halsbrann, men jeg føler du burde støtte meg og si jeg får lov å spise hva som helst men du tar ikke tegninga"
.... and the list goes on and on.  Mannen er som regel mitt eneste publikum. Stakkars, stakkars mann.

 Hadde du/din kvinne mange slike følelsesladde utbrudd monologer i svangerskapet?
 Hva var temaet for monologen(e)?







Magen fra uke 6-37

Nå som det er like før denne herlige babymagen forsvinner, så tenkte jeg det var på sin plass med en liten bildeserie... Slik har magen min vokst siden i fjor sommer:



Det er helt sprøtt å se bildene av den spinkle kroppen på det første bildet... Var jeg virkelig så liten og flat? 
Og det er enda mer freaky å tenke på det som har skjedd inni kroppen min ila de siste månedene...
Siden juni i fjor har lillebror gått fra å være en liten celleklump på størrelse med spissen på en blyant, til å bli en svært aktiv, lubben og ferdigbakt baby på nå (minst) 3600gram! 
Hvor stor han blir til fødslen, det gjenstår å se...

Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal tro om alle disse vekstestimeringene som vi har hatt. Lillesøster R f.eks, ble på et tidspunkt (Rundt uke 30) målt til å bli 4500gram ved 40 uker, for så å bli målt til å være ca 500gram mindre ved neste måling, to uker senere! 
Hun ble født 4 dager over termin og var 4040gram. 
Lillebror i magen har blitt estimert til ca 3800gram ved termin, men noe sier meg at han nok ender på nærmere 4000gram... 

Samme med disse SF-målene som man henger seg oppi.... det trenger ikke nødvendigvis å bli en gigantisk baby selv om SF målet er høyt, men likevel så maser noen leger veldig om dette, og gjør mammaer bekymret for at de skal føde en 5kilos-klump, helt uten grunn. 

Har du erfaring med vekstestimering av babyen i svangerskapet?
Stemte estimeringene med fakta?




37weeks -The window

37 uker har kommet og gått. Endelig er vi innenfor "the magic window". Nå har Lillebror lov til å komme! Dagens photoshoot ble kjempelang og jeg tok sikkert hundre bilder... 
"Mamma du må ikke sitte der! Vinduskarmen knekker!" Eh jo takk for deeeet kjære lille. 


Jentene ble født på termindato (Storesøster) og 4 dager over (Lillesøster), så jeg har ikke særlig store forhåpninger om at Lillebror bestemmer seg for å komme før 10.mars. 
Det føles fortsatt som en liten evighet når jeg tenker på at det kan være 5 uker igjen, men samtidig så er det jo litt spennende, for i teorien kan Lillebror komme når som helst nå.




Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer tar det av med tanke på utfoldelse og eksperimentering på den ukentlige hjemmephotoshooten... Jeg gruer meg nesten litt til magen blir borte, selv om jeg vet at jeg får verdens største premie i steden. Det er bare noe helt spesielt å gå rundt å bære på et nytt liv, og jeg skal virkelig passe på å nyte og sette pris på disse siste ukene. Og de skal dokumenteres godt, sånn i tilfelle dette blir helt siste gangen jeg er så heldig å få ha baby i magen. Denne serien under her ble kanskje litt vel på den artistiske siden, men jeg likte den. Vad tycks?



Stakkars sjuke Storesøster lå i sengen og instruerte meg med den hese pipestemmen sin.
"Se opp nå mamma. Slutt å gjøre sånn med armen. Hør på meg da!" 
Det er vel ikke lenge til hun overtar fotograferingen også.  Hun vet at Lillebror kan komme når som helst nå, og spør hele tiden om ikke han bare kan værsågod å "smette ut snart." Hah! om det bare hadde vært så enkelt gitt... 

Det ble som sagt enormt mye med bilder, men jeg tror jeg lar det holde med disse. Så kommer kanskje flere i morgen hvis jeg får tid til å gå igjennom resten. 

Meeeen en liten tulleserie måtte det jo bli...
People: meet sporty mum! Den hittil ukjente superhelten som er så myk og rund, men som har muskler av stål som holdes skjult helt til hun må bære to syke skrikerunger i seng midt på natten. Hoho! Watch out!


Jeg ber om unnskyldning til min tenåringssøster B, som kommer til å bli om mulig enda flauere over å være i slekt med meg etter dette stuntet. Beklager dypt fra hjerterota søs, men jeg kan ikke noe for at jeg er superkul.





































Hvis dere har forslag til bilder og tull jeg kan finne på med denne kulemagen før den blir borte, så er det bare å skrike ut! Veldig stas med inspirasjon til foto ;)


Mammaer: når ble deres barn født ift termin?
Dere som har flere barn: Finnes det håp for at jeg slipper å gå over tiden siden dette er 3.mann?

35 ukers magen: Hjemmeshoot


Jeg prøvde meg på en litt annen vri under dagens hjemmefotoshoot. Hva syns dere?
 Jeg er nå 35 uker fullgåtte, og begynt på den 36. uken! Sitat fra Mannen i dag: "Kanskje du bør skrive en liste over babyting, så vi kan begynne å ordne litt?"  Jepp, vi er litt veldig avslappet når det kommer til shopping av utstyr denne gangen merker jeg... Men jo du har rett kjære. Jeg burde nok sette i gang og skrive en liste, kanskje...når jeg er ferdig med kaffen, kanskje.



Magen begynner å bli sinnsykt tung. Kanskje ikke så rart når det ligger en gutt på nesten 3 kilo der inne... Blir spennende å se om alle spådommer ang fødselsvekten stemmer. Søsteren hans (R) var diger, for å si det slik. Mange spør om jeg er redd for å føde stort barn, men det er jeg altså ikke. Jeg lager bare svære barn jeg og sånn er det med den saken. De kommer da ut uten problemer, så. No fear der altså. Jeg er vel mer bekymret for at vannet går mens jeg er på butikken eller noe slikt. Det ville vært litt typisk meg.


Av en eller annen grunn så var jeg plutselig mye mer komfortabel med å være rolig og alvorlig foran kameraet i dag. Behovet for å hoppe rundt og dumme meg ut var liksom ikke helt der. Kanskje fordi at magen er blitt så diger at jeg rett og slett ikke har noe valg? -jeg  være rolig... Er ikke fullt så enkelt å sprette rundt nå som for ti uker siden, for å si det slik, og hvis jeg prøver meg på hopp og sprell, så føles det pine med som om hele understellet skal ramle ut. (Ok, sorry. TMI) 






Ok, så klarte jeg ikke å holde meg helt seriøs.
Det trikset med kaffekoppen har jeg ventet på at skulle funke, og i dag gikk det endelig.

Nå kommer jentene og pappan inn døren her på øyeblikket, så jeg får hive meg rundt og lage noe mat til oss. 

Ha en nydelig mandagskveld!







34 weeks -The line


Da jeg tok bilder til den ukentlige oppdateringen i dag, så oppdaget jeg at jeg har fått den berømte lodrette gravide-streken på magen. "Linea Negra" heter den på latinsk. I mine to andre svangerskap, har den dukket opp ca en mnd før fødsel , så da jeg oppdaget denne streken i dag, ble jeg minnet på at det jammen ikke er lenge igjen før jeg får den deilige babygutten min i armene!


Det har forøvrig dukket opp noen andre streker på magen også, men dem er jeg ikke fullt like glad i. Okay, det hører med (for mange av oss i alle fall) at man får noen "babystriper" på kjøpet. Jeg gidder ikke å bruke energi på å  mislike  dem, men jeg innrømmer at jeg ikke er superbegeistret heller. 
For dem som liker tall og sånt, så skal nå Lillebror veie ca 2300gram og er ca 41cm lang. (I følge babyverden.no) Men jeg mistenker at han nok er i allefall bittelitt over gjennomsnittet stor.
Jeg lager store barn, (dvs jeg spiser som en hest i svangerskapet) det vet jeg av erfaring...

Til torsdag blir det igjen ultralyd med måling av Lillebror, så da får vi vite om han gjør som sin søster R, og tar et gigantisk hopp på vekstkurven de siste ukene, eller om han har tenkt å holde samme tempo som før.

Sånn ellers så er formen ganske laber akkurat i dag. Jeg har bihulebetennelse, pluss at blodtrykket mitt er helt latterlig lavt, (typ: 90 år gammel dame) slik at jeg føler hele rommet snurrer hvis jeg ser fort til siden eller nyser.

Men jeg kom meg på trening i dag tidlig da, til tross for at jeg er svimmel og svak som en tipp-oldemor, så DET er jeg rimelig stolt over. Det er gull verdt for rygg og nakke å få løsnet opp litt med pilatesøvelser! Så godt var det faktisk, at jeg hadde overskudd til å tulle litt foran kameraet da jeg kom hjem fra trening...

Om det var så lurt, det vet jeg ikke. Jeg var selvfølgelig HELT gåen etterpå og lå som et slakt på sofaen til mannen kom hjem. Ikke noe "HEIII KJÆRE, middagen står på bordet!" der, altså.
Sorry schatz. Det tar på å bake baby. 

Denne uken skal jeg forhåpentligvis på en photoshoot hos en veldig flink fotograf for å forevige disse runde kurvene før de blir borte. Gleder meg veldig til å få tatt noen ordentlig fine bilder! Med førstemann tok vi bilder hos fotograf, mens det gikk litt glemt i andre svangerskap. Denne gangen skal alt dokumenteres, for jeg syns det er gørrkjipt å ikke ha noen proffe bilder av Lillesøstermagen.

Dere som har flere barn -tok dere like mange bilder i 2. og 3. svangerskap som i første? Var dere hos fotograf?







33 weeks -what's YOUR superpower?


En litt over middels sliten (men stolt!) rugemaskin. 
Okei, ta det bildet med en klype salt da. Men jeg mener det som står der.  Herregud. Nå nærmer det seg. Jeg skal bli guttemamma. Jeg skal bli TREbarnsmor. Men først, skal jeg bli enda litt rundere i kantene, bekkenet skal verke enda litt til, lungene skal skvises, mageskinnet skal strekkes til bristepunktet og blæra skal brukes som boksepute i noen uker til. Nevnte jeg at jeg er stolt?
Jaja, så kanskje noen blir lei av maset mitt om hvor fantastisk kvinnekroppen er osv, men come on, jeg lyver jo ikke akkurat.

 Det er sinnsykt at den lille cellen som gravde seg fast inni livmoren min for 33 uker siden har blitt til en liten, perfekt gutt på over 2 kilo!

Sitat fra Tyskeren(mannen min): "Du er liksom 200% kvinne når du er gravid."  Well, I try honey.

Jeg får mange rare spørsmål for tiden:
 "Er du sikker på at terminen er riktig?"
"Det MÅ da være to inni der?" 
og
"Spiser du bare is?"  er de som topper listen.
 Svar: JA, NEI og NEI -bare nesten.
Men takk for omtanken liksom. ;)

Det var noen som lurte på hvor mye jeg hadde gått opp i vekt. 
Svaret på det er: ganske mye. 
Ikke så mye at jeg ikke tør å ta heis lenger, men vi snakker double digits folkens! Heldigvis driter jeg i det. For rundt er riktig og skjønt i disse omstendigheter, og jeg spiser balansert.
 (om enn litt i overkant mye sukkerfri is...)

Kroppen min lager et nytt menneske, og det skal jeg bare nyte og feire. Mulig dette er siste gangen jeg får ta denne reisen. Da er det om å gjøre å gjøre det meste ut av den.

Beklager til min kjære tenåringssøster som nok vil finne disse bildene litt i det flaueste laget. Glad i deg å!

Jeg er langt i fra den sprekeste, hippeste gravide dama på kartet, men jeg innrømmer at jeg føler meg spesiell med denne skatten on board. Jeg liker de über-kvinnelige formene, selv om det er litt tungt å bære denne skipsbaugen av en mage.

 Skikkelig DAME er jeg, når jeg er gravid. I motsetning til vanlig. Da er kroppen min litt mer rett opp og ned liksom, og ikke så curvy. Nå skal det sies at jeg har så og si vært gravid hvert kvarter siden 2009, (3 barn på 4,5år..) så kanskje jeg bare rett og slett er blitt mer vandt til å være rund og struttende enn å være ikke gravid? 
Who knows. Jeg føler meg i hvertfall tipp topp for tiden, og blir så glad av å se alle de forskjellige, flotte, struttende magene rundt om kring. Jeg vet at noen ikke syns det er så artig å være gravid. Litt sånn hadde jeg det i mitt første svangerskap. Jeg syns ikke jeg tok meg godt ut i det hele tatt, og likte ikke å ha kurver ut til alle kanter.

 Men nå har jeg forandret mening. Det finnes ikke noe skjønnere i mine øyne.



Hva  mener dere? 

 Følte du (som er mamma) deg vel i din gravide kropp, eller føltes den fremmed?
Papper: Er den gravide kvinnekroppen bare flott eller litt awkward å forholde seg til?



Ps: takk for alle de flotte tilbakemeldingene på dette innlegget fra lørdag. Varmer i hjerterota!

YAY for my body! 32 weeks

Inspirert av Susanne's kronikk og Vigdis sitt finfine innlegg, så vil jeg bare si: HURRA for 32  fullgåtte   uker og HURRA for kroppen min! For denne, (om enn litt dvaskere versjonen av) kroppen min har faktisk laget de to mest fantastiske personene jeg kjenner, og snart har den jammen bakt ferdig et tredje menneske! Flinke kroppen sin! 


Okay, så syns kanskje noen at det er litt småflaut å skryte høyt av kroppen sin, men du trenger jo ikke å klistre den over hele internett slik jeg gjør... -Bare det å se deg selv i speilet en gang om dagen og si "du er ok du!" kan være starten på noe godt.

En ting jeg er litt lei av er når folk klager på at det å være gravid "ikke er så big deal" som vi vil ha det til, og at mammabloggere skryter så fælt av det kun for å få oppmerksomhet... 
Vettuhva? -jeg er helt uenig! Ned med bagatellisering av både svangerskap og mammatilværelsen. Og ikke minst: NED med janteloven! Vi gjør pokker med en superfantastisk og vanskelig jobb her, så jeg syns det hadde vært synd og skam hvis vi ikke hadde vært stolte av oss selv....men, man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig for det om...



Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å rakke ned på meg selv og da spesielt kroppen min, fordi jeg var så lett påvirkelig og skjør at jeg trodde på det janteloven sier: Du skal ikke tro at du er noe! 
Men nå er det nok, jeg har snudd på arket og begynt på en annen vei. Jeg hevder ikke dermed at jeg står opp hver morgen og tenker "DAMN hvor heit du er!" når jeg ser meg i speilet, for jeg er ikke helt der enda.. -men jeg har skjønt at det er lov, og til og med viktig å være glad i kroppen sin akkurat sånn som den er, og det er har jeg tenkt å lære bort til døtrene mine.

Så når jeg står foran speilet hjemme og jentene ser på meg med store blå øyne, så har jeg bestemt meg for å bannlyse negative ord om meg selv og kroppen min. De skal ikke lenger få spørsmålet "ble mamma fin nå?" -for det tilsier jo at jeg ikke er fin nok slik jeg er men at jeg må gjøre noe for å bli det.
Nei, hvis jeg på død og liv skal drive å snakke om kroppen min til dem så får det bli:
 "SE så fin mamma er!" For det unner jeg dem å lære, slik at de skal kunne si og synes akkurat det om seg selv.







































Og helt til slutt vil jeg bare si at jeg merker at disse tullebilde-photoshootene gjør noe med meg. Himmel så godt det er å ikke ta kroppen sin så sinnsykt seriøst hele tiden, slutte å suge inn magen, drite litt strekkmerkene og (de mange) ekstra gravidekiloene og bare slå seg løs og feire at man faktisk HAR en kropp som funker! 

Takk for inspirasjonen Susanne og Vigdis! 

Er du med? Heier du på kroppen din? Litt hvertfall?
Jeg vil se flere damer der ute som tråkker janteloven ned i støvet!


ps: ikke glem giveawayen!

31 Weeks photoshoot: Goofy VS serious

So serious and peaceful...or not..

I 31 uker har kroppen min nå vært okkupert av Lillebror. Jeg prøver så godt jeg kan å dokumentere den voksende magen, for dette er sannsynligvis den siste gangen jeg går gravid.

For 31 weeks, my body has been occupied by BabyBrother. I am trying to document the growing belly as well as I can, since this will, most likely be the last time I am pregnant. 

Angående gravid-fotoshoot, så har jeg store problemer med å holde meg seriøs foran kamera. Jeg syns det er så flaut å stå der og prøve å se moderlig og filosofisk ut, når jeg egentlig bare føler meg som en menneskelig utgave av barbapappa. Hva sier dere? Burde jeg forsøke å se seriøs ut, eller skal jeg heller bare slå meg løs og drite i om Lillebror kommer til å bli forferdelig flau av mamma når han en gang ser disse bildene? 
Foretrekker dere seriøse eller tullete gravid-bilder? 

Jeg foretrekker selv å dumme meg ut:

Beklager Lillebror

When it comes to photographing the belly, I struggle to keep a straight face, because I don't really feel motherly and philosophical at all. More like a human version of Barbapappa. So should I bother with even trying to look serious and deep in thought, or should I rather just let all the crazy out and not wonder wether BabyBrother will be horrificly embarrased by the photos when he sees them one day?
Do you guys prefer serious and pretty pregnant photos, or is goofy good? 


Nå skal Barbapappa sette en gryte med fudge på koking her og rigge meg med noen gode serier resten av kvelden. Snakkes!

Anyways... Barbapappa is making fudge and watching TV for the rest of the evening. Catch you later!


ps: legg igjen kommentar her med link hvis du vil ha mulighet til å få din blogg omtalt og anbefalt her på min blogg :) 

30 week belly pictures

Og vips, så var det nye året her. Slangens år. Året som jeg skal bli trebarnsmor i løpet av.

And just like that, we are in the year of the snake. The year I will become a mother of three.

Jeg vet. Magen er blitt kjempesvær. Den har vært slik i alle svangerskapene etter uke 25 så eksploderer magen i vekst. Rett ut foran som en skipsbaug. Folk tror jeg har termin i morgen...
Den gigantiske magen kommer nok av at jeg har veldig mye fostervann der inne. Lillebror er visst helt gjennomsnittilig stor. -eller det var i allefall det legen sa på siste ultralyd. Vi får se hva hun sier på neste sjekk...har en mistanke om at julematen har gjort at han har vokst litt ekstra de siste ukene...

Og apropos julemat... nå er det FULL skjerpings på meg. Nå er det tilbake til streng lavkarbokost framover, og mye mer trim! Høres nok ut som et typisk nyttårsløfte, men det betyr så mye mer for meg. Det at jeg og Lillebror holder oss sunne og spreke slik at fødselen blir bra, det betyr alt for meg. Så se opp for mye matprat og kanskje noen små treningstips for preggo mammaer ;) 

Ha en nydelig første dagen i året dere skjønne. Det skal jeg!
___

I know. It's huge. It's been like that in all of my pregnancies after week 25, the belly just expands at an explosive rate. I feel like a ship: You can't see how huge I am before you see me in profile. People keep asking me if I'm due tomorrow.
The hugeness of the belly can probably be blamed on the fact that I have an abnormal amount of amniotic fluids in there. Which means Little brother has plenty of space to bounce around allthough he is 42cm long! His weight is quite average according to the last sonagram. Let's see what they say now. I have a feeling he might have put on a little Christmas-weight like his mommy...

Speaking of christmas-weight...From today on, I am taking back my old, good eating habits: Low in usless carbs, high in veggies and lovely fat! My body loves this way of eating. So look out for foodie-blog posts and me bouncing around, full of energy. Ok, maybe not so much bounce. But I look forward to excersise more than in the last few weeks. (read: more than not at all)
Have a wonderful first day of the year darlings.
At least I'm gonna try!

Today's breakfast. Bye bye sugarflash-december!


29 weeks: Julekule

Egentlig pleier jeg å ta en gravid oppdatering på mandager, men siden noe sier meg at jeg kommer til å være opptatt med andre ting i morgen, så tar jeg det likesågodt i dag.
Julekula (og resten av meg forsåvidt) vokser skummelt fort for tiden:
Flere bilder av magen her.

Føler meg litt dum når jeg står og poserer sånn foran kameraet med denne digre magen. 
Men jeg vet at jeg kommer til å syns det er gøy å se tilbake på når kulen er borte.
Lillebror er nå ca 1300gram tung og hele 35cm lang, og det merkes for å si det sånn!
Føler magen er så full av baby at jeg ikke får puste ordentlig. Han beveger seg hele tiden, og spesielt når storesøstrene hans er rundt meg. Gleder meg veldig til å møte denne lille mannen. 
I kveld skal jeg skrelle poteter og forberede en del ting til morradagens spisemarathon.
Håper jeg får litt tid til å se en julefilm i kveld med mannen kanskje...
Kos dere massevis. I morgen er det jul hoho!

28 Week Photos

Er det ikke utrolig hvordan kvinnekroppen kan morfe...?
28 uker er fullgåtte. Hallo 7'ende måned og hallo  kurver i alle mulige vinkler.



Kombinasjonen av gigamagen og blå topp får meg til å føle meg litt som en  kvinnelig versjon av Barbapappa. Hvordan er det fysisk mulig at kulen skal vokse i hele TOLV uker til om jeg får spørre? Bare tenk, -Lillebror skal liksom legge på seg 2-3 kilo... help me...

Blir liksom aldri helt fornøyd med disse hjemmemekkede magebildene, men om noen uker skal jeg på fotoshoot med Paul, og da blir det garantert ordentlig fine bilder!  Må bare få photoshooten unnagjort så fort som mulig, før denne magen får fra å være søt og diger til freaky-svær. 

I dag var jeg forresten på Gravide-pilates time klokka 10 på morgenen.Oh my god! Er utrolig kry av meg selv, for jeg har slitt så med treningsmotivasjonen i det siste. MEN nå har jeg fått tatt meg sammen, så nå blir det pilatestimer fram til fødsel! YAY me!  (Dø janteloven, DØ!)

Barbapappa the Pilates Hero!
Hvordan er det med dere gravidemammaer, -trener dere?
Hvis jeg (om enn litt morragretten) klarer å komme meg på trening kl.10 på mandagsmorraen, så klarer du det også! 

Ønsker dere en fin og sporty mandag. 

Jona


27 week belly

Wow, tida flyr!
Plutselig var jeg over 27 uker på vei, tredje trimester her kommer jeg!
Det føles som magen har vokst noe veldig den siste uken. 
Barbapappakurvene er på plass, og jeg får litt panikk av tanken på at det faktisk er 13 uker igjen!

Lillebror blir sterkere og sterkere for hver dag, og ribbeina mine mer og mer såre.
Knipset noen bilder av 27 ukers magen i full fart. 







Ble nesten litt Preggo striptease det der! haha! uff.

Nå må jeg løpe. Skal ha lunsj med min skjønne venninne D!

Bis bald!

Jona

26 Week Baby Bump

Akkurat kommet inn døren etter legetime -kaldt i Berlin i dag!
Hjelp.. kan noen fortelle meg hvor denne dagen ble av?
Dro til legen etter lunsj, og måtte sitte der i nesten to timer pga glukosebelastningstesten og for å vente på å komme inn til ultralyden. Og så tar det nesten en time å komme seg dit med tog og trikk, så hele dagen gikk jo til den legetimen.
Anyway. 
Jeg er kjempeglad for alt så helt supert ut på ultralyden. Lillebror er pittelitt over gjennomsnittet stor, men det var ikke akkurat uventet siden søstrene hans var 3700g og 4040g da de ble født. Var i allefall godt å høre at han foreløpig ikke har tenkt å bli større enn det de var...

26 uker på vei i dag forresten! 


Jeg begriper ikke hvordan jeg liksom skal klare å puste eller gå på to ben mens denne magen skal vokse i hele 14 uker til og bli mye, mye større... (Dere aner ikke hvor gigantisk jeg blir på slutten. Det trosser alle fysiske lover...)

Og btw: det å drikke en halvliter sukker i flytende form var mildt sagt dritekkelt! Fikk mange medlidende blikk på venterommet mens jeg satt og pinte guffen i meg. Holdt på å kaste opp så kvalmende det var. Men nå er det over, og sannsynligvis blir resultatene av blodprøven fine, slik at det var første og siste gang jeg gjør det der. 

Lillebror ble forresten helt crazy-bananas av sukkeret og klarte ikke å ligge stille i et sekund, så ultralydbildene ble kjempeskurrete og uklare. 

Litt kjipt å ikke få noe bra bilde av ham denne gangen, men en ting er hvertfall sikkert, og det er at vi får en GUTT, for det var det første jeg så da legen slo på ultralyden. HALLO jeg er en GUTT! Kjempesøtt haha! 


Jeg skal bli guttemamma <3


25 week Belly Photos


Heisann og god mandag.
Jeg skjønner ikke helt hva som går av meg i dag. Jeg sov ALT for lenge (takk til Ektemannen som lot meg få sove), men så når jeg stod opp var jeg kjempesvimmel og dårlig. Har beveget meg rundt som en gammel skildpadde siden. Føler jeg skal svime av hele tiden. Håper det går over snart. LEI av å være syk nå! 

Okay, nok klaging. På tide med en Preggo-update.

Uke 25:


Lillebror har blitt hele 30cm lang og veier nå 800gram! (i følge babyverden)

Jeg merker allerede at han tar opp mye av plassen i magen. Får liksom ikke plass til like store mengder med mat i magen som jeg pleide. Det er ganske irriterende for en som er såpass glad i mat som meg. Han har også begynt å bli utrolig sterk, og jeg skvetter skikkelig når han sparker hardt. Våkner til og med av at han turner om natten. Det skal bli artig å se hvaslags personlighet denne karen får utenfor magen, for inni magen er han i hvertfall MEGET aktiv...



Og så noen babymage bilder fra i dag:


















































































Håper dere fikk en bedre start på mandagen enn meg. 
Jammen har jeg mye å ta igjen når formen kommer seg! 






10 Uskrevne regler for en blivende Pappa

Så du skal bli pappa? Gratulerer! 
Du kommer til å oppleve så mye fantastisk og papparollen kommer til å forandre deg for livet!
Men først må du igjennom en aldri så liten ildprøve: Graviditeten. 

Her er 10 uskrevne regler som alle fedre bør merke seg når dama blir gravid:

1. Du skal vise empati for hennes morgenkvalme -hele dagen.

Okay, hør her: jeg vet ikke hvem som fant på ordet "morgenkvalme" men det var garantert en mann. For av alle dem jeg har kjent som har vært gravide, ikludert meg selv, så er det IKKE tilfellet at man kun er kvalm i 1-2 timer på morgenen. En kvinne er gravid hele døgnet, og kvalmen blir ikke skrudd av rett før lunsj.
Du skal vise empati, og være der for henne hele dagen igjennom. Så ikke ignorer sms'ene som hun sender i lunsjpausen med en grønn -kvalm smiley. Vis at du bryr deg, og ikke nøl med å gå på apoteket og spør etter tips og triks til kvalmelindring!






2. Ikke ta lett på matbehovene hennes.

Det er ikke så lett å forstå, men hun er kvalm OG umettelig sulten, om hverandre. Hele tiden. Så når hun i det ene sekundet henger over doskålen og forbanner TV-en for å vise den spaghettisaus-reklamen, for så å be deg gå ut og kjøpe en kilo mandariner i det neste sekundet -IKKE still spørsmål. Bare gi henne det hun trenger -no questions asked. 










3. ALDRI be henne om å "holde seg".

JA hun faktisk tisse hvert 20.minutt. Det ikke en lek hun har funnet opp for å irritere deg når hun ber deg stoppe på hver eneste bensinstasjon for at hun skal løpe på do. Bare se for deg at noen la en 3kilos sandsekk oppå blæra di og ba deg "holde deg" når du måtte på do... 
ALDRI spør om hun ikke "bare kan holde seg".











4. Dropp aftershaven eller dø.


Gravide kvinner har en luktesans som ikke engang supermann kan toppe. De kan lukte hva du hadde til middag på fredag for en uke siden, så ta hensyn og dropp aftershaven! Det spiller ingen rolle om hun pleide å like den. Når hun er kvalm i løpet de første månedene, og luktesansen nettopp har slått inn for fult, så lukter det som pleide å være favoritt aftershaven hennes som et skittent indisk harem. Du risikerer daglige konflikter og i værstefall å bli kastet opp på hvis du absolutt skal bruke aftershave de første månedene...






5. Humørsvingninger er kommet for å bli.

Medusa har ingenting på en gravid kvinne. Hormonene raser i alle retninger, og hun kan gå fra å være overlykkelig svevende på en rosa gravidsky til å bli FORBANNET fordi du glemte å gå ut med søpla -på under et minutt. Her er din jobb å IKKE bebreide henne for det svingende humøret og for GUDS skyld ikke kom med kommentarer som "er du litt hormonell eller?". Stol på meg, -du vil ikke det. 




6. Du skal elske din kvinnes kropp -inkludert alle forandringer.
Din kvinnes kropp gjennomgår nå de største forandringene den noen gang kommer til å gå igjennom. Vis at du setter pris på det hun ofrer for å bære frem barnet deres. Strekkmerker, ekstrakilo, dobbelthake, hovne føtter som kun passer inn i crogs... Vær forberedt på at hun muligens ikke lenger ligner på kjæresten din på slutten av graviditeten, men ALDRI la henne føle seg mindre attraktiv for det om. Du skal ikke lyve, men du skal lære deg å elske hennes gravide kropp og fortelle henne at hun er vakker. Bare pass på at det kommer fra hjertet, for kvinner er mestere på å gjennomskue falsk ros. -kompliserte greier? Sorry, sånn er vi. Good luck.





7. Lær deg noen kriseterapi-triks.
I løpet av graviditeten kommer det for de fleste kvinner noen øyeblikk med panikk og fortvilelse. Det kan være hva som helst som utløser panikken (lite forsterbevegelser, for mange gravidekilo, tomt for is i frysen osv) men her er det alltid din jobb å forbli rolig og være forståelsesfull og hjelpsom. 

Så følg henne på både en og to ekstrasjekker på legevakten når hun blir bekymret, si at hun er den vakreste gravide damen du har sett, og løp og kjøp den isen UANSETT om du kanskje syns hun ikke trenger den...






8. På tide å bli voksen.
Vet du ikke hvordan man bruker et strykejern? Aldri vasket doen før?
Nå som din kvinne holder på med verdens viktigste jobb, samtidig som hun kanskje er kvalm, ufattelig sliten eller bare ufattelig STOR, så er det på tide å trå til hjemme. Ring moren din for tips for vasking av klær hvis du er clueless. Og HUSK å spørre din gravide kvinne hvilken vaskemidler du kan bruke. Tøymykner kan faktisk også lukte grusomt når man er gravid og kvalm!




9. Aksepter hennes svingende seksuell appetitt.
Enda et gravid-fenomen som er vanskelig å forklare...
Hun var kanskje alt annet enn opptatt av sex da hun hang over doskåla 24/7, men så når hun var kommet over 4måneder ble det plutselig slik at du måtte si stopp etter dagens tredje runde i sengehalmen. Og akkurat når du hadde blitt vant til denne kanin-frekvensen, så er hun plutselig IKKE interessert lenger.
Kanskje lysten dukker opp igjen om noen uker, kanskje ikke. Uansett, prøv å forestille deg at kroppen din morfer fra slik den er nå, til pluss 12-20 kilo ekstra (Evt mer) med en kulerund diger mage, på kun 9 måneder. Det er ikke bare bare å føle seg attraktiv og sexy da. I tillegg kommer de uforutsigbare hormonene, og forvirringen blir komplett. -Ikke prøv å forstå deg på det. Bare aksepter at hun har svingende behov og ikke bli for skuffet når hun brått slutter å hoppe på deg etter middagen hver dag.


10. Hun er en gudinne og hun har alltid rett.
For din egen skyld: lær deg å si "du har rett kjære" på en overbevisende måte.
Hun er den som må igjennom alle de fysiske forandringene og fødselen, amming osv. Så bare la henne få bestemme fargen på barnerommet og hvaslags type barnevogn dere kjøper. Bare gi henne rett, og du vil oppleve en mye enklere hverdag. 
-Si henne i mot, og vær forberedt på varsellapme nr 1: "the killer look" i øynene hennes , før hun forteller deg akkurat hvor rett hun faktisk har i sin sak, og du blir plutselig fiende nummer 1. 
Gjør deg selv en tjeneste, og opphøy henne til den gravide gudinnen hun er. Hun fortjener det, og du slipper mye billigere unna.


Lykke til med de neste månedene, og aldri ALDRI spør henne om hun virkelig trenger det siste kakestykket....



Sparkling Baby Bump

Topp: Milker/ Angora Cardigan: Mamalicious/Tights H&M



Favorittplaggene mine for tiden! De kommer til å bli slitt ut før ungen kommer, for dette er noe av det mest behagelige tøyet jeg har. 





Og så er det litt gøy med glitter da vettu.


Nå skal jeg snart ta turen til ei venninne. Litt skravlings og mammaprat er alltid godt. Spesielt når man har ungefri  ;) 

Ha en fin tirsdagskveld! 


My favorite things to wear at the moment. These garments will be worn out by the time Baby brother arrives because I wear these as often as I can. Super comfy!
Plus -sparkles are fun.

I'm heading over to a friends house in a bit. Going to hang out, talk shit and discuss important mommy issuses... Which for some reason, is always more fun when you're off mommy-duty ;) 



24 Week Belly

God mandagsmorgen fra trøtte fru trillerund!


Da går vi inn i en ny uke, og jeg tenkte det var på tide med en gravid-update og magebilde.  Magehuset har vokst noe veldig den siste uken, og jeg begynner å føle meg rimelig rund i kantene for å si det sånn. 

I følge babyverden er veier Lillebror nå 650 gram og er ca 29 cm lang. Han kan høre pusten, hjerteslagene og stemmen til mamma. 

Jeg kjenner veldig mye bevegelser for tiden. Det er tydelig at han blir oppgira når jeg spiser eller drikker, for da blir det rabalder. Jeg kan kjenne de små føttene hans øverst på magen når han spreller, så han ligger tydeligvis med hodet ned. 

Utrolig rart å tenke på at det nå er kun 16 uker igjen til termindagen! Jeg gleder meg så enormt til å få treffe den lille karen og bli ordentlig kjent med han som har ligget og sparket meg ribbeina og bokset meg i blæra. <3
Komplett utstyrt med "mammastriper" og alle greier...


Nå er det på tide med litt frokost og en morgenkaffe for meg og Lillebror.
Håper dere får en fin start på uken! 

____________________________________________________________________
A good Monday morning to you all from tired mrs. Round-as-a-ball!
I thought it was time for a little preggo-update and a belly photo at the start of the week.
The belly has been expanding rapidly during the last week, and I am starting to feel round as a beach ball to put it mildly. 

According to babyverden, Baby Brother now weighs approximately 650grams and is 29cm long. He can hear mommy's breathing, heartbeat and voice. 
I've been feeling him move a lot lately. It's obvious that he likes it when I eat or drink, because he goes nuts in there as soon as something enters my stomach. I can feel his little feet at the top of my belly when he sqirms around, so it's clear that he is positioned upside down in there. 

It's amazing to think about the fact that we now only have 16 weeks to go until the due date. I can hardly wait to meet the little guy and really get to know the one who has been kicking me in the ribs and using my bladder as a punching bag.

Well, I guess it's time for the two of us to get some breakfast and a morning coffee. 
Hope you all have a nice start into the new week!






hits