Berlin

Fortsettelse: dagbok fra Berlin

Processed with VSCO with f2 preset

Det føles merkelig å våkne alene i leiligheten. Hele kroppen føles rar. Nervøs. Litt på tå hev. Jeg har blitt så vant til at det myldrer av unger og kaos rundt meg at stillheten her inne nesten blir ubehagelig. 


Jeg tusler inn på badet og begynner på morgenstellet. Jeg børster håret raskt, pusser tennene og hopper i dusjen. Jeg skal akkurat til å skrubbe meg lynraskt med dusjsåpe, men akkurat når jeg åpner flasken og duften av pasjonsfrukt og sitrus brer seg i luften, kommer jeg på at jeg ikke har noe å rekke. 
Det er ingen som venter på meg akkurat nå. Ingen skole eller barnehage å levere barn til. Ingen barn faktisk. Ingen plan. 


Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, og ingen behøver meg nå. Det er vanskelig å beskrive den følelsen, men det er vel en slags skrekkblandet fryd. Jeg bestemmer meg for å ta et bad.


Jeg setter korken i badekaret og lar det varme vannet sluke meg. 
Der ligger jeg så lenge at jeg nesten blir litt flau over meg selv. Slikt skjer ikke hjemme. Dette er ren luksus. 


En stund senere står jeg på fortauet utenfor blokken. Jeg har ingen plan for dagen. Når kvelden kommer, skal jeg treffe en venninne, men for nå er det bare meg og Berlin. 

Berlin reise blogg tips
Nei, jeg er egentlig ikke SÅ vampyrblek. Bare nesten



Jeg går innom en av de beste caféene jeg vet om, og bestiller meg frokost. Jeg slår av en prat med en av eierne og lover å komme tilbake i morgen. 
Ute på gatene igjen. Jeg kommer på at det er lenge siden jeg har vært på skattejakt. Det vil si: second hand-shopping. Jeg setter kursen mot den nærmeste second hand butikken jeg vet om, samtidig som jeg spør Onkel Google hvor jeg kan finne flere. 


Et par timer senere står jeg inne i en butikk som heter «nesten ny» på tysk. Jeg går møysommelig igjennom alt de har hengende på stativene der inne. Jeg prøver på et par kåper fra Massimo Dutti og DKNY, og gråter litt på innsiden fordi de ikke var i riktig størrelse. Så prøver jeg en neongul håndstrikket genser, og forbanner hellet mitt, for den var heller ikke i riktig størrelse. 


Og akkurat når jeg bestemmer meg for å kaste inn håndkleet i skattejakten, så får jeg øye på en herlig ryggsekk i kunstlær. Jeg spør dama bak disken hva den koster, og setter nesten tyggisen i halsen når hun svarer «10 Euro». Jeg vurderer et øyeblikk å spørre henne om hun er klar over hva den sekken koster når den er ny, men finner ut at jeg må ta i mot litt flaks når jeg har det. 
Jeg betaler ryggsekken og setter kursen ut i gatene igjen. 

Berlin reise tips blogg Soho House
Lobbyen på Soho House..hvor det ikke er lov å ta bilder. Woops.




Senere på kvelden er den nye ryggsekken med meg på tur. Jeg møter en venninne i restauranten på Soho House, hvor kvelden tar en uventet vending. Egentlig skulle det bare være oss to i kveld. Vi skulle snakke om fremtiden for det nyopprettede designmerket hennes, men gruppen som sitter ved siden av oss insisterer på at vi slår av en prat med dem. 

Berlin reise tips blogg
Fra takterassen på Soho House Berlin. Hvor det heller ikke er lov til å ta bilder. Ojsann.



Et par timer senere har vi fått oss nye venner i denim-motebransjen fra Holland. Vi utveksler firmakort og planlegger halvveis spøkende hvordan vi en dag skal ta over verden med vårt samlede talent. Slikt skjer bare i Berlin, tenker jeg, mens jeg rusler hjemover midt på natten, før jeg svinger innom en døgnåpen butikk for å hente meg litt nattmat. Slikt skjer bare i Berlin. 

Tilbake i Berlin




Så sitter jeg her igjen. Alene i Berlin med en underlig følelse i kroppen. 
Det er alltid like vondt å reise fra ungene, men når jeg ankommer denne byen, er det som om den tar meg imot med trøstende armer. Friheten og roen jeg finner i denne rare, mangfoldige byen er lindrende. Her kan jeg bare være meg selv. Rar, kunstnerisk, surrete, eksentrisk, svevende. Det er nok derfor jeg alltid velger dette stedet, dersom jeg får sjansen til å reise alene. 

I skrivende øyeblikk sitter jeg på en av stamkaféene mine og ved neste bord sitter det en eldre herre. En musiker. Han nynner på musikken som han leser på notearkene sine. Ved siden av ham ligger det en instrumentkoffert. Han har grått bustete hår, og han sender meg et smil når jeg snik-kikker på ham. Jeg kjenner ham ikke, men likevel føles det helt naturlig å smile tilbake. Jeg spør han om jeg får ta et bilde av ham. Han svarer ja, og spør ikke engang hvorfor. Bare nikker med et smil og fortsetter å nynne til notene sine. 



 

Denne byen en skattekiste av muligheter. Det finnes ikke noe du ikke finner her. I tillegg vil du alltid finne noe nytt du elsker, som du aldri hadde tenkt på før. Enten det er aktiviteter, konserter, kunst, kafeer, bokbutikker, barneklesbutikker, restauranter eller en butikk som kun selger vintage knapper. Her er det nisjer blant nisjene. Fordi hvorfor ikke? Det er Berlin.

Ok, kanskje jeg romantiserer litt, men jeg overdriver ikke. Da vi bodde her, var det å vandre opp og ned nye gater i denne byen uten et bestemt mål en av mine mest elskede tidsfordriv. Fordi denne byen sluttet aldri å overraske meg. 


 

Det å bo på landsbygda i Norge innebærer en særegen kultur. Jeg er glad i bygda mi. Mye ved den kulturen er fint, godt og trygt, men mye er også innskrenkende. Det er ikke like mye rom for raringer, de som stikker seg ut. 
Denne uken er jeg så heldig å få være i Berlin helt alene, og det skal nytes.



PS: Si ifra hvis du vil ha info om fine butikker kaféer, eller andre steder å besøke i Berlin! 

Berlinturen og bilder fra studio



 

Grunnen til at jeg reiste til Berlin uten mann og barn for noen uker siden, var et prosjekt som jeg har holdt på med siden tidlig i høst.

Prosjektet er et samarbeid med en musiker som jeg jobbet litt med da vi bodde i Tyskland. Og selv om jeg gjerne skulle ha fortalt dere alt om prosjektet, så må mye av det forbli temmelig hemmelig for nå.

Men det jeg kan si, er at jeg fikk virkelig leve ut jentedrømmen min i løpet av de fem dagene hvor vi tilbragte mesteparten av tiden innelåst i studioet. Her kommer noen bilder fra turen. 





 

Mer snurrepiperier fra Mammalivet:
 

Har noen fortalt deg dette om nattamming?

Svangerskapet er ikke over etter fødsel 

Kjerringråd for igangsetting av fødsel 

Facebook & instagram 


 

Stakk fra familien og reiste til Berlin




 

Seks dager uten mann og barn, i en storby. Mannen hjemme «alene» med fire unger. 
Forrige uke hadde jeg min første aleneferie (som strengt tatt ikke var en ferie men det kommer vi tilbake til). Turen gikk til Berlin.


Da jeg endelig satt på flyet, kom en underlig følelse snikende. En merkelig suppe av savn, skyldfølelse og ren fryd. Fryd og sommerfugler i magen over det faktum at jeg skulle få være for meg selv, HELT for meg selv i seks dager, og savn og skyldfølelse på grunn av minstemann. For du ser, jeg har ikke reist fra alle ungene før. Ikke i mer enn en dag om gangen, og i tillegg er jeg vel det som kategoriseres som «hønemor» av mange. Jeg liker selv å kalle det tilknytnings-oppdragelse, men uansett så innebærer det at jeg stort sett prøver å unngå å reise bort fra barna i mer enn en halv dag mens de er under 2 år. 

I begynnelsen forlater jeg ikke nurket i mer enn et par minutter, og kun hvis jeg må, og jo eldre de blir, desto lenger blir den metaforiske navlestrengen, osv.
Men denne gangen gikk jeg altså litt imot mine egne prinsipper. Minstebror er bare 1,5 år gammel. Og jeg var borte i 6 dager. Han ble jo stelt ekstra godt med av pappa, besteforeldre og søsken, men likevel. Den svei rimelig godt altså. 

Og så hjelper det ikke når byen er tapetsert med sånne kunstverk da... auu...



Da jeg ankom Berlin, og i løpet av det første døgnet innså hvilket tempo dagene mine ville gå i, ble jeg ordentlig lettet. For når man først er langt borte fra barna, så er det i de stille øyeblikkene hvor ingenting spesielt skjer, at man bryter ut i snørrgråt og føler seg som verdens mest gyselige forelder. Det vanvittige tempoet reddet meg altså fra å sitte og stirre på bilder av gullungene i timevis og velte meg i egen skyldfølelse. (Ikke det at jeg ikke hadde mine øyeblikk altså..ehem?) 


En ting man merker når man har vært dypt inne i foreldreboblen i mange (snart TI, jeezes!) år, og plutselig trør man inn i en verden hvor kun voksne og deres agenda er i fokus: du sliter med å holde tritt. Hjernen min har siden 2009 stort sett vært i konstant beredskap, klar til å ta imot en smårolling som detter over ende, klar til å tørke snørrete neser, bestandig opptatt av å holde oversikt over hvem som er hvor og om vi har husket å få med oss både våtservietter OG bleier denne gangen. 
Forrige uke i Berlin var derfor en rimelig absurd opplevelse. Jeg hadde kun meg selv og mitt å holde orden på, og fordi jeg er vant til å styre med fire små mennesker, tenkte jeg at det blir vel lett. FEIL.

Det viser seg at jeg undervurderte hvor distré jeg faktisk er når jeg først slapper av og bare lever i øyeblikket. La oss bare si det slik, at jeg lærte meg raskt at jeg måtte beregne en ekstra halvtime reisetid til studioet. Sånn i tilfelle jeg glemte å kjøpe togbillett og måtte hoppe av midt på veien for å unngå kontrollører og faktisk betale for reisen, eller hvis jeg i min svevende morgentrøtte tilstand satte meg på bussen som kjørte i motsatt retning av reisemålet. Eventuelt hvis jeg plutselig kom på at jeg hadde glemt å låse leiligheten når jeg var halvveis til togstasjonen. Det å bli kastet ut av hverdagen med barn, og rett inn i en barn og mann-løs tilværelse, innebar altså ikke færre blundere enn vanlig. Og jeg som trodde jeg kunne legge skylden på hektisk mammaliv når jeg driter meg ut?


Og nå er jeg tilbake i den kaotiske hverdagen. To dager hjemme med mann og barn etter min Berlintur, før husbonden måtte gi stafettpinnen videre til meg på søndag og reise til nettopp Berlin for å jobbe.
Mer om akkurat hva som foregikk i Berlin kommer senere. 


 

Mom-cation: I'm out of here!



 

Jeg strammer beltet på kåpen, åpner bildøren og tre små mennesker velter ut mot meg. Armer og ben over alt. Alle tre skal være først og alle tre skal holde meg i samme hånd mens vi går inn mot barnehageporten. Den fjerde kommer seg heldigvis til skolen selv. Jeg håper bare hun husket å ta på vottene. Det er høstvær men den beinkalde vinden kunne lurt hvem som helst til å tro at det var midt på vinteren.


Små kongler knaser under skoene våre mens vi beveger oss mot det lave bygget med rustrøde takstein. Jeg har tre barn hengende fast i hver sin finger på høyre hånd, og på den venstre armen bærer jeg et lass med skift og uteklær. En av ungene plukker opp en gammel ispinne og putter den i munnen. Flott. Nå får vi sikkert omgangssyken. Eller kolera. 


Jeg har garantert glemt å ta med ullsokker til skift. Håret den ene gutten står rett ut som stålull på baksiden av hodet hans. Skulle sikkert ha gredd det, men den kampen valgte jeg bort akkurat i dag. Bare det å få på dem ulltøy var nok til å lage svettemerker på ryggen min. 
Hjemme ligger både skittentøy og ubrettet rent tøy og venter i flere, store hauger. Rester etter frokosten ligger trofast på samme plass under matbordet når jeg kommer tilbake etter levering. 


Vanligvis ville dagen fortsatt i den samme gamle tralten. Jeg ville ryddet, sittet på kontoret, spist, handlet middag, hentet barn, laget mat, bygd duplo, tørket neser, badet og lagt barn. 


Men det skal jeg ikke i dag. Ikke i morgen heller. Faktisk skal jeg ikke gjøre noe av dette de neste seks dagene. Jeg skal på mammaferie.
For første gang på? eh, jeg husker faktisk ikke siste gangen jeg var borte fra dem i mer enn tjuefire timer.

Jeg sitter faktisk på flyet akkurat nå. Og jeg kan opplyse om at jeg ikke fikk plass i tåfis-fri sone. 




De neste seks dagene skal jeg tilbringe i Berlin. Helt for meg selv. Mye av tiden vil gå til et prosjekt jeg jobber med, men jeg vil uansett ha plenty av tid til å bare være meg. Gjøre de tingene jeg liker best, helt uten å ha ansvar for fire små mennesker tjuefire timer i døgnet. Drikke kaffe mens den er varm, spise frokost OG lese samtidig helt uten avbrekk hvert tredje minutt, gå på do uten et publikum på minimum to personer, sove hele natten uten å få en tå inn i venstre nesebor og ha voksensamtaler som består av sammenhengende setninger.


Det blir garantert uvant og jeg kommer til å savne flokken min så det svir langt inni sjela, men jeg gleder meg til å ta dere med på min første og forhåpentligvis ikke siste mom-cation  i Berlin! 


 mammalivets sprell i Berlin på instagram.

Auf wiedersehen

Det går sakte men sikkert opp for meg. Vi skal ikke tilbake til hjemmet vårt. Nostalgikeren i meg hyler på innsiden. Vi har jo opplevd så mye sammen i denne leiligheten. Og Berlin, du snek deg innpå meg...

Da vi flyttet inn hit, var Storejenta  litt over året. Inntil da hadde vi bodd hos svigermor, men siden vi nå ventet et barn til, trengte vi mer plass. Jeg gledet meg til å ha noe eget, men det kjentes også tungt å flytte og begynne "på nytt", bare noen måneder etter at vi hadde flyttet fra Norge.

Jeg har vanskelig for å føle meg ordentlig hjemme på et sted før det har gått lang tid, og i starten føltes den nye leiligheten vår slett ikke som hjemme.
Norsk-islending i Tyskland.... ikke helt supermatch med en gang.

Imens Storejenta assisterte pappa ved å skru sammen ikeahyllene, satt jeg og lurte på hvor vi kom til å skru opp hyller neste gang. Vi hadde flyttet så mye på oss de siste par årene at jeg ikke turte å håpe på noe permanent bosted.





De første månedene vegret jeg meg for å gjøre leiligheten vår for personlig. Jeg følte ikke at det var vits i å legge arbeid i det, for det var ikke sikkert at vi ville bli her så veldig lenge. 
Men den følelsen forsvant smått og smått når jeg forelsket meg i nabolaget vårt, og begynte å føle meg bittelitt mer som en ekte berliner. 





Storejenta vår derimot, følte seg hjemme med en gang. Det var som om hun alltid hadde bodd her. 






Det hjalp litt når det viste seg at Berlin, og da spesielt vår del av byen, var et fantastisk sted å bo med barn.














Ukene gikk, og fødsel nummer to nærmet seg. Vi hadde veldig lyst på hjemmefødsel, men siden jeg fortsatt ikke følte meg helt hundre prosent hjemme i vår nye leilighet, så ble det sykehusfødsel, som førvrig gikk helt fantastisk bra.








Den dagen vi kom hjem med Lillesøster til leiligheten, glemmer jeg aldri. For det føltes plutselig som å komme hjem. Det var her vi hørte til. I vår egen lille hule.







Etter at Lillesøster kom, begynte vårt liv i leiligheten virkelig føles mer ekte. Vi var blitt fire, og jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av tiden vår i denne leiligheten. Det var trossalt hjemmet til barna mine, og de skulle føle seg trygge og rolige her.




To små jenter føk rundt sammen hele dagen og holdt oss opptatt. Det har vært så mange store øyeblikk som vi har delt innen for disse veggene. Begge jentene våre tok sine første skritt her:






De lekte sammen og Lillejenta sa sine første ord:




Og gjorde sine første (av mange) rampestreker/innstallasjonskunst:








Livet i Tyskland føltes nå naturlig for meg, og jeg kjente at jeg kunne faktisk høre til her, på en måte, igjennom familien min.







Og det at Berlin hadde fantastisk mye kultur, kreativitet og ikke minst caféliv å by på -skadet heller ikke. 











Språket var på plass for lenge siden, jeg hadde fått et knippe gode venner, og jeg hadde til og med kommet over min aversjon for tysk mat, og det sier litt om hvor integrert jeg hadde blitt...




Mmmm -ekte Thüringer Bratwurst og Saure Gurken!






Da vi ventet Lillebror, var jeg ikke i tvil lenger. Jeg ville at han skulle bli født i vår leilighet. Hjemme

Og det gjorde han. Den 19.mars. En snøtung kveld etter bare tre timer med rier, kom han til verden på soverommet vårt.
Hjemme på ordentlig








Nå skal vi begynne på et helt nytt kapittel på et annet sted, og jeg gleder meg noe enormt. Men likevel så gjør det vondt å ta farvel med den lille hulen vår, som endelig føltes som et ekte hjem for meg.


Vi skal ikke bygge duplo på det lille barnerommet mer. Ikke lage middag på det fine lille kjøkkenet vårt som mannen min bygde. Vi skal ikke lenger sitte sammen i den koselige bakgården vår sammen med venner og følge med på jentene mens de graver i sandkassa sammen med naboungene. Vi skal ikke lenger på søndagslunsj på det arabiske stedet, og heller ikke på favorittcaféen vår for å slå av en prat med verdens hyggeligeste caféeier og drikke verdens beste kaffe. Jeg skal ikke lenger vandre gatelangs i det vakre nabolaget vårt og bare smile til fremmede som jeg aldri kommer til å se igjen.



Det gjør litt vondt å tenke på at jeg ikke kan få gå igjennom alle rommene våre bare én siste gang før leiligheten ikke er vår lenger. Og det stikker i hjertet når jeg tenker på at vi  ikke lenger skal våkne her hver morgen, på det rommet, i den sengen som vår sønn kom til verden i.





Et nytt og spennende kapittel har sin pris. Forhåpentligvis blir det neste like bra som det forrige. Det blir nok det, med denne gjengen her. Jeg tør nesten å vedde på det.




Auf wiedersehen, Berlin.
Auf wiedersehen, hjemmet vårt.










Takk for alt.




2806 FOTOFREDAG

Sommerlykke: å treffe en såpeboblekunstner i parken.

Fotofredag! Tradisjonen forsvant plutselig en liten stund, men jeg tenkte å gjenopplive den med dette innlegget. Værsågod! Her kommer en god dose berlinsk sommer:
















































































Sommeren i Berlin er så ufattelig fin. Byen så levende. Det skjer ting, hele tiden, over alt. Kunstnere, musikere og turister fyller gatene. Det er liv, mylder, musikk og såpebobler. 
Parkene fylles av både fastboende og turister. Folk sitter i grupper og griller bratwurst og drikker øl og annet deilig flytende. Gamle menn samles på benkene og spiller kinasjakk. En eller annen raring har alltid med seg en gammel boombox, og tonene glir ut og blander seg mellom praten og susen fra bilene. Berlinere er livsnytere, men ikke på den derre fancy, stive måten. En engangsgrill og et picknickteppe er nok til å skape fullkommen sommerlykke. 




Hvis du har lyst til å besøke Berlin, så anbefaler jeg å reise hit i mai/juni eller august/september månedsskiftet. I juli syns jeg det er så vanvittig varmt at islendingen i meg holder på å krepere og ikke orker å gå utenfor døren. 35grader og klam byluft er liksom ikke helt my cup of tea. Men ellers så er det ganske fantastisk å bo her på denne årstiden. Vi har jo som sagt, såpeboblekunstnere, og det er jo nok til å gjøre i hvertfall én dame lykkelig!

Hva er sommerlykke for deg?
Hvor i verden liker du best å tilbringe sommeren?



FOTOFREDAG: Skyggesiden

Vakre, grønne, pene Berlin. 
Stort sett er du er så herlig og flott.
 Men også du har dine skavanker. 
Sprekker i fasaden.

Steder som er fulle av glemte drømmer og sinne. 
Steder som bærer tydelig preg av tunge historier om ensomhet.
Steder som er ubehagelige å se, vonde å oppleve. 
Steder som gjør meg smertelig klar over hvor godt jeg har det. 


Berlin: Mine Insider Tips

Hver uke blir jeg kontaktet av lesere som lurer på om jeg har noen gode insider-tips til Berlinferien. Jeg svarer gjerne på mailer, men jeg tenkte at det kunne vært fint med et allsidig Berlin-innlegg for dem som er på tur i byen, så her er mine insider tips: 

«Det du ikke finner i Berlin, finner du ikke noen steder.» Berlin bokstavelig talt koker av kreativitet og nyskapende konsepter. Byen med den tunge forhistorien har utviklet seg til en av vår tids heteste kulturhovedstader.

Storbyferien blir uforglemmelig etter en søndagsformiddag i historiske Mauerpark, hvor du finner byens beste loppemarked. Her kan du jakte på unike samleobjekter, vintage skatter og dristig design. Når salgsbodene stenges på ettermiddagen kan du ta turen over til parkens utendørsamfi og oppleve DJ’er, livebands og karaoke under åpen himmel.
Skatter som bare venter på å bli funnet på Loppemarkedet i Mauerpark



På søndager kan du også nyte en deilig lunchbuffét på en av byens mange utmerkede caféer til en nett pris. Hvem kan si nei til en spennende arabisk opplevelse på Al Hamra i Prenzlauer Berg, eller en avslappende frokost under kastanjetreet i bakgården på den fantastiske  Rix café i Neukölln?


Al Hamra skuffer aldri: All you can eat på søndager for under 10 euro pr voksen!


Besøker du Berlin i sommerhalvåret er de mange parkene og innsjøene absolutt verdt en utflukt. Lei en sykkel for en dag, og ta turen til Strandbad  Weißensee –en innsjø med sandstrand midt i byen, omringet av grøntområder. Slapp av i solen mens du nyter forfriskninger fra strandbaren eller grillen. Hva med en bratwurst?

Vil du oppleve historie samtidig som du nyter en unik utsikt over vest-Berlin, bør du ta turen til Teufelsberg(«Djevelfjellet») i Grunewald. Under overflaten til den 80 meter høye, kunstige åsen gjemmer det seg millionvis av kubikkmeter med oppsamlet skrot fra  2.verdenskrig. Herfra har du også utsikt over radarkuplene til den sagnomsuste tidligere amerikanske radarstasjonen «The Hill» fra 50-tallet.

Berlin er en leken og livsglad by. La deg amusere av byens utallige, unike rariteter som for eksempel den tidligere flyplassen Tempelhof, som nå er en av byens mest elskede offentlige parker. Lær om Berlinernes livrett på Currywurst Museum, eller ta med deg et teppe og kos deg i det grønne med kald drikke på Freiluftskino (Utendørskino) i Friedrichshain Volkspark. Denne parken inneholder ikke bare en utekino, men også flere lekeplasser, en bekk til å plaske i an andedamm og en stor café. Barna elsker denne parken.
Friedrichshainparken: nok av plass å boltre seg på.


Er du på byferie med barn i Berlin, er underholdningsmulighetene mange. Etter at du har besøkt isbjørnene i  ZOO Berlin, fått gåsehud i spøkelseshuset i Berliner Gruselkabinett, og vært på en av de spennende og stadig vekslende workshop’ene på barnemuseumet Mach mit –Museum ,  kan du slappe av med en kopp te og et kakestykke på Das Spielzimmer –en familiecafé med klatrerom og ballbasseng. 

Er du opptatt av mat og vin, har Berlin et uendelig bredt utvalg av tradisjonelle restauranter, men er du ekstra eventyrlysten, prøver du noe unikt som en middag i mørket på Unischtbar hvor sansene skjerpes, eller en vinkveld på Weinerei, hvor du betaler 1 ero for lån av vinglass, smaker på alt det du ønsker, for så å bestemme selv hvilken sum du legger igjen i kassen før du går…
Når det blir mørkt, våkner Berlin for alvor. Caféene foraldres til nattklubber, og byen vibrerer av liv. Ta turen opp i 12.etasje til unike Weekend. Her får du servert House, Tekno og Electro-musikk, samt en utsikt over Alexanderplatz som du sent glemmer.

Når morgenen kommer og du kjenner at kaffetørsten melder seg, kan du ta turen til The Dairy, en New Zeelandsk café like ved Helmholtzplatz i idylliske Prenzlauer Berg. 

Her kan du nyte byens beste cappuccino, smake på en ekte scone med krem og bær og være litt livsnyter i en av byens desidert minste, men hyggeligste caféer.  Denne byen er avhengighetsskapende. Du er herved advart.


Sommerstemning i Berlin


Lukten av solkrem, fargesprakende blomster og grønne trær, sand mellom tærne og is i hånden... det er så mye man forbinder med sommer. Alle kjenner vel igjen de over her, men det jeg syns er så herlig, er at samtidig, som vi alle har en slags "felleshukommelse", så har hver og en av oss sine egne, unike minner eller assosiasjoner.

Et av mine er for eksempel å sitte i solen på trappa ved hytta til bestemor og bestefar med en diger kikkert og se etter hval.

Hva kommer barna mine til å huske når de blir store? Blir det plasking i vannet ved vannpumpen på lekeplassen? Turer i skogen med oldemor og oldefar? Skrubbsår og sand i håret?

Eller kanskje det blir dette:
Gatemusikantene som vi traff på i går. Legg merke til den hjemmelagede kontrabassen. Berlin, Du bist WUNDERBAR!



Jeg håper i hvertfall det, for den konserten var noe av det herligste jeg har opplevd sammen med Lillejenta.


Hvilke sommerminner fra barndommen sitter sterkest hos deg?


FOTOFREDAG: Natteravner


Natteravner
Det æ'kke så nøye, nå gir jeg beng!
Jeg trenger ingen køye, s eng får være seng

Vi har ingen steder å være, og det hjelper å gå.
I natt skal jeg bære. Nyte her og nå.





Nå puster du tungt. Hjertet mitt svever.
Og ditt er så ungt. Jeg kjenner jeg lever.

 Jeg bærer deg med glede, til du finner roen.
Lar vinden lede. Lever i troen.

Det er æ'kke så nøye, så lenge du snorker.
Jeg er din køye, så lenge jeg orker.







Bildene er tatt på spasertur med Lillebror i bæresjalet, sent i gårkveld.


FOTOFREDAG: Hærverk

Fargerik grafitti bak et vintertrøtt tre på lekeplassen. Hærverk sa du?

Ach Berlin du bist wunderbar, sier jeg.

Bildet er tatt på en av nabolagets lekeplasser. 
Lekeplassen er plassert med husvegger på tre sider, og alle veggene er dekket av sprudlende fargerik graffiti. Jeg vet ikke med dere, men jeg digger graffiti jeg. (Så lenge det ikke er helt grusomt  dårlig utført, eller sprayet på bilen til bestemor. ) 

Kanskje ikke akkurat dette eksempelet var den fineste graffitikunsten i hele byen, men jeg er fascinert av selve fenomenet  likevel. Det er jo ulovlig, men likevel ustoppelig.

Vi bor i et nabolag som ansees som et av de "bedre" eller "finere" i byen, men det stopper ikke spraybokskunstnerne.
Graffitien dukker til og med opp på husveggen vår ved inngangsdøren, før den blir møysommelig malt over av vaktmesteren, for så å dukke opp igjen noen dager senere. 

Greit at det kan være dritirriterende, (særlig for vaktmestern..) og strengt tatt går under kategorien "hærverk", så beundrer jeg faktisk staheten til taggerne som aldri gir opp. En ferskmalt vegg er en ny mulighet. Selv om man hverken er hypp på taggere eller hærverk, så syns jeg vi har noe å lære av dem.
På ein måda...

Et annet eksempel på herlig graffiti i nabolaget:









For mer graffittikunst, se her, for bilder av veggkunst på selveste Berlinmuren. En attraksjon som absolutt anbefales for Berlin-turister!



Hva syns du om grafitti? Kunst eller hærverk?

FOTOFREDAG: Drei Jahre

Bildet er tatt sist helg, da solen fristet oss med vår og varme dager. Tenk at det er 3 år siden jeg flyttet til Berlin.


























Jeg skal ikke lyve: det var en sinnsyk omstilling å flytte fra en norsk liten bygd til denne byen for nøyaktig tre år siden. Men nå som jeg har blitt vandt med både det å være omringet av tyskere, og det å bo i en storby, så går det mye bedre. Jeg har til og med lært ting og ikke minst lært meg å like en del ting som jeg ALDRI aldri trodde jeg ville klare å like. Hvis dere lurer på hva jeg snakker om så kan jeg nevne at:

-jeg har lært meg å sette pris på suragurker på en helt ny måte. I begynnelsen ble jeg helt satt ut av utvalget, (en hel svær egen hylle, kun til suragurker på glass på matbutikken) men nå setter jeg pris på det. For tenk, noen ganger passer det mye bedre med dillagurk enn sennepsfrø-agurk.

-Jeg har lært meg forskjellen på Bratwurst og Bockwurst

-Jeg har lært at majones faktisk er ganske godt sammen med pomfri 

-Jeg har lært at det å stirre på fremmede, for så å fortsette å stirre, selv etter at vedkommende har sendt deg et irritert blikk, -er helt normalt og sosialt akseptert.

-Jeg har lært meg at det er helt normalt sunt vett, og ikke griskt eller gnient å ta med seg fyrstikkesker, servietter og sukkerpakker når man er på café. Gratis er gratis!

-Jeg har lært meg at det er sykt ekkelt og frekt å stå og snufse med rennende nese på trikken. Det å snyte seg HØYLYTT og grundig mens man er omringet av fremmede derimot -is the way to go.

-Jeg har lært meg at hunder får være med OVER ALT, at de aldri trenger å være i bånd og at det er MIN feil hvis jeg trør i hundebæsj. Jeg har utviklet den innebygde "bæsj-radaren" (for å unngå å tråkke i dritt flere ganger om dagen) som man må inneha for å bo i denne byen. Og ikke minst at jeg bør holde kjeft selv om det kommer en tilfeldig bikkje og legger seg over skoene mine for å sove mens jeg sitter på café.
 Hundemenneskene i Berlin er ikke så glade i kritikk. 

-Jeg har lært meg at det er helt normalt å drikke kaffe sammen med lunsjen sin i steden for vann eller andre kalde drikker. Tyskere bestiller som regel aldri kaffen ETTER måltidet. Det er bare ueffektiv sløsing med tid!

-Jeg har lært meg å hilse og si høyt HEI og Guten Tag når jeg møter naboene våre i trappeoppgangen. Det er nemlig SUPER uhøflig å ikke si god dag til naboene sine, når man treffer dem hjemme. Treffer man dem ute på gaten derimot -er det helt naturlig å overse dem av en eller annen grunn, og late som om man aldri har sett mennesket før.

-Jeg har lært at det er helt normalt og sosialt akseptert å gå rundt i gatene og synge for seg selv. I starten fant jeg jo dette mildt sagt urovekkende, og tenkte alltid at det måtte være noe litt "galt" med vedkommende. Men etter å ha bodd her i noen år, og hørt utrolig mange soloer av fremmede som nynner og synger i vei for seg selv, så har jeg skjønt at det bare er sånn Berlinere oppfører seg når de er i godt humør. Av og til tar jeg selv en trall på vei til butikken, og det er ingen som bryr seg. 

-Jeg har lært meg å stå i kø, sånn SKIKKELIG stå i kø. Ikke sånn norsk "kø" som slynger seg til høyre og venstre og som man aldri er helt sikker på hvem som var neste, slik at man gjerne sniker litt.... NEIN JUNGE FRAU!!! -slikt er ikke akseptert her, og jeg har faktisk gått på et par reale smeller hvor jeg helt uten å mene det, har sneket i køen og fått DEN skjenneprekenen fra fremmede foran minibanken/pølseboden. Ikke snik i køen in Germany. Ikke gjør det!


Ja det er litt av hvert som jeg har lært meg etter tre år i denne byen. Nå gjenstår det bare å lære meg å lage ordentlige Berlinske-kjøttboller og lære meg å like schnapps, så er jeg vel fullstendig integrert! 


Hva er "typisk tysk" for deg?
Har du vært i Tyskland eller kanskje til og med i Berlin? Merket du noen spesielle kulturforskjeller?

FOTOFREDAG: Et glimt av Berlin

Da jeg fikk mitt første Canon kamera i fjor, ble det til en liten hobby for meg å gå turer med ubestemt destinasjon og bare ta bilder av alt som kapret blikket mitt underveis. Her er noen av mine favoritter fra rusleturene mine rundt i Berlin.

En ung herremann på tur med en sykt støyende boombox fra 80-tallet. Only in Berlin
Gidder du ikke å male huset ditt? No problemo in Berlino. Bare bestill en grafittikunstner i steden!

Fysiske påminnelser om en tung fortid.

Lekeplass OG byggeplass...var ikke det litt rart?
Lekeplass og GRAVPLASS i et. -Ok DET er litt rart. Only in Berlin!

Noen hus er bare så fulle av historie at jeg glemmer hvilket år jeg lever i.

Høsten i Berlin i fjor var lang, varm og nydelig!

Når jeg ser disse bildene, merker jeg at dette er noe jeg savner å drive med, så det blir garantert noen lange gåturer med Lillebror og det nye Canon fotoapparatet mitt til våren!  

Har du vært i Berlin før?
Hva husker du best fra turen?

In other news fra oss: Jentene er fortsatt syke og trassanfallene og hostekulene kommer som perler på en snor. En syk (nesten-)toåring midt i heteste trassalderen er seriøst a force to be reckoned with...
Vi har hatt en uke med sykdom nå, og jeg merker at jeg ikke har spesielt lyst på en uke til. Har lyst til å bare sette meg på benken Inbytter, please?

Og ja, jordmor er også blitt syk! Hun er så dårlig at hun måtte avlyse i går da hun egentlig skulle komme og ta en sjekk. Fikk ny time på mandag da. Så nå satser vi på at Lillebror holder seg på innsiden i hvertfall noen dager til, slik at søstrene og Jordmor rekker å bli friske. 

Ønsker dere god helg!
Kommer innom en tur senere.


FOTOFREDAG: Våryr

Litt mer sol og varme, så slipper jeg å fryse fast fingrene i kameraet når jeg ser sånne fantastiske motiv og prøver å forevige dem.
Nå holder det kjære værguder. Slutt å kødd sånn med meg. 10 varmegrader den ene dagen, og 5 minusgrader og snø den neste? Jeg vil ha vår igjen. Husker dere, sånn som i fjor? Sånne lyse dager med deilig varm sol til langt ut på ettermiddagen? 



Akkurat nå er det for kaldt til å sitte ute med den kopp kaffe på lekeplassen, og det er ingen musikk i gatene. Berlin er rett og slett litt kjedelig for tiden.
Plis da, bare et par varmegrader slik at musikantene dukker opp igjen i parken! 
Lillesøster danser begeistret til musikken. Våren i fjor var herlig!


Bare en liten løvetann da? Kom igjen våren. For nå er jeg er så drita lei av å kle på ungene tre lag med fleecebukser, ull og votter før vi skal ut, og så er det alltid noen som roper "JEG MÅ TISSE" eller "Oj, bæsja" akkurat i det vi går ut av døren. 









Brunch Box Photo Shoot

God Søndag! I  går gjorde jeg en gøy liten fotojobb for min favorittcafé,  The Dairy Berlin. De har startet med et helt genialt tilbud, nemlig brunch-eske på søndager. Du bestiller, henter og tar med deg en deilig svæær frokost hjem og koser deg!
Yesterday I did a fun little photo-job for my favorite Cafe, The Dairy Berlin .They just started offering this genius deal: Sunday Brunch boxes! You order, pick it up and take home a delicious meal for some Sunday relaxing.

Photo by: yours truly! Also, eaten by me..

Brunch esken inneholder:  Croissanter, scone, ristede bagetter, egg, musli og yoghurt, fruktsalat, skinke, oster, avocado, brownie, shortbread, grapefrukt, ferskmalt espresso og ferskpresset juice.
Jeg fikk med meg en eske hjem som takk for jobben, og du kan trygt si at denne brunch-boksen er godkjent! (ikke lavkarbo da men shit la gå, sånn en gang i blandt!)
Dere kan finne The Dairy her på Facebook for mer info om Brunch-esken.

The Brunch box: Croissants, scone, toasted baguettes, boiled eggs, musli &yoghurt, fruitsalad, ham, cheese, avocado, brownie, shortbread, grapefruit, freshly ground espresso and fresh juice. 
I got a box for testing out and it has been officially approved! 

You can find The Dairy here on facebook for more info on the Sunday Bruch Box!


Matfotografering er så utrolig artig. Jeg kunne gjort dette hver dag! Det å finne det perfekte lyset og den perfekte vinkelen, slik at maten ser like god ut som den smaker -det er moro! 

Akkurat nå sitter vi på Al Hamra og nyter en deilig søndagslunsj. Vanligvis ville jeg jo ikke sittet og blogget mens vi spiser, men vi har fortsatt ikke internett hjemme, (takket være "handy"mannen som var på besøk..) og jeg merker jeg begynner å bli en smule frustrert.  Satser på at det blir fikset på til mandag! Ønsker dere en herlig søndag videre! 

Food photograpy is so much fun. I could do it every day! Finding the perfect light and angle so that the food looks as good as it tastes -is a challenge I love. 

Right now, we are sitting in Al Hamra enjoying a lovely Sunday lunch.  Normally I wouldn't blog during this time, but we are still waiting to have our internet at home re-connected. (Thanks for that.. not-so-handy -handyman!) Let's hope (for the sake of my mental health) that the connection will be working tomorrow. Wish you a lovely Sunday! 

BERLIN FAVORITES: Victoria met Albert

"For the woman who has everything,
for the man who needs nothing"

Da var det på tide med ny BERLIN FAVORITES. Denne gangen har jeg vært på en av mine yndlingsbutikker i Berlin: Victoria met Albert. 
____________________
Time for another BERLIN FAVORITES post. This time I was at one of my favorite shops in Berlin: Victoria met Albert.

















Victoria met Albert er en konseptbutikk -inspirert av kjærligheten mellom den engelske dronningen Victoria og hennes tyske mann, Albert -tilbyr et sjarmerende utvalg av mote, smykker, tilbehør og interiør. 
Med andre ord: et drømmested. Her kan jeg tilbringe lange stunder mens jeg rusler igjennom butikken og observerer farger, mønstere, tekstiler, lukter, kremer, såper, gaveartikler og til og med barneutstyr! Jeg er innom butikken flere ganger i uken for å se meg om og sjekke ut nyankomne varer. Dette stedet er avhengighetsskapende.


Victoria met Albert describe themselves as a concept store inspired by the love of the english queen and her german husband, stocks a charming selection of fashion, accessories and homeware.

In other words: -it's the shop of your dreams. I can spend hours here, slowly making my way through the shop, observing and taking in the colors, patterns, textures, smells, luxurious lotions, soaps, checking out the nifty little gift items and baby-equipment! I always end up popping by the shop several times a week, checking out the new arrivals and daydreaming. This place is dangerously addictive




Sist helg shoppet jeg her på salg og s kattene som jeg fikk med meg hjem kan dere se her og her .

Victoria met Albert drives av et ungt par: briten William og hans tyske kone Ilka. Sammen har de et barn og driver de to VmA butikker i Berlin: en ved Helmholtzplatz og en ved Boxhagenerplatz.
William var så sporty at han gikk med på et lite intervju:


Last weekend, I shopped here on sale, and got some precious pieces for our home that you can check out here and here
The shop is owned and run by couple William(UK) and his german wife Ilka.  I got i contact with them and William was such a dear and agreed to do a little interview:


Jona: When did you open for the first time, what inspired you to start the shop and what background do you have, education and work-wise?

Will: We both have degrees in Graphic design I studied in Brighton and Ilka studied in Berlin and we met when I came to Berlin to get a placement. We opened our first store in September 2010 at Helmhotlzplatz and in November 2012 at Boxhagener Platz. My family has thee stores in London  so I have been working in this environment since i was 'a young boy. I had never thought about starting my own store, both Ilka and I were working as graphic / exhibition designers but we needed a new challenge that would take us away from the  desk and computers and we really missed interacting with people. 

For the home


 Your shop has such a great selection of products. -where do you get inspiration for choosing your products from?
I have been managing the mens fashion buying for my families stores in London for the last 12 years so I already had an understanding of most of the brands we have in the store. Ilka and i have had a great time finding women's fashion from some major fashion houses and sourcing small designers who are keen to show their fashion in Berlin for the first time. With gifts we are always looking for new products where ever we are,  our design background really helps with this. We liaise with the store in London exchanging ideas and products, we never really stop working. For instance we got a phone call at 3 in the morning from my mum who was on holiday in Thailand and had found some amazing hand embroided bags, she was so excited that it didn't occur to her that we would be asleep. These turned out to be one of our best sellers. We involve our staff and customers as much as possible asking for their view. 

 Fashion, shoes and accessories for her and for him


 Are the clothes in the shop representative for your own personal taste? 
The fashion we sell definitely represents our personal taste, but we have to keep the styles open because we need to give our customers a choice. Not everybody likes the same brand, style, cut or colour and not everyone is the same shape, this makes choosing a lot more fun and challenging. 

 Did you choose this shop location for a specific reason?
Ilka had been living in Prenzlauberg for 15 years and really liked the area. It's a really good mix  of people young and old and there is a really good energy about the place, everyone has time to stop and chat and Boxhagener Platz felt just the same. 

Sweet and practical for the little ones 
 How does parenthood go along with being independent business owners? 
It's been an interesting learning curve! It has certainly made our little one a very friendly and easy going person because she gets to meet lots of people. Opening 2 shops and having a baby all in three years has been challenging and stressful but we've had lots of laughs. Having a child does make you manage your time a lot better or at least thats the idea.

 Last year, you opened a new victoria met albert at boxenhagener platz, -how has that been going, and do you plan to expand even more?
It's been brilliant , customers and residents have been very welcoming of the new store and have been super excited and complementing of the concept. Do we intend to expand…

 What are your favorite products in the shop right now?
This season we have chosen a fine collection from Topman first showing in Berlin and it looks great and Ilka's current favorite is the beautifully hand painted ceramics from Bloomingville
For the dream kitchen

 Any advice for aspiring shop-owners?
Don't be afraid of hard work, forget 8 hour days and holidays but enjoy what you're doing, appreciate your staff and customers and keep your feet on the ground.


So, dear readers, if you are located in Berlin, or plan to visit: be sure to make time for loosing yourselves between the shelves and clothes racks in Victoria met Albert and you might end up with unexpected treasures. At least I sure did:
Cup from Bloomingville


Thanks Will and Ilka! 
And thanks VmA -staff for letting me run around the shop for hours with my camera. 
See you soon!

Jona




Fotofredag: Empty Chair


Bildet er tatt mens vi ruslet hjem i regnet igjennom Berlins gater i gårkveld.
Denne stolen stjal blikket mitt. Den skrek ut til meg og jeg måtte bare ha bilde av den. Intetanende forbipasserende sendte meg rare blikk mens jeg lå halvveis oppå et regnvått bord med gravidemagen min og kameraet i hånden. 
Jeg brydde meg ikke. Jeg likte stolen.

Hvilke assosiasjoner får du når du ser dette bildet?
_____

This photo was taken last night while we made our way home through the streets of Berlin by foot. This chair stole my attention. It screamed out for me and I just had to take a picture of it. Innocent bypassers sent me weird stares as I climbed a wet table and lay there with my gigantic belly and camera in hand. 
I didn't care. I liked the chair.

What is the first thing that comes to your mind when you look at this photo?

Last nights date

Åhh for en herlig kveld jeg hadde i går! Det var helt nydelig å endelig ha tid til litt jenteprat med min kjære Ms. D.  Vi bestillte en tre retters middag  og j eg spiste meg så mett at jeg nesten trillet hjem. 
Mega-mett tyskertøs/Nybakt brød og Tzatziki/Snegler i hvitløksolje/Rumpsteak og fløtegratinerte poteter/Créme Brulé/Ms.D fikk drikke vin (buhu...ikke jeg) og så hadde hun rukket å lakke neglene. (-det hadde ikke jeg..)

Gårskvelden ble altså tilbragt på Gugelhof, hvor Bill Clinton forøvrig også nøt et bedre måltid for over 10 år siden. Hoho fancy! ...eller..?

Vi var i allefall veldig fornøyde med både mat og service. Selveste sjefen kom til og med og spurte om han skulle ta et bilde av oss for meg når jeg satt der og prøvde å få et bra bilde av biffen. Hehe, han tenkte vel at vi var turister som ville ha bilder av oss selv over alt i Berlin, men Ms.D svarte kjapt at "neida, hun bare tar bilder av maten så hun kan blogge om den." Trynene våre er ikke så viktige som biffen liksom. haha! Dere skulle sett uttrykket i ansiktet på mannen. Rimelig forvirra og klein stakkar...

Anyways, det var en superfin kveld med verdens beste og morsomste Ms. D.
Stedet var stappfult da vi kom, men vi satt så lenge og skravlet så mye at plutselig så nærmet klokken seg midnatt og stedet så slik ut:
Jona og Ms.D -plutselig alene på Gugelhof

Vi var faktisk de siste gjestene til å gå. Hehe, tror det er første gang det har skjedd meg. Men tiden flyr i godt selskap!

Utrolig deilig middag som jeg kommer til å huske lenge, -spesielt pga halsbrannen som kom etterpå. HOLY COW...blir jammen godt å begynne det nye året med fornuftigere hverdag og vende tilbake til strengere lavkarbokost. Merker kroppen trenger det noe veldig nå etter flere dager med utskeielser! Blir så trøtt og slapp.

MEN en siste kveld med utskeielser ligger foran oss. -I kveld blir det nemlig Pepper steak Pie til nyttårsaften-middag på oss. Oh yes, jeg har blitt sponset med pai-levering fra Oma Marnies så nå har jeg har frysen full! haha! Kjøpt og betalt med paier! 

NICE deal sier jeg bare.

Hva skal dere ha til middag i dag?
-Og ja, jeg er oppriktig interessert i middagen deres altså. MAT<3

Snøstorm i Berlin

Vel, nesten. De lokale vil nok kalle det snøstorm. Jeg ville heller sagt:
Det snør og blåser i Berlin. 
Årets første kjelketur er overstått, og Storesøster trosser frosne fingre og nese for å få sitte lengst mulig på den fine doningen sin mens pappa trekker henne igjennom Berlins forsnødde gater.

Det er ikke ofte det både snør OG blåser her i byen og jeg elsker det. Skikkelig vinter er herlig! Det minner meg om Island og barndommen min som var full av snø og frosne fingre...
Det jeg ikke elsker fullt så mye, er at jeg skulle være så fin frue og gå med ullkjole og tights i dette været. Jesus...  Trenger vel ikke å si at det ble ALT for kaldt når det plutselig begynte å blåse og snø skikkelig sidelengs...

Så nå er jeg hjemme og skifter tøy før jeg skal ut i snøværet igjen. Boblebuksa og saueskinnsbootsene skal på, så får jeg bare se ut som Barbapappa. Pyttpytt. Så lenge jeg ikke fryser av meg rumpa så.

Storeøster og Pappan er allerede dratt til en vennefamilie av oss, og lillesøster og jeg kommer straks etter. Vi skal bake småkaker og kose oss mens snøen daler ned utenfor vinduene. 
Jeg skal lage kakao med krem og bare slappe av og la mennene gjøre all jobben...
Gleder meg! 

Kommer selvfølgelig bilder av bakekosen i kveld ;) 

Bis bald!

-J-

Desember i Berlin *fotofredag*

FOTOFREDAG:

Berlin Bears


God morgen. Her i Berlin ligger det et glitrende hvitt lag med desembersnø på bakken. Temperaturen ligger på meget levelige -3 grader. 


Det er helt utrolig hva litt snø kan gjøre for å piffe opp en grå vinter.

Nå blir det handletur på meg. Det er mye mat som skal kokkeleres på kjøkkenet vårt de neste dagene, så kjøleskapet må fylles opp. Kosekveld med mann og barn i kveld, adventslunsj med svigers i morgen og middagsbesøk av et vennepar med små barn på mandag står sålangt på planen. Søndag blir det sikkert også noe julebakst-action på kjøkkenet...Håper bare at formen min kommer seg litt, for i natt var jeg våken til 3 pga det jeg håper IKKE er ny influensarunde.
Jeg kjenner jeg får litt Bree VanDe Kamp-tendenser når jeg skal være vert.
Alt skal være supersmakfullt, fint og perfekt. 
Blir jo aldri perfekt da.
Men kan jo prøve.
Og prøve og prøve.

Fin fredag til alle sammen!


Arabic Sunday Brunch

For english: scroll down

Søndagsbrunch på Al Hamra (en arabisk café) har blitt en tradisjon hos oss.
I over et år har vi vært der så og si hver søndag, og det er ikke uten grunn. 

Utvalget og kvaliteten på maten er utrolig bra. De har alt! Hummus, eggerøre, salat, brød m/pålegg, grillede grønnsaker, suppe, yoghurt, frukt og kaker for å nevne noen av valgene. Noe for en hver smak med andre ord.
 Man kan spise så mye man vil og prisen pr voksen kommer på ca. 60 norske kroner. Det kaller jeg en bra deal altså.

Al Hamra er bare en utrolig koselig plass med god avslappet stemning og hyggelige ansatte. Vi har blitt skikkelige stamgjester her og det føles som hjemme. Jeg drar ofte hit i ukedagene for å spise lunsj, jobbe, treffe venner eller bare kose meg med en te.
Om kvelden forvandles Al Hamra til et utested med en bar som har et stort utvalg av drinker, og på søndager arrangerer de Open Mic night.
Anbefaler alle som besøker Berlin å ta turen innom dette fine stedet.

Ønsker dere en fin søndag!

Sunday Brunch in Al Hamra has become quite the tradition for us.
We have been there almost every sunday for the past year, and for a good reason.
The selection and quality of the Sunday Brunch buffét is really good. 
They have literally everything: Hummus, baba ganoush, scrabled eggs, salads, bread, veggies in all forms, soups, fruits and cakes and much more. 

 Al Hamra has a great relaxed, cozy atmosphere and friendly staff. We have become regulars here, and it feels like a second livingroom to me. I often go here to work, have lunch, meet up with friends or just to relax with a nice tea.
The really cool thing is that at night, Al Hamra turns into a bar with a good selection of drinks, and on Sunday evenings they even host a Open Mic night.
I warmly reccomend this place to anyone visiting Berlin.





Have a lovely sunday!

Auf wiedersehen, 
Jona

hits