Blogg

1460 dager med Mammalivet





Da jeg satt på do og surfet nettet i dag, (like one does, ikke lat som at du ikke har gjort det, ALLE har vel tatt en poop n'surf?) så kom jeg på at jeg hadde HELT glemt å feire bloggileum! Bloggen ble jo fire år i november! Herlighet, jeg har faktisk hatt dere med på tre av fire svangerskap og fødsler!  

Så da måtte jeg jo selvfølgelig tilbake og grave i bloggarkivet mitt etter noen godbiter. Etter å ha tatt et dypdykk i eldgamle blogginnlegg,( og etter at mannen min kom og maste på meg om at jeg kunne da umulig ha så mye å gjøre på do) begynte jeg å fundere litt over min egen bloggreise.

Da jeg begynte å blogge var alt veldig improvisert. Jeg skrev om det som falt meg inn der og da. Det handlet for det meste om hva vi drev med i Berlin, slik at venner og familie skulle kunne følge med. Men så begynte bloggen å få litt oppmerksomhet fra andre folk, og jeg kjente at dette var jo staselig. Jeg begynte å skrive om ting jeg tenkte at andre foreldre kanskje kunne kjenne seg igjen i, og det ble godt mottatt. 



 

Etter hvert begynte jeg å bli litt tøffere, og skrev innlegg som jeg visste jeg ville få kritikk for, men jeg var sulten på debatt. Det er nettopp det som er gøy ved å ha et publikum, det er alle de forskjellige meningene, erfaringene og kompetansen som ligger på lur der ute. Det er faktisk skremmende for meg hvor mange leger (eller folk som sier at de er leger? Ehem... ) og andre fagfolk som leser denne bloggen. Mange av disse har bidratt med innsikt og oppklarende kommentarer som jeg er veldig takknemlig for!

Noe av det jeg setter mest pris på er historiene dere deler. Jeg har ledd så jeg (nesten) tisset på meg, mange mange ganger og jeg har blitt rørt til tårer. Så en stor TAKK til dere som bidrar med kommentarer her inne. Det er deres engasjement som gjør at jeg i det hele tatt gidder. Ja, for jeg er ikke en av dem som «skriver fordi det er gøy og jeg har en indre stemme som må ut, sommerfugler tyttebær enhjørning». Jeg skulle ønske at jeg kunne bli motivert til å skrive helt uten å ønske meg tilbakemeldinger. Men jeg innrømmer det glatt: det handler veldig mye samspillet med leserne for meg. 

Noen ganger handlet innleggene også om å løfte et tema som jeg mente at fortjente oppmerksomhet. Andre ganger handlet det om å innrømme mine svakheter, og dele personlige skildringer av tunge perioder i livet. Akkurat det siste er nok det jeg har fått mest ut av igjennom de siste fire årene.

Det å tørre å vise helheten i foreldrelivet, og ikke bare de fineste øyeblikkene. Det er nettopp slike tekster fra andre mennesker som har hjulpet meg enormt igjennom vanskelige tider, og jeg har fått rørende, varme tilbakemeldinger på mine tilståelser som har nullet ut hver eneste trollete kommentar. Nå går jeg snart inn i mitt femte år med blogging, og jeg har en del nye prosjekter på plakaten. Jeg satser på at tiden strekker til, slik at bloggen får leve i en god stund til. 



 

Noe jeg la merke til da jeg scrollet meg igjennom hundrevis av kommentarer og innlegg, og det er at en del av dere som leser, dere har vært her HELT fra starten.  Holla at my peeps! For en lojalitet! Hjertelig takk for følget så langt, og jeg håper at dere vil være med videre! 
 

Venner på webben: Bloggermøte



Det finnes mange goder ved det å drive blogg, men en av de aller største fordelene synes jeg er at man får muligheten til å bli kjent med likesinnede mennesker som man ellers aldri ville ha møtt. 

Da jeg opprettet min blogg i november 2012, kjente jeg ingen som drev med det samme. Et drøyt år senere har jeg fått god kontakt med en drøss av fantastisk inspirerende folk, og et knippe av dem har faktisk blitt gode venner som jeg ikke ville vært foruten. 

Disse menneskene er vidt forskjellige personligheter, men de har alle noe til felles: de elsker å skrive og uttrykke seg igjennom bloggmediet. Denne uken var jeg en tur på Østlandet, og fikk endelig møte en bloggdame som jeg ble kjent med helt i begynnelsen av min egen bloggreise. 



Stine, aka Diaperdiva'en, er et sprudlende menneske som har både looks og brains i haugevis. Humor og selvironi skorter det heller ikke på. Jeg tror sjelden jeg har ledd like mye av en blogg før jeg fant hennes. Men det er ikke bare tøys og fjas hos Diaperdiva, for denne dama kan virkelig få sagt det, både om politikk og bleieskiftarbeid. 

Da vi ramlet inn døra hos Stine denne uken, var det som om barna våre alltid hadde vært venner. De forsvant inn på barnerommet og så stod vi der da. To bloggvenninner, og snart-forfatterdebutanter. Hei på deg, liksom. Hva sier man til en man har kommunisert med på Internett i over et år når man møter dem i virkeligheten? 



Vel, man sier en haug av ufullstendige setninger, fant vi ut. I alle fall når du har fem små barn i hus. Ungene koste seg, med lyd, og det merket vi. Men fy søren så deilig det var å endelig få snakket sammen, sånn på årntli'! 

 


Ja, hvis vi ser en smule anstrengt ut her, så er det fordi vi hadde en skrikende unge hver på armen. Oh the glamour of mammablogg-life..

Da vi fortsatt bodde i Berlin, var både blogg, chat og lignende en livredder også for gamle vennskap som jeg gjorde mitt beste for å hole liv i, selv om jeg var langt borte. Man kan si mye rart om den O'store Interwebben, bloggere, instagram'ere og den slags, men jeg må si at jeg er utrolig takknemlig for at jeg lever i den digitale tidsalderen, for uten nett og blogg hadde jeg vært mange venner og erfaringer fattigere. 


Har du møtt noen du har blitt glad i via blogg eller andre nettforum?


Hvordan fant du meg?


Hei! Ta deg en kopp kaffe og sett deg godt til rette. Jeg har et par spørsmål til deg! Hvordan i all verden snublet du over denne bloggen? Var det tilfeldig, eller var det noen som sendte deg hit? 

Det blir mye om meg og mitt her på bloggen, men nå vil jeg snakke litt om deg. For selv om jeg får mye gode kommentarer med små innblikk i deres tanker om temaene jeg tar opp og det er mange som engasjerer seg i diskusjoner og legger igjen kloke ord her inne, så er det jo på en måte litt enveiskommunikasjon når jeg ikke vet stort om dere. Noen ganger får jeg veldig god kontakt med folk i kommentarfeltet, men det føles litt som å sitte og prate med noen over en kaffekopp, uten at jeg kan se ansiktet på vedkommende, men jeg vet at de kan se meg. Det er en merkelig følelse! Jeg lurer ofte veldig på hvem det egentlig er som sitter og leser det jeg skriver. Jeg ser for meg at det er ganske mange mammaer, men kanskje noen som ikke har barn også? Og pappaer, bestemødre eller ungdommer? Er det kanskje et par slike som lurer i kulissene? 




Jeg lurer på hvordan du fant meg, og hva som fikk deg til å eventuelt komme tilbake. Hvor lenge du har lest bloggen, og hvilke innlegg du husker best. 
Det er fryktelig spennende for meg å se bloggen igjennom andres øyne. Jeg tenker at det kan være en fin måte å utvikle skriveriene mine på, og ikke minst, bli litt bedre kjent med deg som sitter der på den andre siden.

Hvem er du? Hvor kommer du fra? Hva er de viktigste verdiene i livet ditt? Er det familie og barn som er nummer én, eller verdensreiser, jobb og venner kanskje?  Hva får du egentlig ut av å lese denne bloggen? (ja for det håper jeg jo.. at du får noe ut av det!) Hva brenner du for, og hva er det som får deg til å smile?

Jeg leser veldig mange og veldig forskjellige blogger, og jeg vet at man fort kan føle at man kjenner bloggern godt når han eller hun gir mye av seg selv. Men jeg vet også at når en blogger selv, mister man fort oversikten over hvem som er hvem i kommentarfeltet. Akkurat nå har jeg ca. 100 blogger på min leseliste, som jeg følger på bloglovin. Jeg sjekker dem så ofte jeg kan, selv om jeg ikke alltid klarer å få lest alle nye innlegg. Noen av disse bloggerne har jeg blitt godt kjent med, igjennom det å legge igjen kommentarer, utveksle mail og følge med på dem på instagram. Disse bloggene har jeg funnet via tips fra venner, avisoppslag om bloggene, via googling på bestemte temaer og via andre blogger som linker til dem. Og det blir stadig flere blogger på leselista. Har du en blogg forresten? Hva skriver du om? 

Jeg har blitt godt kjent med et knippe mennesker igjennom bloggingen, men jeg er alltid nysgjerrig på å bli kjent med flere, og da spesielt dere som leser det jeg skriver. Det er ikke bare for meg selv, men også for dere at jeg skriver i det hele tatt! Og forresten, takk for at dere bidrar, enten dere bare leser eller også legger igjen noen ord. Dere utgjør en stor del av bloggen og dere gjør det ekstra motiverende å fortsette, selv når det kommer nedturer, trollemeldinger og skrivesperredager, så takk, takk, takk!





Så, kjære deg! Hvem er du egentlig, og hvordan havnet du her inne?


ps: hvis du vil ha tips til et par gode foreldreblogger, kan du ta en titt på listen min under menyknappen "Følg".

Avsløringen

 

Nå har jeg gledet meg til å kunne fortelle dere dette i mange uker. Det har ikke vært fritt for kaos og forberedelser i leiren, men nå er jeg omsider klar for å avsløre en god nyhet. Endelig kan jeg dele det som jeg har visst i en god stund: Jeg har inngått et samarbeid med en stor nettside som gjør at min blogg nå har blitt del av et stort bloggnettverk. Siden heter nettavisen.no og min blogg er en del av  Nettavisens nye satsing: Side2 Foreldre. Nettavisen har lenge hatt mange av Norges største bloggere i sin stall, så det er klart at det er veldig stas og litt uvirkelig for meg å få være med. Denne endringen innebærer at bloggen min nå drives fra en annen plattform og har fått nytt design i samme slengen. Jeg er fortsatt å finne via samme bloggadresse som før: www.mammalivet.com. Jeg er fortsatt eier av bloggen, og styrer helt fritt hva jeg skriver om. 

Dette samarbeidet er en del av andre forandringer i mitt liv. For noen måneder siden begynte jeg å tenke på tiden som snart kommer: tiden hjemme med baby som tar slutt, og arbeidslivet som venter. Jeg så for meg at jeg kom til å måtte sende Lillebror i barnehage eller til dagmamma tidligere enn jeg ønsket, finne meg en jobb utenfor hjemmet og kutte drastisk ned på bloggskriving. Kanskje jeg til og med ville måtte legge bloggen på is en stund.

Å se for meg fremtiden slik gjorde meg trist. Det jeg ønsket meg aller mest var å kunne arbeide hjemmefra slik at Lillebror og jeg fikk mer tid sammen og at jeg kunne hente jentene tidligere i barnehagen eller ha en fridag med dem når jeg følte at de trengte mer mammatid. I tillegg hadde jeg et sterkt ønske om å fortsette å skrive. Det å skrive har alltid vært en av mine største lidenskaper og etter å ha drevet denne bloggen i snart et år, har jeg innsett at det å skrive er noe jeg vil utvikle og bygge videre på.

Da vi planla flytting til Norge, tenkte jeg på dette hver dag. Men jeg fant ikke den rette veien. Jeg følte jeg satt helt fast, og jeg så ikke for meg hvordan jeg skulle få til overgangen til arbeidslivet uten at det gikk negativt utover familien. Samtidig følte jeg at det var på tide for meg å komme ut i arbeidslivet igjen, lære noe nytt og utvikle meg. Hvordan jeg skulle få til dette var uvisst. Men så, en dag fikk jeg en beskjed som forandret alt.



Jeg fikk vite at det fantes en mulighet (ingen garanti) for å kunne drive bloggen videre og i tillegg, muligens begi meg ut på andre skriveprosjekter utover vinteren. Jeg ville kunne gjøre dette hjemmefra, og jeg så at det var mulighet for en (om enn så beskjeden) inntekt på lengre sikt. Plutselig var det som om det åpnet seg en ny dør. Jeg hadde løsningen på problemet dinglende foran nesen min.
Likevel nølte jeg.

Jeg var bekymret for alle de nye utfordringene det ville bringe med seg å takke ja til tilbudet. Jeg tenkte en del på om leserne mine ville reagere negativt på at det ville dukke opp litt reklame på bloggen. Jeg var også ganske redd for å begi meg ut på noe helt nytt og fremmed, men etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å hoppe i det. Jeg kvinnet meg opp, opprettet mitt eget foretak, og arbeider nå selvstendig som både skribent og som blogger for Side2.




Uæææ! Der fikk jeg det suget i magen igjen. Kan JEG kalle meg skribent? Når fikk jeg lov til det da? Og eget foretak? Hvordan kommer det til å gå? Jaja.. Det finnes nok av kurs for nybegynnere med enkeltpersonforetak, (hei skatteetaten -vi sees snart!) så jeg får vel bare lære mens jeg gjør. «Fake it 'til you make it» -er det ikke det de sier? Det er ikke fritt for nerver og kaos om dagen, og utfordringene renner på. Men jeg er på vei. Jeg har tatt det første steget, og satser på at fremtiden blir slik jeg håpte på. Og så er jeg veldig glad! Jeg skal få skrive, være hjemme med Lillebror og fordype meg i min lidenskap. Det vil nok bli hardt å komme inn i flyten i starten, men de positive fordelene utveier de negative.




Jeg er spent og takknemlig for denne muligheten. Nå kan det være dere ser meg hvis dere er innom nettavisen.no og side2, og jeg er alltid å finne på Side2 sin nye satsing: Side2 Foreldre.
Og som sagt kan dere selvfølgelig alltid finne meg på den samme nettadressen som før: www.mammalivet.com. Så og si alle de gamle innleggene mine er nå på plass her, og gamle 
kommentarer er også på vei over hit. Dere som har fulgt meg via googlenettverket på blogspot, kan kanskje tenke på å bruke facebook eller bloglovin i stedet? Det vil i hvertfall ikke komme varsler
om nye innlegg via blogger/google nettverket lenger. Hvis noen av dere opplever tekniske problemer eller har spørsmål om denne nye bloggen så er det bare å si ifra! 
 

Takk til alle dere som har fulgt meg sålangt og velkommen til nykommere! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

 

 

Samarbeid




Jeg samarbeider gjerne med deg hvis du har en butikk eller et produkt som passer inn på min blogg,
dvs: Av nytteverdi for meg og/eller er av interesse for min lesergruppe.

Jeg har tidligere samarbeidet med aktører om f.eks produkttesting, produktomtale, kampanjer og anmeldelser. 
Jeg skriver også gjerne gjestinnlegg, kronikker, artikler ol.

Ta kontakt med salgsansvarlig på min blogg hvis du er interessert i samarbeid: ingvill.refsnes(a)nettavisen.no 

Send meg en mail hvis du lurer på noe, og jeg svarer ved første mulighet.
trehodettroll(a)gmail.com

Konkurranse og Rabattkode -Vinn Naturlige Produkter


I dag har jeg noe gøy på lur! I samarbeid med nettbutikken BigGreenSmile.no kjører jeg nå igang en aldri så liten konkurranse. I tillegg vil jeg gi alle mine lesere en rabattkode hos samme butikk. Blir du med på konkurransen, kan du vinne en kjempefin pakke med naturlige produkter til barn fra BigGreenSmile.

Den O'store premiepakken inneholder:


Og hvis ikke du har baby eller små barn selv, så kan denne pakka likevel være perfekt til å gi bort. For eksempel i barselgave til en fersk mamma!

Slik deltar du i konkurransen:

1. Svar på dette spørsmålet:
Hva er det som skiller BigGreenSmile.no fra andre nettbutikker? 

2. Send svar til:  ida@biggreensmile.no

Vinneren trekkes 3. august.

Rabattkoden, som dere alle kan benytte dere av, er BERLINMAMMA og gir 10% hos BigGreenSmile.no




Selv skal jeg klikke hjem noen pakker med bleier til Lillebror og kanskje litt produkter til en sliten mamma. 


Ha en nydelig dag, og lykke til! 


Grønne bleier!

Sponset produkt

Skal vi snakke om bleier? JA la oss! Før brukte vi tøybleier og var fornøyde med det. Men når vi fikk tredje barnet på under fire år, så måtte jeg bare kapitulere og legge supermammakappen på hylla. Beievask ville blitt en heltidsjobb skulle jeg fortsatt med tøybleier. Jeg syns det var trist med tanke på miljøbiten, og har hatt dårlig samvittighet når jeg tenker på all den søpla vi produserer. I løpet av en bleieperiode bruker et barn i gjennomsnitt 6000 bleier! I tillegg så har både Lillesøster og Lillebror veldig sensitiv hud som reagerer dårlig på vanlige bleier. Derfor ble jeg veldig glad da jeg ble spurt om jeg ville teste ut miljøvennlige bleier av merket Naty. Bleiene fikk vi fra en herlig nettbutikk som heter BigGreenSmile.no. Hos dem finner du naturlige produkter for hele familien, som er produsert med tanke på miljøet. De har f.eks en haug av økologiske skjønnhets og hygiene-produkter som ikke er testet på dyr. 


 Om Naty: 
Natybleier er laget for å være så biologisk nedbrytbare som mulig. De er også fri for parfyme og andre sterke kjemikalier som kan irritere babyens hud. Bleiene inneholder ikke klor eller plastikk, og lar huden puste. 

Jeg må innrømme at jeg var egentlig bittelitt skeptisk til disse bleiene, siden jeg har testet ut et annet naturbleiemerke før som jeg ikke var helt fornøyd med. Men likevel tenkte jeg at dette måtte jeg bare teste etter at jeg leste mye positivt om bleiene. Hvor kult er ikke det å kunne spare miljøet for haugevis med plastikk, og samtidig slippe å bruke klorblekede, parfymerte materialer på huden til babyen min? 

Det første jeg la merke til da jeg tok på Lillebror disse bleiene, var at de var skikkelig myke  og luktet ikke sånn kjemilab-aktig som de "vanlige" bleiene gjør. En annen ting jeg merket, var at de satt utrolig godt på, og så greie og komfortable ut på. -Ikke det at jeg vet hvordan det er å gå med bleie da, men Lillebror virket ganske så tilfreds!
Bleiefin



Når den første bleia hadde vært på en stund, kom sannhetens time. Jeg skal ikke gå inn på detaljer akkurat nå, for du sitter sannsynligvis og spiser frokost, men kort fortalt: bleia uten plastikk holdt mål -ingen lekkasjer eller bæsj i nakken altså. 

Bleiene ser egentlig akkurat ut som vanlige engangsbleier, med samme funksjoner som f.eks lekkasjesperrer på sidene, og de lukkes enkelt på samme måte som vanlige bleier. Det eneste som ser annerledes ut, er vel at de mangler de fargerike tegneseriefigurene på, men jeg må ærlig talt si at jeg ikke savner dem. Og Lillebror bryr seg heldigvis fint lite om han bæsjer i bleier som har Doras ansikt på eller ei, så lenge han er komfortabel. Jeg synes bleiene absorberer like godt som vanlige bleier, og huden til Lillebror forble tørr. 

En ting som jeg føler kunne vært litt bedre, er at det går ikke an å feste "tapebiten" hvor som helst på bleia når man ruller den opp for å kaste den. Dette var litt uvant i starten, men etter hvert fant jeg ut hvordan jeg kunne feste tapen slik at bleien forble lukket etter at jeg rullet den opp. 

Det som jeg føler skiller Naty fra de typiske bleiemerkene, er at de føles veldig myke mot huden, og at de ikke lukter rart (kjemisk) når babyen har tissa. I tillegg så virker det som de puster bedre enn tradisjonelle bleier.   Vi har slitt litt med stadig tilbakevendende bleieutslett i sommer, men  Lillebror ble ikke sår i det hele tatt i mens vi brukte disse bleiene.  En dag glemte jeg å ta med Natybleie ut, og tok på en vanlig en i stedet. Etter den bleia hadde han faktisk utslett igjen. Jeg kan ikke si med 100% sikkerhet at det var den plastikkbleia som forårsaket utslettet, men det virker jo sånn. 





Jeg er positivt overrasket over hvor gode Natybleiene er, og d et blir nok til at jeg klikker hjem flere av disse! 



Tenker du på miljøet når du velger bleier?
Har du prøvd bleier av naturmaterialer? 




Nesting

Jeg var redd for at det aldri skulle komme denne gangen. Instinktet. Vel, bedre sent enn aldri.

"Nesting instinct refers to an instinct or urge in pregnant animals to prepare a home for the upcoming newborn(s). It is found in a variety of animals (both mammals and birds) including humans. [...]"

Se så fin seng du får Lillebor! -ikke det at du kommer til å sove i den da, hvis du skal følge i dine søstres fotspor...

"It is commonly characterized by a strong urge to clean and organize one's home and is one reason why couples who are expecting a baby often reorganize, arrange, and clean the house and surroundings. [...]"


Merinoull og silke er det eneste som får komme nær babyhuden din i begynnelsen.













Jeg gleder meg til å susse babyføttene dine.


























"In human females, the nesting instinct often occurs around the fifth month of pregnancy,but can occur as late as the eighth, or not at all. It may be strongest just before the onset of labor."          source: wikipedia


Fine dressen som begge søstrene dine har brukt


Snart



















































Mammaer: når begynte dere å merke redebyggingsinstinktet? 
Fikk dere det berømte vaske og rydde-kicket rett før fødsel?
Fikk pappaen et snev av "the nesting instinct" han også kanskje?








31-Jan-13

Utstyr:
Du trenger ikke en gedigen, rådyr kaffemaskin for å lage god kaffe!
Jeg lager min kaffe med espressokoker (kalles også perkulator) og melkeskummer fra Bialetti.
Bialetti sitt kaffeutstyr er av god kvalitet og koster ikke en brøkdel av
det en kaffemaskin gjør.
Du kan kjøpe dem på husholdningsbutikk, kaffebutikk eller på nett.

Espressokoker kan du finne her

Melkeskummer kan du finne her
Ingredienser:  Melk og kaffe enkelt og greit, men det er viktig å bruke espresso.
En god espresso er den viktigste ingrediensen i en god kaffedrikk.
Vi kjøper vår på en café som brenner og maler kaffen selv.
I Norge kan man få tak i ferskmalt espresso på f.eks Meny-butikkene.
Melken til kaffen bør være helmelk. Den lager best skum og smaker godt. 

Espresso

Fremgangsmåte:
~Mål opp melk i det glasset den skal serveres i. Du skal bruke nok
melk til å fylle halve glasset. Melken vokser i volum når den skummes!

~Varm opp melken i melkeskummeren. Jeg setter den alltid i vannbad i
en liten gryte på komfyren, siden vi har gassovn og ikke kan sette skummeren
rett på plata.  Følg godt med på melken. Den skal ikke gå over 70grader.
Lurt å bruke et steketermometer  de første gangene for å ikke koke melken.

~Når melken er ferdig varmet, tar du skummeren av plata og trykker stempelet
opp og ned i ca 30 sekunder. Ikke dra det helt opp eller trykk helt ned, og bruk myke bevegelser. Når melken har fått skum på toppen, bank skummeren et par ganger i bordplata for å få bort unødvendige bobler som ødelegger skummet.
Snurr rundt (slik man gjør med vin) melken i skummeren for å få jevn konsistens.
~Lag espresso med espressokokeren. Instruksjonsvideo her.

~Hell espressoen i glasset/koppen, og hell melken over.
For å få til en kaffedrikk som ser fin ut, bør du holde skummeren
nærme kaffekoppen, holde igjen skummet i melkeskummere med en spiseskje,
og la melken på bunnen renne ut i kaffen før du har skummet
på toppen til slutt.
Voila!

FOTOFREDAG: the Aftermath

New Years in Berin -The Aftermath:


Det er ingen tvil om at de fleste Berlinere hadde bobler i glasset på nyttårsaften. Hele den første uken i januar har samtlige glasscontainere i nabolaget vært fylt til randen, så tomflaskene som ikke får plass blir stående på rekke og rad i gatene og vitne om tusen millioner korker som ble sprettet på vei inn i det nye året.


Girls night out in Berlin!


Jippi! Nå stikker jeg ut sammen med min kjære venninne D.
Vi skal spise en bedre middag på en restaurant som en viss amerikansk president visstnok har spist på hehe!

Blir herlig å gå ut med D igjen. Altfor lenge siden nå!

Ha en strålende kveld! 

Last Day in Norway


Goood morgen!
I dag stod jeg opp tidlig for å sette igang med litt baking og diverse, fordi i dag
er det lunsj med jentegjengen min!
Litt vemodig at dette blir siste gangen jeg ser dem på en god stund. Men blir godt å få dem på besøk nå så vi kan kose oss med god mat!




Jeg får sette i gang og steike litt eggerøre. Lavkarbobrødet står i ovnen. Jeg er spent på om det blir spiselig... 

Bis Später! 

Jona

On the Run

Hei!

Jeg skulle akkurat til å skrive "god morgen" nå, men så kom jeg på at det strengt tatt ikke er morgen lenger. Det bare føles litt sånn, siden jeg stod opp ALT for sent i dag.

Ble litt lenger enn planlagt hos venninnen min i gårkveld. Vi skravlet så mye (les: jeg bablet for det meste non stop) at jeg helt glemte tida. Det var kjempekoselig da. Det er jo ikke så ofte vi sees, siden jeg bor i Berlin og hun her i Norge. 


Jeg hadde kjøpt med meg noe skikkelig digg. Hadde hatt så cravings på vaniljeis, at jeg måtte bare ta med meg en lett-is fra diplom. Har dere smakt den? Den er sukkerfri, men smaker jo kjempegodt! Og kombinert med  nøtter og bær, og litt 80% sjokolade var den bare helt himmelsk. Synd at ikke jeg får den med meg i kofferten hjem den isen. Ellers hadde jeg hamstret den med meg!

Nå har jeg akkurat hevet i meg et kjapt måltid og en kaffe, for jeg skal strax av gårde på shopping med søsteren min.



Har ca. 40 ting jeg må huske å kjøpe av div. gaver og mat jeg skal ha med meg hjem... Og alt det skal jeg rekke på bare noen timer, før jeg må suse hjem og dumpe shoppinglasset før jeg drar på Girls night med venninnegjengen i kveld. 

Blir nok en hektisk, men veldig fin dag. Litt juleshopping er aldri dumt! 
Gotta run!

Ha en fin dag videre!

Auf wiederesehen.

Duty Free -Literally

Yesterday's Duty Free shopping. 
Who said happiness can't be bought? Cause I swear it, -it can. And it works.
For a bout five minutes.

So really what I wanted to say is: I woke up this morning at 8 AM, then closed my eyes again and it was 10:30AM. Then I got up, rearranged my face with the help of yesterday's beauty-buys, had breakfast, and now I'm just about to have my first coffee of the day. 
S.L.O.W day in other words. 

I never go on vacations without the kids, so I wouldn't really know about this - but I guess that's what happens to most people when they are on vacation? 
Everything slows down when you're duty-free. 


Have a good one. 
Spread the love.


J

Fredagskos: Lavkarbo Taco

Jeg er stappmett!

Skikkelig fredagskos dette her, og veldig mye sunt fett fra bla. avocado. Lavkarbo versjon av hele norges helgefavoritt :) Kunne spist dette hver dag!

Lavkarbo Taco-tallerkenen:
(to store porsjoner)

Tacokrydder:

(posekrydderet inneholder en del sukker og stivelse, så vi lager heller vårt eget)

- 4ts spisskumin/spisskarve
-1 1/2 ts tørket malt koreander
- 1 ts salt
- 2ts chilipulver
- 1ts paprikapulver 
- 1ts hvitløkspulver
- 1/2ts oregano (gni den i håndflatene slik at den knuses, så kommer smaken bedre frem!)  
-  1/2ts løkpulver (kan droppes og heller ha i litt mer hvitløk)

Salat:
-to store håndfuller isberg
-en håndfull spinat
-litt agurk
-en halv rødløk
-en halv rød paprika. 
Salsa:
-6 cherrytomater
-1/2 rødløk
- 1/3 rød chili (jo større en chili er -jo mildere er den. De bittesmå er STERKE!) 

- 1ts tomatpuré

- en knivsodd chilipulver
- 1/2ts hvitløkspulver
Alle ingrediensene finhakkes og blandes med tomatpuré og krydder. Husk å få med all saften fra tomatene! 

Guacamole:

-en stor moden (myk!) avocado

-litt finhakket rødløk

-evt 1 finhakket tomat.
  

 Fremgangsmåte:
Lag salat, salsa og guacamole. 
Stek 250-300gram kjøttdeig i litt smør. Del den i to og stek i to omganger. (slik at det blir stekt og ikke kokt.) Dryss krydderet over kjøttet og ha 1dl vann i pannen. Rør godt. 
Dander salat på tallerken, ha kjøttdeigen over, pluss litt ost, salsa, guacamole og seterrømme eller creme fraiche. 

Lass euch schmecken ;) 

Nå er jeg så mett at jeg kunne sovnet, men det blir det jo ikke noe av enda. MAKER PARTY next!

Auf wiedersehen,
Jona




Extreme Makeover -klesskapet-

En-de-lig. Jeg ble akkurat ferdig med klesskapet på barnerommet.
Eller roteskapet som det ble kalt. 

Er det bare oss som er dårlig organisert, eller er det sånn at det ALLTID er gjemt bort et stygt rotehjørne i alle hjem? Hos oss er det flere av dem for å si det sånn...

Men nå har vi et rotehjørne mindre. Og det tok meg "bare" 3 timer å rydde og sortere. Baah!




ETTER
FØR













Me: 10 Evil mess: 0  

I win.


Nå kommer mannen hjem med jentene hvert øyeblikk så jeg får vel hive meg rundt og ordne noe middag. 

Ha en deilig fredag videre! 

Auf wiedersehen,
Jona

hits