BURSDAG

Hipp-hipp!

Det sies at tiden flyr når man har små barn. Hvis det stemmer, så eldes jeg som mor til snart fire under 6 år, i rekordfart. I dag er det 27 år siden jeg selv kom til verden, og jeg merker at denne bursdagen kom litt ekstra brått på. 

Men egentlig synes jeg det er helt ok, å ikke rekke å tenke så mye over alderen sin. 

Man rekker ikke å telle sine egne dager, når man bestandig må hjelpe en femåring å holde styr på antall dager til jul, barnebursdag og påske. Man rekker ikke å stå lenge nok uforstyrret foran speilet til å telle antall nye rynker.

Samtidig gjør små barn det vanskelig å ikke ha litt selvironi, med tanke på hvordan tidens tann tærer på kroppen. Man lærer med andre ord å ta til seg komplimenter som «så lange pupper du har!» eller «Du har tusen millioner glinsende striper på magen. De ligner på lyn! Hvorfor kan ikke jeg ha sånn mamma?»

Men det beste ved å bli eldre når man er mamma, er nok alle bursdagsklemmene, bursdagskortene og tegningene som fyller dagen. Spørsmålene om jeg ønsker meg en barbie eller en ponni, og tilbudene om å kose meg på ryggen tidlig om morgenen.

"Fordi, i dag er det DIN dag mamma, -i dag kan du bare sitte på rumpa!"

-yeah right!

Bursdagsdama som ikke blogget


I gårkveld satt jeg i godstolen med en eksploderende følelse av takknemlighet i brystet. Venninnegjengen min var samlet i stua vår.  Vi  spiste god mat og så igjennom bilder fra ungdomstiden frem til i dag. Da vi så igjennom bildene, ble det så innmari klart for meg hvor utrolig heldig jeg er. Selv om livet har bydd på mange tunge utfordringer og dype daler, har jeg alltid hatt familien min og en tett knyttet vennegjeng å støtte meg på. I gårkveld kjente jeg ekstra godt etter hvordan lykkefølelsen bruste innenfra, og jeg  unner alle mammaer å ha slike gode mennesker i livet sitt! Samme hva som kommer, og samme hvor utfordrende mammalivet blir, så vet jeg at jeg har et knippe mennesker som backer meg opp. DANKE SCHÖN go'inger!

Vi hadde det faktisk så hyggelig at jeg ikke engang fant frem kameraet. Jeg angrer litt på det i dag. For det hadde jo vært gøy å ha bilder fra kvelden å se tilbake på, men noen ganger føles det best å bare nyte øyeblikket og være hundre prosent tilstede. Jeg merker at det å blogge har tidvis tatt opp for mye plass i privatlivet, og jeg har vært for opptatt av at alt som er muligens bloggbart må fotograferes opp og ned i mente. Men i går så holdt det å kjenne på godfølelsen, og til og med det planlagte blogginnlegget uteble. 

 Etter å ha sett igjennom bildene av meg og venninnegjengen, satt jeg og så på bilder av meg selv fra barndommen. Utseendemessig har jeg nok forandret meg en god del, men 
ellers, så føler jeg meg stort sett som den samme jenta som setter pris på de samme tingene. 

 
Alltid vært over middels glad i mat...

 

 


"Litt" glad i oppmerksomhet.

 


Forfengelig og glad i sære kjoler                                                                                                                       Og sliter med å holde meg alvorlig foran kamera.

 

Hadde noen fortalt meg da jeg var yngre at jeg skulle være gift (med en TYSKER?!) og ha tre barn i den alderen jeg er nå, så hadde jeg aldri trodd på dem. 
Og når jeg ser på hvor jeg er nå. så lurer jeg fælt på hva i all verden de neste årene kan bringe med seg.

Bring it on! Let's do this! 

 





Sukkerfri Barnebursdag

Sukkerfri barnebursdag -et eksperiment...



























I går feiret Storejenta bursdagen sin sammen med Lillesøster og tre venninner fra barnehagen. Jentene ble med den stolte bursdagsjenta hjem etter barnehagen, og selskapet ble holdt i bakgården vår. 

Dette er første gangen vi har holdt ordentlig barneselskap uten foreldrene til gjestene tilstede. Jeg var rimelig svett i panna rett før gjestene ankom fordi jeg var litt smånervøs for at det skulle bli ragnarok lignende tilstander med brølende småjenter, brennende himmel, flygende dukkehoder og meg i et hjørne med hendene over hodet. Ja, jeg er jo alltid så positiv må vite...

Uansett, det gikk overraskende bra. Barna lekte og koste seg, ingen ble livstruende skadet og det ble kun noen få trassepisoder. (Lillesøster)

Kaken forsvant fort! Neste gang lager jeg mer så jeg kan ha noe for meg selv...



Maten valgte jeg å ha sukkerfri denne gangen. Jeg vet ikke om det var null sukker som gjorde utslaget, men det var i allefall den mest avslappede barnebursdagen jeg har vært i til nå. Kanskje det bare var flaks. Hvem vet.  Her er i allefall noe av maten jeg laget, i tilfelle du har lyst til å teste ut selv:





Til deigen:
60 gram kokosmel (ikke kokosraspel, men finmalt kokosmel)
6 ss mørkt kakaopulver
6 store egg
1dl helmelk
100 gram sukrin
10 dråper stevia (jeg brukte stevia med vaniljesmak)
En knivsodd salt
1ts natron/bakepulver 1/2 vaniljestang (kan sløyfes)

Topping:
ca 4-5 store jordbær i skiver.
50 gram mørk sjokolade.  (jeg bruktes sukkerfri)



Fremgangsmåte:
1. Kle en 30cm (diameter) kakeform med bakepapir. 
2. Sett ovnen på 175 grader
3. Ha kokosmel, kakao, natron, vanilje og salt i en bolle og bland

4. Pisk eggene sammen med melk, stevia og sukrin i en større bolle.
5. Bland det tørre i det våte ved å ha i litt og litt og rør godt i mellom med elektrisk visp.
6. Hell røren i kakeformen og stek i midten av ovnen i 20-30 min. (min tok 30 min å steke) Avkjøles før pynting. 

7. Smelt sjokolade i vannbad. Jeg hadde en ts kokosolje i for å gjøre sjokoladen lettere å helle. 
8. Kutt opp jordbær i skiver.
9. Ha et tynt lag sjokolade på kaken for å "lime" jordbærskivene fast med. Hell litt sjokolade på toppen av bærene. Godt med pisket krem og en kopp kaffe til!








Jeg elsker kiwi og det gjør jentene våre også. Jeg kom over denne idéen for en god stund siden på en pinterestside, og tenkte at det måtte være perfekt godis på sommeren. Kiwi-pops er superenkle å lage, og smaker friskt og søtt. 




Du trenger:
(til 6-8 kiwi-pops)

- 2 kiwi skrelt og kuttet i 3-4 tykke skiver.
- 70 gram mørk sjokolade (jeg brukte sukkerfri 70%) 
-evt 1 tskje kokosolje 

6-8 små pinner til å sette kiwien på. Jeg brukte slikkepinner -pinner  i plast.
Her kan man sikkert også bruke tannpirker eller kakegafler. Cluet er at det må være tynn spiss, slik at den passer inn i kiwiskivene uten å ødelegge dem.



Fremgangsmåte:
1. Skrell og kutt kiwi i skiver. Stikk en pinne inn i midten av hver skive og legg på bakepapir på en tallerken og ha i frysen i ca 2timer
2. Når det har gått et par timer smelter du sjokolade og kokosolje i vannbad.
3. Ta kiwiskivene ut av frysen og dypp i sjokoladen. Jeg brukte en t-skje til å smøre sjokoladen utover for å få et jevnt lag. 
4. Legg kiwien på bakepapirkledd tallerken igjen, og inn i frysen i ca 20 min til sjokoladen blir helt hard. 
5. Ta ut af frysen og server umiddelbart eller la dem stå i kjøleskapet i et kvarter slik at kiwien får en litt mykere kosistens. (De kan ikke oppbevares lenge i kjøleskap før de blir vanskelige å håndtere.)





Spises ute i solen. Digg!


Andre ting vi hadde på menyen var bla. disse morsomme fruktfjesene:









Snackskringler, blå plommer og minipizzaer av grovbrødpita ble også fortært i løpet av ettermiddagen. Sistnevnte fikk jeg ikke engang knipset bilder av før de var borte. Anbefales på det sterkeste både til bursdag og i hverdagen når man ikke har tid/gidd til å lage pizzadeig!


Storejenta var kjempefornøyd med bursdagen sin, og jeg satser definitivt på sukkerfri bursdag neste gang også. 

Har du noen gode tips til sukkerfrie sommersnacks?
Del gjerne dine beste tips i kommentarfeltet eller legg ut et bilde på instagram og merk det @mammalivet så jeg kan se! Jeg setter alltid pris på inspirasjon til digg mat! 



Håper dere har en deilige sommerdag der dere er. Vi feirer enda en  bursdag i dag vi! 
Denne gangen er det verdens beste mann som er bursdagsbarn ;) 



Intervju med Storesøster vol.1

Storesøster er en hobbyfilosof og humorist.

Jona : Du... hva er det beste du vet?
Storesøster: Bursdagen min!
Jona: Hvorfor det?
Storesøster:  *ser sjokkert ut* Fordi jeg elsker bursdagen min vel.



Jona: Okay, men hvorfor elsker du bursdagen din?
Storesøster:  *sender meg et oppgit blikk* Fordi.. det er det beste jeg vet !



Stay tuned for å få med deg Lillesøsters mening om saken....

Snarveier


Når man nettopp har poppet ut nummer tre, og liksom skal arrangere bursdagsselskap for nummer to, sånn ca et kvarter senere, så kommer panikken snikende. For man inbiller seg jo at man skal få til det perfekte barneselskapet likevel...

Der står man, med en rosa, pipende liten puppegal gutt på armen og drømmer om hjemmelagde cupcakes, et nydelig dekket bord med nøye planlagt og håndlaget dekor, ferske blomster, glitter og bordkort. Rundt bordet sitter alle de søte små barnehage-vennene til R og smiler fra øre til øre, for et nydeligere bursdagsbord har de aldri sett.

Mens man står der og dagdrømmer høres det plutselig et digert tordenskrall i bleia til minstemann og han begynner å gråte, samtidig som søstrene hans plutselig flyr i tottene på hverandre over en duplokanin. Man river seg i det uvaskede håret og kjenner svetten begynne å piple.
Kanskje man må senke forventningene litt.
Stryk cupcakes. Stryk barnehagevenner. Stryk bordpynt.
Bursdag ble det jo liksom. Men det ble en del snarveier.


...med butikk-kjøpte kaker, hjemmelaget krone som ble et par nummer for stor, kun besteforeldre og en tante som gjester, en nesten glemt gave fra mor og far -kjøpt i siste liten og absolutt ingen bursdagsleker.

Det var rimelig tøft for en mamma som er over middels opptatt av detaljer å bare ta en spansk en.
Men R koste seg gløgg i hjel likevel hun. For tenk: Hun fikk kake, sang og pakker. -en perfekt bursdag i hennes øyne. Ballongene glemte vi. De blåste vi opp (og smellte) i dag. Takk Gud for snarveier. De kan være livsnødvendige for å klare seg i en ny og superhektisk hverdag som trebarnsmamma.


Tar dere ofte snarveier som foreldre? 


hits