Foto

Trygg deling av barnebilder



//Sponset 

Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke synes det er skummelt å dele bilder av barna mine på nettet i forbindelse med bloggen. Svaret er: ja, jeg synes dette er litt skummelt. Da jeg startet bloggen min, skrev jeg mest med tanke på venner og familie, og da delte jeg mer. Men da lesertallene økte, vokste også skepsisen og forsiktigheten i meg. Terskelen ble plutselig høyere. Hva som føltes greit å dele, både av bilder og tekst, var ikke lenger det samme som da jeg begynte. 

Enkelte lesere har sagt at de savner den intime stemningen som jeg hadde på bloggen i begynnelsen, og det forstår jeg. Bloggen har blitt litt annerledes. Det har blitt mindre up close og privat om barna, men dette har jeg altså vurdert nøye og kommet frem til at det er best slik. Dette temaet og valgene jeg har tatt med tanke på deling i sosiale medier har jeg også skrevet om i boken Mammarådet

Bildene jeg deler av barna i dag er ofte mer actionbilder uten ansikt eller nærbilder av hender osv. Av og til deler jeg mer, men ikke på langt nær like ofte og mye som før. Jeg merker også bildene mine (selv om det ikke sees så godt ved første øyekast) slik at det blir vanskeligere å stjele dem. Dette synes jeg er en grei løsning som er innenfor de individuelle grensene jeg har satt for meg selv. 

Hvor er det trygt å dele?

Hvis man ønsker å være veldig forsiktig med å vise bilder av barna på offentlige sider, hva gjør man da med alle de nydelige bildene av barna, som man også vil ta vare på eller dele med sine nærmeste? Jeg har selv hundrevis av blinkskudd liggende på harddisken som blir altfor mange til å printe ut, med mindre vi bestemmer oss for å tapetsere stua med ansiktene til barna. Man kunne jo eventuelt hatt en lukket blogg, men for meg blir det litt for knotete å logge seg inn i et bloggredigeringsprogram på mobilen når jeg er ute på farten og vil sende noen søte bilder av ungene som gjør noe rart til mannen min som sitter på kontoret i en annen by. 

Hvem eier bildene av dine barn?

Det finnes såklart mange apper og sosiale medier som vi kan bruke til slike formål, men veldig mange av dem gir ikke muligheten til å beholde rettighetene til bildene dine selv. Leser man betingelsene på disse sidene (som f.eks facebook) nøye, så vil man oppdage at en del av dem krever full adgang og rett til å bruke dine bilder og informasjon til udefinerte formål. Slikt er litt uhyggelig å tenke på. Hvis du vil vite mer om dette, kan du sjekke ut dette intervjuet med en advokat som forklarer hvordan facebook eier det du deler. 

Men hva gjør man da når man ikke vil gi bort alle bildene av barna sine til sosiale medier?

Løsningen kan være en nettbasert bildetjeneste hvor du selv beholder eierskap av bildene dine, og hvor du kan dele disse med venner og kjente på en trygg, lukket plattform. Jeg har drevet og testet ut en norsk bildetjeneste som heter barnetmitt.no og jeg synes dette er en fin løsning som er enkel å bruke. 



I denne bildetjenesten kan du opprette en profil på et øyeblikk ved å bruke facebook log in, og begynne å legge inn bilder som du vil ta vare på. Du kan opprette et album for hvert barn, og legge til beskrivelser, vekstkurver og lignende ved bildene. 

Deling

Hvis du ønsker å dele noen av bildene, klikker du på ikonet til høyre for bildet, og velger hvilke kontakter som skal få adgang til dette. Du kan på forhånd legge inn mailadresser i listen «mine venner og nærmeste» og velge akkurat hvem du ønsker å dele hva med. Når du deler noe med en venn eller familie, får de kun tilgang på de bildene du vil vise frem. 

Det finnes to typer delingsplattformer på barnetmitt:

Mail

Her får mottakeren(e) får en mail med link til bildene. Det å dele linker via mail synes jeg fungerer supert, spesielt når besteforeldre er mottakerne, for det er ikke alle slike som vanker på facebook eller instagram. 

Lukket link på facebook

I listen over venner og nære, kan man legge til utvalgte facebookvenner, og så dele link til bildene slik at linken med et tastetrykk blir synlig på facebook for kun de utvalgte. 

Hvordan er dette annerledes enn å laste opp bilder på facebook og dele med utvalgte venner? Jo, barnetmitt.no er en bildebank som du styrer selv. Når du deler link via barnetmitt.no på facebook, blir ikke bildene lagt ut på facebook. Det er altså kun linken som blir offentliggjort, og den vises kun for dem du har forhåndsvalgt. På den måten beholder du eierskap over bildene, og begrenser samtidig adgang ved å forhåndsvelge hvem linken blir synlig for. 




Oversiktlig

Bildene kan som sagt merkes med merkelapper, og for å finne tilbake til et bilde, kan man bruke applikasjonen som heter «filtrer» og velge barn, og hvilken merking av bildet man har brukt. 

 

Vinn en ipad air

Alle som registrerer seg på barnetmitt.no innen 1.april, blir med i trekningen av en ipad Air!

Det som jeg liker best ved denne tjenesten, er at den er trygg, enkel og oversiktlig. Den har kanskje ikke like mange valg som enkelte sosiale medier, men jeg liker at det er enkelt og brukervennlig. Det viktigste er at jeg vet at bildene mine er trygge. Jeg bruker siden mest som en minnebank, og for å dele enkelte bilder med andre som står oss nær. Jeg har også laget en snarvei til siden på mobilen min, slik at jeg kan laste opp bilder på no time og dele med dem jeg ønsker. En ting som også er fint, er at jeg kan lagre alle slags bilder på barnetmitt. Her kan jeg ta vare på både bilder fra bursdager, kunsverk barna har laget, små øyeblikk i hverdagen. 


Deler du bilder av barna på nettet? Tenker du mye på sikkerhet? Hvordan sørger du for at trygg deling? 

FOTOFREDAG: Wonderland

Potsdam ligger drøye 20 kilometer utenfor Berlin. For en uke siden tok jeg en dagstur hit sammen med Lillegutt og min søster. Potsdam har blitt kalt for "Tysklands Versailles" og det forstår jeg godt. Denne byen er hjem til palasser, slottsgårder, nydelige parker, tårn og historiske bygninger som er på Verdensarvlisten. Vi hadde en nydelig dag her, og jeg følte meg litt som Alice in wonderland. Kanskje ikke så rart:



























Egentlig dreide denne dagsturen vår seg om en Hangi (New Zealandsk grillfest) som vi var invitert på, så jeg var helt uforberedt med tanke på tid til fotografering og utforsking av byen. Det vil si at jeg definitivt må tilbake hit en dag, og leke litt Alice in Wonderland, for her var det uendelig mye å oppdage! Jeg anbefaler virkelig dere som besøker Berlin å ta en utflukt til Potsdam.


Hangi i Potsdam: Mr.Gris pyntet med blomster.





Ønsker dere en nydelig fredagskveld og god helg!

Lørdagslinker 060713


God lørdagskveld! Jeg har som vanlig tilbrakt skammelig mye tid på nettet denne uka, men prøver å unnskylde meg selv med at jeg fant jo mye fint da. Jeg tenkte jeg kunne dele noe av det beste med dere her. Denne ukas Lørdagslinker består av inspirerende fotoserier, samt tips og idéer til barne og gravidfoto. 












Ukas første link er en unik bildeserie som tok pusten fra meg. Bildene er tatt av Bill Gekas, en far og selvlært fotograf fra Australia.  I denne serien har Bill fotografert sin 5 år gamle datter i poseringer og kostymer som etterligner klassiske malerier av de store mesterne som Carvaggio, Vermeer, Rembrandt og Raphael. Se bildeserien -->HER<--  Jeg måper!




Den nydeligste samlingen av gravidfoto noen sinne! Her er det masse inspirasjon å hente for dere som ruger på små skatter. Jeg skulle ønske jeg hadde sett denne da jeg var gravid! Jeg tror nesten jeg må få lurt en av mine gravide venninner til å la meg ta litt bilder av dem, for jeg ble skikkelig inspirert... Se selv -->HER<---













En utrolig fascinerende serie med bilder av skoleklasser og klasserom fra hele verden som får meg til å tenke på forskjellene jeg så min tid som skolejente på Island og i Norge. Klikk her for å se bildeserien.



Fint, på en himla freaky måte: Menn som har på seg konas klær og poserer i deres felles hjem. Ville kjæresten din gått med på noe lignende? Jeg tror min hadde stilt opp. Spørsmålet er vel heller, -ville jeg sett ham i mine klær? tja...
Se bildene her.




En skjønn samling av fotografier av smårollinger, samt fotografens tips for å fange småen på film. Helt topp! Du finner bildene her.





Håper dere koser dere med linkene. 
Nå skal jeg spise meg lørdagsmett (oh you know what that means!) 
og late meg  sammen med lillesøs som drar hjem i morgen. 
Hvordan tilbringer dere denne lørdagskvelden?




Juni i bilder

Ho-ly-crap. Juni er over. Nå har jeg sittet og gått igjennom arkivene for junimåned, og jeg må  si at det bare blir gøyere og gøyere å blogge for dere. Spesielt de gangene hvor jeg føler at jeg åpner meg litt mer enn hva jeg egentlig tør, eller tar opp såre temaer, fordi det er da dere overrasker meg mest. FOR et engasjert og klokt publikum dere er! Tusen hjertelig takk for at dere stadig er innom og deler av deres tanker, meninger og erfaringer. Jeg har lært så utrolig mye av dere siden denne boggen så dagens lys for ni måneder siden, og   j eg gleder meg til fortsettelsen!  Her er en oppsummering av juni på bloggen:
1. Vi er samlet her i dag  2. Bryllup og baby  3. Første gangen du sa det
4. Berlin- mine insider tips  5. Den første latteren  6. Det fjerde trimester 





Juni startet med en miniferie i Norge for mannen, Lillebror og meg. Der var vi bla. i et nydelig bryllup hvor jeg var forlover til verdens vakreste brud. I løpet av miniferien feiret vi også at det snart skal bli flere deilige babyer i vennekretsen vår. 

Da vi kom hjem igjen til kjære Berlin, delte jeg mine beste insider tips til dere som har tenkt å dra på ferie i denne herlige byen. Lillebror lo skikkelig for første gang, og jeg fortalte dere om mine erfaringer med fenomenet "Det fjerde trimester".  (Du kan klikke på linkene under bildet for å komme til innleggene.)


1. Undring uten grenser  2. Gir jeg deg dårlig samvittighet? 3. Magisk iskrem
4. Et morgenminne  5. En ettermiddag med trøbbetrioen 6. Tips: Når babyen hater barnevogna



Videre i juni skrev jeg om min fascinasjon over barnas undring og forskning. Senere tok en ordentlig kvalitetssjekk på bloggingen min etter at jeg hadde fått et par klager som traff meg. Jeg spurte om det var mange som følte at jeg gav dem dårlig samvitthget, og fikk overveldende mange svar.

Så delte jeg et fint morgenminnne med dere, og tok dere med på en ettermiddagstur med trøbbeltrioen. I innlegget "Når babyen hater barnevogna" beskrev jeg hva jeg har gjort for å få Lillebror til å akseptere å bli trillet i tillegg til å bli bært. 


1. Fototips fra Lillesøster  2. Tvihoder på tiden 3. En sånn dag
4. Mammamagen etterpå 5. Kjære førstegangsmamma -del 1   6. Kjære førstegangsmamma -del 2 




Juni gikk videre med fiffige fototips fra Lillesøster, et annet innlegg om det å kamre seg til øyeblikkene, og så hadde vi en kjip dag eller to hvor alt gikk på tverke. I løpet av juni har jeg så skrevet to brev til førstegangsmammaer (del 3 kommer i juli) og så har jeg blottet mammamagen min for the greater good. 


Det ble litt forresten litt fomling på kjøkkenet også, som resulterte i energibarer og smootie:






Smoothieoppskriften finner du her, og energibarene her



Junimåned var litt spesiell i og med at jeg endelig ble med på leken på instagram:


Kom og lek! @mammalivet 






Til dere som er nye lesere: Hei og velkommen!  Dere kan finne alle de gamle innleggene mine ved å bla i arkivet som dere finner til høyre her i sidemenyen, rett under "Fine blogger".
Det går også an å søke etter innlegg ved å bruke søkefeltet helt øverst til venstre på forsiden.


Nå gleder jeg meg utrolig mye til de neste ukene og alle de store prosjektene som braker løs i de neste månedene. En stor del av juimåned skal vi tilbringe i Norge hos familie, noe jeg gleder meg veldig til, før vi så kjører på og starter på et helt nytt kapittel i livene våre.
Jeg kan ikke fortelle om alt helt enda, men jeg lover at det kommer så fort jeg har fått sortert tankene mine, og bitene faller litt mer på plass. 



Ønsker dere alle en knallstart på julimåned!



Fototips fra Lillesøster


Lillesøster er familiens nye fotograf og nyter å utfolde seg bak kameraet. Her er hennes fem beste foto-tips:

1
Det hjelper å stikke tunga ut

Finn den knappen som ser viktigst ut. Trykk på den helt til det skjer noe. Kanskje du må trykke tjuefemti ganger. Men tilslutt bør det skje noe. Hvis noe lyser på kameraet, så har du greid å slå det på.



Finn den knappen som er størst. Trykk på den. Sånn. Nå har du tatt et bilde. Kanskje av storetåa di. Eller kanskje av innsiden av nesa til mammaen din. Begge deler er veldig bra. Fortsett å trykke på den store knappen til du har i alle fall åttehundreogførtifem bilder av storetåa di.


3

Sjekk om du har fått nok bilder av storetåa di. Ta flere. Det kan aldri bli mange nok.


4

Mange syns det er bra å ta selvbilde av fjeset sitt. Jeg syns det er nesten like bra som tåsebilder. Sånn tar du bra selfie: Hold kameraet under haka di og pek det mot neseborene. Det er best om du har litt rotete spennende bakgrunn, sånn som mamma og pappa sitt kjøkken. 



Hold godt rundt kameraet med alle fingrene du har. (Jeg har ti) Sånn får du fint tåsebilde med minst en finger som ser ut som en kjempestor meitemark foran.


Sånn, nå er du nok veldig klar for å ta poffjesjonelle bilder. Det var jo lett!

Her er to av de beste jeg tok i dag:
Tå-bilde og selfie. 

Og et meitemarkbilde:


Håper du lærte masse bra nå. 

En spesiell takk til mammaen min som aldri får tilbake det gamle kameraet sitt.




Aldri!



FOTOFREDAG: Blåseblomster

Du roper høyt mens du løper mot meg på lekeplassen. Du drar meg i armen og brøler: MAMMA KOM! Jeg får et kaldt sug i magen. Det må ha skjedd noe med Lillesøster. KOM FORT MAMMA!
FOTO: Jona
Jeg står opp og vi løper sammen forbi sandkassen, inn i noen busker og ut på gresset på andre siden.
SE MAMMA! roper du med trill runde øyne.

 DET ER SÅ MANGE! OVER ALT!


Blåseblomster. Selvfølgelig. 

Du har funnet et sted med hundrevis av blåseblomster, og nå er du og Lillesøster i ekstase. 
Dere blåser og ler til dere blir svimle, og slenger dere rundt halsen på pappa slik at genseren hans blir full av små flyvefrø som er umulige å få bort.




FOTOFREDAG: Sko i Skumring

Denne ukens fredagsfoto er igjen tatt på en av de mange kveldsturene mine med Lillebror i bæresjalet. Jeg går nesten aldri noe sted uten fotokameraet lenger for tenk om jeg kommer over et überkult motiv når jeg ikke har med meg min kjære Canon! Da ville jeg f.eks gått glipp av dette:
Sko i Skumring

Jeg har sett slike motiv før. For lenge siden, og jeg ble så utrolig nostalgisk da jeg så dem henge der. Tenkte tilbake på mine dager som
fjollete og forelsket ungdom, gymtimen i siste, skoleveien hjem, gutter med kriminelt mye gelé i håret, russebiler og lange netter som ble til kleine morgener.

Og så ble jeg litt mer pragmatisk av meg og tenkte på hvordan man må kaste for å få dem til å henge seg fast der, og hvor mange forsøk jeg hadde trengt.

Så tenkte jeg litt på hvem de tilhørte, hvilken størrelse de var og hvordan vedkommende kom seg hjem uten sko. Åh nei, tenk om de tilhører et mobbeoffer da? Tenk om de ble stjålet?

Men aller mest tenkte jeg egentlig bare... -flaks at jeg ikke har skolisser.




Hvilke assosiasjoner får du når du ser bildet?




God helg, med eller uten skolisser! 

Mandagsbilder: Flashback! uke 35 hos fotograf

Ja jeg lovte vel egentlig å dele noen av disse på bloggen... Da jeg var i uke 35 i svangerskapet, var jeg hos Paul, (en kompis og talentfull fotograf) og tok noen bilder av babymagen.
Det er så uvirkelig å se bildene nå. At det der var kroppen min for noen uker siden, det er så rart. Og at den kulen ble enda  større, det er ikke til å begripe!

Jeg hadde en veldig fin dag i studio med Paul, og jeg er veldig glad for å ha disse bildene å se tilbake på. Spesielt siden dette nok er vårt siste barn.

Når jeg ser på disse bildene, kjenner jeg hvor takknemmelig jeg er til kroppen min som har gitt oss tre fantastiske barn. Klart at kroppen aldri blir helt den samme igjen. Men hvorfor skulle den det? Jeg er jo blitt endret. 
Jeg blir jo aldri den samme igjen uansett.


Noen har spurt om jeg savner babymagen, og det må jeg innrømme at jeg gjør. Litt.
For det er jo noe magisk ved å ha en liten leieboer i magen som sparker og herjer. Det er ingenting som kan sammenlignes med den følelsen når du kjenner en liten fot trykke mot håndflaten din fra innsiden.


Var du hos fotograf da du var gravid?
Er det bare meg som er usedvanlig nostalgisk, eller er det vanlig å savne gravidmagen?




ps: lik facebooksiden til Paul her  for å se de nyeste fotografiene hans.

Vårtegn og forelskelse


Heisann. Takk for sist. I dag våknet jeg opp til dette.....

En som jobber med å finne ut hvordan smilemusklene fungerer...



Ok ja jeg innrømmer det. Jeg er hodestups forelska.

Så da var det ikke så farlig da jeg ble møtt av dette synet ute i stua:










Så tittet jeg ut av vinduet og oppdaget at det hverken regnet eller snødde lenger! ( får se hvor lenge det varer...)
Og da gjorde det ikke så mye at kroppen fortsatt føles ganske komatøs etter gårsdagens sukkerfråtsing:

Jo for man må jo feire bursdagen sin minst to ganger når man blir to år...





































Gårsdagen gikk altså med til å ta igjen bursdagsfeiringen til Lillejenta, som farfar hadde gått glipp av. 
Jentene fikk mer eller mindre styre opplegget selv.
Smarties og kake til middag og skive med leverpostei til dessert, med andre ord. Nydelig.

Vi fikk også (ENDELIG) oppleve noen sikre vårtegn:



Og jeg gliste som en unge på sukkerkick (som jeg strengt tatt var da...) da jentene sleit opp alle blomstene i hagen til farfar. For nå blir det endelig vår. På ordentlig. Kanskje? Håper vi.

Og det er så mange gode, spennende og utfordrende ting som skal skje både i vår og i sommer. 
Det kommer ikke til å bli enkelt. Når jeg tenker meg om, så kommer det sikkert til  å bli sinnsykt mye slit. Men jeg gleder meg. Gode endringer koster som regel litt strev. 

Det gjelder bare å se de små gode tingene underveis, så blir det litt lettere å takle stress og mas. 
Jeg vet det sikkert er dødsirriterende at jeg er så vag akkuart nå. Men dere får bare tåle det ;)

Det kiler i magen.



Ha en nydelig søndag. Med eller uten vårtegn.

40 weeks: Ticking Time Bomb



Herregud, nå er vi faktisk der. Overtid. Jeg er over 40 uker på vei, og fortsatt ingen baby. Det er så rart å stå her, rett ved målstreken og ikke ha peiling på når tid jeg kommer til å faktisk være i mål. Jeg er liksom ferdig med 99% av denne reisen, og snart begynner en ny og enda større reise som trebarnsmor og nybakt guttemamma.
Men før den tid...La oss ta et lite tilbakeblikk på dette svangerskapet:

I fjor sommer da den positive testen lyste mot oss var en spesiell dag. Jeg husker at jeg var i sjokk. Vi hadde tenkt å vente litt lenger med nr.3, men Lillebror hadde andre planer.

Men selv om vi var lettere sjokkert, så kunne vi ikke annet enn å smile. For et barn til ønsket vi oss jo likevel, og det å kunne bli gravid er jo ingen selvfølge. Veldig snart begynte vi å glede oss. 

Så kom det uker med usikkerhet, mange ultralyder og så kvalme Da vi endelig var over 12 uker, senket vi skuldrene litt. Kvalmen dabbet av noen uker senere, og jeg feiret med å gå opp mange kilo veldig raskt, før det roet seg litt igjen.

Har du sett en så ferdigbakt babymage før? Det har tydeligvis ikke mange Berlinere, for her sperrer dem opp øynene når jeg vagger forbi i sneglefart. 








I uke 13 var vi på en ultralyd hvor det første vi så var en liten stump og noe annet mellom beina, som pappaen syns lignet mistenkelig på en liten guttetiss. Noen uker senere fikk vi dette bekreftet, og vi var i ekstase. Samtidig var det rart å tenke på at vi ikke fikk noen jentebaby denne gangen. Dette var noe helt nytt. Vi skulle bli foreldre til en GUTT! 
Jeg må innrømme at det til tider har føltes helt absurd at min jentekropp kan produsere et menneske av hannkjønn liksom. Er det bare meg som tenker sånn?








Nå som det nærmet seg halvveis, begynte jeg å tenke på å kjenne liv i magen. Jeg hadde kjent det rundt 18-19 uker første gangen, og 14 uker andre gangen. Men denne gangen skulle det drøye. Morkaken lå visst godt plassert på fremsiden, fikk vi vite på ultralyd i uke 17, så det var ikke rart at jeg ikke kjente noe. Jeg ventet og ventet. Hver kveld lå jeg musestille på sofaen med lukkede øyne og hendene på magen og ønsket meg mer enn noe annet å kjenne et lite plopp under navlen.


Først i uke 19 kjente jeg noen små sommerfugler i magen. I uke 20 var jeg helt sikker. Det var like spennende som første gangen. Like etterlengtet og like godt var det også når jeg etter uke 21 fikk daglig bekreftelse fra Lillebror om at han hadde det bra.

Ukene gikk, og magen vokste. Men det var ikke før i uke 24-25 at det virkelig ble tydelig. 

Fra og med uke 24 begynte jeg med ukentlige oppdateringer her på bloggen. Dere kan finne en oversikt over alle disse, uke for uke her. 










Det føles som om dette svangerskapet har gått utrolig raskt i forhold til de to andre. Det har vært veldig annerledes å være mamma til to små på under 4 år, og være gravid samtidig. Svangerskapet har liksom bare gått sin gang i bakgrunnen. Ikke det at det har vært bare enkelt, men jeg har på en måte ikke hatt så mye tid til å gå rundt og bli utålmodig, og det er litt godt. Samtidig så klarer jeg selvfølgelig å få litt dårlig samvittighet for at jeg kanskje hadde kunnet nyte svangerskapet mer enn det jeg har gjort hvis jeg hadde hatt mer tid. Heldigvis vet babyer hvordan de skal bake seg selv inni magen, for ellers hadde dette svangerskapet blitt en katastrofe.

Dette er sannsynligvis mitt aller siste svangerskap, (ok der fikk jeg det til å høres ut som om jeg har vært gravid 17 ganger eller noe...) og det er jo selvfølgelig litt vemodig å tenke på, selv om det sikkert blir veldig godt for kroppen min å hente seg inn etter nesten 3 år med konstant babybaking...  Jeg elsker å være gravid. Det føles som en ære, og et privilegium å få bære fram et barn. (Greit, ok, man tenker kanskje ikke så mye over ære og sånt når man henger over doskåla da, men dere skjønner hva jeg mener...lov med litt kjiséer sånn helt på tampen vel?)

Jeg er stolt av denne kroppen min og jobben den har gjort. Ja, det har blitt noen merker her og der, og når jeg ser meg i speilet, så er det ofte vanskelig å fatte hvor mye kroppen har endret seg på noen få år. Men det er positive endringer jeg ser, fulle av gode minner. Jeg mener ikke at jeg digger å ha slappere hud eller at jeg syns strekkmerkene mine er skikkelig hotte, for det gjør jeg ikke. Men jeg aksepterer endringene og er stolt av det jeg har gått igjennom. I'm a mom with the marks to prove it. 

Nå skal kroppen igjennom en stor endring igjen. Veldig snart. Og jeg gleder meg. Du kan godt vente noen dager til, Lillebror, (siden sykdommen hersker i heimen for tiden) men vi er klare for deg når som helst og er utrolig spente på å treffe deg!
Jeg føler meg som en tikkende bombe for tiden.



Sånn helt uoffisielt, så tipper jeg at det blir fødsel enten 13. eller 16.mars, og at Lillebror vil veie ca 4000gram. Men det er bare vill og ukalkulert  tipping. Mest for å underholde meg selv.
Har dere lyst til å være med og tippe fødselsdato og fødselsvekt kanskje? Den som tipper riktig, får ære og berømmelse! (eller noe sånt.. hehe) 

Har du opplevd å gå på overtid? Hvor mange dager?
Ble du fryktelig utålmodig, eller klarte du å beholde vettet i de siste laaange dagene?



36 ukers photoshoot med Storesøster

































I dag er jeg 36 uker på vei og i dag har Storesøster L (3,5) og jeg lekt oss med kameraet på soverommet hjemme.


Hun venter og venter på Lillebror, og spør nesten hver eneste dag "er lillebror fortsatt i magen?"
Skjønner ikke helt hvordan hun kan være i tvil om det da... Det er jo ikke akkurat så vanskelig å se at han fortsatt er godt plassert i magen min.

Og ja, jeg føler meg stor nå. 
Men ikke "for" stor. Og jeg føler meg veldig fin og kvinnelig i denne gravidkroppen. -Og litt Barbapappa. Men mest fin.









Kroppen er fortsatt veldig snill med meg, og jeg har ingen bekken eller ryggsmerter. Det eneste som er fryktelig slitsomt, er at Lillebror har festet hodet, og ligger så lavt at jeg får grusomt vondt når han beveger seg. Hodet og skuldrene hans klemmer tydeligvis på noen uheldige nerver, slik at det stråler skarp smerte helt ned i beina mine. Ikke ideelt mens man går tur f.eks. Blir til at jeg går rundt og mumler banneord til meg selv som en annen bygdetulling...

Men som sagt, jeg er utrolig heldig som har så få plager så jeg er og bør være takknemmelig. Selvfølgelig må jeg opp og tisse hundre ganger hver natt, og ingen liggestillinger er sånn superdeilige for tiden, men hallo, det kunne vært værre!













Det ble veldig mange bilder i dag, for jeg er så smertelig klar over at uansett hvor mye jeg gleder meg til å se Lillebror, så kommer jeg til å savne å ha han i magen når han er ute. 
Kunne ikke bare være seriøs....



I følgeTyskeren min, så er dette blir siste barnet vårt, så jeg føler jeg må ta ekstra mange bilder og skrive ekstra mye om denne tiden, slik at jeg har noe å se tilbake på og kose meg med når babysyken kommer og tar meg igjen. For det gjør den garantert. Jeg kunne sikkert fått 2-3 barn til hvis Tyskeren min var game hehe. 



Hvor mange barn ønsker du deg/ hvor mange har du? 
Har jeg noen lesere som har mange barn? 
(alt fra 4 barn og oppover tenker jeg da.) Fortell gjerne hvordan det er!

Backstage og tilbakeblikk på forrige photoshoot


Shooten i dag tok ca tre timer, og vi hadde det veldig gøy med å prøve ut forskjellige ting og tulle rundt med lys og vinkler. Bildene blir nok ganske studio-aktige, men forhåpentligvis naturlige likevel, siden vi egentlig bare skravlet oss igjennom hele shooten og koste oss. 

Det vil nok ta noen uker før bildene er ferdige, for Paul har en haug av redigeringsjobber som venter. Men jeg gleder meg i allefall veldig til å se resultatet!

Det som er litt morsomt, er at Paul tok faktisk bilder av meg (for et helt annet prosjekt..) når jeg var bare noen få uker på vei i svangerskapet. Tror faktisk ikke jeg visste at jeg var gravid enda! Her er et lite knippe av bildene fra den forrige shooten med Paul:



Photography by: Paul Sullivan

Photography by: Paul Sullivan

Photography by: Paul Sullivan


Er han ikke flink vel!? 

Gravid photoshoot inspo

I morgen er det duket for gravidephotoshoot hos en venn som er  veldig flink  fotograf.
Inspirasjonsbildene er lånt fra stock.xchng.
Jeg har tenkt en del på hvordan jeg vil at bildene skal bli og lett etter inspirasjon på nett.  Det finnes en tusenvis med superkreative gravidefoto der ute, men merkelig nok så har jeg ikke særlig lyst til å holde på med babysko og div rekvisitter.  Jeg kom vel egentlig fram til at jeg syns sort/hvitt bilder med mye skygger og helst naturlig lyskilde er finest. Enkle og naturlige bilder med fokus på magen er det jeg ønsker meg, så jeg tar med meg disse inspirasjonsbildene på shooten, så får vi se.... Bilde nr.4 var forresten min favoritt fordi det var mest naturlig. Skal likevel ikke se bort ifra at det blir noen tullebilder hvis P får lurt meg til det altså. Og dere skal selvfølgelig få se resultatene når de er klare :)

Har dere noen tips til gravid-photoshoot idéer?

Hvilken type gravidefoto liker dere best? 

Fotofredag: Søstre

Bildene er tatt mens jentene satt oppå spisebordet og var dypt konsentrert i lek.
Det er nesten med leken som når de sover -de får et helt annet uttrykk i ansiktet. 
Fredelig, konsentrert og helt til å spise opp. 




Kommer innom en tur senere. Fin fredag til dere så lenge! 

This years Christmas gifts


I just had to show off some of the creative gifts we got this year. Thanks santa!
Healtiest gift: Pomegranate

Coziest gift: Astrid Lindgren stories
Biggest gift: new kitchen table. Seats 10 people
 (Not kidding -its HUGE)
Crunchiest gift: Walnuts!
Most used gift at the moment: My new canon EF 50mm f/1.8 ii -lens

Cannot reccommend it enough!
Cutest gift: Salt dough star ornament (made by 1,5 year old)

Geekiest gift: USB LED fan for laptop. It's like 1999 in here!

Did you guys get any gifts that totally surprised you?

Andre: i svigers julehule

I dag var vi i juleselskap hos svigers. En og en halv gås ble fortært, lys ble tent, og det ble danset rundt juletreet.

Det å danse rundt juletreet er årets høydepunkt for jentene. De gliser som galninger og synger (HØYT) og tramper i ring rundt grana som om noen hadde betalt dem for det. 
De kunne nok gjort det der hver dag i året. Heldigvis dauer juletreet senest i januar, så da får vi kanskje en pause. ;) 

Vi lekte også en versjon av pakkeleken hvor man skal kaste terning og trekke en tilfeldig pakke. Utrolig morsomt å ikke ane hva man får. Det lå alt i fra granatepler til krimbøker i de pakkene, og vi lo oss halvt i hjel når gavene ble pakket ut og ingen ville innrømme hvem som hadde hatt med hvilken gave. 

Mye julesnacks ble det også. Heldigvis var det også litt sunnere alternativer på menyen. Litchi for eksempel. For en deilig frukt! 

Og det er ikke bare Oldemor som lurer på skatter i sitt hjem. Bare se på denne nydelige håndmalte gamle kaffekannen. For en personlighet. Jeg elsker den! 

I morgen blir en rolig dag. (Lov å håpe?) Lillesøster må en tur til legen, fordi at vi liker ikke den stygge hosten hun har hatt i en uke nå. Ellers skal vi bare prøve å slappe helt av hjemme og ikke spise julemat de neste tre dagene. Så kommer selvfølgelig nyttårsaften med kalkun osv.
-fordi det bare må være slik! Tradisjon tradisjon! 

Hva pleier egentlig folk å spise på nyttårsaften?

Fotofredag: Free-Lensing Lucia

Hey, det er Fotofredag! Noe som betyr at jeg liksom skal skryte av et eller annet foto jeg har tatt. (Eller, skal og skal.. det er jo meg som fant på "fotofredag" så jeg kan forsåvidt gjøre det jeg vil, men jeg velger å følge mitt eget opplegg, for noe annet ville vært litt flaut - og poste et par av mine bilder som jeg liker hver fredag.) Anyways, disse tok jeg av noen stearinlys i går i anledning 13.des, og jeg har kalt dem "Lucia" :


Bildene er uredigerte. Jeg har altså kun klistret på bloggadressen.
Brukte en teknikk som kalles free-lensing, noe som var veldig artig. Kommer til å leke mer med linsa fremover, for å si det sånn. 

Nå skal resten av lavkarbo-pepperkakene kjevles ut og stekes, så kommer oppskriften!

Bis bald!

November i Bilder


Slik så november ut for tyskertøsa:
(klikk på bildetekst for å komme til innleggene) 

Måneden startet med en fest utenom det vanlige:

MAKER PARTY


Og så ruget jeg jo på Lillebror hele måneden


Matvraket meg brukte noen timer på kjøkkenet:
Taco Tallerken LCHF 
Gulasch Suppe
CÆSAR salat




Blueberry Coconut Breakfast
Lavkarbo sjokolade cupcakes

Reiste min vei og var borte ifra barna mine i mer enn en natt for første gang:


Skyldfølelse når mamma reiser bort

Fikk et ytterst sjeldent anfall av ryddemani:



Laget et par ting sjøl:

Ketsjupflaske ble til blomstervase
Strikket hele natten

Litt meninger må man jo ha som mamma:
Ung VS Eldre Mamma
Var fadder i dåpen til nydelige lille S. 



Shoppet litt...
DUTY FREE
SHOPPING MED SØS

Laget noen lister og tips:

10  Vinterantrekk til Gravide

10 Uskrevne regler for en blivende Pappa

Verdens beste venninnegjeng overrasket meg med BABY SHOWER:
Noen av gavene jeg fikk på Baby Shower



Ble satt ut av spill i en uke:


Ble klar for Adventstiden i siste liten...
Juleverksted

Adventspynt og Pizzakos

Når jeg ser disse bildene så går det opp for meg hvor fin november måned egentlig har vært.
Til tross for litt sykdom og div. stress, så har jeg hatt veldig mange fine øyeblikk og gode dager sammen med venner og famile.
 Jeg har det godt og jeg er takknemmelig. 

Måtte desember bli like god.



Ønsker dere en fin første søndag i advent!

Jona

Roses in The Morning

FOTOFREDAG

for english: scroll down


Holdt nesten på å glemme at det er fredag, -som betyr at jeg skal legge ut et nytt fotografi.

Tok dette bildet av en rose i vinduet mens jeg satt og spiste frokost for ikke så lenge siden. 
Liker hvordan fargene av både rosen og det blå morgenlyset passer sammen akkurat som om det hele var planlagt.
Bildene er ikke redigert -bortsett fra bloggadressen da. 
























Er det flere der ute som har foto som hobby? Legg igjen en link -jeg vil se dine bilder!

Nyt fredagen. Snart helg!

Almost forgot -it's photo Friday! 
I took these while having breakfast some days ago. I like how the pink of the rose and the blue-ish light of the early morning come together like it was all planned. 
The photos are not edited, appart from the blog adress. I added that one -I admit it.
If any of you guys happen to be playing around with photography as well, -I would love to see your photos. So please leave a link in the comment field below. 



Enjoy your friday. Weekend is almost here!

Photo Friday

Guten Tag!

Endelig hjemme i Berlin!

Flyet landet sent i gårkveld, og jeg har fått sove ut litt i dag tidlig så nå er jeg klar for fredag! 
Det var så utrolig godt å se prinsessene mine igjen! Lillesøster ble lettere sjokkert da hun så meg i dag tidlig. Akkurat som hun ikke forventet at jeg kom. Men hun ble veldig glad da, når hun kom over sjokket og sluttet å stirre på meg..

Nå har jentungene dratt i barnehagen, begge to med ny kjole som mamman hadde shoppet på ferien.




Jeg tenkte jeg skulle starte et lite prosjekt her på bloggen i dag! 



En av grunnene til at jeg liker å blogge er det at bloggingen krever at jeg faktisk bruker kameraet mitt flittig, og tar bilder som folk gidder å se på. Det blir som et spark i rumpa til meg, slik at jeg ikke glemmer å ha med kameraet over alt. 

Og nå tenkte jeg, bare sånn for å motivere meg selv enda mer, (og kanskje noen av dere også?) så skal jeg begynne å lage en bildeserie hver fredag. Det kan være forskjellige tema fra gang til gang, men jeg skal bruke tid på å ta bilder og lære noe av det. 
Og så blir bildene forhåpentligvis fine å se på da. 

Dere må også gjerne bli med på foto-fredag og legge inn linker til deres bildeserier på fredager! Jeg vil gjerne se bildene deres!

_______________________________________

Back home in Berlin!
The plane landed late last night, but this morning I got a few hours of extra sleep, so now I'm ready for friday!
it was so good to see my girls again. Little sister was pretty much in shock to see me. I don't know if she was never expecting me back or what, but she just couldn't stop staring this morning.

Now they are both in the kindergarten, wearing new dresses that their guilty mom shopped for them while on vacation. 

So, guys, I want to start a little project here on the blog today. Photo Friday.
One of the reasons I love blogging, is that it gives me a kick in the butt to actually use my camera and take decent photos. 
So now, for even more motivation, I from now on will post a photo series, small or big, and with different themes -every friday.

You are of course all welcome to join in on Photo Friday and post your links in the comment-field below. I would love to see your photos!
_____________________________________________________________________


Nov.23.Romance-Misconcieved






















My Red Hot Date



Bare sånn i tilfelle mannen lurer på hva det er jeg driver med på ferie, mens han leker alenepappa.

Ja det stemmer. I kveld er det meg og denne røde som har en date. Wowtza for en forrykende fredagskveld det blir.

Og ellers har jeg brukt dagen sammen med denne tyske godsaken:



Just in case my husband is wondering what I did all day on vacation while he plays single dad...

Yep, that's right. It's me and this hot piece of red yarn for the night. Wowtza, what a marvellous Friday evening this will be!

And the previous hours of this day I spent with this black and white german.   








Ha en fin fredagskveld!                    




Pakkeliste

Jeg tror jeg må være verdens mest glemske og distré person. Jeg kommer meg ikke igjennom en uke i livet uten utallige huskelister, huskelapper, mobilkalender osv, og LIKEVEL klarer jeg å glemme ting. Mange ting.



Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg må lage pakkeliste når jeg skal ut og reise. Ellers ville jeg endt opp med en koffert full av donald-blader, sko og godteri - ingen truser. Glem tannbørste.


Problemet er bare at siden jeg gruer meg til å reise bort denne gangen, så kommer jeg ikke lenger enn lista.

Foreløpig liste:

-kamera & lader
-pc & lader
-mobil & lader
-evnen til å stå opp klokken 03:00 for å rekke flyet
-Bøker til å lese. (Har tre års lesing å ta igjen nå som jeg skal alene på ferie) 
-Dårlig samvittighet for at jeg drar uten ungene
-klær
-Mer dårlig samvittighet fordi jeg gleder meg litt til å være alene
-tannbørste


Og forresten, hvorfor er det sånn at vi damer må begynne å tenke på å pakke kofferten flere dager, kanskje uker før vi reiser -mens mennene bare ordner det på et blunk. Jeg dauer av stress mens han bare dumper random ting i kofferten og vips -ferdig!


Lånt her

Dessuten så finnes det så mange ting man kan gjøre isteden for å pakke. 
Som f.eks å se på første sesong av serien GIRLS  -igjen.
G.e.n.i.a.l.t.




Når mamma reiser bort

Det utspiller seg et fryktelig scenario /angst-episode i hodet mitt akkurat nå.



Jeg sitter her og lurer på hva i all verden det er jeg har tenkt å utsette meg selv for. For ikke å nevne barna og mannen. Hvorfor? 
Jeg skulle akkurat til å skrive pakkeliste, men så bare ble det bare helt svart.
Plutselig husker jeg ikke alle de gode grunnene jeg hadde for å reise. De eksisterer sikkert fortsatt et sted langt bak i hodet mitt, og det kan hende jeg kommer på dem senere, men akkurat nå føler jeg meg bare som Fru Grusom. 

Jeg skal reise i fra ungene mine.
Om et par dager drar jeg bort, og i dag helte angsten seg over meg som en kald dusj.


De er jo så små! Hva om de tror jeg blir borte for alltid? Hva om de tror jeg dro bort for å komme meg bort fra dem? (Ok akkurat det er jo ikke helt usant. Litt fri er jo ikke å forakte, men Gud forby at døtrene mine skal skjønne at jeg ikke orker å ha dem med...) 
Hvaslags grusom mor reiser fra sine små barn i syv dager? En.hel.uke. 

De kommer helt sikkert til å tro jeg er har dratt for godt. 
Gråte kommer de også til å gjøre mye av. 
Garantert. 
Hjerteskjærende småbarnshyl i natten.
"Mamma! Hvor er MAMMAN MIN!?"


Naboene kommer til å tenke det værste.



Pappaen deres kommer til å måtte holde dem og trøste dem hele dagen og hele natten mens jeg er borte. Han kommer til å hate meg for å ha reist. Jeg mener -HVEM gjør sånt da? Reise ifra dem...




Og så kommer de små til å slutte å spise, fordi stresset jeg har utsatt dem for er så stort for de skjøre barnesjelene deres, at de ikke vil klare å få ned en eneste matbit.
Arret etter dette enorme sviket kommer garantert aldri til å bli borte.

De kommer til å bli skadet for livet. 





Alt på grunn av at jeg absolutt måtte dra på ferie.

For første gang. 
Uten barna.




Og det å glede seg til sånt gjør jo bare grusomme mammaer....







Cinnamon Chili Chocolate

For english: scroll down



En favoritt jeg aldri går lei av.
Deilig og varmende på en Novemberkveld som denne.


Denne kakaoen har få karber, så den passer også for dem som spiser LCHF.
Til en stor kopp trenger du:
-200ml H-melk
-200 ml fløte
-200 ml vann
-1stk stor rød chili
-en kanelstang
-3ss mørk kakao
-4ts sukrin/xylitol/annet søtningsmiddel
-Vanlijestang


Slik gjør du:
-ha 200ml kokende vann i en stor kopp sammen med chili, en halv vaniljestang og en kanelstang. La dette stå og trekke i 10minutter.
-bruk halvparten av fløten til å lage pisket krem
-Ta ut vanilje, chili og kanel, og ha vannet over i en liten kaserolle sammen med halvparten av fløten, melk, sukrin og kakaopulver. Bland godt med visp og la småkoke i 1 minutt mens du rører.
Ferdig!
Server med pisket krem.
Nå skal jeg nyte resten av kvelden på sofaen med denne herligheten.
Ha en fin kveld!

A personal favorite i never get tired of. Such a perfect drink on a November evening.
This hot chocolate is low on carbs, so it works for you LCHF'ers out there too.
For one large cup you'll need:

-200ml 3,5% milk
-200ml heavy cream
-200ml water
-1 red chili
-1cinnamon quill
-3 tablespoons dark cocoapowder
-4teaspoons sweetener such as erytrhitol or xylitol
-Vanilla stick

Instructions:
-pop the chili, cinnamon and vanilla in a big cup and add 200ml of boiling water. Let the spices have a bath for about 10 mins.
-make whipped cream from 100ml of the cream. (If you don't know how to make whipped cream -God save you!) 
-pour the hot water into a small cooking pot. Remove spices and add milk, sweetener, cocoapowder and the non-whipped cream and mix.
-bring to a boil while stirring. Boil for one minute.
Serve with whipped cream.

I'll be on the couch for the rest of the evening with this hot lovelyness.




Auf wiedersehen!

Jona

Pie Overdose

I dag hadde jeg et lite foto-oppdrag som involverte mat. Jeg liker den kombinasjonen altså.



En kompis hadde bedt meg om å komme og ta noen bilder av matretter til hjemmesiden hans.

Han driver en café/restaurant her i på hjørnet som heter The Dairy, og maten der er ubeskrivelig digg!
Jeg har tatt noen bilder for hjemmesiden deres før, så det var stas å bli bedt om å komme tilbake og ta flere.
Som det billige matvraket jeg er, tok jeg kun en middag med dessert som betaling for oppdraget.

Middagen jeg fikk bestod av Peppered Steak Pie med potetmos og salat.






                              Desserten var en Apple Pie med vaniljeis og en Flat white -kaffe.
Oh.My.God.
I just died and went to Pie Heaven.

Sånn strengt tatt, så passer ikke denne maten inni mitt kosthold som er rimelig lavkarbo, men herregud, for DEN middagen gjør man vel et unntak.

-Jona-
hits