FOTOFREDAG

FOTOFREDAG: Forandringer

Tærne dine. Jeg husker da jeg telte dem da du ble født.























Kjære Lillesøster. For nesten to år siden gikk jeg her og ventet og ventet på at du skulle komme ut og møte oss. Det var dine bevegelser, dine små føtter som gled rundt inni magen min, som våknet meg om natten, og som jeg holdt pusten mens jeg ventet på om morgenen. Jeg var så spent på hvordan ting ville bli. Hodet mitt var fullt av tusen spørsmål.

Så kom kvelden da du ble født. Det må være en av de beste opplevelsene i mitt liv. Plutselig bare var du der, og det føltes som om du alltid hadde vært en del av oss.
Vi var så uendelig stolte og takknemmelige. Vi hadde fått et barn til, og det føltes som om vi hadde vunnet i Lotto TO ganger.


Storesøster var plutselig ikke så kjempeliten lenger. Fortsatt liten, men en Storesøster med stor S.  Du var den bittelille. Babyen vår. Lillesøster. Det var mye som forandret seg da du kom til oss. 

Nå går vi og venter på at noe stort skal skje igjen. Jeg begriper ikke at vi er så heldige at vi skal få bli foreldre for tredje gang. Det er en luksus jeg ikke tar for gitt. To jenter og en liten gutt. Jeg blir svimmel av lykke.
Men så er det noe som stikker litt. Innerst ved hjerterota. Det svir og strekker. Jeg kjenner igjen svien fra den gangen for to år siden, da du kom til oss, og jeg blir litt urolig.

Jeg skal bli mamma til en ny baby, og du kjære Lillesøster, skal ikke være babyen min lenger. Du og L skal få en liten bror!
Hvordan skal det gå?
Kommer du til å bli lei deg når mamma har mindre plass på fanget til deg? Kommer du til å føle deg sveket når mamma må gi babyen bryst hele døgnet? Kommer det tett knyttede båndet vi har til å løsne litt?

Jeg vet det vil gå bra til slutt. Det svir nok i starten, men Mammahjertet mitt vokser og strekker seg for å få plass til alle. Og ditt lille Lillesøsterhjerte skal vokse og strekke seg til å bli et Storesøsterhjerte! Tenk det!
De beste forandringene er ikke alltid de enkleste. Men så blir ting hundre ganger finere etterpå. Det lover jeg Lillesøster. Dette kommer til å bli så bra. Vi trenger bare litt tid til å takle forandringene. Jeg er alltid mammaen din, og du er alltid verdens beste R i mitt hjerte. 


FOTOFREDAG -Pimmsesser og Pulipamer


På vei hjem fra barnehagen for noen dager siden, stoppet jeg på blomsterbutikken for å kjøpe en bukett til å ha på kjøkkenet. Storesøster L syns det var urettferdig at bare mamma skulle få kjøpe seg blomster. Jeg fortalte henne at hun kunne få bli med inn og velge seg en blomst til å ha på sitt rom. 

Vi går inn på butikken og det første hun gjør er å spasere rett opp til blomsterdamen og spørre: "Hvor står PIMMSESSEBLOMSTENE?" 
Damen smilte. "Vi har mange prinsesseblomster vi, bare se deg rundt."
Storesøster var ikke overbevist. Hun skulte rundt i lokalet med tunge bryn og ristet på hodet. "Mamma, jeg ser ingen pimmsesseblomster." 

Så begynte det som skulle bli en femten minutter lang prinsesseblomst-jakt:
Jeg pekte, og hun ristet på hodet. 
"Den?"
"neipp"
"Å se DENNE da, den var fin og rosa!"
"neipp"
"Hvit?"
"Nøøøh"
"LILLA er prinsessefarge!"
"mmmmnei.."
"eh hvordan ser prinsesseblomsten ut da vennen?"
"sånn som pulip"
"Sånn som hvaforno?"
"sånn pulipam på hodet."
"Beklager vennen men jeg-"
"DER MAMMA! DEEER!"

Plutselig hadde hun fått øye på noe og hoppet opp og ned og pekte.
Jeg lot blikket vandre dit hun pekte. TULIPANER. Pudderrosa tulipaner.
 Kunne hun ikke bare sagt det da??
Vi kjøpte blomsten og dro hjem. Senere på kvelden måtte jeg bare google prinsesse og tulipan for å sjekke om det var noe jeg hadde gått glipp av. Et av de første bildene som poppet opp var en dukke jeg vagt kunne minnes å ha sett en av jentene i barnehagen leke med da jeg satt i garderoben og kledde på storesøster. Jenta hadde fått dukken i gave og hatt den med for å vise frem i barnehagen.

Datteren min hadde satt i gang tidenes hyleanfall fordi at hun ville også ha en slik prinsessedukke. 

Hun kødda altså ikke om den "pulipamen på hodet"
lånt herfra
Det som er litt villt, er at før jeg så dette bildet, hadde jeg helt glemt den dukken, for det er godt over et år siden vi så den! Men lille frøken klisterhjerne... PULIPAM på hodet!




Nå blir det en litt sen frokost på meg, før jeg hiver meg av gårde til ukens andre akupunktur-time. Har hatt litt søvnproblemer i det siste, og satser på at litt ekstra nåler på gode punkter vil få meg til å sove som en stein ;) 


Blogges senere da. Må jo trekke vinnere i giveawayen!







Fotofredag: Basteln

Oops. Glemte meg litt. Det er jo fotofredag...
Her er et bilde jeg har kalt "basteln". ("Å lage selv" på tysk)

Jentene har fått helt dilla, og har laget utrolig mye rart i det siste. Det meste er så som så mtp kvalitet, og jeg inrømmer glatt at ikke  alle  kunstverkene unslipper søppelbøtta... men noen skatter blir det. Som dette armbåndet. 

Jeg liker når de lager ting. For da er de som regel rolige, og jeg får tid til en kaffekopp, eller å ta bilder. (Gi gjerne tilbakemelding på hva dere syns om bildene mine. Setter stor pris på deres mening!)

Akkurat nå blir jentene badet av pappan, og jeg tar meg en pause før det er leggetid for de små, dvs: ligger som et slakt på sofaen. Jeg har levd i fornektelse i noen dager nå, men nå må jeg innse at jeg har visst pådratt meg en kraftig forkjølelse og feber. Just in time for Christmas... jess!

Herregud som jeg klager i dag. Ikke hør på meg.
Jeg er heldig og jeg er klar over det.
Bare ikke hele tiden like mye. 


Ha en finfin fredagskveld. 
Jona




hits