heia kroppen min

Problemet er visst kroppen min



«Stram opp, gå ned fort, krymp inn raskt, glatt ut!» Jeg leser produktbeskrivelsene i sponsormailene som fyller inboksen min, og får opp et bilde i hodet mitt av en streng bestemor som stryker og presser en særdeles rynkete bordduk.

Som blogger får jeg med jevne mellomrom tilbud om diverse sponsede produkter som reklamefirmaene mener passer for meg og mine lesere. Produktene er gjerne barneklær, leker eller bøker.

Men nå har det skjedd noe. Aldri før har jeg fått slike mengder med «få tilbake formen»-mailer som etter at jeg fikk mitt fjerde barn.

I denne ukens spalte på foreldre.no, har jeg skrevet om min opplevelse av kroppspress etter min fjerde fødsel, og hvordan dette påvirker meg. 




I sponsormailene jeg har mottatt, legges det ikke mellom linjene at en kvinnekropp som nylig har født barn, antas å være defekt på et vis, ha «feil» fasong osv. Og alle reklamene hevder at akkurat dette unike produktet skal fikse «problemet» mitt i en fei. 

«Problemet» er visst kroppen min.

«Få tilbake før-gravid kroppen!» er den røde tråden i de hyggelige mailene. Men de hyggelige mailene føles slett ikke hyggelige. Jeg blir irritert. Forbannet, faktisk.

Men det er ikke bare på mail man får slike budskap. Hele medieverden er infisert av en råtten idé om at kvinnekroppen ikke er på langt nær god nok, like etter en fødsel. 

Misforstå meg rett: jeg vil gjerne trene opp kondisen og styrken min etter hvert som hverdagen får en fast rytme igjen. Jeg har ikke tenkt å fortsette for alltid på en diett av kjeks og frossenmiddager, men jeg godtar at jeg trenger tid. At jeg fortjener tid til å finne ettergravid-formen, sakte men sikkert. 

Men jeg har ingen planer om å bli akkurat som før jeg fikk barn. 

La meg si det enkelt: Man kan ikke få tilbake før-gravid-kroppen. Før jeg ble gravid, hadde jeg en kvinnekropp. Nå har jeg en kvinnekropp som har vært gravid og født barn. Og det hele fire ganger. For å reversere dette måtte jeg hatt tilgang på en tidsmaskin, ikke kremer eller slankesupper.

Og dessuten så vil jeg ikke tilbake. Jeg har jobbet fordømt hardt for å kunne kalle kroppen min en mammakropp, og den skal jeg ha ? resten av livet.

Spalten min finner du  her. 


Har fokuset på å "bli kvitt" mammakroppen påvirket deg? 


 

MAMMAMAGEN etterpå


Inni denne fine magen her bodde jeg for fjorten uker siden, og jeg har lyst til å fortelle dere litt om den. For dette er en supermage som kan vokse noe veldig lage masse plass til babyer. Store babyer. 






Søstrene mine var store, men jeg var den aller største babyen som har bodd i denne fine magen. Firekommatre kilo, og likevel var det god plass til å sparke og dytte i ribbeina til mamma. 

Noen ganger savner jeg å bo inni mammamagen. Det var så varmt og deilig der inne, og jeg ble aldri kald eller redd eller sulten. Jeg kunne høre hjertet og stemmen til mamma, og jeg var hos henne, alltid hver eneste dag i over ni måndeder. Denne mammamagen er liksom litt magisk. 





Før, da det ikke hadde bodd noen babyer her enda, så var magen veldig glatt, med mye muskler her og der.

Nå er den ikke så glatt og ikke like musklete lenger. Men den er varm, deilig og myk, god å kose på, morsom å susse på og litt gyngete å ligge på. Og det beste er at når man ser på den, så ser man at det bar bodd babyer her, i denne fine mammamagen. 


En gang hørte jeg mamma si "jeg skulle bare ønske den ikke var fullt så pudding liksom."
Og så ble hun litt lei seg. 
Men så tittet hun bort på meg som lå i sengen og sa:
 "Men da hadde jeg vel bare hatt en stram mage. Og ingen av dere tre. Så... pytt pytt. Jeg har jo dritfin rumpe da."


Tja... Jeg liker magen best jeg. 




Hilsen:

hits