Hjemmet vårt

Det nye hjemmet og rehab-tanker



For et par dager siden overtok vi vårt nye hus. Og det har skjedd merkelige saker, men først: Jeg trodde aldri vi skulle være så heldige å finne nøyaktig det vi ønsket oss på dette lille stedet som knapt har et marked for langtidsleie. Det er ikke akkurat en flust av leieboliger (for familier på fem) på landet, for å si det mildt. Men så dukket det opp. Rekkehuset på tre etasjer som fikk oss til å rope «JA!» Da vi var på plass på søndag (takket være de kjekkeste flyttefolka i verden!) følte jeg meg så vanvittig takknemlig og tilfreds. Og så skjedde det noe som ikke pleier å skje, med mindre jeg har vært veldig høygravid med boblende hormoner: redebyggingsinstinktet slo til. Og så gjorde noe jeg aldri har gjort før: jeg kjøpte et interiørmagasin.

Greit. Mulig det ikke er så sjokkerende at en nyinflyttet ung dame røsker med seg et eksemplar av Boligpluss når hun er innom butikken for å hamstre sjokolade, men for meg var dette noe helt nytt, og helt ærlig så var det litt skremmende. Jeg har nemlig aldri vært en sånn interiørdame. (No offence, jeg bøyer meg i støvet for alle dere mammaer der ute med råstilige hjem!) Jeg har alltid vært passe rotløs. Alltid på vei til et nytt sted. Jeg har ikke orket å gjøre leilighetene til mine egne, siden alle hjemmene mine fra 2006 til i dag, har vært midlertidige.  Og derfor har har vi ukritisk sanket inn møblene våre fra familie, bruktmarked og IKEA ved behov, og ikke har jeg ofret særlig mange tanker til farger og flow og Feng Shui og sånt. Helt til nå. 




Plutselig var det som om det ble skrudd på en knapp i hodet mitt. Interiør design-senteret i hjernen min, som hittil har vært ubrukt, tilstøvet og sikkert ganske underutviklet, begynte nå å jobbe på spreng. Jeg brukte den første natten i det nye huset på å pusse opp et gammelt salongbord, og jeg har enda flere oppussingsfantasier på lur. Jeg slukte magasinet (og sjokoladen) mens jeg fantaserte vilt og uhemmet om «statementmøbler», pene oppbevaringsløsninger og urtehage. 

Ja, urtehage faktisk. Jeg som helt uanstrengt klarer å ta kverken på en kaktus. Det manglet ikke på ambisjonene.


Den halvdøde koreanderbusken sier nok om mine overambisiøse urtehageplaner...

Men så tok jeg til vettet da. I alle fall nesten. Jeg innså at jeg hverken hadde tid eller midler til å bli en interiørguru hverken nå eller i nærmeste fremtid. Det er litt for mange småbarn, pendlermann og litt for mye «IKKE BIT PÅ DEN DER!» som (u)heldigvis vil komme i veien for det. Men hvorfor har jeg som alltid bare dro litt tafatt på skuldrene av interiørdesign, plutselig fått et brennende behov for å inrette kåken vår i artdecoretrolandligkitsch-stil selv om jeg ikke helt vet hva det er? Hvorfor har jeg tilbrakt halve natten på finn.no og trålet interiørblogger for «den ene rette kommoden»? Har det rabla for meg? Eller er jeg gravid igjen kanskje? (Neida, slapp av kjære.) 

Kanskje har jeg endelig bukket under for gruppepresset fra interiørbloggerne? Kanskje det er dem jeg skal sende regningen til når jeg ender på rehab? Ja, forresten, jeg googlet interiørjunkie-rehab, bare sånn for å være litt føre var. Men det hjalp ikkke stort, for å si det slik. 

Eller kanskje denne intense trangen til å stæsje og shoppe kommer av at vi nå har funnet et sted hvor vi ønsker å bli? Sånn ordentlig bli og være. På ubestemt tid. Har jeg endelig dristet meg til å slå ned noen bittesmå, tynne røtter kanskje?

Jeg håper det. For alternativene (interiør-avhengighet og graviditet) passer ikke så bra akkurat nå. 




Men det er skremmende for meg. Å slå ned røtter. Sånn ordentlig miste pusten-skremmende, for jeg har aldri gjort det før. Men det hjelper litt at jeg er hinsides forelsket i det nye hjemmet vårt. Og alle er jo litt gale når de er nyforelska, ikke sant? Så det er kanskje ikke så hemningsløst ufornuftig av meg å gi etter for den redebyggingen? (Bare nikk og si ja.) Urtehage eller ei, for første gang noen sinne, vil jeg lage et ordentlig hjem. 

PS: ikke frykt! Mammalivet blir ingen interiørblogg.

Men dere får bære over med meg på instagram mens jeg går igjennom redebyggingsgalskapen...


Hvordan visste du at du hadde funnet Hjemmet med stor H? 
Er du en interiørdame? Hva er ditt lureste interiør-triks med tanke på små barn i hus?

Vil du komme på besøk til meg?




Velkommen på besøk i casa Mammalivet! La meg gi deg en liten omvisning av underetasjen:

Kjøkkenbenken

Gammel hvit kommode i stuen

Peisen


Sitteområdet i stua -slå deg ned!



















Ja for det hadde jo vært skikkelig gøy hvis det var slik det så ut hjemme hos oss nå.
Men det gjør det altså ikke. Det ser ikke sånn ut i det hele tatt. Noen ganger ser det sånn ut, men ikke ofte. 

Det du ser er resultatet av flere timers rydding (med barna ute av huset) og mitt krampeaktige forsøk på å fremstille hjemmet vårt som et interiørmagasin. Realiteten, og hverdagen -ligner mer på dette:





Ooog dette...

Har du fortsatt lyst til å komme på besøk?



Hvis du hadde kommet på besøk akkurat nå, rundt frokosttider, så ville kjøkkenet sett ca slik ut:


Med mindre du hadde ringt og varslet meg på forhånd. For da ville det sannsynligvis sett slik ut:










Kaffe hadde du nok fått uansett hvordan det så ut. Og prat. Masse prating.


Jeg har nok alltid vært fru Kaos, (Det kan mamma og pappa skrive under på og sannsynligvis stemple også...) men jeg liker faktisk å ha det litt ryddig også. Saken er bare at det er ikke fysisk mulig å holde alt shinet og pent til en hver tid med tre små mennesker som liker å lage liv og røre rundt seg, og ikke minst holde meg opptatt. Det er i hvertfall det jeg sier til meg selv når jeg løper fra det ene katastrofeområdet til det andre og prøver å begrense omfanget av ommøblering, yoghurtslplætter og gulpeflekker. 


Og når jeg først får en halvtimes ro, så er jeg såpass ego at jeg gjerne setter meg på rumpa og tar en kopp kaffe mens jeg kikker på blogger med plettfrie stuer og skinnende blanke overflater. Tenk så deilig å bo sånn. Åh så heldige de er....

Greit, det er kanskje fult mulig å ha det mye ryddigere mye av tiden hvis man står på, hele tiden. Og kanskje er jeg litt for glad i å la ting flyte, for så å kjenne hvor deilig det er å se resultatet av en runde skikkelig skippertak-ryddings. For å ikke nevne vasking. Det er koselig når det blir gjort. Eller, når det har blitt gjort. 

____________________________________________________

Hvordan ser det ut hjemme hos deg akkurat nå? 
Rydder du før du får besøk, eller er det alltid ryddig?

Why I was not here


Det at jeg får dårlig samvittighet for å ta meg bloggefri i helgen, vitner om at jeg muligens begynner å bli en smule avhengig av bloggingen... Jeg forstår hvis det irriterer noen når jeg plutselig bare holder kjeft i noen dager. Jeg blir jo selv litt skuffet hvis favorittbloggene mine ikke blir oppdatert på fridagene, så jeg vil jo helst ha noe heidundranes moro å vise dere i helgen. Men denne helgen har jeg vært helt ærlig vært superlat, så nå må stakkars dere nøye dere med en halvskakk bildeserie av det vi har drevet på med... Her er grunnen til at jeg ikke har vært her:


Vi har laget "immvitasjoner":

Fordi at det er faktisk voldsomt stas å lage invitasjoner. Men hva det var vi inviterte til, er fremdeles uvisst.
Men de ble himla fine da.


Og så ble jeg tvangsforet. Nammegod kake, te og sandwich:
Teselskap og picknick med Lillejenta












Lillebror og Storejenta dro på camping i stua:

Det var klart at de trengte alle teppene og dynene vi har heimen....
"Du holder et øye med henne ikke sant mamma? Ikke gå i fra meg her. Hallo?? Mamma???"




Lillebror var fra seg av begeistring. En artigere campingtur hadde han visst aldri opplevd.




Innimellom all moroa fikk vi også tid til litt skyping med mormor:



Og selvfølgelig et par kaffepauser:




Det har vært noen lesere som har lurt på hvordan vi har tid til å la barna styre dagene i så stor grad som vi gjør, ( Idle parenting i praksis og alt det der..) og svaret er:  Vi tar  oss tid. Men et sted må man jo ta tiden i fra, og denne helgen har vi tatt den fra rydde-og vaskebudsjettet. Vi har med andre ord behandlet oppvasken og annet husarbeid som en sjelden, fredet sommerfugl:
Se men ikke røre.






Håper dere også har kost dere masse da. Og at vi ikke er de eneste som har fredet oppvasken i helgen.


Har dere vært laidback eller effektive i helgen?

Spinnvill Fredagskveld

Ja, i magen min hvertfall. Der er det party!  Meg derimot...

Jeg har blitt bedt om å skrive et innlegg om en vanlig dag i vårt liv, og det syns jeg var en fin idé så et slikt innlegg kommer. Men akkurat nå får dere ta til takke med et kort overblikk over hvordan en typisk fredagskveld i mitt gravide småbarnsmamma-liv ser ut:
Klokken er 21 og sofaen skriker navnet mitt./ Babybror går i gang med kveldsdansen / Små føtter sparker så det buler ut over alt på magen, /  Ikke spør meg hvor mange telysholdere jeg har...men jeg sitter her og lurer på om jeg skal bestille flere på nettet... / klokken er 21.30 og jeg kunne garantert ha sovnet nå / Hvis ikke det var for sirkuset i magen så.. / Laptopen åpnes og det O'store internett skal surfes til øynelokkene blir så tunge at jeg ikke kan se facebooklogoen bak dem lenger.







Hva pleier dere å gjøre på fredagskvelden? 

hits